Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA



Like dokumenter
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Kultiveringsveilederen

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

FOR nr 1785: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsfors... Page 1 of 16

Forskrift om fangstbasert akvakultur Hjemmel: Rettelser:

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Forslag til forskriftsendringer om fangstbasert akvakultur

Landbaserte matfiskanlegg

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

The global leader in aquaculture technology

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

~ ~~,~~,~~s 1 0~ 1 1 s~~~~~~~r ET ~ Telex Telefax Tlf

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

[i] FISKERIDIREKTORATET

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Mattilsynet. Vannkvalitet og dyrevelferd

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Deres ref: 04/ Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

RAPPORT Regionalt tilsynsprosjekt 2011 PROSJEKT OVERLEVELSE FISK

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Nytt regelverk for landbaserte anlegg betydning for fremtidens smoltproduksjon?

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

NS-9416 Standarden som forsvant?

Velferdsvurdering av ny teknologi

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Marine Harvest, Storstrompan

[i] FISKERIDIREKTORATET

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING

Bransjeveileder lakselus

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Beste praksis, hva er det?

Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter

Rognproduksjon fra A til Å

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Gjennomgang og kommentarer til de foreslåtte forskriftsendringene

Retningslinje til behandling av søknader etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m.

HØRING - FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT 17. JUNI 2008 NR. 822 OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG (AKVAKULTURDRIFTSFORSKRIFTEN)

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) OPPDATERT ETTER PROSJEKTGRUPPEMØTE

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Forskrift om innføring av gjennomsnittlig rullerende biomasse

Helse- velferdsplan Dato

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

Sterilisering av oppdrettslaks

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Bakterierovervåkning på karkanten

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Høring Forslag til forskrift om drift av akvakulturanlegg

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

NYTEK-kurs FHL NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Årsaker til pustebesvær

Hvorfor bryr forsikringsselskapene seg om H2S?

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Transkript:

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet Sammenslåing av m.a. Driftsforskriften Settefiskforskriften Helsekontrollforskriften Forenkling(?) - færre forskrifter Skille mellom drift, omsetning og etablering Funksjonskrav færre detaljkrav Færre godkjenninger og dispensasjoner Ansvaret flyttes i større grad over på næringa

20 Metoder og tekniske innretninger Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlige før de tas i bruk. Dersom driften er avhengig av strøm eller oksygentilførsel for å ivareta fiskenes behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang på nok strøm og tilgang på nødaggregat og eventuelt nødoksygen med nødvendig kapasitet.

Vannkvalitet generelt 22. Vannkvalitet Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt, og fysiologiske og adferdsmessig behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes. Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser.

Vannkvalitet i landbaserte anlegg (settefiskanlegg) 23. Vannkvalitet i landbaserte akvakulturanlegg Innløps- og avløpssystem i landbaserte akvakulturanlegg skal utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømning. Akvakulturanlegget skal ha et reservesystem som ved svikt kan sikre fiskens grunnleggende fysiologiske behov med hensyn til oksygen og metabolitter. Det skal foretas systematiske målinger av vannkvalitetsparameterene O2, ph, salinitet og temperatur. Kravet om måling av salinitet gjelder ikke når vannet utelukkende er fra en ferskvannskilde. Måling av ph gjelder ikke når vannet utelukkende er fra sjøen.

Retningslinjer for tilsyn etter 23 Tabellen er veiledende. Verdiene er basert på forhold som ikke fullt ut er relevante for kommersiell produksjon i resirkuleringsanlegg Parameter Veiledende verdier Kommentarer ph innløp 6,2 7,8 ph kan variere mye i ferskvann med lav bufferkapasitet. Metabolske avfallsstoffer fra fisken (f.eks. karbondioksid) vil redusere ph i vannet. Oksygenmetning i kar Ikke over 100 % Oksygen (avløp) Over 80 % Totalgassmetning (TGP) i karvann Ikke over 100 % Karbondioksid Under 15 (CO2) mg/l Aluminium (labilt) Under 5 mikrogram/l Aluminium (gjeller) Ikke over 15 mikrogram/g tørrvekt før utsett Nitritt (ferskvann) Under 0,1 mg/l Nitritt(sjøvann) Under 0,5 mg/l Total Ammonium Under 2 Nitrogen (TAN) mg/liter Ammoniakk Under 2 mikrogram/l Det forutsettes at innløst oksygen fordeles på en slik måte i karene at fisk ikke utsettes for soner med hyperoksi. En svak oksygenovermetning er ikke nødvendigvis skadelig når det totale gasstrykket (TGP) holdes lavt. Oksygenmetning og totalgassmetning bør vurderes samlet jfr. kommentar under oksygenmetning i kar Karbondioksid er mest toksisk ved lave temperaturer og ved lav oksygenmetning. En kombinasjon av høye karbondioksidverdier, lav ph og høye aluminiumsverdier utgjør en særlig stor risiko. Sur nedbør løser ut Al fra berggrunnen og surt vann vil nesten alltid ha høyt innhold av Al. Ved høye humuskonsentrasjoner (høy TOC) vil en stor andel av Al være organisk bundet og derfor være mindre toksisk. Konsentrasjonen av Ca i vannet har også stor betydning for toksisiteten av Al Perioden før smoltifisering (vinter) og selve smoltifiseringen (vår) kan være kritisk, etter som sure episoder ofte sammenfaller med smoltifiseringen Resirkuleringsanlegg er særlig sårbare i forbindelse med oppstart av biofilteret. Kloridioner reduserer toksisiteten av nitritt. Toksisiteten er ph avhengig

57 Journalføring Driftsjournalen skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) mottak, levering og beholdning av fisk og rogn: antall mottatt, opprinnelse, antall levert, mottaker og beholdning, b) rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall rømte individer, størrelse, helsestatus og at rømmingen er meldt Fiskeridirektoratets regionkontor og tidspunktet for dette, c) kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode, d) legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode, e) fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer, f) relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak, og g) behandling og levering av død fisk: behandlingsmåte, mengde, leveringstidspunkt og mottaker. Det skal daglig journalføres opplysninger om antall fisk, vekt, tilvekst, tetthet, dødelighet samt fôrforbruk i kilo og fôrtype på produksjonsenhetsnivå.