IVAR IKS AVFALLSSORTERINGSANLEGG FORPROSJEKT

IKS AVFALLSSORTERINGSANLEGG FORPROSJEKT april 2013

FORPROSJEKTRAPPORT Prosjektnr.: 489-887 Rapportdato: 11. april 2013 Distribusjon: Lukket Tittel: IVAR Avfallssorteringsanlegg - forprosjekt Forfatter(e): Kjell Ø Fredriksen Petter Thorbeck Antall sider: 98 Antall vedlegg: 15 Oppdragsgiver: IVAR IKS Kontaktperson: Olav Gingstad Emneord: Husholdningsavfall, sorteringsanlegg, gjenvinning Prosjekteringsleder: Kjell Ø. Fredriksen Sammendrag: Fylke: Rogaland Kontrollert av: Frode Syversen Basert på revidert skisseprosjekt fra 19. sept. 2011, er det arbeidet videre med prosjektet i et forprosjekt. Forutsetningene er noe endret siden skisseprosjektet. De vesentligste endringer for prosjektet er: Avfallsmengder fra hele SVAR området skal inngå, ikke bare IVAR. SVAR er Sør Vest Avfall og Ressurs og eies av 5 interkommunale selskaper på Sør Vestlandet med til sammen 23 kommuner, inkl. IVAR. Inkludere vurdering av 1 skifts drift i tillegg til flere skift Integrert papirsorteringsanlegg for kildesortert og sentralsortert papir skal vurderes Administrasjonsbygg for anlegget og gjenvinningsstasjonen skal inkluderes Restavfallsmengdene i SVAR området er beregnet å øke fra 52.000 til 68.000 tonn/år i perioden 2015-2035. Papirsorteringsanlegget vil måtte håndtere 23.000-29.000 tonn/år for kildesortert og sentralsortert papir i samme periode. Behov for vaskekapasitet for plast er beregnet til ca. 5.700-7.300 tonn/år. Det er gjennomført en oppdatering av markedsanalysen fra skisseprosjektet. I forbindelse med finanskrisen i 2008/2009 falt prisene, men er nå tilbake på et mer normalt nivå. Papir, plast og metaller er de viktigste fraksjonene som skal selges i markedet. Det er et globalt marked for alle disse produktene. Som for andre råvarer vil prisene variere. Papir- og metallprisene som IVAR har oppnådd de 10 siste årene har vært forholdsvis stabile i faste kr., men det har vært svingninger. Ved bygging av papirsorteringsanlegget vil gode kvaliteter oppnås og dermed en pris som er 150-300 kr/tonn høyere for avispapir/brosjyrer og papp enn om blandet papir/papp selges. Globaliseringen av plastmarkedet forventes å fortsette, med spesielt nye markeder i Asia. For å oppnå de beste prisene er kvaliteten på produktene viktig. De beste kvalitetene har mer stabile priser i markedet. Det er derfor anbefalt på grunn av sikkerhet og økonomi å bygge et plastvaskeanlegg som vil oppgradere det meste av plasten. De beregninger som er gjort viser at markedsprisene vil kunne påvirke mottaksgebyret for levering til sorteringsanlegget med ± 230 kr/tonn avfall om alle markedene endrer seg til ytterpunktene samtidig.

Det er vurdert flere anleggskonsepter med tilhørende lønnsomhetsberegninger (kapittel 5.4). avfallssorteringsanlegget er vurdert med en eller to linjer papirsorteringsanlegget er vurdert med ingen sortering, en eller to linjer vaskeanlegget for plast er vurdert med en eller to linjer På basis av disse vurderinger er følgende løsning lagt til grunn for den anbefalte løsningen: avfallssorteringsanlegget bygges med 1 linje, men med bygg for 2 linjer (1,5 skift) papirsorteringsanlegget bygges med 2 linjer (1 skift) vaskeanlegget for plast bygges med 2 linjer (1,5 skift) Hele bygget er på 11.000 m 2. KØF 11.04.13 side 3/98

Anleggene er utformet slik at det skal være lett å rengjøre for å kunne sikre et godt arbeidsmiljø. Anlegget er likeså utstyrt med punktavsug som renses for støv før utslipp via en skorstein. Anlegget er også planlagt slik at det ikke skal være luktulemper for naboene. Et annet element som har vært høyt prioritert i forprosjektet er å finne et godt brannkonsept slik at konsekvenser av en eventuell brann blir minst mulig. Nyere teknologi er tatt i bruk slik at eventuell varmeutvikling kan detekteres raskest mulig og håndteres med automatisk slukking før denne får utvikle seg. Det er også etablert egne brannceller for administrasjonsbygget og vaskeanlegget i tillegg til at innvendige vegger i sorteringsanlegget har brannmotstand på tilnærmet EI60. Investeringene for de anleggene som er prosjektert er beregnet til: 300 000 000 Investeringsbehov på totalt 460,9 mill kr fordelt på de ulike anleggsdeler, 420 mill kr med 1 linje for avfallssorteringsanlegget 250 000 000 200 000 000 150 000 000 145 470 000 105 470 000 100 000 000 59 100 000 50 000 000 51 030 000 113 000 000 113 000 000 67 000 000 0 25 300 000 Papirsortering Avfallsortering linje1 m/bygg linje 2 Avfallssorteringsanlegg 1 linje Vaskeanlegg for plast Prosessanlegg Bygg KØF 11.04.13 side 4/98

Beregninger av mottaksgebyr for den anbefalte totalløsningen: 1 000 Nødvendig mottaksgebyr avfallsorteringsanlegg 1 eller 2 linjer sammenlignet med dagens forbrenningsgebyr, med og uten vaskeanlegg for plast 900 800 Kr/tonn 700 600 500 400 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 Nødvendig gebyr 1 linje og vask Nødvendig gebyr 1 linje Nødvendig gebyr 2 linjer Forbrenningsgebyr 2013 En linje m/bygg 2. linje En linje m/bygg 2. linje og vask_dagens støtte GPN En linje m/bygg 2. linje og vask_uten støtte GPN En linje med vask og 1250 kr/tonn støtte GPN Løsningen med 1 linje for avfallsorteringsanlegget med bygg også for linje 2 sammen med papirsortering og vaskeanlegg for plast er konkurransedyktig med et forbrenningsgebyr på 890,- kr/tonn selv om støtten fra Grøntpunkt Norge (GPN) faller bort. Med dagens støtteordning er gebyrene vist i den brune kurven. Det kan forventes endringer i fremtiden og den grønne kurven tilsvarer en støtte som kommunene får i dag for kildesortert plast (1.250 kr/tonn) Lønnsomheten i prosjektet er beregnet til: Internrente i de forskjellige anleggsenheter og totalanlegget (basert på faste 2012 kr) 16,0 % 14,0 % Papirsortering; 14,0 % 12,0 % Internrente 10,0 % 8,0 % Avfallssortering; 8,7 % Vaskeanlegg; 8,6 % Totalanlegg; 9,6 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1 KØF 11.04.13 side 5/98

Det er mulig å materialgjenvinne ca. 25-27 % av restavfallsmengden, tilsvarende 14.000-17.000 tonn/år i perioden. Resten må fortsatt brennes. Materialgjenvinningen av disse fraksjonene vil gi et redusert CO 2 utslipp på 31.000-40.000 tonn/år i perioden 2015-2035. Med en pris på 385 kr/tonn CO 2 er verdien av dette ca. 12-18 mill. kr. pr. år. Dette tilsvarer 233 kr/tonn avfall. Verdien som er benyttet er den Klima og forurensningsdirektoratet benytter som samfunnsøkonomisk verdi og som tilsvarer CO 2 avgiften på diesel. De bygningsmessige deler av anlegget bør kontraheres i delte entrepriser. Prosessanleggene (sorteringsanlegget og vaskeanlegget for plast) bør kontraheres som separate totalentrepriser. Det er forventet en byggetid på ca. 2 år etter at endelig byggebeslutning og alle offentlige tillatelser er gitt. Tidligste oppstart er dermed årsskiftet 2015/2016. Løsningen som er anbefalt anses som fremtidsrettet. Både EU og Miljøverndepartementet vurderer flere tiltak for å øke materialgjenvinningen av avfall. Et alternativ som vurderes er om det skal stilles krav om sortering av restavfallet før forbrenning. Vi er kjent med at enkelte kommuner på Østlandet vurderer å be om priser for både sortering og forbrenning av restavfallet når de nå er ute i markedet for å få tilbud på forbrenningstjenester. For IVAR vil dette være en interessant forretningsmessig løsning da man kan gi tilbud på begge tjenester til en lavere pris enn om bare forbrenningstjenester tilbys. Det komplette forprosjektet består av 3 dokumentdeler: Del 1: Forprosjektrapport Del 2: Bygningstekniske forhold og tegninger Del 3: Tekniske notater og rapporter KØF 11.04.13 side 6/98

INNHOLDSFORTEGNELSE 0. INNLEDNING... 10 0.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 10 0.2 RAMMEVILKÅR FOR SORTERINGSANLEGG... 10 0.3 GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTET... 12 1. AVFALLSGRUNNLAG... 14 1.1 GENERELT... 14 1.2 AVFALLSMENGDER I REGIONEN... 14 1.2.1 Avfallsmengder i 2011.... 14 1.2.2 Sammensetning restavfall husholdninger... 16 1.3 DIMENSJONERENDE FREMTIDIGE MENGDER 2015 2035... 17 1.3.1 Fremskriving av fremtidig folketall... 17 1.3.2 Fremtidige restavfallsmengder fra husholdningene... 17 1.3.3 Fremskriving av kildesortert plastemballasje... 18 1.3.4 Fremskriving av kildesortert papir, papp og drikkekartong... 19 2. MARKED UTSORTERTE FRAKSJONER... 21 2.1 GENERELT... 21 2.2 PLASTEMBALLASJE... 21 2.2.1 Produsentansvar vilkår og erfaringer... 22 2.2.2 Aktuelle kvaliteter plastemballasje fra sorteringsanlegg... 24 2.2.3 Marked og eksport... 24 2.2.4 Prisnivåer... 25 2.3 METALLFRAKSJONER... 30 2.3.1 Produsentansvar vilkår og erfaringer... 30 2.3.2 Aktuelle kvaliteter metall fra sorteringsanlegg... 30 2.3.3 Marked og eksport... 30 2.3.4 Prisnivåer... 30 2.4 PAPIR/PAPP... 32 3. SORTERINGSANLEGG... 34 3.1 GENERELT... 34 3.1.1 Hovedkrav til sorteringsanlegg... 34 3.2 PAPIRSORTERINGSANLEGG... 35 3.2.1 Dimensjonerende data... 35 3.2.2 Prinsipiell oppbygging... 36 3.2.3 Generell beskrivelse... 37 3.3 AVFALLSSORTERINGSANLEGG... 38 3.3.1 Dimensjonerende mengder.... 38 3.3.2 Prinsipiell oppbygging.... 40 3.3.3 Generell beskrivelse... 41 3.4 VASKEANLEGG FOR PLAST... 43 3.4.1 Dimensjonerende mengder.... 43 3.4.2 Prinsipiell utforming av vaskeanlegget... 44 3.4.3 Generell beskrivelse... 44

4. BYGNINGSMESSIGE FORHOLD... 46 4.1 GENERELT... 46 4.2 GRUNN OG FUNDAMENTER... 46 4.3 BETONGKONSTRUKSJONER... 48 4.4 STÅLKONSTRUKSJONER... 49 4.5 TØMMERARBEIDER MM.... 49 4.6 ADMINISTRASJONSBYGG.... 50 4.7 ANDRE ROM/ROMPLAN.... 51 4.8 ANDRE BYGNINGSTEKNISKE INSTALLASJONER... 52 4.8.1 Brannvarsling og bekjempelse... 52 4.8.2 Trykkluft... 52 4.8.3 Varmeanlegg... 52 4.8.4 Spillvannsystem... 52 4.8.5 Overvannsystem... 53 4.8.6 Vannsystem... 53 4.8.7 Ventilasjonsanlegg bygg... 53 4.9 ELFORSYNING... 54 4.9.1 Tele og automatisering... 56 4.10 ARBEIDSMILJØ... 57 4.10.1 Inneklima og ventilasjon... 57 4.10.2 Forurensing i arbeidsatmosfæren... 58 4.10.3 Kjemisk og biologisk helsefare... 58 4.10.4 Stråling... 58 4.10.5 Støy og vibrasjoner... 58 4.10.6 Utforming av arbeidslokaler og adkomstveier... 59 4.10.7 Transportveier og varemottak... 59 4.10.8 Utendørs arbeids og lagringsplasser... 59 4.10.9 Løfteinnretninger og utstyr... 59 4.10.10 Lysforhold... 59 4.10.11 Rømningsveier... 60 5. ØKONOMI... 61 5.1 INVESTERINGSBEHOV... 61 5.2 DRIFTSKOSTNADER... 65 5.2.1 Generelt... 65 5.2.2 Forutsetninger for beregning av driftskostnader... 65 5.3 INNTEKTER.... 67 5.4 ALTERNATIVE UTBYGGINGSALTERNATIVER... 68 5.4.1 Avfallssorteringsanlegg.... 68 5.4.2 Papirsorteringsanlegg... 69 5.4.3 Vaskelinjer for plast... 71 5.5 BEREGNET MOTTAKSGEBYR FOR TOTALALTERNATIVET... 72 5.6 LØNNSOMHET FOR TOTALALTERNATIVET... 73 5.7 FØLSOMHETSBEREGNINGER ULIKE MARKEDSPRISER OG INVESTERINGSNIVÅ... 74 6. MILJØFORHOLD... 76 6.1 UTSLIPP TIL LUFT... 76 6.2 STØY... 76 6.3 TRAFIKK... 76 6.4 UTSLIPP AV KLIMAGASSER EFFEKT VED ØKT GJENVINNING... 77 KØF 11.04.13 side 8/98

7. VIDEREFØRING AV PROSJEKTET KONTRAHERINGSSTRATEGI... 81 7.1 GENERELT... 81 7.2 KONTRAHERINGSSTRATEGI... 81 7.2.1 Bygg... 81 7.2.2 Elektromekanisk anlegg sorteringsanlegg/vaskeanlegg... 81 8. TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING... 82 9. RISIKOVURDERING SORTERINGSANLEGG... 83 10. OPPSUMMERING MED ANBEFALING... 91 10.1 GENERELT... 91 10.2 KOSTNADER SORTERINGSANLEGG... 92 10.3 MILJØFORHOLD SORTERINGSANLEGG... 92 10.4 SAMLET... 93 11. VEDLEGG ØKONOMIBEREGNINGER... 94 12. TEGNINGER.... 98 KØF 11.04.13 side 9/98

0. INNLEDNING 0.1 Bakgrunn for prosjektet Mepex gjennomførte et skisseprosjekt for IVAR i 2009. I 2011 ble dette oppdatert. I løpet av disse årene som har gått er det gjort undersøkelser og tester for å sortere restavfall fra husholdninger. De forhold som er vurdert nærmere er: Sammensetning av avfall og fraksjoner for gjenvinning Tekniske løsninger, utbytte ved sortering, renhet av materialer Markedsforhold Investeringsbehov og driftskostnader Spesielt markedet for utsorterte fraksjoner har endret seg og det har derfor vært nødvendig å oppdatere økonomitallene for disse endringene. Etter å ha gjennomgått den historiske prisutviklingen for de aktuelle fraksjoner i restavfallet de siste 10 år kan det sies at selv om prisene varierer fra år til år og også gjennom året, er snittprisene forholdsvis stabile. Eksempelvis er papirprisene på samme nivå i dag som for 10 år siden når disse justeres for prisstigningen. Når det gjelder investeringsbehov er prosjektet detaljert mer i forhold til skisseprosjektet og basert på tilgjengelig informasjon fra tilsvarende prosjekter. Dette gir en sikrere kalkyle enn tidligere. 0.2 Rammevilkår for sorteringsanlegg Rammedirektivet for avfall er EUs viktigste avfallslovverk og ble vedtatt i 2008. EU kommisjonen har startet arbeidet med en revidering som skal avsluttes i 2014. Det er laget en Grønn bok om plast. Formålet med denne er å starte offentlig debatt om håndtering av plastavfall som ikke spesifikt er omhandlet i EUs avfallslovgivning. I forbindelse med denne revisjonen vil fremtidige mål for gjenvinning og deponering av avfall vurderes og de fem direktiver som omhandler de forskjellige avfallsstrømmer skal oppdateres. I Norge arbeider Miljøverndepartementet (MD)med en fremtidig avfallsstrategi. I et notat til MD foreslår Avfall Norge (http://www.avfallnorge.no/stortingsmeldingen2012.cfm?particleid=24925&particlecollec tionid=3653 et nasjonalt mål for utsortering av plast til materialgjenvinning på 60 % av generert avfallsmengde innen 2020, og etter hvert øke dette til 70%. innsamling og gjenvinning må omfatte alt egnet plastavfall, ikke begrenses til plastemballasje. Avfall Norge ber Miljøverndepartementet om å utvide produsentansvarsordning for plastemballasje til å omfatte all plast, også plast på avveie. ordningen må forskriftsfestes og bidra til finansieringen av arbeidet med opprydding etter forsøpling. kommunene kan bidra med innsamling av plast fra husholdningene. Kostnadene for dette skal dekkes av forbrukeren gjennom produsentansvaret, ikke renovasjonsgebyret. KØF 11.04.13 side 10/98

På oppdrag for Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) har Mepex utarbeidet en utredning om plastavfall i Norge («Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall»). Utredningen danner grunnlag for Klifs anbefaling til Miljøverndepartementet (unntatt offentlighet). Du kan finne utredningen på Klifs hjemmesider (http://www.klif.no/no/publikasjoner/publikasjoner/2012/september/okt-utnyttelse-avressursene-i-plastavfall/) I denne rapporten foreslås det: Produsentansvar bør videreutvikles Nye krav til kommunene og avfallsbesitterne Behov for målrettede virkemidler Anbefalte virkemidler for prioriterte avfallstyper, dvs. emballasje, EE avfall og fiskeriredskaper/oppdrettsutstyr Når det gjelder sentralsorteringsanlegg sies det: «Resultatene viser at netto potensialene kan utløses med en samfunnsøkonomisk lønnsomhet for alle typer plastavfall; de alternative strategiene (for emballasje og kjøretøy) viser imidlertid at kildesorteringsløsningene er mindre gunstige enn nye sentralsorteringsløsninger.» I det oppdaterte skisseprosjektet i 2011 ble to alternative lokaliseringer vurdert, Forus og Hogstad. Det er nå tatt beslutning på at Forus er den ønskede lokalisering. Det vil her være nødvendig å gjennomføre en reguleringsplan for området. Likeså er det nødvendig å utarbeide en konsekvensutredning før andre tillatelser kan gis. Rammevilkårene fra Grønt Punkt Norge (GPN) har vært en usikkerhet i flere år. I møte 28. februar 2013 indikerte GPN at det kan gis tilskudd til sentralsorteringsanlegg også. Tilskuddet skal regnes på en annen måte enn det som gis til kommunene for kildesortert plast (1250 kr/tonn). Det er indikert 600 kr/tonn for folieplast og 3.500 kr/tonn for hard plast. Det vil være en usikkerhet til fremtidig nivå for tilskudd fra GPN, selv om dagens nivå har vært relativt stabilt de siste 10 år. KØF 11.04.13 side 11/98

0.3 Gjennomføring av forprosjektet Formålet med forprosjektet er å fremskaffe et mer detaljert beslutningsgrunnlag for etablering av et sorteringsanlegg for avfall fra husholdninger, sorteringsanlegg for kildesortert papir, samt vaskeanlegg for sentralsortert plast. I 2009 ble det gjennomført et skisseprosjekt som hadde som formål å vurdere om et sentralt sorteringsanlegg kan være aktuelt for IVAR regionen. Dette skisseprosjektet ble oppdatert med nye markedspriser høsten 2011. Konklusjonen fra denne fasen var at et slikt konsept er interessant å vurdere videre. Fra 2011 til i år har følgende forhold blitt endret: 1) Opprinnelig var det kun avfall fra IVAR. Dette er nå endret til også å inkludere avfallsmengder fra hele SVAR området. 2) Avfallssorteringsanlegg med kapasitet 30 tonn/time. Ved økende avfallsmengder over 50.000 tonn/år ville to skift måtte benyttes (skisseprosjekt). IVAR ønsker i utgangspunktet også å utrede også 1 skift drift. Dette medfører at en ekstra linje må kunne bygges nå eller senere. 3) Papirsortering ved bruk av avfallssorteringsanlegget i et 2.skift (skisseprosjekt) er endret. Pga. økende avfallsmengder fra SVAR er ikke denne muligheten lenger til stede. Derfor inkluderes egen papirlinje som utredes i 3 forskjellige alternativer. 4) Vaskeanlegget ble opprinnelig i skisseprosjektet dimensjonert med en kapasitet på 1 tonn/time og drift i 3 skift. Også dette anlegget ønskes vurdert med 1 skift drift. Det må derfor etableres en linje med kapasitet for 3 tonn/time for folie (linje 1) og en linje med kapasitet 1,5 tonn/time for hard plast (linje 2). 5) Administrasjonsfløy med garderober, kontorer og stort møterom/skolestue både for gjenvinningsstasjonen og sorteringsanlegget ønskes vurdert i tilknytning til anlegget. 6) Forannevnte har medført betydelig større bygningsareal og det har vært nødvendig å endre brannforebyggende tiltak (brannvannstank, brannpumper, annen inndeling i brannceller etc.) på grunn av størrelsen på bygget. På grunn av disse endringer er det nødvendig å dele anlegget inn i flere enheter for å kunne regne hvilket konsept som er mest fordelaktig både miljømessig og økonomisk. Økonomiberegningene er derfor delt inn i følgende: 1) administrasjonsfløy 2) sorteringsanlegg linje 1 3) sorteringsanlegg linje 2 4) papirsorteringsanlegg. 5) vaskeanlegg linje 1 og 2 Både investeringer og driftskostnader deles inn i disse avdelinger. KØF 11.04.13 side 12/98

Rapporten består av følgende hoveddeler: avfallsgrunnlag markedsvurderinger for gjenvinnbare fraksjoner teknisk løsninger for papir og avfallssortering vaske- og ekstruderingslinje for plast bygningsmessige forhold, varme, ventilasjon og arbeidsmiljø tiltak branntekniske vurderinger økonomiske beregninger for alternativene miljøforhold for de vurderte løsninger tidsplan for videre arbeider - anskaffelsesstrategi Avslutningsvis er det foretatt en oppsummering av de ulike elementer som inngår i beslutningsgrunnlaget. Følgende firmaer har utarbeidet forprosjektet: Prosjekteringsledelse: Mepex Consult, Asker Prosessanlegg: Mepex Consult /EUG GmbH, Viersen, Tyskland Koordinator byggprosjektering: Prosjektil, Forus Arkitekt: RAMP, Stavanger Bygg: Efla, Island VVS: Efla, Island Elektro: Efla, Island Brannrådgiver: Skansen Consult, Stavanger Georådgiver: Multiconsult, Stavanger KØF 11.04.13 side 13/98

1. AVFALLSGRUNNLAG 1.1 Generelt For å fastlegge dimensjoneringsgrunnlaget for et sorteringsanlegg er det nødvendig å analysere dagens avfallsmengder og sammensetning, samt prognosere fremtidig vekst i perioden 2015 til 2030 i hele SVAR området. Følgende fraksjoner er vurdert: innsamlet restavfall fra husholdningene kildesortert papir og papp kildesortert plast Om det bygges et vaske- og ekstruderingsanlegg for plast vil dette være lønnsomt med dagens mengder plast i SVAR området Det kan imidlertid være aktuelt å ta imot kildesortert plast fra andre nabokommuner, for videre sortering i forskjellige kvaliteter før vasking og ekstrudering. Andre fraksjoner er ikke tatt med i denne vurderingen, selv om anlegget teknisk sett også kan håndtere plast fra gjenvinningsstasjoner og næringsavfall. Dette vil øke lønnsomheten ytterligere. 1.2 Avfallsmengder i regionen 1.2.1 Avfallsmengder i 2011. Tabell 1.1 Innsamlede mengder fra kommunene i IVAR 2011 (kilde IVAR) Avfallsfraksjoner innsamlet fra kommunene 2011 Kommune STAVANGER SANDNES SOLA RANDABERG Kommunenr. 1103 1102 1124 1127 1122 Antall innbyggere 126 021 66 245 23 350 10 061 10 508 GJESDAL KLEPP 112 0 17 397 TIME HÅ RENNESØY KVITSØY 112 1 1119 1142 1144 16 450 16 822 4 202 528 291 584 Årsmengde Fraksjon tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg/innb. 113 112 Papir 8670 4032 1250 744 778 0 3 1045 277 0 19.050 65,3 Glass / metall 1585 516 208 130 225 142 181 153 43 4 3.187 10,9 Tøy 874 429 138 61 116 129 112 102 23 0 1.983 6,8 Plast 536 163 167 122 192 225 232 219 45 3 1.904 6,5 Farlig avfall 43 42 8 0 0 0 0 0 0 0 92 0,3 162 154 Våtorganisk 12747 6727 2464 1175 1040 8 5 1567 467 0 29.359 100,7 Hageavfall 733 251 68 57 67 0 0 0 0 12 1.188 4,1 EE-avfall rød beh. 6 0 13 2 0 0 0 0 0 0 20 0,1 167 133 Restavfall 18381 8179 2695 868 1133 7 3 1515 697 138 36.615 125,6 Sum 43573 20338 7009 3158 3552 4931 4525 4601 1551 158 93.399 320,3 KØF 11.04.13 side 14/98

For de andre selskapene i Svar var restavfallsmengdene i 2011 som vist i tabell 1.2: Tabell 1.2 Restavfallsmengder i SVAR området utenom IVAR Selskap Restavfall Kg/innbygger/år tonn/år RYMI 5.600 264 RFL 2.772 160 DIM 3.173 156 IRS 3.100 155 SUM 14.645 Kilde: Årsrapporter fra de forskjellige interkommunale selskaper KØF 11.04.13 side 15/98

1.2.2 Sammensetning restavfall husholdninger Fra plukkanalysen i 2011 er følgende avfallssammensetning bestemt som vist i tabell 1.3 Tabell 1.3 Sammensetning av restavfall innsamlet fra husholdningene 2011 Totalt i Andel av restavfall kg/p*år restavfall (tonn/år) Papp/papir totalt (eks. tørkepapir ol) 10,4 % 13,1 3 816 Drikkekartong 1,5 % 1,9 558 Bølgepapp 0,8 % 1,0 296 Annen emballasje 3,9 % 4,9 1 443 Sum emballasje 6,3 % 7,9 2 297 Lesestoff 2,5 % 3,1 909 Annet papir/kartong 1,7 % 2,1 610 Sum annet papp/papir (de-ink) 4,1 % 5,2 1 519 Plast 17,0 % 21,4 6 226 Emballasje av folie/mykplast 9,9 % 12,5 3 631 Emballasje av hardplast 4,8 % 6,0 1 757 PET-flasker 0,1 % 0,1 32 Skumplast/isopor 0,1 % 0,1 25 Sum plastemballasje 14,9 % 18,7 5 444 Annen plast av folie/mykplast 0,6 % 0,8 227 Annen plast av hardplast 1,5 % 1,9 555 Sum Annen plast 2,1 % 2,7 782 Glass totalt 3,7 % 4,7 1 369 Emballasje av glass 3,1 % 3,9 1 134 Annet glass 0,6 % 0,8 235 Metall totalt 4,6 % 5,8 1 702 Emballasje av metall-magnetisk 1,7 % 2,1 626 Emballasje av metall - ikke magnetisk 0,9 % 1,1 330 Sum metall emballasje 2,6 % 3,3 956 Annet metall - magnetisk 1,5 % 1,8 534 Annet metall- ikke magnetisk 0,6 % 0,7 213 Sum annet metall 2,0 % 2,6 746 Bioavfall totalt 22,1 % 27,8 8 097 Tørkepapir og lignende 3,0 % 3,7 1 093 Matavfall 19,1 % 24,0 7 004 Tekstiler 6,1 % 7,6 2 229 Farlig avfall 0,7 % 0,9 271 EE-avfall 1,6 % 2,0 577 Annet avfall 33,7 % 42,3 12 328 SUM restavfall husholdninger 100,0 % 125,6 36 615 Kilde: Plukkanalyse Asplan VIAK 2011/Mengder fra årsrapport IVAR KØF 11.04.13 side 16/98

1.3 Dimensjonerende fremtidige mengder 2015-2035 1.3.1 Fremskriving av fremtidig folketall Det har vært en sterk vekst i folketallet spesielt i IVAR kommunene hittil, og det er forventet at denne veksten vil fortsette. Med utgangspunkt i SSB medium vekstanslag (MMMM) kan følgende fremtidige folketall i SVAR kommunene settes opp: Tabell 1.4 Fremskriving av folketall i SVAR kommunene 2015-2035. 2015 2020 2025 2030 2035 IVAR 315 714 344 166 368 676 388 701 407 256 RYMI 20 542 21 514 22 317 22 992 23 632 RFL 17 826 18 732 19 603 20 337 21 022 IRS 20 341 21 254 22 160 22 944 23 520 DIM 21 258 22 715 24 145 25 419 26 503 397 696 430 401 458 926 482 423 503 968 Kilde: SSB MMMM alternativ for fremtidig folketall 1.3.2 Fremtidige restavfallsmengder fra husholdningene Med utgangspunkt i spesifikk restavfallsmengde (kg/innbygger/år) fra tabell 1.1 og 1.2 kan følgende årlige mengder beregnes: Tabell 1.5 Fremtidige avfallsmengder basert på fremskrevet folketall med og uten vekst i produsert avfallsmengde pr. innbygger. 2015 2020 2025 2030 2035 IVAR 39 464 43 021 46 085 48 588 50 907 RYMI 5 423 5 680 5 892 6 070 6 239 RFL 2 852 2 997 3 136 3 254 3 364 IRS 3 172 3 314 3 456 3 578 3 669 DIM 3 295 3 521 3 742 3 940 4 108 Sum husholdningsavfall_kun justert for folketall 54 207 58 533 62 311 65 429 68 287 Med 1,5 % vekst i sp. avfallsproduksjon pr år 58 396 67 930 77 903 88 124 99 080 Med 1,5 % nedgang i sp. avfallsproduksjon pr år 51 073 51 192 50 588 49 309 47 769 Anlegget bør derfor dimensjoneres for 50.000 tonn/år i et skift og 85.000 tonn/år i maks. 2 skifts ordning 5 dager pr. uke ut fra årlige mengder. Dette medfører bygging av 1 sorteringslinje for avfall fra starten av. Mulighet for utbygging av en 2.linje skal tilrettelegges. KØF 11.04.13 side 17/98

Fig. 1.1 viser de alternative avfallsmengdene som beregnet. 120 000 FREMSKRIVNING AV AVFALLSMENGDER I SVAR OMRÅDET 2015-2035 100 000 80 000 Aksetittel 60 000 40 000 20 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 Nullvekst Sum '-1,5% vekst Sum'+1,5% vekst 1.3.3 Fremskriving av kildesortert plastemballasje For kildesortert plast er følgende mengder prognosert for perioden kun basert på vekst i folketallet??? Forutsatt at man opprettholder en kildesorteringsgrad på 23,2% og ingen økning i mengde plast per innbygger Tabell 1.6 Kildesortert plast i tonn/år 2015 2020 2025 2030 2035 Plast IVAR kildesortert 2 052 2 237 2 396 2 527 2 647 Plast andre selskaper i SVAR kildesortert 640 674 706 734 757 Sum plast kildesortert 2 692 2 911 3 102 3 260 3 405 Med 1,5 % vekst i sp. avfallsproduksjon pr år 2 900 3 378 3 878 4 391 4 940 Kilde: IVARs årsmelding 2011 samt årsmeldinger 2011 for de andre selskaper i SVAR Plastmengdene i avfallet i Norge har steget de senere år. I flere utredninger er det forventet at denne økningen vil fortsette. Imidlertid er det null vekst alternativet som er benyttet i de økonomiske kalkyler senere i rapporten. Som man ser vil økningen være mellom ca. 200-1.500 tonn/år i perioden. Det er her ikke medtatt sortert plast fra gjenvinningsstasjonene da vi ikke har en plukkanalyse som viser hvor stor andel som er emballasje. Denne mengden er ca. 300 tonn/år som kan tilføres og sorteres i anlegget. Fraksjonene kan selges med det vil ikke være grunnlag for støtte fra GPN for deler av mengden. Dette vil betraktes som en oppside i prosjektet. Ekstra inntektspotensial anslås til 200.000-300.000 kr/år. KØF 11.04.13 side 18/98

Følgende mengder planlegges utsortert totalt, dvs. med kildesortert og sentralsortert plast: Tabell 1.7 Beregnet utbytte av plast basert på plukkanalyse i 2011 og utsorteringsgrader i et sorteringsanlegg i tonn/år Tilført Utsortert Etter vask PE folie (LDPE) 4 865 3 420 2 930 PP Folie (ikke gjenvinnbar) 1 620 - - PE hard plast (HDPE) 1 620 1 160 1 050 PP hard plast (PP) 1 655 1 180 Polystyren (PS) 565 420 1 070 PET 800 620 - Annet 465 - - Sum 11 590 6 800 5 050 Utbytte 59 % 44 % inkl. ballet og vasket plast 53 % Tilførte mengder er basert på plukkanalysen og inneholder mellom 10-15 % forurensninger/smuss. I de utsorterte fraksjoner er objektrenhet >95%, dvs. en del av smusset skilles ut. I vaskeanlegget er det forutsatt at inntil 15% smuss skilles ut som må tilføres et sorteringsanlegg. Som det fremgår vil ikke PS og PET tilføres vaskeanlegget. For det første er det små mengder. I tillegg er smeltepunktet for disse to fraksjoner høyere enn for PE og PP. Rester av disse fraksjonene, om de tilføres vaskeanlegget, vil kunne redusere kvaliteten på PE og PP fraksjonene I tillegg til dette vil det sorteres ut en blandet plastfraksjon tilsvarende 1.800 tonn i 2015. Det er noe usikkert om denne fraksjonen kan gjenvinnes eller må benyttes til brensel. Om fraksjonen kan gjenvinnes vil utsortert utbytte være ca. 68 %. I test gjennomført i Tyskland for plast fra IVAR ble det registrert et utbytte på 67 % av de ovennevnte fraksjoner. Hovedforskjellen ligger i foliefraksjonen. I den brukte plukkanalysen som tallene i tabell 1.7 bygger på er andelen PE folie lavere enn i testen i Tyskland. Der er det registrert ca. 7 % mindre PP folie og 7 % mer PE folie enn vist i tabell 1.7. Tabell 1.7 benyttes likevel i de etterfølgende økonomiske beregninger og må dermed fastslås å være et konservativt anslag. 1.3.4 Fremskriving av kildesortert papir, papp og drikkekartong Fra 2007 til 2011 har det vært en nedgang i kildesortert papir i regionen. Det er valgt å benytte dagens mengde (2011) for videre fremskriving, men uten økning i spesifikk mengde. For kildesortert papir har man følgende mengder: Tabell 1.8 Kildesortert papir, papp og drikkekartong i tonn/år 2015 2020 2025 2030 2035 Papir, IVAR kildesortert 20 521 22 371 23 964 25 266 26 472 Papir andre selskaper i SVAR, kildesortert 3 199 3 369 3 529 3 668 3 787 Sum Papir/papp kildesortert 23 720 25 739 27 493 28 933 30 259 KØF 11.04.13 side 19/98

I tillegg til kildesortert papir vil det sorteres ut ca. 3.500 tonn fra restavfallet. Av dette er det ca. 750 tonn med drikkekartong (nivå 2015). Det er noe usikkert om denne drikkekartongkvaliteten er god nok for gjenvinning og vil således ikke tas med i inntekstberegningene senere. KØF 11.04.13 side 20/98

2. MARKED UTSORTERTE FRAKSJONER 2.1 Generelt 2.2 Plastemballasje Markedet for avfallsbaserte materialer har lange tradisjoner i Norge. Særlig gjelder dette for papir/papp og metaller som benyttes i papirindustrien, støperier, metallprodusenter og stålverk. Prosessindustrien kjøper slikt råstoff i Norge og i det internasjonale markedet, fordi avfallsbaserte materialer er internasjonale handelsvarer. Begrensede volumer i Norge bidrar lite til det globale bildet av tilbud og etterspørsel, og de norske aktørene må innrette seg etter internasjonale priser. De internasjonale prisene følger generelle svingninger i verdensøkonomien. Det er gjort en vurdering av markedsmulighetene for aktuelle avfallsfraksjoner ut fra et sorteringsanlegg. Det er helt avgjørende at man faktisk oppnår kvaliteter som kan avsettes i markedet. Lønnsomheten i prosjektet vil i stor grad være påvirket av de prisene som kan oppnås. Markedet er kartlagt ut fra to hovedhensyn: grunnlag for økonomisk kalkyle grunnlag for risikovurdering og følsomhet ved svingninger i markedet I tillegg har markedsforholdene betydning for utformingen av sorteringsanlegget og for hvilke fraksjoner som bør produseres og i hvilken kvalitet. Analysen er basert på: kvalitetsspesifikasjoner og markedsdata fra tilgjengelige kilder kontakt med Grønt Punkt Norge og andre aktører Det er to forhold som har vært spesielt sentrale: hvordan løsningen kan inkluderes i dagens produsentansvarsordninger hvordan kvaliteten på blandet husholdningsavfall er i forhold til kildesorterte fraksjoner og betydning for marked og pris Markedsanalysen omfatter følgende avfallstyper som beskrives hver for seg: ulike kvaliteter plastemballasje magnetisk jern og aluminium papir/papp Det har i begrenset grad vært mulig å innhente erfaringer med salg av fraksjoner utsortert fra blandet husholdningsavfall. Det er derfor gjennomført egne praktiske tester av avfall fra IVAR. Disse testene ble beskrevet i skisseprosjektet. Plast er forutsatt solgt i et internasjonalt marked. De andre materialene vil inngå som delstrømmer sammen med andre kilder som allerede avsettes av IVAR i dag (metaller, papir/papp). KØF 11.04.13 side 21/98

Prisene for alle disse avfallstypene er utsatt for til dels store svingninger. Det er synliggjort gjennom prissvingninger de siste årene. I den økonomiske analysen er det valgt å skille mellom tre prisnivåer: Lav den laveste prisen som er oppnådd de senere årene Middels dagens prisnivå (2012) Høy det høyeste prisnivået som er oppnådd de senere årene I praksis vil prisene svinge, og et sorteringsanlegg må kunne håndtere disse svingningene. Hva som kan være et gjennomsnittlig nivå gjennom kalkulasjonsperioden for et anlegg er vanskelig å gjøre en prognose for, men vil drøftes litt for hver fraksjon. Plastemballasje er den fraksjonen som er vurdert mest inngående da den omfatter flere kvaliteter som skal avsettes i et internasjonalt marked og vil samlet sett ha størst inntektspotensial. 2.2.1 Produsentansvar vilkår og erfaringer Grønt Punkt Norge (GPN) tilbyr en standardavtale til kommuner ut 2013 som definerer aktuelle vilkår for levering av plastemballasje fra husholdninger til gjenvinning. Avtalen omfatter kvalitetskrav og prisvilkår for plastemballasje. Viktige elementer i avtalen: den gjelder blandet plastemballasje innsamlet fra husholdninger emballasjen skal være ren og tørr plastemballasjen skal maksimalt inneholde 5 % produktrester/forurensninger/ fremmedlegemer som ikke aksepteres som ordinær plastemballasje eller gjenvinnbar plast fra husholdningene. dersom nivået av forurensninger er på mellom 5 10 % skal kvalitetstiltak vurderes. dersom nivået av forurensinger er over 10 % skal videre forsendelse avklares med GPN basert på tiltak for kvalitetsforbedring og oppfølging. tilskudd på 1250,- kr/tonn fritt hentet i baller fulle lass. avtalen aksepterer at det kan inkluderes noe plast som ikke er emballasje GPN har de siste fem årene tilbudt kommunene rimelig stabile vilkår for innsamling av plastemballasje i Norge, og det har vært en sterk vekst i innsamlet mengde fra husholdningene. Nasjonal målsetning om 30 % materialgjenvinning av plastemballasje samlet fra husholdning og næringsliv ble oppnådd i 2008. Så langt holder GPN en stø kurs og forventer ytterligere vekst i mengden plastemballasje fra husholdninger de kommende år. Vilkår fra GPN har vært stabile de fra oppstarten for ca. 15 år siden. Det er ikke klare holdepunkter som tilsier at det blir vesentlige endringer i vilkårene til GPN etter 2013, men dette er usikkert. I prinsippet kan tilskuddet falle bort. GPN sender all kildesortert og innsamlet plastemballasje fra husholdningene til sorteringsanlegg i Tyskland og Sverige. KØF 11.04.13 side 22/98

IVAR har i prinsippet flere muligheter for hvordan de kan legge opp sorteringen av plastemballasje: utsortering av PE-folie og ulike typer hard plast i tillegg foreta vasking av utsorterte fraksjonene hvor det er nødvendig og ev. ekstrudering/smeltefiltering og pelletisering. Grønt Punkt Norge har så langt uttalt at følgende vilkår for leveranser fra et sorteringsanlegg hos IVAR kan legges til grunn (samme som for ROAF prosjektet i 2010): dersom IVAR skal foreta en sortering av ulike plastfraksjoner og ev. vasking, vil ikke GPN ta ansvar for avsetning av dette. IVAR må selv organisere avsetningen. Det vil tilbys et tilskudd på samme nivå som innsamlere og gjenvinnere får i dag. IVAR får i tillegg salgsprisen for plastemballasjen. I forprosjektet er kvalitetskravene og de aktuelle vilkår fra GPN lagt til grunn for kalkylen. Det er også lagt til grunn at man skal kunne oppnå en objektrenhet for utsortert plastemballasje på rundt 95-96 %, slik at man kan møte kravene til GPN. Det bemerkes at GPN aksepterer at det inngår noe plast som ikke er emballasje uten at det er grunnlag for trekk. Det er avholdt et møte med GPN torsdag 28.02.13. Oppsummert kan følgende konkluderes: Imidlertid vil det kunne gis støtte som tilsvarer den gjenvinnere som sorterer næringsplast får. For 2013 tilsvarer dette 600 kr/tonn for folie og 3.500 kr/tonn for hardplast. Likeså var GPN åpne for at et sorterings- og vaskeanlegg for plast kan gi tilbud til GPN for sorteringstjenester for lokal plast på like linje med utenlandske firmaer. Dette kan vise seg å være en interessant forretningsmulighet for IVAR for å øke tilgangen til plast og dermed øke overskudd og redusere risiko i dårlige tider med lave priser. KØF 11.04.13 side 23/98

2.2.2 Aktuelle kvaliteter plastemballasje fra sorteringsanlegg Tabell 2.1 viser de plastfraksjoner som ansees som mest aktuelle ut fra et sorteringsanlegg. I utgangspunktet er det gjort en prisvurdering av alle disse kvalitetene. Kvalitetskravene varierer i de ulike markeder. I Tyskland er det en omfattende kvalitetsspesifikasjon som ofte legges til grunn, og her ligger kravet til renhet normalt på 94-96 % for aktuelle fraksjoner. Dette er tatt hensyn til ved utforming av sorteringsanlegget. Tabell 2.1 Plastfraksjoner fra et sorteringsanlegg-alternativer Fraksjon Produkt form Avsetning husholdning Blandet plastemballasje Baller Leveres til GPN LDPE Folie blandet farger Baller Selges fritt PEHD blandet farger Baller Selges fritt PP blandet farger Baller Selges fritt PET blandet farger Baller Selges fritt PS - blandet farger Baller Selges fritt Folie blandet vasket Agglomerat Selges fritt PEHD blandet farger vasket Kvernet flak Selges fritt PP blandet farger, vasket Kvernet flak Selges fritt Folie blandet farger Pellets Selges fritt PEHD blandet farger Pellets Selges fritt PP blandet farger Pellets Selges fritt LDPE: PEHD: PP: PET: PS: Low Density Polyetylen, folie High Density Polyetylen, hardplast Polypropylen, hardplast Polyethylene terephthalate, hardplast, drikkevareemballasje etc. Polystyren, hardplast 2.2.3 Marked og eksport Det er et globalt marked for plastemballasje, der Kina og Europa er dominerende. I Norge er det i hovedsak Folldal Gjenvinning som gjenvinner plastfolie innsamlet fra næringsliv. Det er ingen gjenvinning av plastemballasje fra husholdninger i Norge. Plastemballasje som leveres til materialgjenvinning innenfor såkalt grønn liste kan i utgangspunktet selges fritt innenfor EU/EØS. Dette krever imidlertid melding til myndighetene ved grensekryssende transport. Det kan uansett være aktuelt å søke om eksporttillatelse for å være på den sikre siden. Ved eksport til land utenfor EU vil reglene i det enkelte land være avgjørende. Det er lagt til grunn at eksporten i første rekke bør skje til Europa av hensyn til grensekryssende transport og transportkostnader. I tillegg får IVAR større mulighet for å ha kontroll og kan følge opp hva som faktisk skjer med plastemballasjen. Hovedutfordringen med plast fra sorteringsanlegg for blandet avfall vil være tilsøling og innhold av produktrester som lukter, i første rekke matavfall. Det medfører en risiko for at KØF 11.04.13 side 24/98

tollpersonell vil hevde at dette ikke er grønt avfall lengre, dvs. at dette avfallet ikke er egnet for materialgjenvinning. Dette problemet løses ved vasking av plasten. Det vil være viktig at det ved hver leveranse følger dokumentasjon både av prosess for sortering og kvalitet, samt hvordan den aktuelle varen skal gjenvinnes. Det bør dokumenteres at mottaker kan akseptere kvaliteten og at de faktisk blir gjenvunnet. Det har vært en stor vekst i det internasjonale marked for gjenvinning av plastemballasje de siste 10 år, og det forventes at markedene vil utvikles videre. Det er mange forhold som påvirker markedet, herunder prisen på olje og jomfruelig plastråstoff. Følgende kan oppsummeres om dagens situasjon: fortsatt stor global vekst i plastproduksjonen og mer plast vil bli brukt i stadig nye produkter høyere vekst av mengden plastavfall (langlivede produkter blir avfall); Plastavfall blir en stadig viktigere fraksjon! nye høyere EU krav mht. mer materialgjenvinning; ikke bare mht. emballasje, men også annet plastavfall, dog hensyntatt problematikk knyttet til miljøgifter. strengere importregler i Kina, men nye markeder i utvikling, et globalt plastmarked stort behov for sorteringsanlegg i hele EU, ikke minst i UK der man har satt seg et materialgjenvinningsmål for plastemballasje på hele 43 % i 2017, et stort løft nødvendig på 4 år stort behov for mer plastgjenvinningskapasitet i Europa pga. økte krav til materialgjenvinning totalt sett og ambisjoner om økt gjenvinning innenfor EU flere land utvider nå sine innsamlingsløsninger overfor husholdningene fra «plastflasker» til «all emballasje» (Frankrike) eller til og med «all plast» (Tyskland). Dette betyr at vanskeligere plast skal samles inn, sorteres og materialgjenvinnes. Utfordringer er spesielt knyttet til plastfolie; vanskeligere å bli «kvitt» dårligere kvalitet. land som har belaget seg på eksport av plastavfall, spesielt plastavfall av dårligere kvalitet, kan møte utfordringer da importland muligens vil prioritere gjenvinning av eget plastavfall og unngå problemer knyttet til import av skitten og blandet plast. avfallspolitikk og samfunnets organisering av markedet er muligens en større barriere enn de tekniske utfordringer knyttet til økt materialgjenvinning. 2.2.4 Prisnivåer Det foreligger en del informasjon om priser fra ulike kilder. Vi har benyttet EUWID for prisutviklingen for gjenvinning i Tyskland. I tillegg har benytte WRAP og LETSRECYCLE for avsetning i et internasjonalt marked. Alle prisene er i utgangspunktet oppgitt levert gjenvinner for ballet materiale. For vaskede flak og pellets (regranulat) er det fritt opplastet produsent. Følgende forutsetninger ligger til grunn for beregningene: gjeldende valutakurser ved de aktuelle tidspunkt Prisene er basert på laveste pris i oppgitt intervall. KØF 11.04.13 side 25/98

Fig 2.1 Prisutvikling plastfolie de senere år (fra UK) Frem til 2008 har det vært prisstigning på alle foliefraksjonene. Under finanskrisen sank prisene drastisk. Etter ca. 1 år økte prisene igjen. Som figur 2.1 viser er det mer stabile priser på de beste kvalitetene. Det er oppgitt i jan. 2013 at Plaståtervinning AB i Arvika i Sverige betaler mellom 400-700 kr/tonn for plastfolie fra Swerec AB levert Arvika som er sortert ut fra kildesortert plast. Dette tilsvarer overnevnte priser for 80/20 og 90/10 kvalitetene. Ut fra kvalitetsgarantiene burde vi kunne oppnå priser som for 95/5 fraksjonen som en optimistisk pris. Vi har benyttet 60 kr/tonn FOB Forus i de videre kalkyler. KØF 11.04.13 side 26/98

Fig.2.2 Prisutvikling hardplast de senere år (ballet materiale). Fig. 2.2 viser at prisene falt også under finanskrisen, men ikke i samme grad som folien. Klar og lys blå PET er drikkevareemballasje som vi har lite av i husholdningsplast i Norge. Imidlertid har vi farget PET, som både er flasker og brett, som er dårligst betalt. Prisen for HDPE og PP er på samme nivå på ca. 1.500 kr/tonn på dagens nivå. Dette prisnivået er også bekreftet fra spanske sorteringsanlegg som skiller ut disse kvalitetene fra blandet husholdningsavfall. KØF 11.04.13 side 27/98

Fig. 2.3 viser prisnivåene for ytterligere bearbeiding av sortert plast. Fig.2.3 Prisutvikling ballet, vasket og granulat de senere år. Disse priser er basert på sekundærmateriale, hovedsakelig fra næringsplast. Behandlet plast fra husholdninger vil normalt ligge noe lavere i pris. Spesielt kan det fortsatt være noe lukt fra husholdningsplasten som kan gi begrensninger i nytten. Det er derfor viktig at lukt reduseres mest mulig i vaskeprosessen, dvs. man må vaske med vaskemidler/kjemikalier. Som fig. 2.3 viser er prisene mye mer stabile enn tilfellet er ved ballet ubehandlet materiale. Tabell 2.2 angir de prisnivåer som er lagt til grunn for kostnadsanalysen. Tabell 2.2 Prisnivåer for plastemballasje husholdning (kr/tonn) Jan. 2013 er medium Plastemballasje Lav Medium Høy LDPE - folie farget 80/20, ballet 0 60 900 LDPE - folie farget 95/5, ballet 200 700 1.200 PEHD hard, ballet 500 2.200 2.400 PP hard, ballet 400 1.650 1.700 PET blandet, ballet 100 500 1.000 PS ballet 100 900 1.000 HDPE vasket flak 2.000 4.400 5.000 PP vasket flak 1.500 3.900 4.500 LDPE pellets 3.000 4.600 6.000 HDPE pellets 3.900 5.500 6.900 PP pellets 3.400 5.000 6.400 KØF 11.04.13 side 28/98

Valgt medium prisnivå vurderes som et konservativt anslag for de videre beregningene. Industriplast AS på Askøy har produsert dekkplater hvor indre del av platen er produsert av den utsorterte folieplasten (pellets) fra testen som ROAF gjennomførte i 2010. I henhold til rapport er kvaliteten stabil, og prisen på 50 % av ny plast (12.000 kr/tonn) kan betales for denne kvaliteten, dvs. 6.000 kr/tonn. Dagens pris (jan. 2013) er falt til 4.700 kr/tonn for tilsvarende kvalitet som er benyttet i videre beregninger.. KØF 11.04.13 side 29/98

2.3 Metallfraksjoner 2.3.1 Produsentansvar vilkår og erfaringer Metallemballasje er omfattet av produsentansvaret. Det er imidlertid ikke praktisert betaling for metallemballasje ved utsortering av blandet metall med en andel metallemballasje, selv om det legges til grunn for beregning av resultater for returselskapet Norsk Metallgjenvinning. Tilsvarende er det for engangs drikkevareemballasje (alu.boks) med pant som regnes inn for Norsk Resirk. Det kan være et grunnlag for å se nærmere på mulig tilskudd for denne type utsortering av emballasje fra blandet avfall som går til materialgjenvinning. Forbrenningsanlegget på Forus får i dag et tilskudd på 200 kr/tonn ved utsortering av kompleks metall fra slagg. 2.3.2 Aktuelle kvaliteter metall fra sorteringsanlegg Tabell 2.3 viser de metallfraksjonene som ansees som mest aktuelle ut fra et sorteringsanlegg. I utgangspunktet er det gjort en prisvurdering av kun disse kvalitetene. I tillegg kan det vurderes å sortere ut rustfritt metall. Normalt er det noe lavere innhold av rustfritt, men prisene er vanligvis noe over aluminiumsprisen. Tabell 2.3 Kvaliteter metall fra sorteringsanlegg Fraksjon Produkt Avsetning Magnetisk jern/metall Bulk Selges til shredderverk Aluminium Bulk Selges anlegg for metallsortering Disse kvalitetene vil ikke være rene, men inneholde en viss andel avfall som følger med ved sortering. Det vil både være papir og plast og andre forurensninger. 2.3.3 Marked og eksport Det er lagt til grunn avsetning av metallfraksjonene til norske anlegg som håndterer skrapjern og metaller. Jern håndteres på tilsvarende måte som metallskrap fra gjenvinningsstasjonene i et shredderverk. Etter behandling i shredderverk er det lagt til grunn avsetning til jernverket i Mo i Rana med tilhørende prisvilkår. Aktørene kan i perioder oppnå bedre priser på eksportmarkedet. 2.3.4 Prisnivåer Prisene er i hovedsak basert på norske forhold med de avtaler som tilbys i det norske markedet. Det har det siste året vært store svingninger i prisnivået internasjonalt og delvis i Norge. Utviklingen for jern ved levering Celcia i Mo er lagt til grunn, mens for aluminium og andre ikke-magnetiske metaller er basert på metallbørsen i London. Data hentet fra letsrecycle.com. KØF 11.04.13 side 30/98

Fig. 2. 4 Prisutvikling skrapjern Det er for både skrapjern og aluminiumfraksjonen forutsatt et innhold av urenheter på 20 % som medfører tilsvarende trekk i pris. Fig 2.5 Prisutvikling aluminiums bokser KØF 11.04.13 side 31/98

Tabell 2.4 Prisnivåer for jern og metaller (kr/tonn) Fraksjon Lav Medium Høy Jernskrap m/urenheter 800 1.200 2.000 Aluminium m/urenheter 3.000 5.000 7.000 2.4 Papir/papp Når det gjelder markedet for papir og papp kan dette deles opp i følgende kvaliteter: lesestoff (bestående av aviser og ukeblader/reklameartikler) bølgepapp drikkekartong emballasjekartong blandet papir/papp Fig. 2.6 Prisutvikling returpapir Disse priser er fra Storbritannia. Sammenlignes disse med priser som IVAR har hatt de siste 10 år samsvarer de godt. Siste tilbud IVAR har mottatt for en blandet fraksjon er 515 kr/tonn i første kvartal 2013. I følge kurven er det ca. 200 kr/tonn mellom blandet papir og sortert deink og pappfraksjonene. Denne differansen har variert mellom 200-300 kr/tonn de siste år. I følge Øyvind Furulund i Norsk Gjenvinning er den generelle trenden at etterspørselen etter deink i Scandinavia er synkende da Norske Skog i Skogn i løpet av året kommer til å legge ned 1 av 3 linjer, samt at Holm og Store Enso vil legge ned. Avispapirproduksjonen i Europa er et marked i nedgang, 8-10% i året. Men avispapir/tidsskriftmarkedet i Asia er i vekst. Trenden viser også at emballasjemarkedet (kartong/papp) er i vekst. Alle prognoser tyder på det. KØF 11.04.13 side 32/98

Prisforskjellen mellom deink og sortert har de siste årene ligget i snitt rundt kr 200 300 per tonn. Furulund mener kr 150,- som vi har brukt i kalkylene er noe lavt. Man kan forvente at prisforskjellen mellom usortert og deink i framtiden kommer til å bli mindre, med tanke på lavere avispapirproduksjon og økt emballasjemarked. Det er likevel valgt å beholde 150 kr/tonn. Slik anlegget nå er prosjektert vil den prisen på blandet papir kun være en intern avregning mellom sorteringsanlegget for avfall og papirsorteringsanlegget. Basert på prisutviklingen de siste år kan følgende tabell settes opp: Tabell 2.5 Prisnivåer for blandet papir (kr/tonn) Papir/papp/drikkekartong Lav Medium Høy Blandet papir 125 450 700 Deink kvalitet 170 600 800 Bølgepapp/emballasjekartong 370 600 600 Drikkekartong 2.400 2.400 2.400 KØF 11.04.13 side 33/98

3. SORTERINGSANLEGG 3.1 Generelt Anlegget er utstyrt med to separate sorteringslinjer i byggetrinn 1: 1) Papirsorteringsanlegg i 2 linjer 2) Avfallssorteringsanlegg linje 1 Det skal tilrettelegges for linje 2 for avfallssortering. 3.1.1 Hovedkrav til sorteringsanlegg Gjelder for alle alternativer. Hovedkrav til et sorteringsanlegg for IVAR regionen bør være: Kjent teknologi i bruk ved tilsvarende sorteringsoppgaver Robust løsning som er fleksibel ved endrede rammebetingelser som: o Endrede mengder o Endret sammensetning o Endrede avsetningsforhold Konkurrerende leverandører Muligheter for trinnvis utbygging, dvs. full utbygging planlegges og tegnes ut allerede for første byggetrinn, for å fastslå byggets utforming og størrelse ved full utbygging Dimensjonerende total mengde restavfall på 85.000 tonn/år på maks. 2 skift Minst mulig kryssende trafikk med separate innkjørings og utlastingssoner Anlegget skal være uten sjenerende lukt for naboer og lavt støynivå. Trafikkavvikling på dagtid i størst mulig grad. (ikke natt og helgedrift) Arbeidsmiljøet mht. til hygiene, støv, lukt og spill skal prioriteres med installasjon av vaskesystemer, vanntåke, avtrekksystemer og lukking av støvutsatte soner Anlegget skal bygges med høy sikkerhet mot brann. Det skal legges opp til tidlig varsling og tiltak slik at en eventuell brann skal kunne slukkes lokalt for at denne skal ikke kunne utvikle seg og spre seg til andre deler av anlegget. KØF 11.04.13 side 34/98

3.2 Papirsorteringsanlegg 3.2.1 Dimensjonerende data Papiranlegget er dimensjonert for følgende årlige mengder: Tabell 3.1 Kapasitet papirsorteringsanlegget Papiranlegg 2015 2020 2025 2030 Deink 19 383 20 985 22 382 23 532 Papp/emballasjekartong 6 533 7 073 7 544 7 932 Drikkekartong 1 443 1 562 1 666 1 752 Sum tilført 27 359 29 620 31 592 33 216 av dette kildesortert papir: 23 741 25 703 27 414 28 824 Papirsorteringsanlegget er planlagt med en kapasitet på 20 tonn/time. Dette gir følgende planlagte driftstid: Fig. 3.1 Beregnet netto driftstid papirsorteringsanlegg KØF 11.04.13 side 35/98