Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet Sammenslåing av m.a. Driftsforskriften Settefiskforskriften Helsekontrollforskriften Forenkling(?) - færre forskrifter Skille mellom drift, omsetning og etablering Funksjonskrav færre detaljkrav Færre godkjenninger og dispensasjoner Ansvaret flyttes i større grad over på næringa
20 Metoder og tekniske innretninger Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlige før de tas i bruk. Dersom driften er avhengig av strøm eller oksygentilførsel for å ivareta fiskenes behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang på nok strøm og tilgang på nødaggregat og eventuelt nødoksygen med nødvendig kapasitet.
Vannkvalitet generelt 22. Vannkvalitet Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt, og fysiologiske og adferdsmessig behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes. Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser.
Vannkvalitet i landbaserte anlegg (settefiskanlegg) 23. Vannkvalitet i landbaserte akvakulturanlegg Innløps- og avløpssystem i landbaserte akvakulturanlegg skal utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømning. Akvakulturanlegget skal ha et reservesystem som ved svikt kan sikre fiskens grunnleggende fysiologiske behov med hensyn til oksygen og metabolitter. Det skal foretas systematiske målinger av vannkvalitetsparameterene O2, ph, salinitet og temperatur. Kravet om måling av salinitet gjelder ikke når vannet utelukkende er fra en ferskvannskilde. Måling av ph gjelder ikke når vannet utelukkende er fra sjøen.
Retningslinjer for tilsyn etter 23 Tabellen er veiledende. Verdiene er basert på forhold som ikke fullt ut er relevante for kommersiell produksjon i resirkuleringsanlegg Parameter Veiledende verdier Kommentarer ph innløp 6,2 7,8 ph kan variere mye i ferskvann med lav bufferkapasitet. Metabolske avfallsstoffer fra fisken (f.eks. karbondioksid) vil redusere ph i vannet. Oksygenmetning i kar Ikke over 100 % Oksygen (avløp) Over 80 % Totalgassmetning (TGP) i karvann Ikke over 100 % Karbondioksid Under 15 (CO2) mg/l Aluminium (labilt) Under 5 mikrogram/l Aluminium (gjeller) Ikke over 15 mikrogram/g tørrvekt før utsett Nitritt (ferskvann) Under 0,1 mg/l Nitritt(sjøvann) Under 0,5 mg/l Total Ammonium Under 2 Nitrogen (TAN) mg/liter Ammoniakk Under 2 mikrogram/l Det forutsettes at innløst oksygen fordeles på en slik måte i karene at fisk ikke utsettes for soner med hyperoksi. En svak oksygenovermetning er ikke nødvendigvis skadelig når det totale gasstrykket (TGP) holdes lavt. Oksygenmetning og totalgassmetning bør vurderes samlet jfr. kommentar under oksygenmetning i kar Karbondioksid er mest toksisk ved lave temperaturer og ved lav oksygenmetning. En kombinasjon av høye karbondioksidverdier, lav ph og høye aluminiumsverdier utgjør en særlig stor risiko. Sur nedbør løser ut Al fra berggrunnen og surt vann vil nesten alltid ha høyt innhold av Al. Ved høye humuskonsentrasjoner (høy TOC) vil en stor andel av Al være organisk bundet og derfor være mindre toksisk. Konsentrasjonen av Ca i vannet har også stor betydning for toksisiteten av Al Perioden før smoltifisering (vinter) og selve smoltifiseringen (vår) kan være kritisk, etter som sure episoder ofte sammenfaller med smoltifiseringen Resirkuleringsanlegg er særlig sårbare i forbindelse med oppstart av biofilteret. Kloridioner reduserer toksisiteten av nitritt. Toksisiteten er ph avhengig
57 Journalføring Driftsjournalen skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om: a) mottak, levering og beholdning av fisk og rogn: antall mottatt, opprinnelse, antall levert, mottaker og beholdning, b) rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall rømte individer, størrelse, helsestatus og at rømmingen er meldt Fiskeridirektoratets regionkontor og tidspunktet for dette, c) kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode, d) legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode, e) fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer, f) relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak, og g) behandling og levering av død fisk: behandlingsmåte, mengde, leveringstidspunkt og mottaker. Det skal daglig journalføres opplysninger om antall fisk, vekt, tilvekst, tetthet, dødelighet samt fôrforbruk i kilo og fôrtype på produksjonsenhetsnivå.