Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Anestesisykepleierutdanningen er en videreutdanning i sykepleie. Det er et heltids studium på 90 studiepoeng som strekker seg over tre semester. Utdanningen består av teoretiske og kliniske studier. Teoriundervisningen organiseres i studiesamlinger omkring emnegrupper. Kliniske studier utgjør drøye 50 % av studietiden. De kliniske studiene er lagt til Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Utdanningen skal føre fram til en kompetanse innen fagområdet som setter anestesisykepleieren i stand til å utøve sitt arbeid i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvarlighet og sykepleierens yrkesetiske normer. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med yrkesrettet innsikt og praktisk erfaring. Det legges vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap.yrkeskompetanse utvikles gjennom veiledningsmetoder som stimulerer studenten til refleksjon. Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en faglig forsvarlig og målrettet måte for å tilrettelegge for kirurgi og annen medisinsk undersøkelse og behandling. Den anestesiologiske virksomhet er delegert av lege etter gitte rammer. Anestesisykepleie består videre i å kunne iverksette livreddende tiltak til akutt kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus. Anestesisykepleieren møter pårørende i situasjoner der pasientens tilstand kan være livstruende, ustabil og lite oversiktlig. Anestesisykepleierens yrkesutøvelse krever utvidet sykepleiekunnskap og nødvendig medisinsk basiskunnskap om den akutt/kritisk syke pasient og den spesielle situasjonen pasienten befinner seg i. Han/hun handler selvstendig og i samarbeid med annet helsepersonell i planlagte, akutte og/eller kritiske situasjoner. Arbeidssituasjonen kan være preget av uforutsigbarhet og anestesisykepleieren må ha evne til raske fokusskifte. Anestesisykepleierutdanningen skal kvalifisere sykepleiere til å gi faglig forsvarlig anestesisykepleie til pasienter som skal gjennomgå operative inngrep og spesielle undersøkelser eller behandling, i akutte livstruende situasjoner og med akutte eller kroniske smertetilstander. Universitetet skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og side 1
V-ANESTSP - Anestesisykepleie - videreutdanning utvikle holdninger i samsvar med pasientenes behov og helselovgivningens krav til yrkesutøvelse. UiS vil ha et formalisert samarbeid med SuS. Utdanningen vil stimulere til et aktivt læringsmiljø og ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse. Undervisningen vil være basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap innenfor anestesisykepleiefaget. Universitetet vil også gjennom utviklings- og forskningsarbeid oppdatere faget. Studenten skal under studiet utvikle en selvstendig yrkesidentitet som anestesisykepleier. Han/hun skal kunne forebygge komplikasjoner, iverksette sykepleietiltak og delegerte medisinske oppgaver. Studenten skal beherske medisinsk teknisk utstyr og prosedyrer ut fra kunnskaper i anestesisykepleie og støttefag. ANESTESISYKEPLEIERSTUDENTEN SKAL ETTER ENDT UTDANNING: Handle etisk og juridisk forsvarlig. Identifisere og vurdere pasientens behov for individuell og helhetlig sykepleie pre-, per- og postoperativt. Forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens integritet og sikkerhet. Planlegge, forberede, gjennomføre og avslutte generell anestesi i samsvar med "Funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere og Standard for anestesi i Norge". Mestre overvåking, administrering og vedlikehold av regional anestesi og kontrollert sedasjon. Ha kunnskaper om prinsippene for behandling av pasienter med akutte og kroniske smerter og smertebehandling av fødende. Kunne iverksette livreddende behandling når det oppstår respirasjons- og sirkulasjonssvikt og bidra til en verdig død når behandling ikke fører fram. Vurdere pasientens og deres pårørendes behov for støtte, nærhet og omsorg. Mestre bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger. Dokumentere og kvalitetssikre eget arbeid, medvirke til faglig utvikling og knytte dette til relevant forskning. Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og samarbeid med kolleger. Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av yrkesgrupper. Ha kunnskaper om anestesiavdelingens arbeidsmiljø og hvordan farer kan forebygges eller reduseres. Opptakskrav Studiet bygger på sykepleierutdanning og minimum to års praksis. Konkuransepoeng ut fra egne opptaksregler. Opptaksinformasjon Lokalt opptak på eget søknadsskjema for Universitetet i Stavanger. Oppstart våren 2006 med side 2
søknadsfrist 21. oktober 2005. Neste opptak planlegges våren 2007 (søknadsfrist 15. april) med oppstart høsten 2007. (Det tas forbehold om igangsetting av studiet i 2007) Rammeplan Her er lenke til rammeplan for studieprogrammet: Fagplan ORGANISERING AV STUDIET: Videreutdanning i anestesisykepleie har følgende eksamensemner: 1. semester: VAN100-2 Anestesisykepleie I, 15 studiepoeng VANP10-2 Kliniske studier I - Anestesisykepleie, 15 studiepoeng 2. semester: VAN110-2 Anestesisykepleie II, 15 studiepoeng VANP11-2 Kliniske studier II - Anestesisykepleie, 15 studiepoeng 3. semester: VAN120-2 Anestesisykepleie III, 15 studiepoeng VANP12-2 Kliniske studier III - Anestesisykepleie, 15 studiepoeng Studiet vil legge vekt på studentaktive arbeidsmåter, både ved teoretiske og kliniske studier. Det beregnes en studieinnsats på 40 timer i uka gjennom hele studiet. Kliniske studier utgjør 33 uker. to av disse ukene er avsatt til punktpraksis, observasjonsstudier, øvelser i demonstrasjonsrom eller lignende. 31 uker kliniske studier vil være veiledet praksis, knyttet til kontaktsykepleier og inngå i vurderingsordning for kliniske studier. 1. semester: 9 uker teoretiske studier. Kliniske studier 11 uker ( 12 uker pga. helligdager), hvorav 2 uker er introduksjonspraksis. - Arbeidskrav i medisinsk teknisk utstyr (praktisk, individuell test) knyttet til kliniske studier - Arbeidskrav i fysiologi / patofysiologi ( skriftlig, individuell test) - Individuell skriftlig hjemmeeksamen - mappeeksamen - Vurdering av kliniske studier Til sammen 30 studiepoeng studieinnsats 2. semester: side 3
V-ANESTSP - Anestesisykepleie - videreutdanning 9 uker teoretiske studier. Kliniske studier i 11 uker - Arbeidskrav i farmakologi og anestesiologi (individuell, skriftlig test) - Individuell skriftlig hjemmeeksamen - mappeeksamen - Vurdering av kliniske studier Til sammen 30 studiepoeng studieinnsats. 3. semester: 7 uker teoretiske studier. Kliniske studier i 11 uker (12 uker pga helligdager) - Eksamen i hovedemne 3 - fordypningsoppgave - Vurdering av kliniske studier Til sammen 30 studiepoeng studieinnsats. INNHOLD I UTDANNINGEN: Utdanningen er delt i tre hovedemner. Hovedemne 1 har felles innhold med videreutdanning i barne-, operasjons- og intensivsykepleie (AIOB ). I hovedemne 2 har studentene en del felles undervisning med barne-, operasjons- og intensivsykepleieutdanningen. Hovedemne 3 er den fagspesifikke delen av anestesisykepleieutdanningen. Teoriundervisningen organiseres i studiesamlinger omkring emnegrupper. Studiesamlingene vil omfatte oppgaver, forelesninger, gruppearbeid, selvstudie, og praktiske øvelser. SYKEPLEIEFAGLIG FORDYPNING OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER, HOVEDEMNE 1: Hovedemnet består av fire delemner: opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom kompetanse og fagutvikling etikk rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Delemnene er integrert, og skal bidra til at studenten får en større forståelse av sammenheng, fordypning og kontinuitet i fagområdet. Emnet vektlegges under hele studiet og må sees i sammenheng med de to andre hovedemnene. Studenten skal øke sine kunnskaper og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasient, pårørende og personale ved akutt og/eller kritisk sykdom, ved undersøkelse, behandling og død. side 4
Studenten skal videreutvikle sin forståelse av sykepleiefaget (teori og verdigrunnlag), hvordan sykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Studenten skal også øke sine kunnskaper og forståelse for hvordan fagutvikling skjer, samt anvende og vurdere denne kunnskapen. Fagutvikling skal sees i sammenheng med hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleien og spesialisthelsetjenesten, og hvordan dette påvirker ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i tverrfaglige team. Studenten skal utvikle og anvende vitenskapelig tilnærming. De skal være analytiske og kritiske i sin tenkemåte, og øves i å bruke forskningsbasert kunnskap i kliniske studier. Det vektlegges flerkulturell forståelse, etisk refleksjon og argumentasjon knyttet til etiske dilemma overfor pasientmålgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinsk og sykepleiefaglige tjenester. Målet er en omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis, hvor studenten også videreutvikler sin selvforståelse og forbedrer sine evner til å mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende. Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner Etisk teori og dilemma relatert til pasientmålgruppe, spesielt forhold knyttet til alvorlig sykdom, behandling og teknologisk utvikling vil vektlegges. Etikk, rett og rettsikkerhet knyttet til etisk refleksjon og beslutningsprosesser Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling Vitenskapelig og analytisk tilnærming Bruk av forskningsbasert kunnskap i kliniske studier Anvendelse og kritikk av forskningsresultater Politiske prioriteringer, økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPELIGE EMNER, HOVEDEMNE 2 Hovedemnet består av seks delemner innenfor fagområdet. Alle delemnene relateres gjennom teoretiske og kliniske studier til anestesisykepleiefaget. 1. Fysiologi og patofysiologi Studenten har relevante kunnskaper om fysiologiske og patofysiologiske prosesser i kroppen. Hun/han skal kunne anvende disse i sammenheng med aktuelle sykdomstilstander og side 5
V-ANESTSP - Anestesisykepleie - videreutdanning planleggingen av sykepleie til pasienter. Cellens organisering og funksjon Nervesystemet, oppbygging og funksjon Sentralnervesystemet Det autonome nervesystemet Det endokrine system Hjertet, blodkar og sirkulasjon Det lymfatiske system og immunitet Det respiratoriske system Fordøyelsessystemet Metabolisme og energiomsetning Nyresystemet Væske-, elektrolytt- og syre-base-balanse. Studenten utdyper sine kunnskaper om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre og hvordan patofysiologiske prosesser knyttet til medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapene skal danne grunnlag for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper. Nevrofysiologi Fysiologi ved stress og smerte Væske-, elektrolytt, osmolaritet og syre-base regulering og -forstyrrelser Blod og blodets bestanddeler Sirkulasjonsregulering og - forstyrrelser Ventilasjonsregulering og -forstyrrelser Immunologi Delemnet vil bli belyst gjennom teoretiske studier i første studieår og kliniske studier 2. Farmakologi Studenten anvender kunnskaper om farmakokinetikk og -dynamikk, aktuelle medikamenters anvendelse og begrensninger. side 6
Delegasjon av medikamentell behandling. Medikamentinteraksjoner og tilsettinger til intravenøse infusjoner Spesiell farmakokinetikk relatert til barn, operasjonspasienter og intensivpasienter Bruk av antibiotika, analgetika og sedativa vektlegges Lokalanestesi, kontrastmidler og desinfeksjonsmidler Rusmidler. Delemnet vil bli belyst gjennom teoretiske studier første studieår og kliniske studier 3. Mikrobiologi Studenten har kunnskaper om mikroorganismenes vekstbetingelser, spredning og betydning for sykehusinfeksjoner, og anvender disse for å forebygge sykehusinfeksjoner. Mikroorganismens angrepsmekanismer Infeksjonsforsvaret Prøver til mikrobiologisk undersøkelse Resistensutvikling og antibiotikabehandling Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak i spesialavdelinger (aseptikk, desinfeksjon og assistanse ved sterile prosedyrer) Spesielle sykepleieoppgaver knyttet til infeksjonsforebygging i spesialavdelinger Helsepersonell som smittemottaker og smittekilde. Delemnet vil bli belyst gjennom teoretiske studier første studieår og kliniske studier 4. Medisinsk teknisk utstyr Studenten har kunnskap om de medisinsk tekniske apparatenes oppbygging, virkemåte og risikomomenter og anvender disse ved bruk av medisinsk teknisk utstyr. Elektrisitetslære og elektromedisinsk utstyr Røntgenstråling og strålehygiene Medisinske gasser og gassteknisk utstyr side 7
V-ANESTSP - Anestesisykepleie - videreutdanning Melderutiner og ansvarsforhold Aktuelt medisinsk utstyr, funksjon, vedlikehold og kontroll. Delemnet vil bli belyst gjennom teoretiske studier første studieår og kliniske studier 5. Intensivmedisin og kirurgi Studenten tilegner seg kunnskaper om kirurgisk vurdering og behandling og intensivmedisin. Han/hun skal kunne forstå sammenhengen mellom ulike sykdomstilstander og anvender disse i teamarbeid knyttet til behandling av pasienten. Delemnet vil bli belyst gjennom teoretiske studier i første studieår og kliniske studier 6. Anestesiologi Studenten tilegner seg relevante kunnskaper om anestesimetoder og prosedyrer i forbindelse med anestesi til ulike pasientgrupper ved operative inngrep, undersøkelser og behandling. Delemnet vil bli belyst gjennom teoretiske studier i første studieår og kliniske studier ANESTESISYKEPLEIE SOM FAG OG YRKESUTØVELSE, HOVEDEMNE 3 Hovedemne 3 er et fordypningsområde i sykepleiefaget. Hovedemnet består av to delemner innenfor fagområdet. 1. Den akutt og/eller kritisk syke pasient som skal ha anestesi Studenten videreutvikler sin forståelse for pasientgruppens spesielle situasjon. Han/hun skal gjennom teoretiske og kliniske studier kunne iverksette relevante handlinger og ivareta pasienten og pårørendes behov for trygghet og omsorg. Ulike pasientgrupper i alle aldre. Pasientens opplevelser, reaksjoner og behov i forhold til å få anestesi side 8
Omsorg for den våkne operasjonspasient Pasienter med spesielle angsttilstander (pasienter som for eksempel har opplevd tortur/mishandling) Informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Delemnet vil bli belyst gjennom teoretiske og kliniske studier gjennomgående i alle tre semestrene. 2. Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområder Studenten tilegner seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som sikrer forsvarlig yrkeskompetanse som anestesisykepleier. Anestesisykepleie i et historisk perspektiv Funksjon og kompetanseområder Preoperativ anestesisykepleie Innledning, vedlikehold og avslutning av generell anestesi Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak Smertebehandling Postoperativ overvåking og -sykepleie Forebygging av komplikasjoner for pasienten i anestesi Anestesisykepleie til dagkirurgiske pasienter Bruk av medisinsk teknisk utstyr knyttet til anestesi Anestesisykepleierens oppgave prehospitalt Forskning, fagutvikling og vedlikehold av anestesisykepleierens kompetanse Delemnet vil bli belyst gjennom teoretiske og kliniske studier gjennomgående i alle tre semestrene. KlLINISKE STUDIER De kliniske studiene vil bli gjennomført ved Stavanger Universitetssykehus og vil ha et omfang på 33 uker. 31 uker vil være veiledet praksis ved forskjellige seksjoner ved anestesiavdelingen. 2 uker vil være ferdighetstrening. Kliniske studier er veiledet praksis. Studenten vil få tildelt kontaktsykepleier. Studenten skal utarbeide egne målsettinger for de kliniske studiene og evaluere egen praksis i forhold til egen side 9
V-ANESTSP - Anestesisykepleie - videreutdanning og utdanningens målsetting i samarbeid med lærer og kontaktsykepleier. De kliniske studiene blir fordelt over tre semester. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studiene. Studenten skriver egen målsetting og praksisavtale for hver praksisperiode. I praksisavtalen utarbeider studenten i samarbeid med kontaktsykepleier en turnus for praksisperioden. Minst 50 % av vaktene skal være sammenfallende med kontaktsykepleiers vakter i perioden. Målsettingen og praksisavtalen skal godkjennes og undertegnes av lærer og kontaktsykepleier. Studenten vil gjennomføre de kliniske studiene ved følgende avdelinger: ortopedisk kirurgisk seksjon, generell kirurgisk seksjon, gynekologisk seksjon, øre-nese-hals avdelingen, kirurgisk arbeidsavdeling og postoperativ avdeling. Studenten har en nærværsplikt på 30 timer i uka. De kliniske studiene er obligatoriske. Fire målområder for kliniske studier vektlegges gjennom hele studiet: A. Holdninger og etisk funksjon. B. Klinisk sykepleieutøvelse. C. Kommunikasjon og samarbeid. D. Ansvar for egen læring og faglig utvikling. I hvert semester avholdes målsamtale og to formelle evalueringssamtaler (midt- og slutt evaluering) der bestått eller ikke bestått gis som karakter. UiS har ansvar for den endelige karakter for studentens arbeid i praksis. Emnekombinasjon/studieplan Anestesisykepleie - videreutdanning (Oppstart Vår 2006) År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 Obligatoriske emner VAN110 Anestesisykepleie II VANP11 VAN120 Kliniske studier 2 - Anestesisykepleie Anestesisykepleie III Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 10
År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 VANP12 Kliniske studier 3 - Anestesisykepleie Forklaring: standardtermin, alternativ termin Hva kan du bli Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en faglig forsvarlig og målrettet måte for å tilrettelegge for kirurgi og annen medisinsk undersøkelse og behandling. Den anestesiologiske virksomhet er delegert av lege etter gitte rammer. Anestesisykepleie består videre i å kunne iverksette livreddende tiltak til akutt kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus. Anestesisykepleieren møter pårørende i situasjoner der pasientens tilstand kan være livstruende, ustabil og lite oversiktlig. Anestesisykepleierens yrkesutøvelse krever utvidet sykepleiekunnskap og nødvendig medisinsk basiskunnskap om den akutt/kritisk syke pasient og den spesielle situasjonen pasienten befinner seg i. Han/hun handler selvstendig og i samarbeid med annet helsepersonell i planlagte, akutte og/eller kritiske situasjoner. Arbeidssituasjonen kan være preget av uforutsigbarhet og anestesisykepleieren må ha evne til raske fokusskifter.de fleste anestesisykepleiere er etter endt utdanning ansatt i sykehus ved en anestesiavdeling.på norske sykehus er det også ansatt anestesisykepleiere ved postoperativ avdeling, akutt mottakelsesavdeling, smerteklinikk og undersøkelses- og behandlingsrom ved røntgenavdeling. Utdanningen gir også kompetanse for prehospitalt arbeid, ved utrykningsenheter og ved transport av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Anestesisykepleiere kan delta i internasjonalt fredsarbeid og oljevirksomhet. Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SV-fakultetets evalueringssystem. Utenlandsopphold Det er pr. dags dato ikke lagt til rette for å hospitere eller ta deler av utdanningen i utlandet. Kontaktinformasjon Ragna Kleppa - fagansvarlig. side 11