Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner Komposteringsanlegg prosjektert og bygget 1979/80 Formål: Redusere behov for deponivolum, miljøvirkninger, ressursutnyttelse (kompost, sikterest/fab) Interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid Rapport 1980: Komposteringsanlegg Praktiske erfaringer fra planlegging og bygging, besøk i utlandet, teoretisk prosessgrunnlag m.m. 1
Den første bølgen Erfaring fra komposteringsanlegg, MD 1984 5 interkommunale anlegg fulgt opp Kristiansand Flekkefjord Valdres Midtre Namdalen Nord-Jarlsberg Ca 180.000 innbyggere totalt Oppmaling og kompostering av kommunalt avfall 5.000 13.000 tonn avfall/år (+ slam) Søppelkomposteringsanlegg - Flytskjema (Rebnesskogen, Valdres) 2
Erfaringer 1984 - hovedkonklusjoner Alt kommunalt avfall kan ikke komposteres! OK å blande inn slam Kompostering må suppleres med andre løsninger (deponi, forbrenning) Betydelige tekniske problemer! Komposteringsprosessen går OK, både ranker m/vending og luftet plate Kompostkvalitet til dels svært dårlig plast, glass, tungmetaller Behandlingskostnader 200 550 kr/tonn Erfaringer 1984 - hovedkonklusjoner Sikterest 30 70 %, brensel 3 4 mnd komposteringstid, men effektiv kompostering en mindre påaktet del av anleggsdriften, lufteanleggene ikke optimalisert Kompostkvalitet: 1737 mg bly/kg TS (gj.sn. 12 prøver), maks 6800 (Krav i slamretningslinjer SFT, 1982: 300) Opptil 3% jern! 23 % glass og 4 % plast Ekstensive grøntarealer, dekkmasse 3
Erfaringer 1984 - hovedkonklusjoner Mye fokus på teknikk, lite på biologi Ingen fokus på kildesortering, lite kontroll på hva som kom inn. Glass, kjøleskap og motorblokker lar seg ikke kompostere, eksplosjonsfare Renovasjonens barndom i mange områder Ingen suksesshistorie Against all odds? Videre utvikling Skjedde relativt lite utover 80-tallet En del anlegg for kompostering av slam, slakteavfall, fiskeoppdrettsavfall, hage-/parkavfall ble etablert Noen forsøk med kildesortering som forutsetning for gjenvinning, Moss, Kristiansand. Rapport fra Nordisk Ministerråd i 1991: Källsortering av hushållsavfall slutrapport inneholder 65 referanser fra de nordiske land; 3 fra Norge. 4
Hvorfor startet det opp igjen? Økende begrensninger på deponering krevde alternative løsninger Økende kostnader ved deponering gjorde det økonomisk mer interessant Kildesorteringsløsninger gjorde det mulig Tro på viktigheten av utnyttelse av ressursene i organisk avfall Inntektspotensiale? Viktige avfallspolitiske føringer Overordnede målsettingene konkretisert i St.meld. nr. 44 (1991-92): Om tiltak for reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og forsvarlig avfallsbehandling Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. 5
Avfallspolitiske føringer (2) Hovedstrategien på avfallsområdet i prioritert rekkefølge (St.prp. nr. 1 1993-94): Hindre at avfall oppstår og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse Sikre forsvarlig behandling av restavfallet t Avfallshierarkiet? Avfallspolitiske føringer (3) Økt fokus på kildesortering som forutsetning for gjenvinning og reduserte miljøeffekter av deponering(klimagasser!)/forbrenning Krav til fyllplasser, SFTs retningslinjer til FM 94:03: Skjerpet holdning til deponering av våtorganisk avfall Konsekvensvurdering av forbud mot deponering/forbrenning av våtorganisk avfall (SFT, 1995) Deponiforbud etter hvert inn i de fleste utslippstillatelser Sluttbehandlingsavgiften 6
Rammevilkår Kvalitetskriterier for kompost m.v. (Vedlegg til Gjødselvareforskriften, Landbrukstilsynet) Fokus på miljøgifter og fremmedstoffer. Tydeliggjøre behovet for kvalitetskrav til kompost som en innsatsfaktor i planteproduksjon Negative krav Viktig for å unngå fallgruvene fra første bølge, luke ut de dårligste produktene Rammevilkår generelt Lite krav / uttalte føringer som direkte pekte på biologisk behandling som løsningen, (SFTs retninglinjer og veileder for biologisk behandling forble på forslagsstadiet, 1998) Indirekte virkemidler G l g t bl g d i l gt f k d t i g å Grunnlaget ble gradvis lagt for økende satsing på biologisk behandling av våtorganisk avfall gjennom hele 90-tallet 7
Hva trodde vi da det startet igjen på 90-tallet? Sterkere styring fra myndighetene for tilrettelegging Raskere forbud mot deponering av våtorganisk avfall Forbud/sterkere virkemidler mot forbrenning av våtorganisk Satsing på lokale/regionale løsninger redusert transport EU-direktiv på bioavfall Stor tiltro til komposteringsprosessen, mer skepsis til mye av teknologien Lite tro på anaerob behandling; vanskelig prosess, ingen tradisjon, ingen avsetning på gass, usikkerhet om kvalitet på råtnerest. Forventning om at hoveddelen av våtorganisk vil behandles biologisk, først og fremst ved kompostering, mye matavfall til fôr Noen pionerer og -prosjekter Tingvoll kommune (hjemmekompostering) Tingvoll kommune (hjemmekompostering) Arne Vaa (trommelkompostering) Wirstad miljøprodukter (kompostering og jordproduksjon) RKR, HRA, Bioplan m fl Østby, Halden Ellingsen, Enebakkmodellen Bonden som avfallsbehandler Og mange fler.. 8
Rankekompostering Reaktorkompostering, HRA 9
Produktutvikling Noen skjær i sjøen Oppstartssyndromet avfallet strømmer inn på Oppstartssyndromet avfallet strømmer inn på anlegget før det er ferdig og prosessen innkjørt Luktproblemer blir fort et destruktivt hovedfokus! Produktkvalitet og avsetning Kostnader og manglende inntekter 10
Utvikling siste ti år 1997 (Vethe og Lystad) 33 komposteringsanlegg i drift (stort og smått), ingen biogassanlegg Ca. 55 60.000 tonn kompost (inkl. kompost av treforedlingsslam) Forventninger for 2000: 51 80 anlegg og 110 180.000 tonn Avfall Norge, 2007 15 anlegg, 5 biogassanlegg Til dels vesentlig større anlegg SSB, 2008: 2001: 71 komposteringsanlegg 2006: 49 komposteringsanlegg 347.000 tonn avfall (inkl. slam) behandles biologisk, hvorav 30.000 i biogassanlegg Hvor mye kompost? Er vi der? Andel innbyggere med kildesortering av våtorganisk avfall; 2003: 67%, 2007: 52% (SSB, 2008), men dette snur igjen (Ecopro, Oslo ) Stor variasjon i anleggstyper og størrelser Produktutvikling Fokus på energigjenvinning også i biologisk behandling; biogass Deponiforbudet Biologisk behandling? Økt forbrenning? Hvor er Bonden som avfallsbehandler? Biogassanlegg husdyrgjødsel++? Betydelig kunnskapsløft ORIO, Avfall Norge, Praktisk erfaring, Forskning? 11
Noen utfordringer Biogass Prosessoptimalisering Ulike råvareblandinger Ressursutnyttelse (N) Tålmodighet Bruksegenskaper kompost og biorest - produktutvikling Er landbruket der som kunde? Er landbruket der som kunde? Klimaregnskap Prosess Produkt 12