OVERORDNA ANALYSE - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Gjennomføring av analysen... 2 3 Om Bamble kommune... 2 4 Risikoanalyse... 4 4.1 Fungerer lokaldemokratiet som forutsatt i kommuneloven?... 5 4.2 Tjenesteyting og myndighetsutøvelse kvalitet, rettssikkerhet og produktivitet. 5 4.3 Bidrar kommunen gjennom sin virksomhet til en bærekraftig utvikling?... 8 4.4 Tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard?... 10 5 Oppsummering... 11 Overordna analyse er laget av: Telemark kommunerevisjon IKS Utarbeidet av Gerd Smedsrud Mikelborg Ferdigstilt januar 2012 i
1 Innledning Forskrift for kontrollutvalg krever at kontrollutvalget minst en gang i løpet av valgperioden skal utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. 1 Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon. Telemark kommunerevisjon IKS har fått i oppdrag av kontrollutvalget i Bamble kommune å gjennomføre en overordnet analyse av kommunen. Analysen omfatter kommunens egen virksomhet, og annen kommunal virksomhet når denne er organisert som kommunale foretak (KF) og vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 b og 28 c og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27. 2 Kommunal virksomhet som er organisert i interkommunale selskap (IKS) eller i aksjeselskap omfattes ikke av analysen. Kontrollutvalget har ansvar for å påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i slike selskaper. Dette påse-ansvaret dekkes ved at kontrollutvalget gjennomføres selskapskontroll. Selskapskontroll kan gjennomføres som eierskapskontroll eller som forvaltningsrevisjon. Selskapskontroll omtales i plan om selskapskontroll. 2 Gjennomføring av analysen For å kartlegge og vurdere risiko i Bamble kommune har vi hatt møter med ordfører og rådmann for å diskutere om det er områder i kommunen der det foreligger spesielt stor risiko. Vi har også bedt om å få synspunkter på risikoområder og behov for forvaltningsrevisjon fra kontrollutvalg fra valgperioden 2007-2011. Risiko kan defineres som en vurdering av sannsynligheten for at for at en uønsket hendelse skal inntreffe og hva som vil være konsekvensen av at denne hendelsen inntraff. Vi har innhentet kommunens økonomiplan (kalles utfordringsnotat i Bamble kommune) årsrapporter, tall fra KOSTRA, tilsynsrapporter fra Fylkesmannen og annen statistikk og dokumentasjon som gir grunnlag til å vurdere risiko og vesentlighet. 3 Om Bamble kommune Demografi Bamble kommune har 14 030 innbyggere. Folkemengden har vært relativt stabil de tre siste årene, men litt fallende i 2010. Det forventes at folkemengden reduseres i årene framover, og at befolkningssammensetningen vil endres mot færre barn og unge og flere eldre. Bamble hadde netto utflytting i 2010. i forhold til kommunegruppa i KOSTRA har kommunen har en litt lavere andel innvandrere. Kommunen har en litt høyere andel arbeidsledige enn kommunegruppa. 1 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 15. juni 2004, 10 2 Interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27 som er egne juridiske personer er ikke omfattet av analysen. 2
Organisasjon Bamble kommune har 1 021 årsverk fordelt på 1 321 sysselsatte. Kommunen har fem enheter; tekniske tjenester og eiendomsforvaltning, skole og barnehage, kultur og oppvekst, helse og omsorg og næring, miljø og samfunnsutvikling. Staben består av plan- og økonomistyring og administrasjon- og organisasjonsutvikling. Bamble kommune har ett kommunalt foretak, Frisk Bris KF, som er et rehabiliteringssenter som jobber for å få mennesker ut i jobb og annen meningsfylt aktivitet. Frisk Bris KF samarbeider med Sykehuset Telemark og NAV. Bamble kommune deltar i følgende interkommunale samarbeid: Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (GKI) IT-seksjonen 110 Telemark Grenlandssamarbeidet Barnevernsvakta i Grenland Felles arkivdepot i Telemark Renovasjon i Grenland (RiG) Miljøløftet Grenland Disponering av slam fra kommunale avløpsrenseanlegg Overgrepsmottaket i Telemark Krisesenteret i Telemark Miljørettet helsevern i Grenland Luftovervåking i Grenland Tolketjenesten i Grenland Tilsynskontoret for byggesaker i Grenland Arbeidsgiverkontrollen i Grenland Telemark interkommunale næringsfond Kommunelege Knardalstrand renseanlegg Materiell forvalter (Sivilforsvaret) Skien, Porsgrunn og Kragerø kommuner er kontorkommune for de interkommunale samarbeidene. I vertskommunesamarbeid er det kontrollutvalget i vertskommunen som kan vedta forvaltningsrevisjon. Vurderingen av om det er behov for forvaltningsrevisjon av en samarbeidsordning er eventuelt gjort i pkt. 4. Det er generelt tilrådelig at forvaltningsrevisjon av samarbeidsordninger blir gjennomført for alle de samarbeidende kommunene i fellesskap. Bamble kommune deltar også i Skjærgårdstjenesten. Skjærgårdstjenesten skal drive med renovasjon, vedlikehold og skjøtsel av offentlig eide friluftsområder langs kysten. De skal også utøve oppsynsoppgaver i naturvernområder, fiskerioppsyn m.m. etter retningslinjer fra statens naturoppsyn. Skjærgårdstjenesten er et samarbeid mellom staten, kystkommunene og Oslofjordens friluftsråd. 3
Økonomi Kommunen hadde negativt brutto driftsresultat i 2008, men har hatt positivt brutto driftsresultat de siste to årene. Kommunens gjeldsgrad har økt de siste tre årene, men har fortsatt lavere langsiktig gjeld målt av brutto driftsinntekter og lavere netto gjeld pr innbygger, når vi sammenligner med landsgjennomsnittet og kommunegruppa. Kommunen har god likviditet. Kostra 2010 Bamble kommune Gruppesnitt Landsgjennomsnitt* Frie inntekter per innbygger 32 515 33 094 35 227 Nto lånegjeld per innbygger 37 535 38 116 39 501 Nto dr.utg. til barnehage per 16 409 11 157 16 927 innbygger 1-5 år Nto dr.utg til grunnskolesektor per 89 017 87 356 87 988 innbygger 6-15 år Nto dr.utg til kommunehelse per 1 871 1 636 1 834 innbygger Nto dr.utg til pleie og omsorg per 12 858 12 361 13 717 innbygger Nto dr.utg til sosialtjenesten per 3 387 2 231 2 499 innbygger 20-66 år Nto dr.utg til barnevern per 4 561 5 495 5 842 innbygger 0-17 år Nto dr.utg til administrasjon og styring per innbygger 4 090 3 180 3 651 SSB: Utvalgte nøkkeltall, kommuner nivå 1 og 2. Reviderte tall 23.06.2011 * Landsgjennomsnitt uten Oslo Netto driftsutgift viser driftsutgiftene etter at driftsinntektene er trukket fra, dvs. at den viser hva som må dekkes av de frie inntektene. Netto driftsutgift er en indikator for kommunens prioritering. 4 Risikoanalyse Kommuneloven 1 Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av nasjonale fellesskap med sikte på en bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i kommunelovens formålsparagraf mener vi at kommunens virksomhet på overordnet nivå skal rettes mot å: legge til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre stå for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap bidra til en bærekraftig utvikling legge til rette for tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard 4
4.1 Fungerer lokaldemokratiet som forutsatt i kommuneloven? Bamble kommune har balansert målstyring. Det omfatter tertialrapportering av økonomi og måloppnåelse. Det er ikke systematisert rapportering på oppfølging av kommunestyrets vedtak, men rådmannen rapporter når oppfølgingen avviker fra vedtaket. Ordfører opplever at vedtak som er fattet av folkevalgte blir fulgt opp. Politisk ledelse i kommunen gir utrykk for at saksutredningene er tilfredsstillende og at politikerne får den informasjonen de har behov for. Det er godt samarbeid mellom politisk og administrativt nivå. Kommunen deltar i Grenlandssamarbeidet, sammen med Kragerø, Drangedal, Siljan, Skien og Porsgrunn. Regiontinget i Grenland består av alle formannskapene, og har minst ett møte i året. Ordfører, varaordfører og en representant fra opposisjonen sitter i Grenlandsrådet, som har minst fire møter i året. Rådmannskollegiet møtes ca en gang i måneden, og fungerer som styringsgruppe for Grenlandssamarbeidet. Grenlandssamarbeidet har et sekretariat med en ansatt. Formålet med samarbeidet er å finne fram til områder der kommunene og innbyggerne er tjent med å samarbeide. By- og kommunestyrene i de respektive kommunene har beslutningsmyndighet, og kan avgjøre hvilke prosjekter den enkelte kommune skal delta i. De fleste samarbeidene kommunen deltar i har sitt utspring fra Grenlandssamarbeidet. Åpenhet og innsyn er sentrale forutsetninger for et fungerende demokrati. Ny offentleglov trådte i kraft 1.7.2008. Den nye loven førte til endring i hjemlene for unntak, og kan også gi endringer i hva som regnes som interne dokumenter i kommunen m.m. Kommunikasjonsmåtene i forvaltningen og mellom forvaltningen og publikum har forandret seg ved at en bruker stadig flere elektroniske kommunikasjonsformer. Dette gir en generell risiko med hensyn til journalføring og offentlig innsyn. Norsk Presseforbund utarbeidet i 2011 en åpenhetsindeks hvor de har rangert kommunene ut fra 10 parametere knyttet til regler om praksis for innsyn og åpenhet i kommunene. Bamble kommune fikk 6 av i alt 18 poeng på denne undersøkelsen. Landsgjennomsnittet ligger på 8,55 poeng. Resultatet indikerer en risiko med hensyn til offentlig innsyn. Bamble kommune skal innføre nytt saksbehandlingssystem i løpet av 2012 i samarbeid med de andre Grenlandskommunene. Under innføringsfasen vil det bli gjennomført en omfattende opplæring av alle berørte medarbeidere. Innføring av nytt system kan i seg selv være en risiko i en overgangsperiode. Ordføreren er opptatt av hvordan kommunen møter innbyggerne. Servicetorget har rutiner og er opplært i hvordan de tar i mot ulike henvendelser, men det kan være risiko for at andre deler av administrasjonen ikke har like gode rutiner på å ta i mot og håndtere ulike henvendelser. Det kan også variere hvor lang tid det tar fra en innbygger kontakter kommunen til vedkommende får et svar. Når kommunen bruker internett som kommunikasjonsverktøy kan det føre til at de ikke når fram til noen av innbyggerne. Det hender ansatte i kommunen får trusler. Administrasjonen bør ha rutiner på hvordan dette skal håndteres. Det er risiko for at administrasjonen ikke har gode nok systemer for kommunikasjon. 4.2 Tjenesteyting og myndighetsutøvelse kvalitet, rettssikkerhet og produktivitet Kommunene forvalter en stor del av fellesskapets midler. Det meste av disse midlene blir brukt til å produsere de tjenestene som innbyggerne trenger. Tjenestene skal ha det omfang 5
og den kvalitet som loven krever, og myndighet skal forvaltes slik som lovverket forutsetter. 4.2.1 Helse og omsorg KOSTRA viser at Bamble kommune har høyere kostnader til helse og omsorg enn kommunegruppa. Noe av årsaken kan være at kommunen har en praksis med å fordele felleskostnadene ut på tjenestene. Kommunen har dyrere hjemmetjenester og kostnadene pr sykehjemsplass er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppa. Kommunen har færre plasser i institusjon og boliger med bemanning hele døgnet i forhold til innbyggere over 80 år. Kommunen har flere mottakere av hjemmetjenester over 80 år, noe som kan tyde på flere krevende mottakere. Dette kan bety at de som har plass i institusjon er de aller sykeste og dermed mest ressurskrevende. Sannsynligvis har kommunen flere krevende mottakere av hjemmetjenestene enn kommunegruppa generelt, og kan derfor forklare en del av de høye kostnadene. Kommunen har i 2010 fått økt legedekning og fysioterapidekning i sykehjem. I 2009 hadde kommune forvaltningsrevisjon av Kostnader og kvalitet på tjenester ved Bamble sykehjem Helseadministrasjonssystem Bamble kommune har innført nytt helseadministrasjonssystem. Målsetningen med å innføre nytt system er å effektivisere driften og frigjøre tid fra administrasjon. Det nye systemet skal også bidra til at kommunen innfrir kravene til dokumentasjon i lov og forskrift. Dessuten bør det nye systemet også bidra til informasjonsflyten, slik at medarbeiderne er oppdatert og kan utføre tjenestene med bedre kvalitet. Innføring av et nytt system krever at medarbeiderne får opplæring ikke bare til å komme i gang, men også til å ta i bruk mulighetene systemet gir. Nye systemer er alltid en risiko i overgangsfasen. Det er også en risiko for at systemet ikke innfrir forventningene til effektivisering og kvalitetsforbedring. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.1.2012. Reformen gir kommunene større ansvar for helse- og omsorgstjenestene. Reformen legger opp til mer samarbeid mellom kommunen og sykehuset, og at det skal lønne seg for kommunene å forebygge sykdom. Konkret betyr dette blant annet at kommunen må betale for utskrivningsklare pasienter og dekke 20 % av kostnaden for innbyggere som ligger på sykehus (dette gjelder ikke alle slags innleggelser). Det er fortsatt uavklarte ansvarslinjer mellom kommunen og staten, blant annet er det ikke klarlagt hva som ligger i å være utskrivningsklar. Kommunene skal ha inngått avtale med sykehusene om samhandlingen. Kommunene har fått tilført midler for å forberede reformen i 2010 og 2011. 3 Bamble kommune har forberedt reformen i samarbeid med kommunene Kragerø, Drangedal, Siljan og Sykehuset Telemark. Det er også iverksatt prosjekter i samarbeid med alle Grenlandskommunene via Grenlandspakke 2. Kommunen har også iverksatt egne prosjekter via Frisk Bris KF. Bamble kommune mener de er godt forberedt med en ledig avdeling på sykehjemmet som kan tas i bruk. Psykisk helse og rusomsorg KOSTRA viser at Bamble kommune har redusert utgiftene til personer med rusproblemer de siste tre årene. I årsmeldingen for 2010 rapporterer administrasjonen om nye ressurskrevende brukere og at sykehus, behandlingsinstitusjoner og pårørende har høye forventninger til hva kommunen kan tilby brukerne etter utskriving. Når kostnadene 3 Prp nr. 1 (2009/2010) og Prp nr. 1 (2010/2011for Helse og omsorgsdepartementet) 6
reduseres samtidig som kommunen får flere brukere, kan det være en risiko for at brukerne ikke får et godt nok tilbud. Boliger Kommunestyret vedtok i sak 09/08 boligsosial handlingsplan. Arbeidet med rullering av planen er igangsatt og er planlagt ferdig første kvartal 2012. Krogshavn omsorgssenter er et botilbud som kombinerer vanlige omsorgsboliger, boliger med heldøgns bemanning og boliger med heldøgns bemanning innen psykiatri. Både politisk og administrativ ledelse mener det kan være en risiko knyttet til å plassere ulike brukere i samme omsorgssenter. De opplever også en usikkerhet rundt hvilke krav funksjonshemmede har til kommunen i forhold til bolig. Sosiale tjenester Sosialtjenesten er en del av NAV Bamble. Ifølge KOSTRA hadde Bamble kommune i 2010 høyere kostnader til sosialhjelp enn gjennomsnittet i kommunegruppa. Dette kan komme av at gjennomsnittlig stønadsutbetaling pr måned er høyere, blant annet fordi stønadsutbetalingene vil variere med familiesituasjonen til mottakerne. Andel mottakere av sosialhjelp i befolkningen og stønadslengde er på samme nivå som gjennomsnittet i kommunegruppa. Kommunen har ikke rapportert inn bruk av individuell plan. Kommunen har nylig hatt tilsyn fra Fylkesmannen og fått to avvik. Bamble kommune sikret ikke individuell behandling av søknader. Kommunen hadde heller ikke rutiner for utbetaling av stønad til flyktninger i samsvar med lov om sosiale tjenester i NAV. Dette viser at det kan være risiko knyttet til sosiale tjenester. 4.2.2 Barn og unge Fylkesmannen påpeker i sin tilsynsrapport at Telemark har særlige utfordringer i forhold til barn og unges oppvekstsvilkår, og at det er viktig med forebygging i kommunene og å sikre tverrfaglig og tverretatlige tiltak og at tiltakene sees i sammenheng. Dette er bakgrunnen for prosjektet Talenter for framtida, som drives av blant andre NAV og Fylkesmannen og hvor Bamble er en av samarbeidskommunene. Fra 2011 er Bamble kommune en del av Kunnskapsdepartementets prosjekt Ny giv. Både Ny giv og Talenter for framtida jobber for å øke antall ungdommer som gjennomfører videregående skole. Kommunen har også et eget arbeid med samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Barnehage I Bamble kommune er det seks kommunale og ni private barnehager. 57 prosent av barn i barnehage i Bamble går i en kommunal barnehage. Det statlige tilskuddet til barnehager er nå en del av rammeoverføringa til kommunene. Private barnehager skal behandles likt med de kommunale når det gjelder tilskudd. Det er generell risiko knyttet til tolkningen av dette regelverket og beregningen av driftstilskudd til private barnehager. Kommunen har hatt økende brutto driftsutgifter til barnehage de siste tre årene. I 2010 var kostnadene høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppa. Kommunen har en høyere andel barn med styrket barnehagetilbud enn gjennomsnittet i kommunegruppa, men utgiftene til dette tilbudet er lavere. I 2010 hadde kommunen vedtatt et mål om å ansette tre nye støttepedagoger, dette ble ikke gjennomført på grunn av manglende budsjettmessig dekning, og ble heller ikke gjennomført i 2011. Det kan være en risiko for at barn med spesielle behov ikke får et godt nok tilbud i barnehagene. 7
Grunnskole KOSTRA viser at brutto driftsutgifter til skole pr elev har økt, men ligger på samme nivå som kommunegruppa. En høyere andel av lærerne har universitets- eller høyskoleutdannelse og pedagogisk utdannelse. Kommunen har en mindre andel av årsverkene knyttet til grunnskole enn gjennomsnittet i kommunegruppa. Bamble kommune har læringsresultater som ligger under landsgjennomsnittet og for en stor del under gjennomsnittet i fylket, det gjelder både nasjonale prøver og grunnskolepoeng. Det kan være risiko for at kvaliteten i skolen ikke er god nok. Pedagogisk-psykologiske tjenester er organisert under kommunalområdet skole og barnehage. Kommunen har en høyere andel elever som får spesialundervisning sammenlignet med egen kommunegruppe, og andelen har økt de siste tre årene. Andelen timer til spesialundervisning utgjør av antall læretimer total, har ikke hatt en tilsvarende økning, og er litt lavere enn kommunegruppa. I følge Utfordringsnotat 2012-2015 4 har ikke kommunen et tilfredsstillende tilbud til elever med store adferds- og motivasjonsproblemer. Det kan være en risiko for at barn med spesielle behov ikke får godt nok tilbud i skolen. Voksenopplæringa Voksenopplæringa har blant annet ansvar for norsk og samfunnskunnskap for nyankomne flyktninger. I tillegg har de ansvar for grunnskoleopplæring for voksne som ikke har fått god nok opplæring som barn. Dette tilbudet arrangeres i samarbeid med Porsgrunn. Kommunen jobber for å finne nye lokaler til voksenopplæringa. 4.2.3 Tekniske tjenester og eiendomsforvaltning Kostnadene til eiendomsforvaltning og bruk av frie midler til eiendomsforvaltning er omtrent som i gjennomsnittet av kommunegruppa. Kommunens tilbud av vann, avløp, renovasjon og feiing finansieres ved avgift etter selvkostprinsippet. I følge regelverket kan kommunen opparbeide fond over 3-5 år innenfor hvert av områdene, når kommunen planlegger større investeringer eller av andre grunner vet at utgiftene kommer til å øke. Avgiftene på de ulike selvkostområdene må beregnes hver for seg, og kan ikke sees i sammenheng. KOSTRA viser at gebyrinntektene pr tilknyttet innbygger for vann ligger noe lavere enn kommunegruppa, mens gebyrinntektene for avløp og for renovasjon ligger høyere. Kommunen har også flere områder som finansieres etter selvkostprinsippet, blant annet byggesak. Det er en generell risiko ved selvkostregnskapene. Plan, kart og byggesak Ny plan- og bygningslov trådte i kraft i 2009 og 2010. I en kystkommune som Bamble, er det sterkt press på byggesaksbehandlingen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker og reguleringsplaner er kortere enn gjennomsnittet i kommunegruppa, mens saksbehandlingstida for kartforretning er litt lenger. Fylkesmannen får relativt mange klager på byggesaksbehandlingen i Bamble kommune, i forhold til innbyggertall. I 2009 og 2010 ble ca 15 % av klagene til Fylkesmannen omgjort, i 2011 ble 7 % omgjort. Vi vurderer at det kan være en risiko på dette området. 4.3 Bidrar kommunen gjennom sin virksomhet til en bærekraftig utvikling? Økonomiplan og budsjett legges fram i rådmannens utfordringsnotat. I arbeidet med dette er framskrivning av befolkningen lagt til grunn, slik at det er tatt hensyn til forventet vekst blant eldre innbyggere og endringer blant innbyggere i skolepliktig alder. 4 Rådmannens budsjettforslag 8
På miljøområdet har kommunene flere roller, både som myndighet, kommune og som virksomhet. Eksempler på oppgaver kommunen har som miljømyndighet er kartlegging og ivaretakelse av naturmangfoldet gjennom arealforvaltning og annen myndighetsutøvelse (jf. plan- og bygningsloven og naturmangfoldsloven), strandsoneforvaltning og krav om tiltak i forurenset grunn i forbindelse med byggesaker, byggetilsyn (plan- og bygningsloven), tilsyn med nedgravde oljetanker, håndtering av saker om forsøpling og villfyllinger (forurensningsloven). Et samarbeid som springer ut av Grenlandssamarbeidet er Tilsynskontoret for byggesaker i Grenland. Kontorkommune for Tilsynskontoret er Porsgrunn. Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med de tillatelsene som er gitt. Fra 1. juli er kravene til tilsyn skjerpet. I kravene er det presisert at kommunen skal føre uavhengig kontroll på viktige og kritiske områder og oppgaver i alle byggesaker, for eksempel våtrom, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet. Kommunen skal ha egne planer for tilsynsvirksomheten, og det er definert i regelverket hvilke tilsynstema som skal prioriteres. Når oppgaver er plassert utenfor egen organisasjon kan det være en risiko for at kompetansen på den delen av ansvaret som blir igjen i kommunen blir redusert. Det er også risiko for at innsynet på området blir dårligere. En undersøkelse som Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning gjennomførte i 2009, viste at det er en generell risiko for at kommunene ikke tar nok ansvar som miljømyndighet. Bamble kommune var blant de kommunene som ble undersøkt, og fikk tre avvik. Kommunen førte ikke systematisk tilsyn med forsøpling og ulovlig håndtering av avfall. Kommunen hadde ikke skriftlige rutiner for behandling av saker om forsøpling og ulovlig avfallshåndtering. Kommunen foretok ikke systematisk kartlegging av stengsler etter friluftsloven i strandsonen og langs vann og vassdrag. Bamble kommune har en energi- og klimaplan, vedtatt av kommunestyret 25. mars 2010 i sak 18/10. Planen inneholder en rekke tiltak for å oppnå delmål innenfor holdninger, energibruk, lokal produksjon og klima og energi. Noen av tiltakene har prioritetsrekkefølge og frist for gjennomføring. Kommunen mottok Samfunnssikkerhets- og beredskapsprisen 2010. Fylkesmannen i Telemark har nominert Bamble i flere år til prisen, og i nominasjonsbrevet nevner Fylkesmannen blant annet at Bamble har oppdaterte ROS-analyser som er i bruk og at arbeidet er forankret hos både politisk og administrativ ledelse. Fylkesmannen bemerker også kommunen for sin håndtering da Full City forliset utenfor kysten i Bamble. Kommunen har en viktig rolle som samfunnsutvikler. Bamble kommune har spredt bosetting og flere tettsteder. Dette gir utfordringer for kommunen som skal utvikle tettstedene med ulike muligheter og tilby tjenester i samsvar med demografisk behov. Næringsutvikling skal skape inntekter for kommunen og arbeidsplasser for befolkningen. Kommunen har egen næringssjef. Arbeidet med næring er i stor grad kanalisert gjennom Vekst i Grenland, Grenland havn og Visit Grenland. Administrasjonen jobber med å tilrettelegge tomter for næring. I følge plan- og bygningsloven skal kommunestyre vedta planstrategi, og ha kommuneplan og reguleringsplan. Gjeldende kommuneplan ble vedtatt sommeren 2007 og har en tidshorisont frem til 2016. I 2010 ble det vurdert at samfunnsdelen fortsatt var aktuell som føring for videre planarbeid og at det ikke var behov for ny behandling av kommuneplanens 9
samfunnsdel i sin helhet i forrige periode. Samfunnsdelen inneholder tema med beskrivelse av utfordringer, mål og forslag til konkrete tiltak. Tiltakene er ikke tidsfastsatt i kommuneplanen og gjennomføringen er i flere tilfeller avhengig av bevilgninger i budsjettet. Personal, opplæring, likestilling, helse, miljø og sikkerhet er et eget kapittel i årsmeldinga. Sykefraværet ble redusert fra 9,9 % i 2009 til 7,7 % i 2010. Bamble kommune har IAavtale. Kommunen gjennomfører trivselsundersøkelse hvert annet år. I 2010 hadde 70 % av virksomhetene godkjente HMS-systemer, mens det vedtatte målet var 80 %. Etter tilsyn fra Arbeidstilsynet i en barnehage i begynnelsen av 2011 ble det funnet at virksomheten ikke hadde gjennomført kartlegging, risikovurdering, utarbeidet handlingsplan og opplæring i samsvar med forskrift om tungt og ensformig arbeid. Det kan derfor være risiko for at kommunen ikke har tilfredsstillende systemer for å følge opp arbeidsmiljøloven. Bruk av deltid er regulert i hovedtariffavtalen. Kommunen har siden 2006 hatt en database for å registrere uønsket deltid. I løpet av 2010 økte antall medarbeidere som fikk økt stillingsprosenten. Samtidig var det økning i både antall registrerte i databasen og differansen mellom faktisk stillingsbrøk og ønsket stillingsbrøk. Dette kan komme av at problemet øker, eller at databasen er blitt mer kjent. Det kan være en risiko for at kommunen ikke følger opp hovedtariffavtalens bestemmelser om bruk av deltid. 4.4 Tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard? Kommunen har etiske retningslinjer som ble revidert i 2008 og retningslinjer for varsling og konflikthåndtering. Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (GKI) er et kommunesamarbeid der Skien er kontorkommune. GKI bistår kommunen i å gjøre innkjøp i samsvar med reglene om offentlige anskaffelser. Reglene om offentlige anskaffelser har som formål blant annet å sikre god konkurranse, sikre kommunene gode kjøp, bidra til en bærekraftig utvikling og å forebygge korrupsjon. GKI bistår kommunene blant annet ved å gi veiledning, ved å gjennomføre anbudskonkurranser og ved å inngå rammeavtaler på vegne av kommunene. GKI har revidert innkjøpsreglementet og det har i løpet av 2011 blitt vedtatt politisk i alle kommunene. Det vil tre i kraft enten i slutten av 2011 eller begynnelsen av 2012. Når oppgaver flyttes ut i kommunesamarbeid oppnår en ofte en effektiviserings- og spesialiseringsgevinst, men det er også en risiko for at kommunens eget ansvar blir utydelig for kommunen og ikke tilstrekkelig ivaretatt. Det kan være risiko knyttet til de kommunale enhetenes selvstendige ansvar for å følge innkjøpsreglementet og samhandlingen mellom GKI og enhetene. 10
5 Oppsummering Vi har identifisert større eller mindre risiko på mange områder i kommunen. Noen av disse er foreslått som forvaltningsrevisjonsprosjekt i forslag til plan for forvaltningsrevisjon. I tillegg til de foreslåtte områdene, har vi identifisert at det kan være ulik risiko på følgende områder: Selvkostregnskapene Kommunen som miljømyndighet Rus og psykiatri Offentlige anskaffelser Sosiale tjenester Enkelte av forslagene fra ordfører og rådmann er ikke satt opp som forslag i Plan for forvaltningsrevisjon. Dette er fordi de etter vår vurdering ikke kan gjennomføres innenfor rammen av forvaltningsrevisjon, men ville vært rene rådgivingsprosjekter. 11