Vurderinger før vaksinasjon. Overlege Venelina D. Kostova Lege Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

Like dokumenter
Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksiner ved immunsuppresjon

Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

VAKSINE MOT HERPES ZOSTER. Kine Willbergh Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av personer med nedsatt immunforsvar

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

2.24 Varicella og herpes zoster (vaksiner og spesifikt immunglobulin)

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Profylakse mot varicella etter eksponering.

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Vaksineråd til reisende. Siri L Feruglio Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

VAKSINASJONER TIL BARN MED SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) OG ANDRE REVMATOLOGISKE TILSTANDER MED REDUSERT ELLER MANGLENDE MILTFUNKSJON

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Reiser og graviditet. Babill Stray-Pedersen. Kvinneklinikken Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Retningslinje for barselomsorgen

Oppfølging av meslingetilfeller

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Gravide og influensavaksinasjon

Oppdatering om reiseprofylakse. Mogens Jensenius

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Veiledning til forskriver

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Vaksineprinsipper og immunrespons

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13

Undervisning om Hepatitt

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Medikamentell Behandling

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

PREPARATOMTALE. Poliovirus type 1 (Brunhilde), type 2 (MEF-1) og type 3 (Saukett), dyrket i Vero-celler, renses og inaktiveres.

Rotavirusvaksine,vannkoppevaksine og meningokokkvaksine: aktuelle barnevaksiner som ikke tilbys i program

1 dose (0,5 ml) av den rekonstituerte vaksinen inneholder PFU (plaque forming units) av varicella zoster-virus.

1 dose = 0,5 ml Injiseres intramuskulært i låret under 1 års alderen, ellers i overarmen (dyp subkutan injeksjon kan også benyttes).

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

IMOVAX POLIO er indisert for aktiv immunisering mot poliomeylitt hos spedbarn, barn og voksne, både til basisimmunisering og påfølgende boosterdoser.

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

Influensavaksinering av helsepersonell

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Primære immunsviktsykdommer

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

INFLECTRA SCREENING SHEET. ved alle godkjente indikasjoner. Veiledning for hensiktsmessig screening og utvelgelse av pasienter

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Reiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

Nytt om influensavaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Vaksine mot difteri og tetanus (adsorbert, redusert innhold av antigen).

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ - Hva er det, og hva gjør vi? Overlege Ragnhild Raastad

Transkript:

Vurderinger før vaksinasjon Overlege Venelina D. Kostova Lege Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 16.09.2010 VK

Vaksinasjon Vaksinasjon er frivillig Det kan oppleves utrygt å ta valget om vaksinasjon alene Helsepersonell må etter individuell vurdering av hver enkelt person vurdere behovet for vaksinasjon i forhold til potensiell risiko ved vaksinasjon

Spørsmål som bør være besvart før vaksinasjon 1. Frisk? 2. Tidligere allergisk reaksjon på legemidler, vaksiner eller noe annet? 3. Sykdom som påvirker immunsystemet? 4. Bruk av steroider, cellegift, eller strålebehandling? 5. Blødningstilstand eller bruk av blodfortynnende midler? 6. Fått blodtransfusjon eller immunglobuliner de siste månedene? 7. Gravid eller planlegger å bli det? 8. Fått annen vaksine de siste 4 ukene?

Andre vurderinger Alder Tidligere vaksinasjonsstatus Spesielle forhold som: - er personen blodgiver? - skal personen gjennomgå anestesi/kirurgi i nær framtid?

Laveste anbefalte alder Vaksinetype Ingen nedre grense for posteksposisjonell bruk Rabies 1 levedøgn BCG, Hepatitt B, Polio (ikke tellende dose) 6 uker (tre doser med minst 4 ukers intervall og boosterdose senere) 6 uker (tre doser med minst 4 ukers intervall og boosterdose etter minst ett år) 6 uker (dosene må være gitt ved 24 ukers alder) Polio (OPV og IPV) - 8 uker i vanlig norsk program Difteri-stivkrampe-kikhoste, Haemophilus influenzae type b Pneumokokk konjugat v ( 8 uker i vanlig norsk program) Rotavirus 6 mnd Influensa 9 måneder MMR (bør gjentas ved 15mnd), Varicella 9-12 måneder Gulfeber 1 år Hepatitt A, Japansk encefalitt, Skogflåttencefalitt 2 år Tyfoid polysakkarid, Meningokokk polysakkarid ACWY, Pneumokokk polysakkarid, Kolera 5 år Tyfoid levende oral 9 år HPV Over 50 år Herpes zoster

Indikasjon - Kontraindikasjon 16.09.2010 VK

Kontraindikasjon En tilstand som medfører risiko for at vaksinen kan gjøre skade Kan være varig eller forbigående Når kontraindikasjon foreligger bør vaksiner generelt ikke gis Det kan likevel være behov for å vurdere vaksinasjon Absolutte kontraindikasjoner er sjeldne

Generelle kontraindikasjoner for vaksiner Alvorlig anafylaktisk reaksjon - på tidligere dose av samme vaksine - kjent alvorlig allergi mot innholdsstoffer i vaksinen Medfødt eller ervervet immunsvikt er kontraindikasjon for levende vaksiner

Vurdering av allergi Alvorlige straksallergiske reaksjoner bør henvises til allergolog pharynxødem stridor generell urtikaria sirkulatorisk sjokk hypotensjon eller annet pustebesvær anafylaktiske reaksjoner Dersom de vaksineres må det være under utvidet anafylaksiberedskap

Vurdering av allergi Mindre alvorlige symptomer; kan vaksineres under vanlig anafylaksiberedskap forverring av eksem tarmsymptomer begrenset elveblest positiv prikktest eller RAST-test

Vaksinasjon ved immunsuppresjon Immunforsvaret påvirkes av - systemisk dose kortikosteroider over 2 mg/kg/dg eller 20 mg/dag i 2 ukers tid - inhalasjonssterioder tilsvarende > 800 mg cortison/dag - bruk av azathioprine, methotrexate, TNF- blokkere, cyclosporin A Levende vaksiner er kontraindisert ved medfødte eller erhvervede immunsvikttilstander Inaktiverte vaksiner kan gis på vanlig måte - usikker effekt (avhengig av grad av immunsuppresjon) -svært lite publisert om medfødte immundefekter

Legemidler som påvirker immunsystemet I Ved moderate steroiddoser- tilfredsstillende respons på de fleste vaksiner Høyere doser kortikosteroider/ cytostatika - begrenset kunnskap om vaksinerespons (1,3) Mistanke om risiko for dårlig vaksinerespons utgjør ikke kontraindikasjon mot en vaksine som er indisert 1. Ring A et al., Care Cancer 2002 Sep;10(6):462-5. 2. Immunisation of the Immunocompromised Child. London: Royal College of Paediatrics and Child Health, 2002 3. Nokleby H. Tidsskr Nor Laegeforen 2002 Nov 20;122(28):2711-2

Legemidler som påvirker immunsystemet I I Ved cytostatikabruk og behov for vaksinasjon velges et tidspunkt der det forventes best mulig immunrespons Tidspunktet varierer avhengig av kreftform og type cytostatika Hvis forsvarlig ut fra pasientens tilstand, opphold i cytostatikabehandling rundt vaksinasjonstidspunktet: - Ved akutt lymfatisk leukemi: en uke før og en uke etter vaksinasjon - Ved solide tumorer: 2 uker før og 2 uker etter vaksinasjon - Pasienter som står på immunsuppressiv behandling bør unngå vaksinasjon så lenge behandlingen pågår - Ved planlagt organtransplantasjon kan personen vaksineres noen uker (helst 3 mnd) før immunsuppressiv behandling startes opp

Immunsvikt og levende vaksiner MMR-vaksine: - Liten risiko for sykdom i Norge, vaksine anbefales ikke for disse pasientene - Vaksinasjon av personer i nærmiljøet (søsken) er viktig - Vaksinasjonsbehovet bør revurderes før opphold i land der meslinger er vanligere (deler av Europa, Asia og Afrika) BCG-vaksine anbefales ikke til pasienter med noen form for nedsatt immunforsvar Poliovaksine - Bruk inaktivert vaksine

Immunsvikt og levende vaksiner (2) Gulfebervaksine - Mange land krever gulfebervaksinesertifikat tross minimal smitterisiko - Legeerklæring ikke vaksinert av medisinske grunner oftest tilstrekkelig - Når det virkelig er risiko for smitte - Er reisen nødvendig? Vaksine mot vannkopper - Gis til pas. i remisjon - Vurder vaksinasjon av potensielle smittekilder i nærmiljø - Ved eksponering: VZIG eller behandling med acyklovir Tyfoidfeber bruk inaktivert vaksine

Personer med hiv BCG-vaksine er kontraindisert ved immunsvikt (1,2) - ved mistanke om smitte skal hiv-test gjøres før BCG-vaksine settes - til barn av hivpositiv mor skal BCG kun gis etter at barnet er testet negativt Levende virusvaksine til hivpositive kan være mindre effektiv MMR-vaksine anbefales for hivpositive uten klinisk manifestert immunsuppresjon (1-3) 1.Revised BCG vaccination guidelines for infants at risk for HIV infection. Wkly Epidemiol Rec 2007 May 25;82(21):193-6. 2. WHO position paper. BCG vaccine. Wkly Epidemiol Rec 2004 Jan 23;79(4):27-38. 3. Global Advisory Committee on Vaccine Safety, 3.4 December 2009. Wkly Epidemiol Rec 2010 Jan 29;85(5):29-33.

Vaksinasjon av pasienter med tuberkulose Ubehandlet tuberkulose - kontraindikasjon for MMR-vaksine og Herpes zostervaksine Pasienter under behandling mot tuberkulose kan vaksineres med MMR-vaksine - forutsatt at de ikke har aktiv sykdom

Grunner til å utsette vaksinasjon 1. Akutt infeksjon med feber over 38 C 2. Ved mistanke om progredierende nevrologisk lidelse 3. Graviditet 4. Dersom personen nylig har fått: - antistoffholdige blodprodukter - blodtransfusjon - immunglobuliner - blodfortynnende - andre typer medikamenter

Vaksinasjon ved akutt sykdom Banale virusinfeksjoner hemmer ikke effekten av vaksiner (1-3) Studie om bruk av Paracetamol ved vaksinasjon - Feber over 39,5 C uvanlig i begge gruppene - I gruppen som fikk Paracetamol: færre febrile reaksjoner men også lavere antistoffnivå Profylaktisk bruk av Paracetamol ved vaksinasjon bør ikke anbefales rutinemessig 1. King GE et al, JAMA 1996 Mar 6; 275(9):704-7 2. Klein MB et al, Clin Infect Dis 2007 Jul 15;45(2):234-40. 3. Watada B et el, 1998 Jan Can Fam Physician 4. Prymula R, The Lancet, Pages 1339 1350, Volume 374,

Graviditet Potensiell risiko ved vaksinasjon må veies mot risiko ved sykdom 1. Levende vaksiner - teoretisk mulighet for fosterskade - bør i utgangspunktet ikke gis til gravide - bør ikke vaksineres i 1. trimester (om mulig) - graviditet skal unngås i 3 mnd etter vaksinasjon 2. Ikke-levende vaksiner - få studier/liten kunnskap for de fleste vaksiner - DT, poliovaksine, HepA-vaksine m.fl anses som trygge 3. Normalt immunglobulin og spesifikke immunglobuliner - kan gis til gravide på samme indikasjoner som til ikke-gravide Badilla X. et al. Pediatric Infectious Disease Jornal, September 2007

Blodprodukter og levende virusvaksiner Minst 3 mnd intervall mellom levende virusvaksiner og blodprodukter (koagulasjonsfaktorinfusjon, blodtransfusjon, IG) Ved kortere intervall gjentas vaksinasjonen senere (evt.undersøkes serumantistoffnivået) NB! Gjelder ikke monoklonale antistoffer (Synagis)

Vaksinasjon ved bruk av antibiotika Antibiotika og kjemoterapeutika kan inaktivere levende bakterievaksiner - BCG-vaksine kan inaktiveres av tuberkulostatika - Oral tyfoidvaksine kan inaktiveres av flere malariamidler og antibiotika - Det bør gå minst 3 døgn mellom inntak av levende oral tyfoidvaksine og antibiotika eller malariamidler Pågående antibiotikabehandling skal ikke avsluttes på grunn av vaksinasjon

Samtidig bruk av andre legemidler Antikoagulasjonsmidler som warfarin studert i forbindelse med influensavaksinasjon (1,2) - vaksinasjon effektivt og ufarlig - lett nedsatt antikoag.effekt hos menn > 70 år, fornuftig med hyppigere INR-målinger - INR bør være < 2,3 for å sette i.m. inj Bruk av salicylater bør unngås i 6 uker etter vaksinasjon mot varicella - Reyes syndrom rapportert etter salycilatbruk ved naturlig varicellainfeksjon 1.Delafuente JC et al. Pharmacotherapy 1998 May 2.Poli D et al, Blood Coagul Fibrinolysis 2002 Jun

Samtidig bruk av antiviral medikasjon (aciklovir) og levende virusvaksiner Gulfeber og MMR-vaksine - kan gis til personer som behandles med aciklovir Varicella- og Herpes zostervaksine - behandlingen bør avsluttes minst 24 timer før vaksinasjon - bør vente minst 2 uker før behandlingen påbegynnes igjen (1, 2) 1. CDC Prevention of herpes zoster: recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP). MMWR, 2008; 57:20 2. CDC Prevention of Varicella: recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP). MMWR, June 22,2007 / 56 (RR04);1-40

Tidligere vaksinasjonsstatus Intervaller mellom vaksiner Tidligere vaksinasjonsstatus - viktig Når det haster å oppnå immunitet - alle vaksiner kan i prinsippet gis samtidig Følgende intervall dersom de ikke gis samtidig Vaksiner/ Intervall Inaktiverte vaksiner levende virusvaksiner Levende virusvaksine til BCG vaksine Fra BCG til levende virusvaksine Intervall hvis ikke gis samtidig 1 uke 4 uker 4 uker 6 uker

Tilstander som ikke bør hindre vaksinering Luftveis- eller tarminfeksjon med temp. under 38 C hos ellers friskt barn Pågående antibiotikabehandling (unntatt for levende bakterievaksiner) Allergi mot stoffer som ikke finnes i vaksinen Eksem, bleiedermatitt De fleste kroniske sykdommer Stabile nevrologiske tilstander (f.eks cerebral parese) Alvorlig vaksinereaksjon hos familiemedlem Prematuritet, dysmaturitet Underernæring Pågående utredning for mulig bakenforliggende sykdom kan være grunnlag for å utsette vaksinasjon Gjennomgått en sykdom det vaksineres mot Amming

Spesielle vurderinger Blodgivning og vaksiner TYPE VAKSINE Levende (BCG, MMR, gulfeber-, peroral poliovaksine (OPV), peroral tyfoidvaksine (Vivotif), vannkoppevaksine KARANTENE 4 uker (spesielt for BCG: vaksinasjonsstedet skal være lukket) Drepte vaksiner ( D, T, HIB, Polio, hepatitt A og B, I, J, Kolera, P, Rabies, Skogflåttencefalitt, M Immunglobuliner (Hepatitt B, Ig) Immunsera (Stivkrampe serum) Ingen, hvis frisk og hvis det ikke har forekommet mulig eksponering for hepatitt A og B 6 mnd 6 mnd 1. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, 6. utgave 2009, Vedlegg 3. Vaksiner og immunglobuliner VK

Anestesi, kirurgi og vaksiner Få studier har undersøkt sammenhengen mellom anestesi, kirurgi og immunrespons etter vaksinasjon Resultater: - anestesi kan påvirke immunresponsen i opp til 48 timer etter - planlagt kirurgi er ikke kontraindikasjon for vaksinasjon av friske barn men sykehusene kan ha egne anbefalinger. - Noen studier anbefaler intervall på 1-3 uker fra vaksinasjon til kirurgi (1,3) 1.Currie J. Pediatric Anesthesia 2006 2. Siebert JN et al. Pediatric Anesthesia, 2007 3. Short JA et al, Pediatric Anesthesia 2006 May

God kontakt med de som skal vaksineres legger grunnlaget for best mulig vurderinger før vaksinasjon