Vår ref.: 2.41.65 / JH Deres ref.: Dato: 30.01.15 Nittedal kommune Kopi: Skiforeningen DNT Oslo og Omegn Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune FNF Akershus Høringsuttalelse til Nittedal kommunes Kommuneplan 2014-2025 FRINI, Nittedal idrettsråd, Naturvernforbundet i Nittedal og Oslo og Omland Friluftsråd har i fellesskap utarbeidet denne høringsuttalelsen til kommuneplanen for Nittedal. I likhet med Nittedal kommune har organisasjonene også målsetninger om god folkehelse, rent miljø og stolt Nittedalsidentitet. Et intensivert samarbeid kan realisere disse målsetningene. Sammendrag viktige momenter FRINI, Nittedal idrettsråd, Naturvernforbundet i Nittedal og Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad fornøyd med de målene som Nittedal kommune har formulert i kommuneplanen. De viktigste temaene i planen sett fra vårt ståsted er Befolkningsmål og bolig God folkehelse Rent miljø Stolt Nittedalsidentitet Viktige mål FRINI og Nittedal idrettsråd har samarbeidet med Nittedal kommune om gjeldene Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I denne planen er God folkehelse, og å Legge til rette for hverdagsaktivitet viktige mål. I kommuneplanen gjentas disse målene og målet om at Nittedal kommune vil legge til rette for at innbyggere kan være fysisk aktive hver dag. 1
Målene må følges opp med tiltak For å realisere disse viktige målene er det ikke nok å gjenta de i ethvert plandokument. Målsetningene må følges opp med faktiske tiltak, som faktisk gjennomføres, for eksempel i tilknytning til følgende mål i kommuneplanen : Bygge ut og utvikle gang- og sykkelveinett Sikre trygge skoleveier og annen bilfri transport i hverdagen Gjøre natur- og rekreasjonsområder lettere tilgjengelig Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv må følges opp En rekke tiltak er allerede forankret i gjeldende Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, og det er derfor viktig at de blir innarbeidet både i samfunnsdelen og arealdelen av Kommuneplanen. Det er særlig viktig at arealdelen er oppdatert, og at alle regulerings- planer tar hensyn til disse målene. Når dette gjøres vil Nittedal kommune kunne stå inne for målsetningen om at Kommuneplanen skal favne også de «grønne verdiene». Forslag til nye temakart i arealdelen Vi ønsker at arealdelen inkluderer nødvendige tiltak. Det er derfor utarbeidet og vedlagt tema(kart) i elektronisk format (DXF), som kan importeres inn i kommunens planverk. Det er utarbeidet egne tema for alle anbefalte tiltak og for faktisk nåtilstand. Vi ber om at temaene tas inn Nittedal kommunes temakart Idrett og friluftsliv eller egne temakart dersom man ønsker dette. Dette vil samtidig føre til at temakart Idrett og friluftsliv blir oppdatert med faktisk nåtilstand. Kommentarer til befolkningsmål og utbyggingsmål Fortetting sparer natur og klima FRINI, Nittedal idrettsråd, Naturvernforbundet i Nittedal og Oslo og Omland Friluftsråd er positive til at Nittedal legger opp til en håndterbar vekst på 1,7 % (150-170 nye boliger per år) og fortetting i noen sentrale områder (55 % i Sentrum/Rotnes, 30 % i Hakadal og 15 % i resten av kommunen). Dette er i tråd med nasjonale føringer og Regional plan for Areal og Transport i Oslo og Akershus, om fortetting langs bane. På den måten kan viktige natur- og friluftsområder spares for utbygging, samtidig som det legges til rette for reduksjon av klimautslipp og bedre folkehelse gjennom at befolkningen i økende grad kan gå, sykle og reise kollektivt til jobb og service. Fortettingen må skje med kvalitet Fortettingen må skje med kvalitet, slik at befolkningen i disse områdene sikres gode muligheter til rekreasjon, turgåing, lek, friluftsliv og naturopplevelser i nærområdene. Et godt nettverk av turveier, stier og passasjer Et godt nettverk av turveier, stier og passasjer i fortettingsområdene og ut til attraktive turområder i Marka og ned langs Nitelva bør etableres. På dette området har kommunen ikke alltid vært like heldig blant annet ved at nye boligområder har fungert som barrierer mot Marka og ved at passasjer og snarveier har blitt bygd ned. 2
Nittedal kommune har heller ikke skiltet eller merket gang- og turveier i særlig grad. Dette har ført til at tidligere gang- og turveier har blitt mindre brukt enn de kunne, at de har grodd til eller de har blitt privatisert. Når bebyggelsen nå skal fortettes er det særlig viktig at eksisterende passasjer og snarveier i bebyggelsen fortsatt kan benyttes. I forbindelse med utarbeidelse av Nittedal kommunes trafikksikkerhetsplan og i arbeidet i prosjektet Trygg skolevei (Nittedal kommune, Politiet, Trygg trafikk, Turkameratene Nittedal Turlag) er en rekke passasjer og snarveier identifisert. Benytt de muligheter plan- og bygningsloven gir! For å sikre en god grønnstruktur bør kommunen bruke de muligheter som plan- og bygningsloven gir, gjennom bestemmelser, retningslinjer og rekkefølgekrav. Noen kommuner har satt som mål at ingen skal bo lenger enn 250 meter fra merket og skiltet turvei. Den Norske Turistforening har en målsetting om at det ikke skal være lengre enn 500 meter til nærmeste turvei og Klima og Miljødepartementet skriver i sin strategi for friluftsliv for 2014-2020 følgende: Det er en ambisjon at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer. Situasjonen i Nittedal i dag er at mange bor mer enn en kilometer fra nærmeste merkete turvei. Det er forskjell på om turveien eller stien er merket og skiltet eller ikke. Det er lettere for nye beboere å finne fram med merking og skilting. Mer ferdsel og merking/skilting øker bruken og forhindrer «privatisering». Dette har vist seg å gjelde Nittedal også! Vi ber derfor om Nittedal kommune innfører planbestemmelser som angir at fra ethvert nytt bosted skal det ikke være mer enn 500 meter til nærmeste merkete og skiltete turvei eller tursti. Planbestemmelsene må gjelde for enhver utbygging og bruksendring. Likeledes må det ved avtaler med utbygger settes klare krav til Nittedal kommune selv. Et eksempel er turveiene gjennom Kruttverksområdet. Disse er opparbeidet av utbyggeren og skal overtas av kommunen. Det er viktig at kommunen har kompetanse og kapasitet til å vedlikeholde disse både sommer og vinter, eventuelt ved at det etableres avtale med frivillige organisasjoner. Se følgende vedlegg: Turkameratene Nittedal Turlags "Stiplan for Nittedal" Elektronisk tema(kart) for foreslåtte blåmerkete stier Elektronisk tema(kart) for eksisterende blåmerkete stier Kommentarer til tema God folkehelse Hovedmålet: "Alle skal ha mulighet for et godt og aktivt liv" FRINI, Nittedal idrettsråd, Naturvernforbundet i Nittedal og Oslo og Omland Friluftsråd er enige i dette hovedmålet som forplikter kommunen til å gjøre det den kan for at grupper som av en eller annen grunn er forhindret fra å være aktive, får mulighet til det. En konkret sak kan illustrere utfordringen. Ved mange av utfartsstedene til Marka er det bommer. Mange av disse er vanskelige å passere for rullestolbrukere og barnevogner. Gjennom FRINIs tidligere arbeid og møter med representanter fra Nittedal kommune er det klarlagt at Nittedal kommune skal gjennomføre en rekke tiltak umiddelbart i 2015. Disse tiltakene er derfor ikke videre kommentert her. 3
Aktivt frivillig miljø viktig for folkehelsa Nittedal har som planen uttrykker et svært aktivt frivillig miljø innen både friluftsliv og idrett. Vi er godt fornøyde med at planen framhever hvor viktige disse frivillige miljøene er for folkehelsa i bygda og at kommunen påpeker at den "skal bidra til at de gode forholdene opprettholdes og videreutvikles." Barn og unge skal ha et oppvekstmiljø som gjør dem robuste Dette målet er knyttet til god folkehelse og er sammen med strategien om å "Planlegge for aktivitet i barnehager og skoler", viktige mål og strategier for å sikre gode oppvekstmiljø og godt rustede barn og unge. Her ønsker organisasjonene å trekke fram den innsats som både idrettslag og friluftslivsorganisasjoner har bidratt med. Organisasjonene har stilt med instruktører og materiell for å hjelpe barnehager og skoler, slik at de har maktet å oppfylle læreplanenes krav. Arbeidet lykkes der personellet har et minimum av kompetanse og/eller en positiv innstilling. Det savnes kommunal styring for å oppfylle målsetninger og læreplanens krav. Vi ber derfor om at Nittedal kommune utarbeider en konkret handlingsplan for å oppfylle de målsettinger og krav som settes, at det etableres en partnerskapsavtale med FRINI og Idrettsrådet for å planlegge og gjennomføre tiltakene, og at dette tiltaket identifiseres i kommuneplanen. Legge til rette for hverdagsaktiviteter FRINI, Nittedal idrettsråd, Naturvernforbundet i Nittedal og Oslo og Omland Friluftsråd er meget godt fornøyd med den vekt planen legger på hverdagsaktivitet som strategi for å oppnå god helse i befolkningen. Kartlegging av friluftslivsområdene Vi er svært fornøyd med at planen identifiserer nærområder som i stor grad benyttes til hverdagsaktiviteter. Det er viktig å øke bevisstheten og kunnskapen, og på den måten unngå nedbygging av disse friluftslivsområdene. Samtidig kan kartleggingen av friluftslivsverdiene bli enda bedre og enda mer systematiske. Vi ber derfor kommunen vurdere en generell kartlegging av friluftslivsverdiene i kommunen, i tråd med Miljødirektoratets opplegg for dette ("Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder"). Fylkeskommunen har midler og veiledningsressurser for dette formålet. Sikring av et nettverk av stier og turveier i nærområdene Det er viktig at friluftslivstiltak inngår i det kommunale planverket. For eksempel at planen sikrere et nettverk av stier og turveier i nærområdene. En vesentlig utfordring her kan være motstand fra lokale grunneiere. Vi ber derfor kommunen benytte de muligheter som lovverket gir (Friluftslovens 35). Ifølge denne paragrafen kan kommunen fatte vedtak som gir organisasjoner rett til å tilrettelegge (varde, merke, kloppe, rydde og vedlikeholde stier og andre lignende tiltak) for å lette ferdselen. Vi ber om at dette gjøres for å lette Turkameratene Nittedal Turlags sitt arbeid med målrettet tilrettelegging av stinettverket. 4
Målrettet tilrettelegging som dekker befolkningens behov Under strategien om hverdagsaktiviteter er det flere konkrete tiltak om å etablere arenaer som innbyr til aktivitet. Dette støtter organisasjonene fullt ut. Når slike tiltak etableres er det viktig at målgruppenes behov og ønsker er kjent og danner grunnlag for tiltaket. Det er derfor viktig å diskutere slike tiltak med Nittedals organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv. I dette arbeidet må det også søkes informasjon om behovene hos de mer uorganiserte gruppene blant barn/unge og minoriteter. Bålplasser Allmennlegene i Nittedal og Turkameratene Nittedal Turlag (TNT) har et konkret forslag om opparbeiding av bålplasser ved noen av kommunens viktigste rekreasjonsområder. Formålet er primært å stimulere til friluftsliv i skog og mark, men også å redusere brannfaren og søppelproblemet knyttet til engangsgriller. Følgende bålplasser ønskes etablert: Romstjern ved gamle Bergens vei, Skredderudtjern, Waage dam, Ørfiske vest for demning, Høldipla badeplass, Rulse badeplass, Valpedjupet. Se vedlagt elektronisk tema(kart). Ballplasser Nittedal Idrettsråd ønsker at det etableres gode ballplasser(fortrinnsvis med kunstgress) ved samtlige barneskoler og befolkningstette områder. En ballplass med godt kunstgress er ikke bare for fotball, men en aktivitetsarena for mange type aktiviteter. Ved å anlegge lokale ballplasser, vil man unngå transport ned til sentrale idrettsanlegg i forbindelse med treninger og i tillegg få økt aktivitet. Følgende lokale ballplasser ønskes etablert: Kirkeby og Sørli skole, Slattum feltet, Osplia, Likollen, to områder i Kruttverket og Tøyen feltet. Friluftsporter OOF vil trekke fram "Friluftsporter" som en spennende tilnærming. Friluftsporter kan etableres i Markagrensa og har to formål; a) å etablere lavterskel aktivitetsanlegg for friluftsliv, gjerne i tilknytning til boområder/tettsteder/byer, for å senke terskelen for å ta naturen i bruk til friluftsliv, lek og sosialt samvær b) å etablere en innfallsport inn mot større friluftsområder og synliggjøre de muligheter som finnes der. OOF tror at dette konseptet kan være et godt svar på utfordringen med å få inaktive grupper til å oppsøke Marka og nærområdene. Friluftsporter kan være et sted der både barn og voksne kan bli akklimatisert for både tradisjonelt friluftsliv og for bruk av Marka. (Se Friluftsrådenes Landsforbund for mer informasjon: www.friluftsrad.no) Gang- og sykkelveinett og trygg skolevei Organisasjonene støtter planens mål om trygge skoleveier og et nettverk av gang- og sykkelveier. Dette er en forutsetning for å lykkes med de nasjonale føringene om at veksten i trafikk- behovet skal tas kollektivt og med sykkel og gange. På den måten reduseres klima- og forurensingsproblemene, samtidig som det bidrar til mer hverdagsaktivitet og dermed til folkehelsa. Vi vil også trekke fram Turkameratene Nittedal Turlags stiplan som vil være en del av nettverket av sykkel- og gangveier. TNT har i sin plan også et mål om å blåmerke trygge skoleveier og å knytte disse til stinettet. 5
Vi ber om at kommuneplanen oppdateres slik at turvei og sykkelareal er sikret som grønnstruktur/sykkelvei i arealdelen. Det er vesentlig for at en skal lykkes med å etablere sammenhengende nettverk. Se følgende vedlegg: Turkameratene Nittedal Turlags "Stiplan for Nittedal" Elektronisk tema(kart) for foreslåtte blåmerkete stier Elektronisk tema(kart) for eksisterende blåmerkete stier Bedre tilgjengelighet til natur- og rekreasjonsområder Organisasjonene støtter dette målet i planen og mener at kommunen har forbedringspotensiale på dette området. Stiplanen til TNT vil øke tilgjengeligheten til Marka og andre natur- og rekreasjonsområder. Det samme vil nye skiløyper og økt satsing på et sykkel- og gangnettverk. Når nye boligområder planlegges må dette forholdet vektlegges. Disse tiltakene vil samtidig kunne redusere bilbruken og trykket på utfartsparkeringene. Skiløyper som er lett tilgjengelige Både på grunn av dagens situasjon med manglende utfartsparkering (se eget punkt) og manglende skiløyper og rundløyper mot bebyggelse, kanaliseres i dag en stor del av trafikken til et fåtall knutepunkt, særlig Sørli. Det har ført til brukerkonflikter, og er også uheldig fordi mye av trafikken går over usikret jernbaneovergang, med flere nestenulykker. Vi foreslår derfor at Nittedal kommune: arbeider for planfri kryssing ved Lurslia konkretiserer målsettingene om skiløype til både øst og vestsiden av dalen fra Nye Nittedal sentrum gjør noen mindre endringer i skiløypenettet for at det i større grad skal være tilgjengelig Følgende tiltak foreslås: Nr på kart Ferdig år (pri) Startpkt Sluttpkt Lengde i meter (samlet) Begrunnelse/forslagstiller S1 2018 Tavlene Furumyra 500 Skiforeningen S2 2018 Enga Valpedjupet 400 Kjøres for hundekjøring nå. Mer snøsikker enn eksisterende løype. Bru utbedres S3 2015 Gamle bomstua Hakadal verk utfartsparkering 300 Løypa er allerede identifisert i kommunens planverk og må ikke sløyfes S4 2015 HUS/Bygda på langs Varingskollen 1100 Ståle Pinslie/Døhli Løvstad vel og Jarle Jensen/Skiforeningen S5 2019 Sagtomta Bygda på langs NIL X1 2020 Lurslia KRYSSING Overgang (eventuelt undergang lenger nord) S6 2017 Sørli Rådhuset og Mo 3500 NIL og Nittedal kommune S7 2020 Rådhuset og Bygda på langs 2100 Nittedal kommune Mo S8 2017 Kjul Kjulskollen 1700 Drabløs/GIF. Tidl.lysløpe, med tilførselsløyper S9 2016 Haugeråsen Solli 700 Drabløs/GIF. Nå delvis privat preparert 6
Se følgende vedlegg: Elektronisk tema(kart) for foreslåtte rødmerkete skiløyper Elektronisk tema(kart) for eksisterende rødmerkete skiløyper Behov for utfartsparkeringer Selv om nye gangveier, stier og skiløyper letter trykket på utfartsparkeringene, mener vi at kommunen trenger flere utfartsparkeringer. FRINI har utarbeidet et forslag (under) og begrunner dette med følgende momenter som organisasjonene slutter seg til: Adgangen til Marka er ofte sperret av nyere boligområder Ved idrettsarrangement, fellesturer med turlaget og lignende er det ofte krevende å finne parkeringsplasser. For barnefamiliene med mye utstyr som skal fraktes er utfartsparkeringer vesentlig. Det må informeres om og skiltes til alle utfartsparkeringene. Det vil spre utfarts- trafikken og befolkningen vil kunne finne fram til nye spennende turområder. Vi foreslår en rekke tiltak for å bedre situasjonen: Kommunen må benytte seg av de muligheter plan- og bygningsloven gir ved etablering av nye boligområder, særlig der disse legges inntil Markagrensa. Da må det være en forutsetning at det etableres utfartsparkering på innsiden av nye boligfelt slik at adgangen til Marka beholdes eller bedres. Utfartsparkeringer må ha restriksjoner på langtidsparkering for å hindre at de benyttes til hensetting av lastebiler, gamle biler, campingvogner eller lignende. Organisasjonene ser brukerbetaling for eksempel ved SMS- melding med bilnummer, som en fullt akseptabel løsning. Vi foreslår at en rekke eksisterende, men ikke offentlig tilgjengelige, parkeringsplasser omreguleres til utfartsparkering, og at parkering- forbudt- og innkjøring- forbudt- skilt erstattes med (under)skilt som tillater parkering for inntil 48 timer. Alle utfartsparkeringer må være skiltet fra nærmeste større vei (RV4), og inneholde en informasjonstavle som forteller om stier, løyper og severdigheter i området. 7
Nr på kart Ferdig år (pri) Sted Tiltak Forslagstiller Andre brukere U1 2016 GIF eiendom v Skytta barnehage Utvidelse*) GIF Turgåere(TNT), Speider'n, NittO U2 2020 Lønshval (ikke dyrket mark) Ny NittO Turgåere(TNT), Speider'n U3 2015 Slattum skole Åpning*) NittO Turgåere(TNT), Speider'n U4 2020 Gloslimoen Utvidelse NittO Turgåere(TNT), Speider'n U5 2020 Søndre Holter Utvidelse TNT NittO, Speider'n U6 2015 Kruttverket Ø (Areal tilgjengelig) Ny TNT NittO, Speider'n U7 2025 Sagerud Ny NIL/NSSL Turgåere(TNT), Speider'n, NittO U8 2020 Østby Ny TNT NittO, Speider'n U9 2020 Askkroken Ny NIL Turgåere(TNT), Speider'n U10 2015 Tumyrveien/Vanntårnet Utvidelse**)/ny NittO Mange brukere sommer og vinter U11 2015 Peiskrokveien/Lyngveien Omdisponering NVF/N/I.Chr. Turgåere(TNT), Speider'n, NittO U12 2015 Utsiktsveien Åpning Speider'n Turgåere(TNT), NittO U13 2017 N.Spenningsby Utvidelse TNT NittO, Speider'n U14 2015 Berg/Vinsrud Åpning**) NittO Turgåere(TNT), Speider'n U15 2015 Breidablikk Åpning TNT NittO, Speider'n U16 2015 Varingskollen Øvre Åpning**) TNT NittO HIL, Speider'n U17 2017 Hakadal verk utfartsparkering Utvidelse NittO Mange brukere sommer og vinter U18 2016 Høgdaveien Elnes stasjon Utvidelse TNT NittO, Speider'n U19 2016 Jordstasjonen Utvidelse TNT Speider'n *)Skilting om reservasjon for enkeltbrukere forutsettes fjernes Se vedlegg: elektronisk tema(kart) som identifiserer arealene. **)Bom og parkering/innkjøring forbudt forutsettes fjernet Bommene må kunne passeres med rullestol Organisasjonene støtter også FRINIs forslag om at alle bommer som hindrer adgang til Marka og andre viktige natur- og rekreasjonsområder må legges til rette for rullestolbruk og få en universell utforming. Dette tiltaket vil også være positivt for de som er på trilletur med barnevogn. Kommentarer til tema Rent Miljø Hovedmål: Nittedal skal ha ren luft, jord og vann Organisasjonene støtter målet om ren, luft, jord og vann i Nittedal. Det inkluderer målet om god økologiske tilstand i Nitelva innen 2021, i tråd med EUs rammedirektiv og målet om reduksjon i klimautslipp til 50 % i forhold til 1990- nivå innen 2027. Får å nå disse ambisiøse målene anbefaler vi kommunen å sette seg delmål og å utarbeide gode planer for overvåking og rapportering underveis. 8
Organisasjonene støtter også kommunens strategier om økt samarbeid, kunnskap og innovasjon for å nå dette målet. Særlig kunnskap om miljøforsvarlige driftsmetoder og produkter og klimavennlig teknologi synes vi er viktig. Støy og luftforurensing langs RV4 er et økende problem. Vi støtter Nittedal kommunes arbeid for å redusere dette problemet. Flystøy fra Gardermoen er også et økende problem. Vi ber Nittedal kommune intensivere arbeidet for å hindre lavtflying over Nittedal. Strategi for arealplanlegginga Organisasjonene er også fornøyd med strategien for arealplanlegginga hvor det står at "I arealplanlegging skal det på alle nivå tas hensyn til miljøspørsmål og klimaendringer." Dette er konkretisert i følgende punkter som organisasjonene støtter: ivareta viktig grøntstruktur og korridorer for biologisk mangfold og vilt gjennom arealplanlegging opprettholde vassdragets verdi som landskaps- og naturelement legge til rette for klimavennlige areal- og transportløsninger, herunder bedre kollektivtilbudet Bevare det biologiske mangfoldet Organisasjonene støtter planens mål om å bevare naturmangfoldet i Nittedal. Kartlegginga av naturmangfoldet i Nittedal blir i en rapport fra fylkesmannen (2014) karakterisert som "God", og tilsvarer beste karakter i undersøkelsen. Vurderingen gjelder for kartlegging av Naturtyper og karakterer "God" tilsvarer at "alle hovednaturtyper er systematisk kartlagt og dokumentert. Anslagsvis er 70-90 % av arealet og/eller 70-90 % av forventet antall naturtypelokaliteter fanget opp." Naturmangfoldet ble i hovedsak kartlagt i 2002 etter retningslinjer fra Miljødirektoratet. I rapporten kom det fram at Nittedal har om lag 250 verdifulle naturtyper og at kommunen har et spesielt ansvar for følgende miljøer: Kalkrik barskog, for eksempel ved Bergstjern og i kalkbeltet som strekker seg mot Lillomarka. Gammel granskog, vanligvis høytliggende og noe humid skog. Verdifulle rikmyrer i Lillomarka og i Åsmarka, som bl.a. har en spesiell og variert moseflora. Lauvskogen i ravinene sør i kommunen. Fisketomme dammer og tjern i kulturlandskapet i sentrale deler av kommuner. Nitelva med tilhørende våtmarksmiljøer. Biologisk mangfold i Nittedal har blitt bygd ned. Vi er også kjent med at utfyllinger og forsøpling forekommer i noen av de identifiserte områdene. Vi ber derfor om at kommuneplanen konkretiserer en handlingsplan for å sikre disse verdifulle naturtypene. Det er samtidig viktig å sikre friluftslivsverdiene. Organisasjonene ser at friluftslivsaktivitet i naturen øker forståelsen for og gleden ved biologisk mangfold. Et eksempel på dette er å legge til rette for ferdsel langs Nitelva/Hakadalselva, som allerede er identifisert som tiltak i gjeldende kommunalt planverk. 9
Kommentarer til tema "Stolt Nittedalsidentitet" FRINI, Nittedal idrettsråd, Naturvernforbundet i Nittedal og Oslo og Omland Friluftsråd er positive til det fokus planen har i forhold til det å bygge opp under og bevisstgjøre Nittedølenes forhold, holdninger og kunnskaper om seg selv og den kommunen de bor i. Dette er viktig for alle kommuner og steder som står i fare for å havne i skyggen av nabo og storebror Oslo. Det er selvfølgelig bra at Nittedal kommunens administrasjon er opptatt av egne bidrag. Likevel er det arbeid som gjøres i alle Nittedals frivillige organisasjoner enda viktigere for å oppnå Stolt Nittedalsidentitet. Det bør i større grad vektlegges at målet oppnås i samarbeid med organisasjonene og ved å legge forholdene til rette. Dessverre opplever ikke alltid organisasjonene dette i møtet med Nittedal kommune. Ut fra våre organisasjoners målsettinger så vil vi særlig framheve strategien om å Øke kunnskapen om Nittedals historie og alt det gode ved Nittedalsamfunnet. Vi ber om at det stilles krav om at det utarbeides handlingsplaner med konkrete tiltak, og at tiltakene faktisk gjennomføres, gjerne i samarbeid med organisasjonene. Et eksempel er kulturminner. Det er nå utarbeidet en kulturminneplan. Arbeidet må ikke stoppe der. Skal strategien oppfylles må kulturminnene tilgjengeliggjøres og det må stimuleres til at de faktisk besøkes. Eksempelvis har kulturminnene i Kruttverk et godt potensial for dette. Organisasjonene bak denne høringsuttalelsen Nittedal kommune har inngått partnerskapsavtale med FRINI. FRINI er åpen for alle organisasjoner med aktivitet i Nittedal, tilsluttet Norsk Friluftsliv. FRINI har sett det som en målsetning å involvere alle medlemsorganisasjoner og andre relevante organisasjoner i arbeidet med høringsuttalelsen. Siden så mange organisasjoner har blitt med, er det Oslo og Omland Friluftsråd, paraplyorganisasjon for organisasjoner innen idrett, natur og friluftsliv i Oslo- området, som fremmer høringsuttalelsen. Kommentarene til kommuneplanen har blitt utarbeidet i et åpent og godt samarbeid mellom organisasjonene hvor vi også har fått verdifull informasjon fra Nittedal kommune. Bidragsyterne har vært Johan Hval (Rådgiver i Oslo og Omland Friluftsråd), Ole- Erik Yrvin (Naturvernforbundet i Nittedal), Ole Gunnar Drabløs (leder Nittedal idrettsråd), Oddleif Dahlen (GIF), John Vestengen og Gunnar Eigeland (NIL), Kristin Fleisje (leder Nittedal Orientering), Haldis Østby (kontaktperson for Speiderforeningene), Dag Helland Pettersen (leder Turkameratene Nittedal Turlag) og Martin Veastad (kontaktperson FRINI). Våre bidrag er basert på arbeid fra en lang rekke engasjerte og dyktige medarbeidere. Vi håper Nittedal kommune setter pris på våre innspill, og ser fram til et fortsatt godt samarbeid. Vennlig hilsen FRINI, Nittedal Idrettsråd, Naturvernforbundet i Nittedal og Oslo og Omland Friluftsråd Tom Fremstad Generalsekretær i Oslo og Omland Friluftsråd 10