SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1584-1 Arkiv: A13 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ANALYSE AV BEHOV FOR PEDAGOGISK PERSONALE Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg for barn og unge er sterkt bekymret for rekruttering av studenter til førskolelærer- og lærerutdanningene. Den svake rekrutteringen vil føre til at arbeidsmarkedet for disse stillingsgruppene vil bli svært presset. Det er derfor nødvendig med tiltak for å sikre flere søkere til disse utdanningene. Det å sikre tilstrekkelig mange og gode nok lærere er avgjørende for kvaliteten i skoler. Det er først og fremst et nasjonalt ansvar å gjennomføre tiltak som bidrar til at flere unge velger disse yrkene. Nasjonale myndigheter og partene i arbeidslivet har ansvar for å sikre rekrutteringen. Vi mener at det er nødvendig med tiltak nå fordi effektene av tiltakene først vil bli merkbare om flere år. Vi mener at det er nødvendig å vurdere omfattende tilta som f.eks: Informasjons- og motivasjonskampanjer rettet mot ungdom. Tiltak for å bygge omdømmet til yrkene og virksomhetene. Forbedre lønns- og arbeidsvilkår slik at yrkene framstår som attraktive. Utvikle muligheten for studiespesialiserende linjer på videregående skole innrettet mot det å skulle bli pedagog. 2. Hovedutvalg for barn og unge mener at Alta kommune sammen med Høyskolen i Finnmark må utarbeide og iverksette en tiltaksplan som bidrar til å øke studenttallet ved Høyskolen i Finnmark sine lærerutdanninger. Det å sikre lærerutdanningen i Alta vil være viktig for rekruttering av lærere til Alta og til Finnmark. Det vil dernest være svært viktig for Alta som utdanningssted og Alta som en kompetansekommune. Saksopplysninger: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn:
Ved hovedutlysningen 2011 fikk vi inn 77 søkere på ledige lærerstillinger. Dette er et godt søkergrunnlag, men vi måtte også i år investere i særskilte og kostbare utlysninger for å skaffe kvalifisert personell til distriktsskoler. Totalt viser rekruttering til skoler et tilfredsstillende bilde i volum. Vi har imidlertid betydelige utfordringer knyttet til det å få kvalifiserte lærere med den kompetansen Alta kommune ønsker. Denne utfordringen merkes spesielt for ungdomsskoler hvor det er nasjonalt vedtatte kompetansekrav i norsk, matematikk og engelsk. Det totale bildet viser at vi har noe lavere tilgang på søkere, og vi mangler nå det reservearbeidsmarked vi hadde i en del år som medførte at vi også hadde tilstrekkelig med søkere til vikariater som blir ledige fra september og ut skoleåret. I år har vi tre rektorstillinger ledige. Det er relativt svak søknad til disse lederstillingene. Det er en utvikling som bekymrer oss selv om Alta har vært i stand til å rekruttere dyktige medarbeider i alle lederstillinger i skolen. Vi har hatt en rimelig høy stabilitet i rektorgruppen, og det er etablert en omfattende faglig- og ledelsesmessig kompetanse i denne gruppen medarbeidere. Å få kvalifiserte lærere i samisk og finsk er vanskelig. Ved de siste utlysningene hadde vi ingen kvalifiserte søkere. Dette er et stort problem for Alta kommune generelt og spesielt for den samiske klasse ved Komsa skole. I St.meld 11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen er det gitt en framstilling av status nasjonalt. Arbeidsmarkedet for lærere er stramt. Lærerne er blant gruppene med lavest registrert ledighet. Arbeidsmarkedet for lærere har variert mye de siste 20 årene, men det har aldri vært så få ledige lærere som nå. Etter noen år med nedgang i antall ledige stillinger i undervisningssektoren, har det siden 2005 vært en kraftig vekst i antall ledige stillinger. Når det gjelder førskolelærere, har det vært en sterk vekst i etterspørselen som følge av barnehagesatsingen. Ved hjelp av analysemodellen LÆRERMOD har SSB utarbeidet framskrivninger av behovet for lærere. Beregningene bygger på forenklinger og er beheftet med betydelig usikkerhet. Men de viser likevel at dagens opptak til lærerutdanningene langt fra er tilstrekkelig til å kompensere for den avgangen som ventes fra yrket. Når det i tillegg tas hensyn til at behovet for lærere vil øke som følge av økning i elevtallet, økningene i timetallet siden 2006 og planlagt økning i lærertettheten i 2009, ser det ut til at det kan bli alvorlig mangel på lærere i grunnskolen. I beregningene er det forutsatt at opptaket til lærerutdanningen blir som det gjennomsnittlige opptaket var i perioden 2006 2008, og at 70 prosent av lærerstudentene fullfører studiet. Det siste er noe høyere enn gjennomsnittet i dag. Etterspørselen etter lærere blir bestemt av utviklingen i elevtallet, som bygger på SSB s befolkningsframskrivninger, og av lærertettheten. I demografialternativet er det tatt med gjennomførte økninger i timetallet og den økningen i lærertettheten som er lagt inn i budsjettet for 2009. I mellomalternativet er den økningen i timetallet som ble signalisert i Soria Moria-erklæringen, lagt inn i tillegg til vedtatte økninger.
Med dagens nivå på opptaket ligger det an til en nedgang i den samlede tilgangen på lærere fram mot 2020, til tross for at det forutsettes noe redusert frafall fra utdanningen. Dagens nivå på utdanning av nye lærere er ikke tilstrekkelig til å erstatte de lærerne som går av for aldersgrensen. Det anslås at det kan bli 6000 færre grunnskolelærere i 2020 enn i 2006, dersom ikke opptaket økes eller det skjer andre endringer i forutsetningene. I tillegg forventes det en økning i etterspørselen som følge av økt elevtall og eventuelle nye økninger i timetallet i grunnskolen. Veksten i elevtallet alene tilsier en vekst i lærerårsverk på ca. fem prosent fram til 2020. Når effekten av økt timetall og økt lærertetthet fra 2006 til 2009 også tas med, blir resultatet en samlet vekst i etterspørselen etter lærere i grunnskolen på 13 prosent fra 2006 til 2020. Basert på disse forutsetningene anslås det i demografialternativet en underdekning på 13 600 lærere og 2 000 faglærere i 2020. De nasjonale tallene gir altså ingen drahjelp for Alta eller Finnmark. Det er snarer slik at mangelen på lærere i landet vil kunne bli mer følbart i Alta og i Finnmark dersom lærermangelen følger tradisjonell fordeling av elendighet. Den sentrale satsingen GNIST skal bidra til rekruttering til lærerutdanningene. En rekke sentrale samfunnsaktører, blant disse Utdanningsforbundet, KS, LO og NHO, går sammen med Kunnskapsdepartementet om et partnerskap der aktørene skal mobilisere og jobbe sammen for å heve lærerens status og synliggjøre deres betydning i samfunnet. Satsingen GNIST skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til en god og stabil rekruttering til læreryrket. I Finnmark har fylkesmannen i samarbeid med Høyskolen i Finnmark og de regionale samarbeidsorganene iverksatt en kampanje Drømmejobben som skal bidra til å rekruttere flere lærere til fylket og flere studenter til lærerutdanningene. Kampanjen har et langsiktig siktemål. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Alta har hittil ikke hatt vansker med å rekruttere lærere og førskolelærere til ledige stillinger ved hovedutlysning om våren. Vi har imidlertid vansker med å få kvalifisert arbeidskraft til å dekke vikariater i løpet av året i våre virksomheter. De siste årene har vi hatt et generelt stramt arbeidsmarked som har vanskeliggjort tilgang også på annen arbeidskraft i skoler og barnehager. Det merkes at antall studenter ved Høyskolen i Finnmark som tar lærer- eller førskolelærerutdanning er redusert. Det gir oss færre søkere til stillinger, men det gir oss også mindre tilgang på vikarer. Det er en markant endring i tilgangen på vikarer til skolene, og det medfører utfordringer for skolene, hardt press på lærerne og ulemper for elevene. Ulempene for elevene kommer i form av grupper som må slås sammen og bortfall av opplæring. Belastning for personalet kommer i form av sammenslåtte grupper, press på å ta vikartimer og
vanskeligere arbeidsforhold knyttet til oppfølging av elever. Skolene i Alta må nå i større grad bruke ufaglært arbeidskraft som vikarer i skolen. Det er en uheldig situasjon, og det er nødvendig å sette søkelys på rekruttering til disse nøkkelstillingene i kommunen. I et langsiktig perspektiv vil svakere rekruttering til stillinger medføre konsekvenser for kvaliteten i skoler og barnehager. Kompetent personale er avgjørende for skolens og barnehagens kvalitet. Alta kommunes fokus på at grunnskoleelevenes læringsresultat skal bidra til kommunens vekst- og konkurranseevne kan bli negativt påvirket av en ny mangel på lærere. Aldersfordeling på ansatte lærere i kommunen Alta kommune har en velutdannet stab av lærere med høy faglig kompetanse. Kommunen har videre tilsatt et antall andre ansatte i skoler med annen faglig kompetanse som skal understøtte læring hos enkeltelever eller grupper av elever med særskilte behov. Narvik Harstad Kristiansund Sør Varanger Alta Lærere grunnskole, antall 316 359 372 222 429 Lærere grunnskole, 40 år og yngre 133 153 137 109 184 Lærere grunnskole, 41-49 år 88 92 76 50 101 Lærere grunnskole, 50-59 år 70 83 111 48 101 Lærere grunnskole, 60 år og eldre 25 31 48 15 43 Lærere grunnskole, kvinner 238 240 260 168 322 Lærere grunnskole, menn 78 119 112 54 107 Lærere grunnskole, i heltidsstilling 226 292 263 172 281 antall elever 2117 2867 2863 1238 2844 antall skoler 11 13 13 11 18 Tabellen foran er Kostra data fra 2010. Tabellen viser alderssammensetningen for lærerstaben i Alta. Denne viser at 42% av lærerne er under 40 år, 23,5% er mellom 40 og 50 år, 23,5% er mellom 50 og 60 år og 10% er over 60 år. Denne aldersfordelingen er omtrent som i landet, og de neste 20 26 år skal 245 lærere erstattes. Dette gir et gjennomsnittlig behov for tilsetting av 12-15 nye lærere hvert år forutsatt linjær avgang. Det er ikke dramatisk, men det er bekymringsfullt at antallet rekrutter til yrket ser ut til å være vedvarende lavt. Vi står imidlertid overfor utfordringer knyttet til mangel på lærere i landet og på et økende behov for spesialisert kompetanse til ulike stillinger i skolene. Konsekvensen av denne utvikling er at Alta kommune trolig vil oppleve svekket grunnlag for rekruttering til lærerstillinger i de neste årene. Andel mannlige lærere 2012 2011 2010 Alta 30 (116) 28 (162) 29 (161) Hammerfest 28 (155) 30 (115) 33 (79) Harstad 34 (58) 38 (25) 35 (53) Kristiansund 35 (48) 34 (56) 33 (78) Narvik 28 (157) 28 (175) 26 (240) Sør-Varanger 24 (278) 24 (302) 23 (327) Tallene i parantes viser kommunens rangering på dette området i forhold til alle kommuner i landet.
Alta kommune har en svak økning i andel mannlige lærere i grunnskolen, men vi har markant færre mannlige lærere enn Harstad og Kristiansund. Egen statistikk viser at gjennomsnittsalder på lærere ved skoler i Alta fordeler seg slik: skole gjennomsnittsalde r antall 30-39 antal l 40-49 antal l 50-59 antal l 60-69 antall 20-29 1 Alta ungdomsskole 47 4 13 14 16 8 2 Aronnes skole 46 2 3 2 3 3 3 Bossekop skole 47 8 9 9 6 4 Elvebakken skole 45 2 9 13 10 2 5 Gakori skole 43 3 13 17 7 3 6 Kaiskuru Nærmiljøsenter 48 1 2 9 6 2 7 Komsa skole 50 7 12 12 8 8 Korsfjord oppvekstsenter 51 2 3 9 Kvalfjord skole 45 1 2 1 10 Kåfjord skole 56 1 2 4 11 Langfjordbotn oppvekstsenter 45 1 1 2 12 Leirbotn oppvekstsenter 43 1 1 1 2 13 Alta voksenopplæringssenter 52 12 14 3 14 Rafsbotn skole 45 3 4 7 5 3 15 Saga skole 47 2 11 2 2 16 Sandfallet ungdomsskole 43 1 16 12 8 2 17 Talvik skole 45 4 7 1 1 18 Tverrelvdalen skole 41 3 11 8 2 1 19 Øvre Alta skole 48 5 7 5 3 46 22 101 144 107 54 Gjennomsnittsalder på lærere i Alta er 46 år. Vi har en slik fordeling av våre lærere totalt: 20-29 år 30 39 år 40 49 år 50 59 år 60 69 år 22 lærere 101 lærere 144 lærere 107 lærere 54 lærere Samlet vurdering viser at der ikke er dramatikk i aldersfordeling på lærerne i Alta. Forutsatt et avgangsmønster som ligner på det vi har hatt, vil få en årlig avgang fra yrket på 10 15 ansatte. Avgangsmønster vil være knyttet til individuelle helseforhold og opplevelsen av at skolehverdagen er håndterbar. Konklusjonen er at alderssammensetningen alene ikke er noen særskilt grunn til bekymring.
Det bekymringsfulle er at tilgangen på nye lærerkandidater er svekket. Omdømme og lønns- og arbeidsvilkår vil være viktig Vi må motivere ungdom til valg av utdanningen samtidig som vi sikrer en gjennomgang av lønns- og arbeidsvilkår slik at stillingene framstår som attraktive for ungdom. Vi har i dag knapphet på lærere, og vi har dessuten vesentlig brist på spesialisert kompetanse innenfor prioriterte fagområder som matematikk, naturfag, engelsk og norsk. Det innebærer at vi på den ene siden har et generelt behov for å styrke antall lærerrekrutter mens vi på den andre siden må sikre en ytterligere spesialisering av lærere både de som er ansatt og de nye. Rekruttering til lærerutdanningene er i dag så bekymringsfull lav at vi står overfor en nasjonal utfordring. Det handler dels om yrkets omdømme og det handler også dels om arbeidsvilkår og lønn. Her må alle parter ta ansvar og bidra til å bedre lærernes og skolens omdømme. Skolen trenger å rekruttere de beste ungdommene slik at vi legger et solid fundament for å bygge framtiden. Det er trolig nødvendig med en lønnsmessig oppgradering av lærerne. En slik oppgradering bør være et nasjonalt ansvar, og det vil sende et signal om at skolen er viktig og lærerne er viktige. Høyskolen i Finnmark er viktig for Finnmark og Alta Det er helt avgjørende for Alta sine skoler og barnehager at Høyskolen i Finnmark får økt rekruttering. Det er videre viktig for Alta som utdanningssted at vår Høyskole har et tilstrekkelig antall studenter i lærerutdanningene slik at høyskolen kan holde et godt faglig nivå. Alta kommune må ha en pådriverrolle i dette arbeidet. Alta kommune bør derfor ta initiativ til et samarbeid med høyskolen, med fylkesmann og med regionråd for aktivt å bidra i arbeid som kan bedre rekrutteringen til høyskolen. Alta 29.03.12 Per Hindenes Kommunalleder Barn og unge sektor