SØLVI KARLSTAD NORSK PALLIATIV FORENING SVOLVÆR MARS 2012 Palliasjonen grunnlag: Palliasjonslik vi kjenner den bygger på hospicefilosofien. Denne bør være førende også i forhold til andre sårbare pasientgrupper, som f.eks innenfor demensomsorgen. Hospicefilosofienunderstreker viktigheten av å ha TID, ha nok KUNNSKAP, og evne å møte den enkelte pasient og hans pårørende med RESPEKT. Fokus på fysiske, psykiske, sosial, åndelige/ eksistensielle behov. Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 2 HVA ER PALLIASJON/LINDRING? Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysisk smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig/ eksistensielle problemer. Målet: Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. European Association for Palliative Care ( EAPC)/ Verdens helseorganisasjon ( WHO) POLITISKE FØRINGER Nasjonal handlingsplan med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 5 Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 6 1
PLATON FOR 2400 ÅR SIDEN: Like lite som du bør forsøke helbrede øynene uten hodet, eller hodet uten kroppen, like lite nytter det å helbrede kroppen uten sjelen. For en del kan aldri bli helbredet uten at det hele er helbredet. Derfor hvis hodet og kroppen skal ha det godt. Må du begynne med sjelen. Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 7 Hospice-filosofi Helhetlig lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende Behandlingsmålet er på forhånd definert som palliativt, lindrende Helhetlig menneskesyn Totalomsorg Kontinuitet og samarbeid Symptomlindring Detaljer Åpen dialog Erfaring og kompetanse Fagutvikling og forskning Ivaretagelse av personalet Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 8 LIVSKVALITET- HVA ER DET? Motvirke depresjon Vitalitet og glede Ivareta trygghet og styrke vitalitet Gode samtaler Velvære Kontinuitet Opprettholde verdige rammer Dame Cicely Saunders. Grunnlegger av det første akademiske Hospicei London i 1967, St. Christopher`s. 1918-2005. Sykepleier, sosialarbeider, lege. Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 9 Sølvi Karlstad, kreftsykepleier,områdedirektør, Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 10 Dame Cicely Saunders Utviklet begrepet om helhetlig smerte - Total pain Fokus på hele pasienten holistisk tilnærming Fokus på hele familien Finne mening i det meningsløse Døden som en naturlig del av livet Tverrfaglig team Ivaretagelse av personalet Utdannelse Forskning i fagfeltet Dame Cicely Saunders You matter because you are you, and you matter to the last moment of life and we will do all we can, not only to help you die peacefully but to live until you die. Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 11 Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 12 2
Saunders: A society which shuns the dying must have an incomplete philosophy. C. Saunders: and from sudden death. Frontier, 1961. WHO: We should give the dying patients the same care and attention as we give the newborn babies. Nothing will have a greater impact on relieveing pain and suffering than using the huge knowledge developed through the hospice movement. The aim must be that as many seriously ill and dying patients as possible must benefit from this. This must also include the end of life care for elderly patients, patients with severe chronicle illnesses and patients with AIDS. Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 13 Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 14 David Clark: Palliative care philosophy emphasizes care and communication rather than intervention and treatment. Mainstream medicine is still largely dominated by the values of technology and active intervention.[...]at the same time, the increasing interrelations with mainstream medicine have also changed the initial concept of palliative care. By the very paradox that modern medicine often increases suffering when it prolonges life. Saunders: How people die remains in the memories of those who live on, and for them and the patient we need to be aware of the nature of managment of terminal pain and distress. C. Saunders: Pain and impending death. (1984) Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 15 Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 16 De gamle pasientene: Når du blir gammel og ingen vil ha deg, så sett deg på taket og la kråka ta deg.. Diagnose/ Antall år med betydelig behov for pleie og omsorg LANCET 2005 12 10 11,2 9,5 8,9 8 6 5 4 2 2,4 Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 17 0 Dem Apop Deg Herz/K Krebs Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 18 3
Det har aldri vært et mål at de fleste skulle dø på spesielle hospice, men å sikre et kvalitativt godt tilbud både på sykehjem, i hjemmeomsorg og på sykehus-avdelinger VERDIGHET Menneskerettighetserklæring fra 1948: Marie Aakre Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhengige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 19 Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 20 Hverdagsetikk og hverdagskultur: Arbeidsglede Hverdagsledelse moralsk praksis Hva/ Hvem er jeg/ vi til for? Hva ønsker jeg/ vi å bety for pasienter og kollegaer i hverdagen? Det handler om det gode, det rette og det rettferdige. Menneskesynet preger oss: Slik vi betrakter et menneske slik behandler vi det også. Marie Aakre: Hospiceegner seg for helsetjenesteetikk uansett ikke bare i forhold til døende. Jeg kan være/ bære med meg hospicetenkningeni alle situasjoner der jeg møter pasienter som lider og deres pårørende. Pasient= den lidende. Patiens= å tåle lidelsen. Livslidelse, sykdomslidelse, omsorgslidelse. Begreper som brukes av Katie Eriksson. Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 21 Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 22 ETISKE REFLEKSJONER. Elisabeth Hagemann sykepleieskolens etikk, 1930. En oppskriftsbok Utdannelse og dannelse henger sammen. Etikk ensbetydende med dannelse en holdning og handling, grunnlag og konsekvens. Etikken er en livsstil som ytrer seg i alt vi gjør. En kunnskap som sitter i kroppen sinnelaget. Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 23 Fra Hagemanns etikkbok: Hvis hjertelaget for de syke skulde mangle, vil selv den beste tekniske utdannelse ikke kunne gjøre en søster skikket til på rett måte å fylle sin plass. Det er kjærligheten som må være den drivende og bærende makt i sykepleien. Uten den vil arbeidet bli dødt og mekanisk og liten glede kunne gi. Jesu enkel ord i lignelsen om den barmhjertige samaritan: Plei ham! Det er budet og befalingen som ligger til grunn for all sykepleie. Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 24 4
En god dag. Omsorgens kjerne bygge kulturer basert på en felles ideologi der barmhjertighetstanken er sentral. Hverdagslederen er viktig. Vær kulturminister! Still de rette, gode spørsmålene. Hva er respekten for den syke her og nå? Når snakket vi sist med de pårørende? Hvor ofte inviteres de til oss? Ikke deserter! Mange samtaler vanskelig. Mange avgjørelser kan vi ønske å skygge unna. En god dag: Vi trenger kommunikativ kompetanse. Vi må stå der og vi må tåle. Ikke juks med kraften i samtalen. Øv opp relasjonsmot. Ikke vær taus om de vanskelige tingene som hender. Hvordan snakkes det f.eksom dødsfall i avdelingen med de andre pasientene? Reflekter sammen om vanskelig situasjoner og om det dere klarte fint. Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 25 Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 26 Oppsummering: Palliasjon slik vi kjenner den bygger på hospicefilosofien. Denne bør være førende også i forhold til andre sårbare pasientgrupper, som f.eks innenfor demensomsorgen. Hospicefilosofienunderstreker viktigheten av å ha TID, ha nok KUNNSKAP, og evne å møte den enkelte pasient og hans pårørende med RESPEKT. Fokus på fysiske, psykiske, sosial, åndelige/ eksistensielle behov. Maya Angelou: I`ve learned that people will forgetwhat you`vesaidand what you did, but they will never forget the way you made themfeel. Sølvi Karlstad, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. 27 Sykehjemsetaten, Oslo Kommune 28 5