REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL

Like dokumenter
Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Mulighetenes Oppland

Regional plan som verktøy i forhold til flom

OPPLAND FYLKESKOMMUNE. Handlingsprogram. - Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Utkast

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 13/1442 REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG HØRINGSUTTALELSE FRA ØYER KOMMUNE

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag

SÆRUTSKRIFT REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG

Saksframlegg. Ark.: 122 X53 Lnr.: 9886/17 Arkivsaksnr.: 14/44-16 REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN MED SIDEVASSDRAG - HØRINGSUTTALE

NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Referat fra møte vedrørende pilotprosjekt i Frya

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Masseuttak i vassdrag

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag

Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Lågenplanen Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Klimaendringer og klimatilpasning:

Revidert håndbok N200

Kommunens ansvar! Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder.

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Flom Lillehammer. Sektor for By- og samfunnsutvikling

Norges vassdragsog energidirektorat

Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

NVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for felt 3 Kringleåslia / Kringelåslia Nedre FB12 og FB13 - Øyer kommune, Oppland

Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune

Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred


Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

NVEs rolle. Inger Staubo seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen. Norsk vannforening: Tap av jord som følge av flom og ras

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

FLOM OG SKREDHENDELSER

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord

Søke om bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

EU Flomdirektivet. Ivar Olaf Peereboom, NVE Seksjon Geoinformasjon

"Rammer og premisser "

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Naturfareforum status og vyer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

h?v=5ynsy85yc7y

Norges vassdrags- og energidirektorat

Naturfarer og vassdragsmiljø i arealplan Svein Arne Jerstad 25. august 2017

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

NOTAT Vurdering av flomutredning for Nodeland

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Samfunnssikkerhet og ROS!

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Norges vassdrags- og energidirektorat

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Detaljreguleringsplan for flomsikring av Frya elv, planid gangs behandling

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

DP1 Naturskadestrategi. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Utglidinger og skredfare ved endret avrenning

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

stortingsmelding om flom og skred

Hva er Naturfareforum

Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Sikker samferdsel også i framtida

Norges vassdrags- og energidirektorat

Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

NVEs rolle og ansvar i samband med flom, skred og beredskap

På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?

Klimaendringer og naturskade

Oppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling

Norges vassdragsog energidirektorat

Verdien av vassdragsregulering for reduksjon av flomskader

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Sikkerhet og miljø i våre vassdrag

Temadata fra NVE. og karttjenester. Bjørn Lytskjold, seksjonssjef geoinformasjon Norge digitalt, Lillehammer-regionen

Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland

Norges vassdrags- og energidirektorat

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Transkript:

REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL Naturbaserte tiltak Kristin Hasle Haslestad NVE Region Øst skred- og vassdragsavdelingen Medlem av arbeidsgruppa i RPL

BAKGRUNN kort om RPL Flomsituasjoner med mange alvorlige hendelser de siste årene - betydelig flom- og skredrisiko. Masseuttakssøknader Gudbrandsdalslågen er også definert med betydelig flomrisiko for liv og helse, kulturarv, miljø og økonomi etter en foreløpig flomrisikoanalyse av NVE (basert på Flomdirektivets krav til utredning) Helhetlig plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdragene oppstart høsten 2013 (Regional plan som Oppland fylkeskommune har ansvaret for, i forpliktende samarbeid med flere andre aktører iht. plan- og bygningslovens 8-3). Vedtak februar 2018. Gjennom arbeidet med planen har en søkt å komme fram til tiltak som kan ivareta sikkerheten for liv og helse, infrastruktur, boligområder og næringsområder bedre. Dette gjelder både konkrete stedfesta tiltak, men også planmessige tiltak og retningslinjer for hvordan en kan forebygge skader.

OMFANG Planen omfatter følgende problemstillinger: Oversvømmelse av arealer pga at stor vannføring i elvene som fører til at vannet stiger og flommer utover sine bredder. Overvanns-/vannhåndtering i dalsidene. Skred og flomskred som kommer av mye nedbør på kort tid. Skred og erosjon som fører til stor massetransport i vassdragene.

RPL naturbaserte løsninger? BAKGRUNN PROSESS RESULTAT VEGEN VIDERE

Hogst, kjørespor og skogsbilveg. Konsekvenser for boliger? Verneområde Erosjonsskade og avlagring ørmasser, truer dyrka mark Masseuttak Skade vei og hytte Oppøring gyteområder uttak masser

BAKGRUNN - hovedmål Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdiene ivaretas. Foto: NVE

PROSESS Svært omfattende kunnskapsgrunnlag Hydraulisk modell for lange strekker i hovedvassdraget uttesting av tiltak Kartlegging av leveområder fisk Sedimentkartlegging inkl i sidevassdrag Skaderegistreringer inkl sidevassdrag Registrering av eksisterende sikringstiltak inkl sidevassdrag Konsekvensvurdering av tiltak inkl sidevassdrag Effekter Gi mer konkrete svar mindre synsing Bedre grunnlag for helhetlig tenking Bedre grunnlag for prioritering av tiltak

RESULTAT - planen 1. Planen Plandokumentet 2. Handlingsprogrammet 3. Kunnskapsgrunnlaget 4. Veiledning og råd for planlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere flom- og skredskader

RESULTAT - Handlingsprogrammet Handlingsprogram med TILTAKSLISTE Prioritering (ny) Ansvar Oppstart og sluttføring Ulike typer tiltak ikke kun tekniske Rullering Inneholder også en oversikt over alle de ulike flomdempende tiltakene som er testa ut i hydraulisk modell prioritert ut fra: Flomdempende effekt på ulike typer arealer, som boliger, andre bygninger, veier, jernbane og dyrka mark Risiko, dvs. faregrad og konsekvenser for skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse, og der investering i sikring vil gi størst samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene ved tiltaket.

RESULTAT Handlingsprogram med tiltak Ansvarlig for initiering av tiltakene, hvem som bør være medansvarlig for tiltaket og andre interessenter. Intern prioritering av tiltakene i Handlingsprogrammet er basert på følgende prioritering: 1. Liv og helse -boliger, institusjoner 2. Annen eksisterende bebyggelse og infrastruktur 3. Dyrka mark Dersom et tiltak vil ha positiv innvirkning på naturmiljø er dette også vektlagt.

RESULTAT - type tiltak i Handlingsprogrammet Faste masseuttaksområder og/eller masseavlagringsdammer som bør etableres Aktuelle flomvoller som bør etableres Andre fysiske tiltak Kompetansehevingstiltak Tiltak for forpliktende samarbeid Aktuelle målestasjoner og oppmålinger som kan gi økt/etterspurt ny kunnskap Oversikt over hull i kunnskapsgrunnlaget generelt behov for ny kunnskap Forslag til endringer i nasjonale rammebetingelser

RESULTAT - planens virkning Ikke juridisk bindende, men har følgende virkning: Planen skal legges til grunn for den kommunale planleggingen, for regionale og statlige myndigheters planlegging og virksomhet i planområdet. Berørte myndigheter kan fremme innsigelse til nye kommunale planar som ikke er i tråd med den regionale planen. Vedtatte arealplaner vil fortsatt gjelde.

VEGEN VIDERE Prosjektoppfølgingsgruppe (2-4 møter årlig med samme aktører som har bidratt i prosessen) Gjennomføring av tiltak i Handlingsprogrammet Noe er allerede gjennomført/er i ferd med å gjennomføres Hver og en tar dette videre i sine prosesser, prioriteringer, planer med mer Følger ingen midler med planen MEN: Horizon 2020!! Rullering av Handlingsprogrammet hvert år

Mer forpliktende samarbeid og økt fokus/bevisstgjøring: Økt kunnskap og bedre grunnlag for helhetlige vurderinger og planlegging i og langs vassdrag for mange men planen har også avdekket kunnskapshull Forutsetter at man jobber videre aktiv plan naturlige systemer og prosesser man jobber med, og det krever kontinuerlig fokus/arbeid/innsats. Gjennomføring av fysiske tiltak masseuttak, +/- flomsikring Kurs vegplanlegging, skog- og jordbruk, driftsoppgaver teknisk, bruk av flomvegskart, tiltak i vassdrag, praktisk gjennomføring Retningslinjer for arealplanlegging Forpliktende samarbeid fagdager på tvers, planforum Målestasjoner økt kunnskap om prosesser, mengder, kvalitet med mer, for input i beregninger med mer Nasjonale føringer diff skadeerstatning langs vassdrag, tilskudd sikring dyrka mark, skog som sikring, skjøtsel i verneområder med mer (Eksempelsamling for tiltak dyrkingsmetoder, sandinnblanding, profilering, kvistdammer, opprensk med mye mer)

VEGEN VIDERE - oppsummert Planen har gitt økt kunnskap og fokus, samt felles retningslinjer for tiltak og bedre grunnlag for samarbeid i nedbørfeltet. Dette er med på å bidra til økt sikkerhet mot flom (og flomskred), men på en måte som også ivaretar allmenne interesser, ved at man har større og bedre muligheter for å: TENKE HELHETLIG HENSYNTA NATURLIGE PROSESSER

Spørsmål? LINK: www.oppland.no TAKK FOR MEG Foto: OFK/Heidi Eriksen