INNKALLING TIL STYREMØTE HELSE FONNA HF Stad: Rica Maritim Hotel, Haugesund Møtetidspunkt: 23.06.14 kl. 09.00 13.00 Styremøtet er ope for publikum og presse Går til: Styremedlemmer: Brian Bjordal (nestleiar) Solfrid Borge Gunnar Birkeland Hilde Christiansen Liv Kari Eskeland Nina Budal Tove Martha Hovda Callaghan Helge Espelid Pål Osjord Midbøe Sakliste: Underlag: Sak 47/14 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 48/14 A Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF 21.05.14 Vedlagt Sak 49/14 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 50/14 A Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 51/14 O Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester 2010 2020 Vedlagt Sak 52/14 O Oppfølging av Plan for psykisk helsevern 2012-2020 Vedlagt Sak 53/14 A Sjukeheimen ved Odda sjukehus Vedlagt Sak 54/14 A Årleg gjennomgang av styrande dokument Vedlagt Sak 55/14 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Haugesund 16.06.14 Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar
Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF Tid: 21.05.14 kl. 09.30 15.00 Møtestad: Scandic hotell Haugesund Deltakarar frå styret Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Liv Kari Eskeland Hilde Christiansen Solfrid Borge Gunnar Birkeland Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Tove Martha Hovda Callaghan Pål Osjord Midbøe Helge Espelid Nina Budal Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Deltakarar frå administrasjonen Olav Klausen Jan Håvard Frøyland Margareth Langebro Ingebjørg Kismul Administrerande direktør Økonomidirektør Kommunikasjonssjef Administrasjonssjef
Sakliste Sak 31/14 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 32/14 A Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF 21.03.14 Sak 33/14 O Administrerande direktør si orientering Sak 34/14 A Rapport frå verksemda Sak 35/14 A Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett 2015-2019 Sak 36/14 O Rapportering styringsdokumentet 1.tertial 2014 Sak 37/14 A Risikorapportering 1.tertial 2014 Sak 38/14 O Norsk Pasientskadeerstatning. Rapport 2013 for Helse Fonna HF Sak 39/14 A Overdraging av tele-, signal-, video- og audioverksemd Sak 40/14 A Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Sak 41/14 A Felles retningslinjer for brukarmedverknad Sak 42/14 A Etablering av Ø.hj.-senger i Sunnhordaland Sak 43/14 A Sal av Skogheim, eigedom på Valen Sak 44/14 O Evaluering av lovpålagde samarbeidsavtalar mellom Helse Fonna og kommunane Sak 45/14 A Forhandlingsfullmakt til lønsoppgjeret 2014 Lukka jf. Helseføretaksloven 26a 4.ledd Sak 46/14 Eventuelt Skriv og meldingar
31/14 A Godkjenning av innkalling og dagsorden for styremøte 21.05.14 Styreleiar orienterte om at sak 46/14 blir behandla før sak 45/14 A Styreleiar meldte ein mottatt førespurnad til eventuelt i lukka del. Sak til eventuelt. Røyking ved hovudinngangen ved Haugesund sjukehus Administrerande orienterer i sak 33/14 O punkt 10 om Idefase/Utviklingsplan Helse Fonna HF Vedtak (samrøystes): Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. 32/14 A Protokoll frå styremøte i Helse Fonna HF 21.03.14 Vedtak (samrøystes): Styret godkjente og signerte protokollen frå styremøtet 21.03.14 33/14 O Administrerande direktør si orientering Oppsummering: 1. Øystein Johannes Gøthesen disputerte fredag 29.november 2013 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Computer Navigation in Total Knee Replacement Surgery. Effect on Outcome». Øystein Gøthesen presenterte kort avhandlinga for styret. 2 Epikrisetid Seksjonsleiar frå augeseksjonen Linda Bokn orienterte om prosess og arbeidsmetodar i seksjonen for å nå målet for epikrisetid. 3 Tildeling av midler til tverrfaglig spesialisert rusbehandling 4 Status endring Odda sjukehus. Administrerande direktør orienterte om tidsplan for utsending av ny informasjonsbrosjyre for Odda sjukehus. 5 Status straumforsyning i Helse Fonna Administrerande direktør orienterte om prosess og status for ny straumforsyning og hovudtavler Haugesund sjukehus. Arbeidet vil gå føre seg fram til St.Hans 6 Sal av eigedommar i Jondal kommune Styret i Helse Vest godkjente 9.mai 14 sal av eigedomar i Jondal kommune. 7 Status lærlingar i Helse Fonna Administrerande direktør gjorde greie for feil i saksdokument. Retting: 2014: Helse Fonna tar inn 1 lærling ved Haugesund sjukehus - planlagt fagprøve juni 2016. 8 Oversikt over tilsyns-, kontroll- og klagesaker 9 Oversikt over høyringar 10 Idefase/Utviklingsplan Helse Fonna HF Administrerande direktør orienterte om arbeidet med utviklingsplan for Helse Fonna HF og pågåande Idefase Haugesund sjukehus. Ein tek sikte på å leggje fram rapport frå idefasen i oktober 2014 for styret i Helse Fonna HF.
Styret drøfta status og tenleg framdrift for Utviklingsplan Helse Fonna HF. Administrerande direktør tilrådde å avvente ny handsaming av utviklingsplan 2040 til revisjon av plan somatikk og plan for psykisk helsevern skal gjerast. Styret gav si tilslutning til dette. Styret ber administrerande direktør orientere styret om status for idefasen i juni 2014. Vedtak (samrøystes): Styret tek meldingane til orientering 34/14 A Rapport frå verksemda Oppsummering: Økonomi Akkumulert er det økonomiske resultatet pr. april 13 millionar kroner, mot eit budsjettert overskot på 11 millionar kroner. Det gjev eit positivt budsjettavvik på 1,8 millionar kroner. Inntektene syner eit negativt budsjettavvik på 2,5 millionar kroner i perioden og må sjåast i saman med mars månad, som hadde 9 millionar kroner i positivt avvik (+6,5 mill) Personalkonstnadane gir i april eit negativt budsjettavvik på 1,3 millionar kroner i perioden og 8,8 millionar kroner akkumulert. Varekost visar eit negativt budsjettavvik på 1,3 millionar kroner i perioden og 8,8 millionar kroner akkumulert. Andre driftskostnadar visar eit positivt avvik på 0,4 millionar kroner i perioden, akkumulert positivt avvik på 1,7millionar kroner. Prognosen for 2014 er likt med budsjett med eit resultat på 34 millionar kroner. Pr april månad synar rekneskapen at det er gjennomført investeringar for totalt 42,8 millionar kroner. Det utgjer 28,9 % av det samla budsjettet for 2014. Behandlingsaktivitet og kvalitet, somatikk Variasjonane for aktiviteten innan somatikk heng saman med ulike tidspunkt for påsken i 2013 og 2014. Aktiviteten er budsjettert for lågt i mars og for høgt i april 2014 for nokre av aktivitetsparametrane. Aktiviteten i månaden var lågare enn plan målt i DRG-poeng, poliklinikk og sjukehusopphold. For dagbehandling var resultatet noe over plan. Behandlingsaktivitet og kvalitet, psykisk helsevern Aktiviteten målt i polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne (VOP) var i månaden lågare enn planlagd, og lågare enn året før. Det har vore færre innlagde pasientar i vaksenpsykiatrien i forhold til plan, og i forhold til i fjor. I barne- og ungdomspsykiatrien var ferre polikliniske konsultasjonar enn i fjor, og færre enn plan. Det var færre innleggingar i forhold til plan, og i forhold til i fjor. Ventetid somatikk Føretaket har for mange pasientar som har venta over eitt år innan somatikken. Dei fleste pasientane som har venta over eitt år skal ha time ved Stord sjukehus. Dette påverker ventetida for ventande. Det er sett i verk tiltak for å ta ned talet på langtidsventare. Tiltaka vil påverke ventetida for behandla pasienter frametter. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar innan alle fagområde (somatikk og psykisk helsevern), uavhengig av rettighetstatus var 67 dagar. I somatikken var gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar innan alle fagområde uavhengig av rettighetstatus 68 dagar. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp var ventetida 61 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp utan prioritet var ventetida 86 dagar. Ventetid psykisk helsevern Gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar med rett til prioritert helsehjelp var innan voksenpsykiatrien 57 dagar, innan rus 66 dagar, innan barne og ungdomspsykiatrien 56 dagar. Fristbrot Innan somatikken er det 71 fristbrot for behandla pasientar i april. Det største talet er innan generell kirurgi og har samband med ventetid på rtg. undersøkingar. Det er også mange fristbrot for pasientar som er behandla for ortopediske lidingar ved Stord sjukehus. Det er sett i verk tiltak for å ta ned talet på fristbrot, mellom anna leige av røntgen lege. Innan psykisk helsevern er det i vaksenpsykiatrien 5 fristbrot, innan rus 6 fristbrot og i barne og ungdomspsykiatrien 15 fristbrot. Epikrisetid Samla tal på epikriser i Helse Fonna sende innan ei veke etter utskriving, var 78 prosent.
Korridorpasientar Talet på korridorpasientar var 93 i månaden, og 1,3 prosent av liggedøgna Utskrivingsklare pasientar Tal på utskrivingsklare pasientar i april er lågare enn for mars månad. Elleve av kommunane har pasientar liggande i sjukehus etter at dei er melde utskrivingsklare, men gjennomsnittleg liggjetid for dei fleste av desse er låg. Månadsverk Føretaket har endra rapportering for netto månadsverk til netto månadsverk nasjonalt frå februar 2014. Sjukefråvær I april 2014 var det totale sjukefråværet 6,9 prosent, som er høgare enn april 2013. Sjukemeldt fråvær i april 2014 var 4,8 prosent, som er høgare enn april 2013 Vedtak (samrøystes): Styret tek saka til etterretning. 35/14 A Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett 2015-2019 Oppsummering: Styret i Helse Vest behandla i møte den 19.06.13 sak 073/13 B Langtidsbudsjett 2014-2018. Det blei i denne saka fatta vedtak om at rullering av nytt langtidsbudsjett skal gjerast våren 2014 med basis i Helse 2020 og føringane gitt i samhandlingsreforma. Helse 2020 dokumentet og føringane gitt i samhandlingsreforma ligg difor til grunn for langtidsbudsjettet i Helse Fonna. For å sikre lik tilnærming til langtidsbudsjett ber Helse Vest om at helseføretaka nyttar felles mal for talgrunnlaget og styresak både overfor eiget styre og ved rapporteringa til Helse Vest. I budsjettprosessen har føretaket lagt stor vekt på involvering og forankring i organisasjonen, både av dei med resultatansvar og av tillitsvalde. Prosessen er gjennomført med fleire behandlingar i klinikkane for å sikre god og bred forankring av dei prioriteringane som er gjort. Helse Vest RHF har hatt langtidsbudsjett 2015-2019 med investeringsbudsjett for Helse Fonna HF til gjennomgang. Helse Fonna har ansvar for å yte spesialisthelsetenester til innbyggjarane i 19 kommunar i Sunnhordland, Hardanger og på Haugalandet. Utgangspunkt for Helse Fonna sitt langstidsbudsjett er noverande opptaksområde og funksjonar. Det kan bli endringar i oppgåvefordelinga mellom føretaka og opptaksområdet i langtidsbudsjettperioden. Langtidsbudsjettet har eit perspektiv på 5 år, dvs. frå 2015-2019. Administrerande direktør orienterte om at føretaket har auka resultatkravet til 40 millionar kroner for å kunne møte investeringsbehova i helseføretaket. Investeringar er f.o.m 2015 redusert til 90 millionar kroner årleg, for å kunne avsette midlar til byggeprosjekt i framtida. Det er ikkje redusert i sum for investering av medisinsk teknisk utstyr. Vedtak (samrøystes): Styret vedtek langtidsbudsjett 2015-2019 for Helse Fonna HF med investeringsbudsjett 36/14 O Rapportering styringsdokument 1.tertial 2014 Oppsummering: Helse Fonna HF rapporterer til Helse Vest RHF på oppdrag i styringsdokumentet for 1. tertial 2014. Vedtak (samrøystes): Styret tar rapporteringa til orientering 37/14 A Risikorapporetring 1.tertial
Oppsummering: Føretaksgruppa i Helse Vest har etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument sidan 2009 gjennomført regelmessig systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest som blei utforma i 2008, og som har blitt revidert årleg etter dette. Resultatet av risikovurderingane blir styrebehandla i Helse Fonna HF. Helse Fonna rapporterer til Helse Vest RHF om risikostyringa i føretaket ved årsslutt. Helse Fonna har definert fem overordna styringsmål for risikostyring i tråd med styringsdokumentet frå Helse Vest RHF. Første, andre og tredje mål er felles for føretaksgruppa i Helse Vest RHF. 1 Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan 2017 2 Helse Vest har eit kvalitativt godt og heilskapleg behandlingstilbod innan psykisk helsevern og rusbehandling/tsb 3 Pasientar skal få tilgang til spesialisthelsetenester i samsvar med lov og forskrift 4 Pasientar skal ha tilgang til diagnostikk, behandling og omsorg av høg kvalitet 5 Helse Fonna skal halde budsjettet for 2014 Det er ved risikorapportering 1.tertial ingen styringsmål som er i raud risikosone. Vedtak (samrøystes): Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering for første tertial 2014 til etterretning. 38/14 O Norsk Pasientskadeerstatning. Rapport 2013 for Helse Fonna HF Oppsummering: NPE er eit uavhengig statleg forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE behandlar erstatningskrav frå pasientar som er blitt påført skade i helsetenesta, avgjer om pasienten har krav på erstatning og storleiken på erstatninga. For å ha rett til erstatning må helsehjelpa som er gitt, vera årsak til skaden. I tillegg må skaden som hovudregel skuldast svikt ved helsehjelpa. Unntaksvis vert det gitt erstatning sjølv om det ikkje føreligg behandlingssvikt. Dette gjeld særleg dersom skaden er spesielt stor eller uventa og ikkje er eit utslag av risiko som pasienten må akseptere. Talet på innkomne saker til NPE frå 2011 til 2012 auka med 18 % - frå 4333 til 5124. Frå 2012 til 2013 var det ein liten reduksjon på 1,2 % frå 5124 til 5065. Reduksjonen i Helse Vest var på 8,7 %, men Helse Fonna har så godt som same tal innmelde nye saker begge år (92/95). Det var heller ingen stigning i Helse Fonna frå 2011 til 2012. I femårsperioden 2008 12 var 17,4 % av dei nye sakene i Helse Vest generert i Helse Fonna. I 2013 var 16,4 % Helse Fonna - saker. Det er viktig å lære av NPE-sakene. Sakene vert utgreia og handsama internt i linja, og vert gjennomgått i Kvalitetsutvalet med etterspurnad etter tiltak for å redusere risiko for gjentaking. Klinikkane brukar NPE-sakene aktivt i sitt kvalitetsforbetringsarbeid. Materiale frå NPE vert også nå nytta i det nasjonale Pasientsikkerheitsprogrammet. Etter ein solid auke på 18% i talet på nye saker melde til NPE frå 2011 til 2012, venta NPE at auken skulle fortsetje i 2013, om enn ikkje i same takt. I staden kom ei avflating. Dette gjorde at NPE rakk å ferdigbehandle fleire saker enn åra før, noko som har ført til rekordutbetalingar på 946 millionar kroner i 2013.
Talet på nye saker frå Helse Fonna har vore heilt stabilt dei tre siste åra (93/92/95). Medhaldsraten nasjonalt er 29 %, i Helse Vest 29,4 % og i Helse Fonna 26,5 % i 2013. Åra før har Helse Fonna hatt noko høgare medhaldprosent enn gjennomsnittet så er ikkje tilfelle i 2013. Vedtak (samrøystes): Styret i Helse Fonna HF tar rapporten til orientering 39/14 A Overdraging av tele-, signal-, video- audioverksemd Oppsummering: I dag har Helse Vest IKT ansvaret for teknologiar knytt til IKT-området, medan helseføretaka har ansvaret for teknologiar knytt til telefoni, ulike signalsystem, audio og video. Det er brei semje om at desse teknologiske områda nærmar seg kvarandre ved at dei i aukande grad gjer bruk av ei rekkje felles teknologiar. I juni 2013 vart det nedsett ei felles prosjektgruppe som fekk i oppdrag å vurdere kva områder som burde vurderast for ei eventuell overdraging av verksemd frå helseføretaka til Helse Vest IKT, og deretter gje ei tilrådning om slik overdraging skulle gjennomførast. Administrasjonen i Helse Vest IKT har basert på dette utarbeidd ei styresak som ein felles mal for styresaker som skal behandlast av styret for Helse Vest IKT, styra i helseføretaka i Helse Vest RHF og styret for Helse Vest RHF. Styresaka gir følgjande tilråding: Prosjektgruppa som har vurdert denne problemstillinga ser både fordelar og ulemper med å gjennomføre ei overdraging av den verksemda som er omfatta av dei anlegga som det er anbefalt å overføre. Prosjektet har ikkje klart å dokumentere tydelege økonomiske gevinstar. I lys av teknologiutviklinga og fordi teknologiane konvergerer, trur prosjektgruppa at det i eit strategisk perspektiv er nødvendig å ta grep som sikrar ei kopling mellom strategiar innanfor tele/signal og IKT. Basert på ei samla vurdering anbefaler prosjektgruppa at det blir gjennomført ei overdraging av verksemd frå helseføretaka til Helse Vest IKT. AD-møtet har slutta seg til denne tilrådinga og bedt Helse Vest IKT utarbeide ei felles styresak for handsaming av styra i helseføretaka, Helse Vest IKT og Helse Vest RHF. Basert på den tilråding som er gjort av prosjektgruppa og det vedtaket som er gjort av AD-møtet, er førebuande arbeid initiert, slik at ei overdraging av verksemd, gitt positive vedtak i dei einskile styremøta, kan gjennomførast per 01.09.2014. Overdraginga må gjennomførast i tråd med gjeldande lover og avtalar, jfr. særleg Arbeidsmiljøloven 16-1 16-7). Verdi av overførte anlegg vert sett lik bokført verdi på overføringstidspunkt. Den vidare bruken og utviklinga av overførte anlegg vert inkludert i Tenesteavtalen mellom helseføretaka og Helse Vest IKT i tråd med gjeldande praksis. Saka har i Helse Fonna vore behandla i AMU og drøfta med tillitsvalde. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF godkjenner at det vert gjennomført overdraging av verksemd knytt til tele, signal, audio og video frå Helse Fonna HF til Helse Vest IKT AS. 2. Overdraginga skal gjennomførast i tråd med gjeldande lover og avtalar, jfr. særleg Arbeidsmiljøloven 16-1 16-7. Verdi av overførte anlegg vert sett lik bokført verdi på overførings-
tidspunkt. Den vidare bruk og utvikling av overførte anlegg vert inkludert i Tenesteavtalen mellom Helse Fonna HF og Helse Vest IKT AS i tråd med gjeldande praksis. 3. Styret ber adm. dir. gjennomføre verksemdsoverdraginga i god dialog med involvert personale. 4. Styret ber adm. dir. bidra til at verksemdsoverdraginga kan gjennomførast med verknad frå 01.09.2014. 5. Styret ber adm. dir. fylgje opp at Helse Vest IKT arbeider vidare med økonomiske og kvalitetsmessige gevinstar som fylgje av overdraging av verksemd, og fylgje opp at desse vert realisert. 40/14 A Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Oppsummering: I tråd med styrevedtak i Helse Vest 10. april 2013 sak 44/13 kan Eidfjord kommune få sine spesialisthelsetenester dekka frå Helse Bergen. Dette gjeld og prehospitale tenester. I lys av dette ser både Helse Bergen og Helse Fonna det formålstenleg at Helse Bergen overtar drifta av ambulansestasjonen i Eidfjord. Rådmann i Eidfjord kommune er informert om prosessen. Styret i Helse Fonna HF vedtok 21.03.14 i sak 28/14 A 1. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør førebu verksemdoverdraging av Eidfjord ambulansestasjon til Helse Bergen HF og legge avtale som omhandlar alle tilhøva ved verksemdoverdraginga fram for styret for endeleg godkjenning 2. Styret i Helse Fonna HF legg til grunn at arbeidet skjer i dialog og samarbeid med medarbeidarane på stasjonen, dei tillitsvalde og vernetenesta på ein slik måte at regelverk, arbeidsmiljø og krav til kvalitet, pasientsikkerheit og beredskap blir ivaretatt Vedtak (samrøystes): 1 Styret i Helse Fonna HF vedtek verksemdoverdraging av Eidfjord ambulansestasjon til Helse Bergen HF gjeldande frå 01.09.14 2 Styret i Helse Fonna HF gjer administrerande direktør fullmakt til å signere vedlagte avtale med Helse Bergen HF 41/14 A Felles retningslinjer for brukarmedverknad Oppsummering: I tråd med mandat gitt av Helse Vest RHF sitt styremøte 22.06.2012, sak 073/12, har ei regional arbeidsgruppe med representantar frå alle føretaka og brukarutvala i regionen utarbeidd forslag til mål og strategiar for brukarmedverknad i Helse Vest. Arbeidet er følgd opp med utarbeiding av felles retningslinjer og rammer for brukarmedverknad. Nye og felles retningslinjer i Helse Vest vil bidra til å gjere rolla som brukarrepresentant tydleg, og føretaket vil i samband med oppnemning av nye medlemmer syte for at retningslinjene blir gjort kjent. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF sluttar seg til utarbeidd forslag til felles retningslinjer for brukarmedverknad i Helse Vest.
42/14 A Etablering av Ø.hj.-senger i Sunnhordland Oppsummering: Kommunane ser det som ønskjeleg å etablere ei felles interkommunal legevakt med ØH og observasjonssenger i nærleiken til, eller i tilslutning til Stord sjukehus. I møtet den 27. november 2013 blei styret gjennom sak 96/13 orientert om status i saka og føretakets dialog med kommunane. I saka blei det og lagt fram ein forstudie kor ein utgreia ei løysning med interkommunal legevakt og ø.hj. døgntilbod lokalisert til austsida av hovudblokka ved Stord sjukehus. I skriv frå kommunane datert 23. april 2014 kjem det fram at dei ser det som naudsynt med diverse avklaringar frå føretaket før ein kan gå i gong med forprosjektet. Dette gjeld følgjande: Har styret merknader til plassering av bygg på areal som vist på vedlagte kart. Kjøp eller leige/tomtefeste av areal for bygg og parkering. Omsyn til økonomiske konsekvensar for eksisterande avtale om interkommunal legevakt. Ev deltaking /utredning av 3. etasje i plan- og designkonkurranse. Avklara tilhøve til Riksantikvar vedkommande ev krav til utforming av tilbygg/påbygg. Kommunane tilbyr Helse Fonna leige av lokalar i dette bygget. Administrerande direktør vil vurdere å leige lokalar i eit nytt bygg. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør førebu ein avtale med Sunnhordland Interkommunale Legevakt IKS om eit nybygg ved Stord sjukehus for ø.hj. senger og interkommunal legevakt. 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør leggje avtalen fram for styret for endeleg godkjenning. 3. Styret i Helse Fonna HF gjer administrerande direktør i oppdrag å avklara forholda rundt eit eventuelt tomtefeste ved Stord sjukehus med Helse Vest RHF 4. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør ha dialog med Riksantikvaren om eit eventuelt nybygg ved Stord sjukehus. 43/14 A Sal av Skogheim, eigedom på Valen Oppsummering: Helse Fonna HF eig Skogheim, Sjukehusvegen 48, Kvinnherad kommune. Bygget ble satt opp og brukt som arbeidsbrakke under bygging av søsterheimen. Bygget er i dårleg forfatning og vil krevja forholdsvis store ressursar å rehabilitere. Føretaket har ikkje behov, eller planar for bygget og tilrår at dette avhendast. Vedtak (samrøystes): 1. Styret i Helse Fonna HF tilrår sal av Skogheim, Sjukehusvegen 48 i Kvinnherad kommune 2. Saka skal sendast til Helse Vest RHF for vidare handsaming. 44/14 O Evaluering av lovpålagde samarbeidsavtaler mellom Helse Fonna og kommunane
Oppsummering: Ny helse- og omsorgstenestelov pålegg helseføretaka og kommunane å inngå samarbeidsavtalar innanfor ei rekkje område, og det er inngått likelydande lovpålagde avtalar mellom Helse Fonna og alle kommunane i regionen, overordna samarbeidsavtale og 11 tenesteavtalar, styresak 05/12 og 51/12. Avtalane vart reviderte første gang i 2013 og psykisk helsevern og rus blei innarbeidd, jf. styresak 61/13. Etter helse- og omsorgstenestelova 6-5 skal partane «årlig gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser». I Styresak 61/13 A punkt 2. vedtok styret å gi «administrerande direktør fullmakt til å godkjenna faglege endringar som følgjer av seinare revisjon der desse ikkje har prinsipielle administrative eller økonomiske konsekvensar». Gjennomgangen av avtalane som no er gjort er ikkje vurdert til å få prinsipielle administrative eller økonomiske konsekvensar, og vil bli handtert administrativt i tråd med styret sitt vedtak. Vedtak (samrøystes): 1. Styret tar saka til orientering 46/14 Eventuelt. Røyking ved hovudinngangen ved Haugesund sjukehus Vedtak (samrøystes): Styret bad administrasjonen vurdere løysing på utfordringa. Eventuelt. Lukka del jf Helseføretaksloven 26a 1.ledd Forespørsel retta til styreleiar. Administrerande direktør følgjer opp førespurnaden og melder tilbake til styret i neste møte. Skriv og meldingar 1. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF 20.02.14 Med vedlegg- vedtekter Helse Fonna HF 2. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF 05.03.14 3. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 20.02.14 4. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 04.03.14 5. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 02.04.14 6. Oversendelse Tilsynsmelding 2013 frå Helsetilsynet 7. Status våren 2014 på internrevisjon om TSB 8. Notat: Internkontrollrevisjon TSB 2013 9. Handlingsplan etter intern revisjon av TSB i Helse Fonna 10. Vedr. Oppfølging av internrevisjon pasientreiser 11. Handlingsplan for pasientreiser, Helse Fonna 12. Avtale om transport av avtalar mellom Helse Fonna HF og Helse Bergen HF 13. Årsplan for styret i Helse-Fonna HF 2014 Lukka del jf Helseføretaksloven 26a 4.ledd 45/14 A Forhandlingsfullmakt til lønsoppgjeret 2014
Vedtak (samrøystes): Administrerande direktør får fullmakt til å føre forhandlingar innanfor den ramma som styret i Helse Fonna HF gjer.
Ref.: Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Nina Budal Liv Kari Eskeland Pål Osjord Midbøe Hilde Christiansen Tove Martha Hovda Callaghan Gunnar Birkeland Helge Espelid Solfrid Borge
Ope del Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 16.06.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Administrerande direktør si orientering Styresak 49 /14 O Styremøte 23.06.14 1. Plan for rehabilitering og habilitering i Helse Fonna 2014-2019 Presentasjon ved klinikkdirektør Laila Nemeth, Medisinsk klinikk Haugesund Plan og notat vedlagt 2. Sårpoliklinikken ved Stord sjukehus Presentasjon i møtet 3. Idéfase Haugesund sjukehus Notat vedlagt. Prosjektleiar Vidar Støyva møter i styremøtet og gjer greie for status 4. Kvalitetsbasert finansiering Notat vedlagt. Økonomidirektør Jan Håvard Frøyland gjer greie for ordninga i møtet 5. Forbetringsområder etter revisors oppsummering Vedlagt 6. Plan for budsjettarbeid 2015 Vedlagt 7. Status radiologi Informasjon i møtet 8. Grønt sjukehus - Innføring av miljøleiing ISO 14001 Vedlagt 9. Nytt inngangsparti Haugesund sjukehus Informasjon i møtet 10. Oversikt over tilsyns-, kontroll- og klagesaker 11. Oversikt over høyringar Forslag til vedtak: Styret tek meldingane til orientering
Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 16.06.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Laila Nemeth Plan for habilitering og rehabilitering i Helse Fonna 2014-2019 Styresak 49/14 O Administrerande direktør si orientering notat nr.1 Styremøte 23.06.14 1 vedlegg I 2008 blei den første planen for fagfelta habilitering og rehabilitering utarbeidd på bakgrunn av nye nasjonale retningsliner og regional plan i Helse Vest. Planen blei vedteken av styret i Helse Fonna HF 21.08.08 i sak 57/08. Den reviderte planen gjeld for perioden 2014-2019, og er justert i høve til nye nasjonale og regionale føringar. Det som er nytt i den reviderte utgåva, er at pasientforløpa for slagbehandling er tatt inn. Det har de siste årene komme nye nasjonale retningslinjer for slagbehandling og rehabilitering og Helse Vest har laga eigen plan som beskriv et heilt nytt forløp for desse pasientane. Helsedirektoratet har også i 2011 utarbeidd ein rapport som beskriv situasjonen med omsyn til rehabilitering i de ulike helseforetaka. Rapporten viser at Helse Vest har minst rehabiliteringspasientar per innbyggar. Ei tverrfaglig arbeidsgruppe har laga et forslag til revidert plan. Planen har vore til høyring i organisasjonen, har vore tatt opp med de tillitsvalde og hovudverneombodet samt handsama i arbeidsmiljøutvalet. Det har òg vore møte med private ideelle institusjonar. Planen omtalar pasientforløpet frå akuttfase, spesialisert rehabilitering, poliklinikk og ambulant verksemd. Planen omtalar rehabilitering innan somatikken. Rehabiliteringstilbodet til rusmiddelavhengige og for pasientar innan psykisk helsevern er omtala i Plan for psykisk helsevern, og inngår derfor ikkje i denne planen.
Plan for rehabilitering og habilitering HELSE FONNA 2014-2019 OPPFØLGING AV REGIONAL OG NASJONAL PLAN
PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 SIDE 4 INNLEIING 1.0 INNLEIING Lov om spesialisthelsetenesten (1) vektlegg likeverdige tenestetilbod, og peiker på fire kjerneoppgåver for sjukehusa: pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forsking, og opplæring av pasientar og pårørande. Desse kjerneoppgåvene gjeld òg for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta. Gjeldande lov og retningslinjer legg føringar for habiliterings- og rehabiliteringsverksemda. Helse Fonna har hatt fokus på habilitering og rehabilitering dei siste åra og etablert nye tenestetilbod. Sidan fleire overlever etter tidleg fødsel, sjukdom og skade og som følgje av auka levealder blant folk veks behovet for habiliterings- og rehabiliteringstenester. Helse Vest (2) peiker på at regionen har lågare rehabiliteringsaktivitet enn dei andre regionane. Ei intern gjennomgang av tenestene peikar på ein at tilbodet er underdimensjonert i helseføretaket. Å sikre heilskaplege helsetenestetilbod på tvers av forvaltningsnivå er viktig for menneske med kroniske sjukdomar som treng rehabilitering. Det er eit mål å skape samanhengande behandlingskjeder. Helse Fonna har tenesteavtaler med kommunane som avklarar ansvarsforhold mellom partane. Tenesteavtale 2 (3) er sentral for området. Helse Fonna vektlegg brukarmedverknad på individnivå og systemnivå. Brukarmedverknad har som mål å styrke kvaliteten på behandlinga og er heimla i Lov om pasientrettar 1999. (4) Helse Fonna skal tilby helsetenester av høg kvalitet gjennom heile sjukdomsutviklinga til pasienten. Helsetenestene skal vere kunnskapsbaserte, ha effekt, vere trygge og tilgjengelege, involvere brukarane/pasientane, vere samordna og prega av kontinuitet og god ressursutnytting. Denne planen følgjer vanleg sjukdomsutvikling hos pasientar: Frå akutt innlegging, poliklinikk og til ambulant oppfølging. Pasient- og pårørandeopplæring skjer i alle fasar av sjukdomsutviklinga, og vert presentert etter ambulant verksemd. Habiliterings- og rehabiliteringsområdet vert presentert parallelt. Arbeidsgruppa som har utarbeidd planen, har hatt seks møte og har vore sett saman av fagfolk og leiarar innan dei aktuelle fagområda (5).
SIDE 5 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 2.0 BAKGRUNN OG MÅLGRUPPE Planen bygger på nye retningslinjer (6) og tidlegare gjeldande føringar (7) innan fagområda habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetenesta frå Helsedirektoratet, Helse Vest RHF og Helse Fonna HF. Rehabiliteringstilbodet til rusmiddelavhengige og for pasientar innafor psykisk helsevern inngår ikkje i denne planen. Planen gjeld i perioden 2014 2019 og erstattar Plan for habilitering og rehabilitering i Helse Fonna 2008. (8) Habilitering i spesialisthelsetenesta femner om utgreiing, diagnostisering og tiltak retta mot barn, unge og vaksne som er fødde med, eller har tidleg erverva funksjonsnedsettingar som er samansette og kompliserte, og difor har behov for spesialistheletenester. Pasienten kan ha fleire diagnosar og fleire funksjonsnedsettingar. Tilbodet handlar òg om rettleiing av kommunalt personale som utfører tiltak overfor målgruppa. Kommunane har ulik tilgang på fagutdanna personale. Habiliteringstenesta driv omfattande kurs- og kompetansehevande verksemd overfor kommunane. Rehabilitering i spesialisthelsetenesta femner om utgreiing, diagnostikk, behandling og rehabilitering av personar som har, eller står i fare for å få langvarig funksjonshemming på grunn av sjukdom eller skade. På bakgrunn av nye nasjonale og regionale og lokale retningslinjer for behandling av hjerneslag ( 9,10, 11) vert rehabilitering av hjerneslagpasientar omtala særleg i planen. Fleire definisjonar av sentrale omgrep som vert nytta i dette dokumentet ligg som vedlegg. (12)
SIDE 7 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 SIDE 8 AKUTT OG TIDLEG REHABILITERING AKUTT OG TIDLEG REHABILITERING 3.0 TIDLEG REHABILITERING VED AKUTT SJUKEHUSINNLEGGING 3.1 SENGEPOSTAR 3.1.1 DAGENS SITUASJON Fleire nasjonale og internasjonale forskingsstudiar peiker på at det er viktig med tidleg tverrfagleg innsats og kompetanse i eit rehabiliteringsløp. Helse Fonna har tverrfagleg kompetanse for tidleg aktivering og rehabilitering ved akutt sjukehusinnlegging på alle dei tre somatiske sjukehusa i føretaket. Lege, sjukepleiar, hjelpepleiar, fysioterapeut, ergoterapeut inngår i tverrfaglege team alle tre stader. Både ved Haugesund og Stord Sjukehus er det logoped og tilgang på nevropsykolog. Ved Haugesund Sjukehus har ein i tillegg klinisk ernæringsfysiolog og sosionom. På bakgrunn av auka overleving ved fødsel og heva levealder hos personar med ulike funksjonshemmingar, ventar ein auka behov for innlegging i spesialisthelsetenesta. Mange av habiliteringspasientane har komplekse tilstandar. Innlegging skjer på respektive sengepostar relaterte til det aktuelle somatiske problemet. Ved behov for spesielle følgetenester er det eigen avtale mellom kommunane og spesialisthelsetenesta. (13) 3.1.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRS PERIODEN Tidleg innsats med tverrfagleg kompetanse på alle sjukehusa i Helse Fonna. Alle pasientar som treng rehabilitering får dette når dei er innlagde på sjukehusa i Helse Fonna. Oppfylle intensjonane i Tenesteavtale 2. Det skal vere gode kunnskapar om dei spesielle behova til habiliteringspasientane ved innlegging i sengepostar. 3.1.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRS PERIODEN Implementere samarbeidsavtalane på kvar avdeling. Gjeldande rutine om ansvars- og arbeidsdeling ved behov for følgepersonell må gjerast betre kjend både på sjukehusa i Helse Fonna og i kommunane. Sikra at pasientar med behov for koordinator får oppnemnt koordinator i sjukehuset ved sjukehusinnlegging. Pasientansvarleg behandlar ved habiliteringstenesta/ppu skal rettleia sengepostpersonalet ved særlege behov. 3.2 HJERNESLAG 3.2.1. DAGENS SITUASJON Nye nasjonale og regionale retningslinjer for behandling og rehabilitering av pasientar med hjerneslag peiker på effekt av tidleg intervensjon av rehabilitering. Det er ein klar samanheng mellom tidleg mobilisering og overleving. Komplikasjonar kan reduserast ved tidleg mobilisering og bør difor skje så snart pasienten er medisinsk stabil og innan det første døgnet. Nye sentrale føringar legg opp til ny akutt-flyt for hjerneslagpasientar. Alle pasientar som kjem inn til sjukehus innan 4-6 timar etter symptomdebut, vert vurderte med tanke på trombolysebehandling. Dette gjeld òg TIA pasientar. Tidleg mobilisering er svært viktig. Difor vert alle pasientar mobiliserte innan 24 timar; -både dei som får trombolysebehandling og dei som ikkje er aktuelle for trombolyse. Bruk av teleslag vert nytta i heile behandlingskjeden. Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus følgjer sentrale rutinar for tverrfagleg vurdering og igangsetting av tiltak av alle ny-innlagde hjerneslagpasientar i løpet av det første døgnet. I helger og ved høgtider tek pleiepersonell ansvar for mobilisering. Nasjonale og regionale retningslinjer for hjerneslag (9,10) har faglege kriterier for godkjende slageiningar. Haugesund og Stord sjukehus oppfyller krava til fullverdige slageiningar. Odda sjukehus tilbyr fullverdig akutt behandling, men har ikkje eiga slageining.ved Odda Sjukehus er det laga rutinar og eigne avtaler med kommunane Odda og Ullensvang om kjøp av logopedtjeneste. Samarbeidsrutiner mellom Odda Sjukehus og Nevrologisk seksjon er omtala i rapporten behandling og rehabilitering av hjerneslag i Helse Fonna (11) 3.2.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRS PERIODEN Hjerneslagpasientar er sikra tidleg vurdering og mobilisering 365 dagar i året. Pleiepersonell kan og tek delansvar for tidleg mobilisering. Hjerneslagpasientar får tidleg vurdering av svelg-funksjon og ernæringstilstand. Ny pasientflyt med 113, «rød løper» er kjent i befolkninga, kommunale legesenter, akuttmottak og andre aktuelle avdelingar i helseføretaket. 3.2.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRS PERIODEN Utarbeide tverrfaglege prosedyrar for mobilisering. Utarbeide like prosedyrar for svelgvurdering og sikra at det er fagpersonell som kan gjera dette 365 dagar i året. Iverksette info-kampanje og andre opplysningstiltak om ny pasientflyt for hjerneslagpasientar. Sikre logopedtenester ved alle sjukehusa Sikre klinisk ernæringsfysiolog og sosionomtenester ved alle sjukehusa
PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 SIDE 10 SPESIALISERT REHABILITERING 4.0 SPESIALISERT REHABILITERING, DØGNPOST 4.1 SEKSJON FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING 4.1.1 DAGENS SITUASJON Rehabilitering i spesialisthelsetenesta er til pasientar der ein treng spesialistkompetanse innan utgreiing, diagnostisering og behandling, behov for kompleksitet og intensitet i tiltaka, eller hjelpa må knytast nært opp til spesialisert medisinsk behandling. Helse Fonna etablerte i 2008 ein døgnpost for spesialisert rehabilitering. Seksjon Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (SFMR) har ved Stord sjukehus no 9-10 spesialiserte døgnrehabiliteringsplassar. Dette skal dekke behovet for spesialisert rehabilitering for befolkninga i heile Helse Fonna-området. SFMR fekk våren 2012 godkjenning som utdanningsavdeling Gruppe II for legespesialistar i fysikalsk medisin og rehabilitering. SFMR arbeider med rekruttering og kompetansehevande tiltak. Erfaringa med tilvisingar til spesialisert rehabilitering i føretaket viser eit behov for ca 15 døgnplasser Haukeland Universitetssjukehus har regionalt ansvar for primærrehabilitering av menneske med ryggmargskadar (spinaleininga ved HUS) rehabilitering av menneske med store traumatiske hovudskadar. 4.1.2 NYE MÅL FOR 5-ÅRSPERIODEN Pasientar som treng rehabilitering i spesialisthelsetenesta skal få tilbod om dette i Seksjon Fysikalsk Medisin og Rehabilitering(SFMR) i Helse Fonna. SFMR skal vidareutvikle fagkvaliteten for å sikre robuste team: -rekruttere, behalde fagpersonell, slik at ein tilbyr spesialisert rehabilitering etter nasjonale faglege rettleiarar. Pasientar med rehabiliteringsbehov skal oppleve samanheng og kontinuitet i behandlingstilboda. 4.1.3 NYE TILTAK FOR 5-ÅRS PERIODEN Sikre kapasiteten på antall plassar ved SFMR tilpassa behovet i helseforetaket. Sikre ressursar innan nevropsykologi og klinisk ernæringsfysiologi.
SIDE 11 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 SIDE 12 POLIKLINISK VERKSEMD POLIKLINISK VERKSEMD 5.0 POLIKLINISK VERKSEMD 5.1. HJERNESLAGPOLIKLINIKK 5.1.1 DAGENS SITUASJON Alle hjerneslagpasientar skal ha poliklinisk kontroll i spesialisthelsetenesta 1-3 månader etter utskriving. Etterkontrollen skal fokusere på utviklinga etter hjerneslaget, den bør vere tverrfagleg og leia av nevrolog eller indremedisinar. Omfang: I befolkninga i Helse Fonna er det om lag 550-600 pasientar som årleg får hjerneslag, om lag 400 ved Haugesund sjukehus, 150 ved Stord sjukehus og 20 ved Odda sjukehus 5.1.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRSPERIODEN Ha robuste tverrfaglege team for 3-månadskontroll, som vart etablert i 2013, av hjerneslagpasientar i tråd med sentrale føringar. Pasientar med hjerneslag skal oppleva betre oppfølging av spesialisthelsetenesta etter utskriving frå sjukehuset. 5.1.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRSPERIODEN Sikre nok nevrologar ved nevrologisk seksjon for god tilgang ved alle tre sjukehusa. Sikre tverrfaglege ressursar ved alle sjukehusa som kan delta ved hjerneslagpoliklinikken. 5.2 NEVROLOGISK POLIKLINIKK 5.2.1 DAGENS SITUASJON Nevrologisk poliklinikk ligg ved Haugesund sjukehus. Nevrolog har poliklinikk ein dag i veka ved Stord sjukehus. Nevrolog og dedikerte sjukepleiarar driv poliklinikken. Tilbodet femner om pasientar med kroniske nevrologiske sjukdommar som MS, Parkinson og ALS. Nevrofysiologiske undersøkingar har tidligare vore ivareteke ved innleige av spesialist til Haugesund Sjukehus både privat og frå Helse Stavanger. Ein er no i dialog med SUS og HUS for å sikre pasientane i Helse Fonna sitt opptaksområde nevrofysiologiske tenester. 5.2.2 NYE MÅL FOR 5-ÅRSPERIODEN Sikre tverrfagleg poliklinikk med spesialisert kompetanse for unge pasientar med ALS, Huntington, MS og Parkinson sjukdom. Tverrfaglege team skal rettleia kommunane og i særskilte saker ha høve til ambulant verksemd. Særleg aktuelt for ALS-pasientar. Sikre nevrofysiologiske tenester til pasientar i Helse Fonna. 5.2.3 NYE TILTAK FOR 5-ÅRSPERIODEN Sikre nevrolog og spesialsjukepleiefagleg kompetanse i poliklinikken Sikre tilgang på tverrfagleg personell i poliklinikken Sikre gode nevrofysiologiske tenester til befolkninga 5.3 POLIKLINIKK INNAN FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING 5.3.1 DAGENS SITUASJON Seksjon Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (SFMR) har etablert tverrfaglege tilbod til følgjande pasientgrupper : Rygg. Pasientar med akutte og subakutte ryggplagar. Skulder. Spesialistutgreiing og behandling. Spastisitet. Vurdering for og behandling med injeksjon av botulinumtoxin. Pasientar med funksjonsnedsettingar som krev spesialist og tverrfagleg tilnærming. vurderingar og etterkontrollar, selektert gruppe Det er aukande etterspørsel frå fastlegar etter dei polikliniske tilboda. SFMR har ikkje nok kapasitet til å møte etterspørselen. Pasientar med rygg- og skulderplager vert ofte òg tilvist til vurdering for operativ behandling. Vi ser eit behov for ei tverrspesialistvurdering av desse pasientgruppene; -fagleg betre vurdering og seleksjon av kven som får operativ behandling og kven som får konservativ behandling. Ut frå eit busettingsperspektiv vil det vere tenleg å ha lokalisert poliklinikkdagar for nemnde pasientgrupper òg ved Haugesund sjukehus. 5.3.2 NYE MÅL FOR 5-ÅRS PERIODEN SFMR skal ha spisskompetanse innan aktuelle pasientgrupper og nok kapasitet til å gje poliklinisk tilbod til befolkninga i Helse Fonna som treng utgreiing og behandling på spesialistnivå. SFMR sin poliklinikk skal vere ein del av eit utgreiingstilbod på tvers av spesialitetar for pasientar med plager relaterte til rygg og skulder, jmf. «Ryggsenter» i Plan somatikk (15) SFMR skal tilby poliklinisk rehabilitering/utgreiing når dette er meir hensiktsmessig enn innlegging til spesialisert rehabilitering. 5.3.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRSPERIODEN Ta initiativ til samarbeid om rygg- og skulderutgreiingar over spesialist- og klinikkgrenser. Sikre tilstrekkeleg terapeutressursar i poliklinikken. Etablere poliklinikkdagar lokalisert ved Haugesund Sjukehus.
SIDE 13 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 POLIKLINISK VERKSEMD 5.4 POLIKLINIKK HABILITERING 5.4.1 DAGENS SITUASJON Seksjon Habilitering har gjennomgåande tenester til heile helseføretaket og alle 19 kommunane i Helse Fonna, men held geografisk til ved Haugesund sjukehus. Habilitering er eit samansett kunnskaps- verksemdområde som involverer mange ulike aktørar både i spesialhelsetenesta og i kommunane. Arbeidsmåten er poliklinisk og ambulant (viser til 6.2) Habiliteringsseksjonen er organisert i to fagteam: Team for barnehabilitering (0-18 år) og har 10 stillingar. Team for vaksenhabilitering (18 år og oppover) og har 8 stillingar. Teama har følgjande oppgåver: Utgreiing, diagnostisering og behandling av pasientar, samt rettleiing/rådgjeving og kompetanseoverføring overfor dei kommunale fagmiljøa. I tillegg har den spesialiserte habiliteringstenesta ei viktig formell rolle ved å gje sakkyndig uttale til Fylkesmannen, når kommunar gjer vedtak om bruk av makt og tvang overfor personar med psykisk utviklingshemming. Legetenester vert henta frå barneavdeling og nevrologisk avdeling. Kommunane er avhengige av habiliteringskompetanse på spesialistnivå i komplekse og samansette saker. På grunn av auka overleving ved sjukdom/skade og forlenga levealder, vil det vere ei aktuell problemstilling i framtida at det kjem nye grupper til med behov for tenester innan habilitering. 5.4.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRS PERIODEN Å oppretthalde den solide spisskompetansen tenesta har i dag. Gode framtidsretta pasientforløp 5.4.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRS PERIODEN Sikre nok legekompetanse i teama Gjennomgang av alle pasientforløp med tanke på forbetring og gjennomføring av naudsynte tiltak.
SIDE 15 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 SIDE 16 AMBULANT VERKSEMD AMBULANT VERKSEMD 6.0 AMBULANT VERKSEMD 6.1. TIDLEG STØTTA UTSKRIVING OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID 6.1.1. DAGENS SITUASJON Forsking viser at hjerneslagpasientar med milde til moderate utfall har best effekt av rehabilitering i eigen heim. Dei kan difor skrivast ut tidlegare frå sjukehus om dei får god oppfølging i heimen. Stord sjukehus har delteke i eit samhandlingsprosjekt der føremålet er å kartlegge og sikre overgang frå innlegging, utskriving og til oppfølging i heimen. Det er tverrfagleg samarbeid mellom fagfolk både frå sjukehus og samarbeidskommunane Stord, Bømlo og Fitjar. Ved Haugesund sjukehus har ein òg byrja med tiltak i høve tidleg støtta utskriving. Målet er å sikre god rehabilitering i heimen for den aktuelle personen. Regional plan for behandling og rehabilitering av hjerneslag legg føringar for etablering av ambulante team for tidleg støtta utskriving. 6.1.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRS PERIODEN Alle hjerneslagpasientar innlagde i Helse Fonna som fyller kriteria for heimerehabilitering, skal få tilbod om dette i samarbeid med kommunehelsetenesta. Tilbod om tidleg støtta utskriving kan utvidast til å gjelde andre aktuelle pasientgrupper. Det skal vere tett fagleg og organisatorisk kontakt mellom ambulant team og Koordinerande eining (KE) i Helse Fonna. 6.1.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRSPERIODEN Både Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus skal ha fagfolk som samarbeider med kommunane i deira etablering av ambulante team til heimerehabilitering. 6.2 HABILITERING, AMBULANT VERKSEMD 6.2.1 DAGENS SITUASJON I habilitering er ofte den mest tenlege arbeidsforma ambulant verksemd. Habiliteringsteama samarbeider med alle dei 19 kommunane i Helse Fonna-regionen. Habiliteringsteamet involverer pasienten sine behandlarar, nærpersonar og ansvarlege for tiltak og tenester i kommunen. Oppgåvene er i hovudsak observasjonar, testing, kartlegging med standardiserte metodar samt analyse og vurderingar med påfølgjande rettleiing av aktuelle samarbeidspartar. Ambulant arbeidsform sikrar at behandlings- og tenestetilbod kan vara over tid og driftast av kommunen sitt eige helse-/pedagogisk personell. 6.2.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRS PERIODEN Pasientar som treng habiliteringstenester i heimen/nærmiljø skal tilbys dette. Ressursar og kompetanse må samsvare med føretaket sitt befolkningsgrunnlag og oppgåver, og må sikrast ved å rekruttera og behalda tverrfagleg kompetanse. 6.2.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRS PERIODEN Å rekruttere og halde på spesialistkompetanse innan medisin og psykologi, samt rekruttere og halde på fagkonsulentkompetanse på spesialisert nivå. 6.3 KOLS-TEAM, AMBULANT VERKSEMD 6.3.1 DAGENS SITUASJON Ved Haugesund sjukehus og Odda sjukehus har ein tverrfagleg lungerehabilitering. Ifølgje nasjonale retningslinjer (2012 pkt 4.2) (16) skal spesialisthelsetenesta gje tilbod om lungerehabilitering. Målgruppa er pasientar som har fått KOLS diagnose. Rehabilitering er særleg relevant for personar med behov for endring av livsstil, dei som har liten innsikt i eigen sjukdom, har hyppige forverringar, angst knytt til anfall, ernæringsvanskar. Lungerehabilitering reduserer tung pust, aukar livskvalitet og reduserer bruk av helsetenester. Lungeseksjonen i samarbeid med LMS ved Haugesund sjukehus tilbyr kontinuerlig tverrfaglege kurs på 10 dagar. Kursa er gruppebaserte, men gjev òg individuell rettleiing i kursperioden. Odda sjukehus arrangerer årleg eit tverrfagleg kurs til denne pasientgruppa. 6.3.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRS-PERIODEN Ha god tverrfagleg kompetanse innan lungerehabilitering i Helse Fonna, jmf Nasjonale faglege retningslinjer. Sikre gode pasientforløp Følgje nasjonal utvikling innan ansvarsfordeling mellom kommuneheleteneste og spesialisthelsetenesta 6.3.3 NYE TILTAK FOR 5-ÅRSPERIODEN Sikra at rett målgruppe får naudsynt lungerehabilitering på spesialistnivå. Gjennomgang av pasientforløpet KOLS og sikre behandling/rehabilitering på rett nivå Rettleie 1.linjetenesta i god oppfølging av pasientar med KOLS. Stimulere alle kommunar til å ha treningstilbod for pasientar med KOLS.
PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 SIDE 18 OPPLÆRING, FAG OG FORSKNING 7.0 PASIENT- OG PÅRØRANDEOPPLÆRING 7.1 PASIENT- OG PÅRØRANDEOPPLÆRING I SPESIALISTHELSETENESTA 7.1.1 DAGENS SITUASJON Spesialisthelsetenestelova nemner opplæring av pasientar og pårørande som ei av dei fire hovudoppgåvene. Sjukehusa gir opplæring av pasientar og pårørande med kroniske sjukdommar individuelt eller i gruppebaserte kurs. Aktuell fagavdeling er ansvarleg for fagleg innhald og gjennomføring av opplæringstilboda. Tilsette ved lærings og meistringssenteret (LMS) støttar og sikrar at tilboda fyller Helse Fonna sine kvalitetskriterium for gruppebasert opplæring. LMS teamet i Helseføretaket er no knytta opp mot FOUSAM i helsetorgmodellen, der ulike lærings- og meistringstilbod vert no prøvde ut i samarbeid med kommunehelsetenesten. Nettverk for læring og mestring er etablert og Helsepedagogikk kurs, med fokus på gruppebasert opplæring, er gjennomført i 2012 og 2013 med deltakarar frå spesialisthelsetenesta og kommunane. 7.1.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRS PERIODEN Spesialisthelsetenesta har korte, intensive og diagnosespesifikke læringstilbod til pasientar som treng spesialkompetanse og til ny-diagnostiserte som blir behandla i helseføretaka. Helseføretaket og kommunar samarbeider om utvikling og gjennomføring av lærings- og meistringstilbod via LMS team i FOUSAM. Nettverket for læring og meistring, omtalt i Tjenesteavtale 2, er godt etablert. 7.1.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRS PERIODEN Tydeliggjera pasient- og pårørende opplæring i alle pasientforløp Arrangere ulike opplæringspakkar til helsepersonell som arbeider med gruppebasert opplæring. Vidareutvikle og gjennomføre etablert helsepedagogikk-kurs i tråd med rettleiingsplikta for spesialisthelsetenesta. Videreutvikle LMS i samarbeid med kommunehelstjenesten via FOUSAM
SIDE 19 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 PLAN FOR REHABILITERING OG HABILITERING 2014-2019 SIDE 20 OPPLÆRING, FAG OG FORSKNING OPPLÆRING, FAG OG FORSKNING 8.0 KOORDINERENDE EINING 8.1. 1 DAGENS SITUASJON Rådgivarstillinga i Koordinerande eining (KE) er ei delstilling organisatorisk plassert i Medisinsk klinikk. Oppgåver for KE i bindeleddsfunksjon er forankra i: «Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, kompetansesenterets strategi og tiltaksplan for perioden 2013 2016 og årsplanar for senteret» Etablering og drift av Regional koordinerande eining (RKE) er ei av hovudoppgåvene ved Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering. RKE er nettverksorganisert med bindeleddstillingar til koordinerande eining (KE) i alle føretaka i Helse Vest. Regionalt kompetansesenter har utvikla god oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbodet i regionen, skaffa innsikt i faglege og strukturelle utfordringar i felta, både i sjukehus, private institusjonar, og i kommunane. Regionalt kompetansesenter arrangerer fagdagar og har eit kontaktnettvert med koordinerande einingar i alle kommunane i Helse Fonna. 8.1.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRSPERIODEN KE har overordna ansvar for å gjera kjent individuell plan i Helse Fonna sine sjukehusavdelingar. Ha overordna ansvar for opplæring og rettleiing av koordinatorar i sjukehus Ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbod i spesialisthelsetenesta og i kommunane. Delta i aktuelle fag- og samarbeidsnettverk / prosjekt, innan habilitering og rehabilitering i HF områda. Ha eit godt og levande kontaktnettverk i tråd med retningslinjer og avtalar. 8.1.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRS PERIODE Sikre prosedyrar og opplæring i høve individuell plan (IP) i sjukehusavdelingar. Få koordinatorfunksjonen i spesialisthelsetenesta operativ. Sikre kontaktnettverk i kommunar og sjukehus. Sikre oppdatert nettbasert oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i Helse Fonna og i regionen. 9.0 KOMPETANSE, FAGUTVIKLING OG FORSKNING 9.1 KOMPETANSEBYGGING I DEI KLINISKE SEKSJONANE 9.1.1 DAGENS SITUASJON Fagområda habilitering, rehabilitering, fysikalsk medisin og nevrologi representerer eit breitt kompetanseområde. Det er viktig å utvikle og halde på både breidde- og spisskompetanse blant fagfolka som arbeider i desse fagområda. Pasientar skal vere sikra kunnskapsbasert behandling, og nasjonale retningslinjer/rettleiarar skal følgjast der dette finst. Innan habilitering har alle tilsette spesial-/ spesialistkompetanse og fleire år med erfaring. Teama dannar ein god kompetansebase, men det er eit lite, smalt og sårbart fagmiljø. Det er viktig å halde på god fagkompetanse for å kunne rekruttera nye medarbeidarar. Ved seksjon fysikalsk medisin og rehabilitering er det spesialkompetanse innan rehabilitering og spisskompetanse innan muskel og skjelettsjukdommar. Det er ein relativt ny-etablert seksjon og det vert drive kontinuerleg kompetansehevande tiltak i form av internundervisning, hospitering, kursdeltaking og vidareutdanning. 9.1.2 NYE MÅL FOR 5 ÅRS PERIODEN Ha høg fagleg kompetanse innan habilitering og rehabilitering, fysikalsk medisin og nevrologi. Halde på spesialistar innan alle nemnde fagfelt. Delta i aktuell forsking 9.1.3 NYE TILTAK FOR 5 ÅRS-PERIODEN Drive kontinuerlig kvalitetsutvikling med auka fokus på pasientflyt og prosedyrebruk i sjukdomsutviklinga til pasienten. Søke prosjektmidlar frå Helse Vest for prosjektarbeid med mål om fagutvikling i tenesta Stimulere tilsette til kompetanse på masternivå. Drive kompetanseutvikling i kommunane i form av kurs og rettleiingsgrupper. Stimulere til aktiv deltaking i klinisk forsking.