MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 2 2003 37. ÅRGANG uristkontakt Kompetansemedarbeiderne: Setter krav til lederen Etterforskning av telekilder: Må søke fritak fra taushetsplikt Etter BA-HR-saken: Svakere tillit til advokater LØNNSOPPGJØRET I KOMMUNENE: RIMELIG BRA!
www.universitetsforlaget.no Nytt fra Universitetsforlaget Viggo Hagstrøn og Magnus Aarbakke Obligasjonsrett Høsting eller kompetansebasert vekst? Obligasjonsrett er læren om skyldforhold. Boken omhandler forpliktelsers innhold, endring og opphør, samt virkningen av at forpliktelser ikke er oppfylt på riktig måte. Både real- og pengeforpliktelser behandles. Utgangspunktet har vært Per Augdahls klassiker, Den norske obligasjonsrett almindelige del. Boken er skrevet både som håndbok for dommere, advokater og andre praktikere, samt som lærebok for studenter. Kr 969,- Asbjørn Kjønstad Erstatningsretten i utvikling De siste tredve årene har det foregått en omfattende rettsavklarende og rettsutviklende virksomhet særlig om utmåling av erstatning ved personskader, om skadelidtes medvirkning og om aksept av risiko. Domstolene har spilt en helt sentral rolle i utviklingen av norsk erstatningsrett. I denne boken presenteres tolv foredrag og artikler av Asbjørn Kjønstad, som til sammen dekker det meste av erstatningsretten. Kr 498,- Amund Grimstad og Torvald Løchen Markedsføringsloven, 7.utg. Kommentarutgave Siden forrige utgave av denne boken kom ut i 1997, er det kommet en rekke nye lovbestemmelser i markedsføringsloven, hovedsakelig som et resultat av norsk implementering av diverse EU-direktiver. I alt er det åtte nye bestemmelser i loven, blant annet om såkalt negativt salg, begrensninger i kommunikasjonsmetoder(e-postmarkedsføring m.m.), uadressert reklame og nye regler om bruk av garantier i forbrukerforhold. Videre har vi fått nye bestemmelser for å kunne kontrollere grenseoverskridende markedsføring, og det er også gitt nye forskrifter til sammenlignende reklame. Kr 399,- Anne Robberstad Bistandsadvokaten Ofrenes stilling i straffesaker 2. utgave Boken gjennomgår utførlig alle regler for bistandsadvokaten, men også de reglene advokaten støter på i arbeidet for klientene. Fremstillingen omfatter både advokatens rettsstilling og ofrenes rettsstilling. Særlig gjelder dette reglene om fornærmedes stilling i prosessen, men også de nye bestemmelsene om seksualforbrytelser, dommeravhør og observasjon, voldsoffererstatning og fri rettshjelp. Kr 498,- Omar Dajani, Thor Leegaard,Thomas Nordby og Kjerstin Ongre EØS-avtalen og norsk skatterett EØS-avtalens regler om de fire friheter og statsstøtte har påvirket norske regler om direkte og indirekte skatt i langt større grad enn de fleste forventet da avtalen ble inngått. Denne boken redegjør for EØS-avtalens gjennomføring og virkning på skatteområdet generelt og hvilke krav EØSretten stiller til skattereglene. Kr 378,- Jan Fougner, Eli Aasheim, Johan Kr. Øydegard, Marit B. Frogner, Espen Bergh og Tron Sundet Omstilling og nedbemanning Boken tar sikte på å gi anvisning på effektive og konfliktdempende omstillingsprosesser, bl. a. fleksibel bruk av egne ansatte, bruk av arbeidskraft på annen måte enn ved ansettelse, outsourcing, virksomhetsoverdragelse, permittering, fremgangsmåten og vilkårene for nedbemanning, pensjon, trygd og sluttpakker og skatt. Kr 468,- Ja takk, jeg bestiller herved stk. Obligasjonsrett ISBN 8251840236 à kr 969,- stk. Erstatningsretten i utvikling ISBN 8215003885 à kr 498,- stk. Markedsføringsloven 7. utg. Kommentarutgave ISBN 8215002498 à kr 399,- stk. Bistandsadvokaten ISBN 8215003192 à kr 498,- stk. Omstilling og nedbemanning ISBN 8215002943 à kr 468,- stk. EØS-avtalen og norsk skatterett ISBN 8215002781 à kr 379,- Navn: Adresse: Postnr./-sted: Sign: Porto kommer i tillegg. Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum / 0105 Oslo post@universitetsforlaget.no 24 14 75 00 24 14 75 01 (faks) www.universitetsforlaget.no Kan sendes ufrankert i Norge. Mottaker betaler porto Svarsending Avtalenr.: 140 210 / 232 Universitetsforlaget Sentrum 0109 Oslo Bøkene kan bestilles på fax: 24 14 75 01 Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no, www.universitetsforlaget.no eller du kan benytte kuppongen til venstre.
Juristkontakt 2/03 6 Lederen De unge og velutdannede medarbeiderne «velger» sin leder med omhu. De søker coaching og inspirasjon. 5 6 10 Leder: Medlemmene bestemmer! Ledelse av kompetanseorganisasjoner: Balansekunst på stram line Siden sist 24 Overtid Et av Danmarks største advokatfirma bryter tradisjonen det vil overtidsbetale sine fullmektiger. 16 19 20 24 Norge i det europeiske arbeidslivet: Med diktat fra Brussel Fersk undersøkelse: Svakere tillit til advokater etter BA-HR-saken Etterforskning av telekommunikasjon: Loven krever fritak fra taushetsplikten Danskene bryter tvilsom tradisjon: Betaler for fullmektigers overtidsarbeid 26 Utflytting av statlige tilsyn: Ny undersøkelse: Juristene kan ikke flytte 26 16 Tilsyn Hovedstyret redegjør for sitt syn på flytting av statlige tilsyn og debatten bygger seg opp i Juristkontakt. Brussel Arbeidsråden ved den norske delegasjonen til EU varsler en utvikling innen arbeidslivet som får hjemlige konsekvenser. 28 29 31 34 38 40 42 54 Hovedstyrets redegjørelse Debatt Bokhyllen Sivilombudsmannen: Privatrettslige disposisjoner og utøvelse av offentlig myndighet: Enkeltvedtak hvor går grensen? Euro info: Ny klagenemnd for offentlige anskaffelser etablert Meninger: Ensidig om ytringsfrihet? Eller fusk med fakta fra Danielsen? Skjevdeling trekk av en rettsregels utviklingshistorie Kommentaren til ansvarsbegrensingen i NS 8401 pkt 13.3, 3. ledd: NJ Forum 19 Skepsis Advokatene har fått en utfordring. Den generelle tilliten er svekket etter bl.a. BA-HR-saken og må gjenopprettes. 56 57 58 Lokale forhandlinger i kommunene 2002: 6,9 prosent er foreløpig gjennomsnitt Kurs for tillitsvalgte Klart svar: Statsansattes rett til overtidsbetaling 60 Forhandlingslederne svarer 62 Jurister 65 Tilbud fra Juristforbundets Forlag 66 Jurister søker likesinnede: Noen som passer for meg?
Kun for medlemmer Medlemsrådgiveren er et helt nytt betjeningskonsept fra DnB-konsernet, spesielt utviklet for å ivareta dine finansielle interesser som foreningsmedlem. Medlemsrådgiveren er en del av samarbeidsavtalen mellom din forening og DnB-konsernet, med sine leverandører: Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring. Her får du alle bank- og forsikringstjenestene samlet på ett sted. Medlemsrådgiveren tilbyr faglig kompetanse på de produkter og tjenester avtalen omfatter og kjennskap til dine gunstige betingelser som medlem. Avtalen gir deg et langt bedre tilbud enn om du skulle forhandlet på egenhånd. Ring 04700 så vet du mer Medlemsrådgiveren Bank- og forsikringstjenester levert av DnB-konsernet. Forbrukerrådet inviterer til kurs i endringer i lov om boligbyggelag og borettslag Foredrag ved prof.dr.juris. Kåre Lilleholt og sorenskriver Christian Fr. Wyller Kurset retter seg mot advokater, jurister, eiendomsmeglere og andre som arbeider med boligrettslige spørsmål. Kurset tar for seg nye regler i boligbyggelagsloven og borettslagsloven samt forholdet til annen lovgivning som avhendingsloven og bustadoppføringsloven. Kurset er godkjent som etterutdanning for medlemmer av Den Norske Advokatforening. Tid:13.mai 2003 kl 09.30 16.00 Sted: Clarion Hotel Admiral Bergen Pris:kr 2 400,- inkl.lunsj Påmelding innen 13.april 2003 For informasjon og påmelding kontakt Forbrukerrådet tel 55 23 79 83 / 55 23 79 86. Informasjon finnes også på www.forbrukerportalen.no
LEDEREN Medlemmene bestemmer! Norges Juristforbunds ambisjon er å gi medlemmene etterspurt og kvalitetspreget service. Det er ulike ønsker om hva forbundet skal gjøre og hvilke oppgaver som bør prioriteres. Lønns- og forhandlingsarbeid, retts- og samfunnspolitisk profilering, juridisk bistand og faglige tilbud dette er hovedtema som ofte går igjen. Sekretariatet, hovedstyret og seksjonsstyrene har naturlig nok sine meninger om hvor «trykket» bør legges. Men det er ikke gitt at disse tankene til enhver tid harmonerer med medlemmenes ønsker. Forbundet vil være en «brukerstyrt» organisasjon. Medlemsundersøkelser er gjennomført med faste intervaller. På den måten har vi fått verdifull tilbakemelding om medlemmenes ønsker og nødvendig evaluering av vår virksomhet. Nettbaserte løsninger har tilført denne aktiviteten en helt ny dimensjon. Vi kan nå gjennomføre presise rundspørringer blant medlemmene og få raske og oppdaterte svar alt basert på statistiske utvalg av medlemsmassen. Teknikken er særlig viktig for de årlige undersøkelsene. Lønnsstatistikken vår står i en særstilling. Men også kandidatundersøkelsen, som måler temperaturen på arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, er viktig. Vi kan også sjekke ut synspunkter og holdninger og på den måten få et inntrykk av hva medlemmene mener om aktuelle tema. Dette gir i sin tur grunnlag for profilerings- og påvirkningsarbeid. Norges Juristforbund har nylig gjennomført en omfattende medlemsundersøkelse. Den vil gi oss kunnskap om medlemmenes prioriteringer og vurdering av vår service per i dag. Vi er spente på resultatene og håper å kunne presentere dem i neste nummer av Juristkontakt. Dette vil være verdifull informasjon i det videre arbeidet med å profilere forbundet og videreutvikle servicekonseptet vårt. Nettbaserte undersøkelser krever imidlertid at vi har e-post adresser til medlemmene. For tiden gjennomføres en stor offensiv for å få inn disse. Vi er svært takknemlige for alle dem som selv kontakter oss for å gi oss adressen sin. Send gjerne til medlemsarkiv@jus.no. Og så har vi selvfølgelig ikke glemt at en del viktige og sentrale yrkesgrupper ikke har nettadgang. Disse når vi via post, og svarene inngår i det samlede materialet. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 20. januar 2003 Forsidefoto: Bo-Aje Mellin Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: www.juristforbundet.no E-post: njpost@jus.no Telefon: 22 03 50 50 Telefaks: 22 03 50 30 Bankgiro: 6058 05 04291 Postgiro: 0801 2034874 NJ-akutten: Telefon: 22 03 50 27 E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: 04700 Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund.
Ledelse av kompetanseorganisasjoner: Balansekunst på stram line «De velutdannede, gjerne yngre medarbeiderne som kommer inn i private og etter hvert offentlige organisasjoner, stiller nye og uventede krav til sine ledere. Krav som både overrasker og kan være vanskelige å forholde seg til.» Av Terje Overgård Foto: Bo-Aje Mellin I tiden før 1800-tallet var det Gud som bestemte. I dag er det kompetansemedarbeiderne som bestemmer. I tiden i mellom var vi opptatt av fellesskapet. Vi sa «vi» og inkluderte alle. I dag er alle meg selv og kanskje mine aller nærmeste. Hvis jeg har tid. Du ser det i mange deler av samfunnet; De tradisjonelle politiske «vi-tar-ansvar»- partiene (som AP og KrF) fremtrer mindre og mindre interessante for velgerne, i motsetning til FrP, som stormer frem på meningsmålingene. Slik også i arbeidslivet. De velutdannede, gjerne yngre medarbeiderne som kommer inn i private og etter hvert offentlige organisasjoner, stiller nye og uventede krav til sine ledere. Krav som både overrasker og kan være vanskelige å forholde seg til. Hvordan lede, utvikle og bevare en organisasjon hvor individualitet og egeninteresser overskygger «vi-følelsen»? Og hvor skillet mellom individualitet og egoisme i mange sammenhenger er visket bort? Kompetansemedarbeideren Hvem er så denne kompetansemedarbeideren? Én definisjon er «en velkvalifisert mann eller kvinne med personlige evner, kunnskap og/eller kompetanse som bi- drar til å øke, realisere og stimulere en organisasjons verdiskapning». Flertallet er unge og opplever større lojalitet til seg selv og sin egen karriereutvikling enn til bedriften de i øyeblikket er ansatt i. De er svært mobile; over halvparten vil skifte arbeidsgiver etter tre år, hele 94 % regner med å skifte arbeidsgiver i løpet av fem år. Videre kjennetegnes de av stor endringsvillighet, behov for selvrealisering og skepsis til autoriteter samt at de er mer nytelsesorienterte enn tidligere generasjoner var, da de var i samme alder. Nytelsesorientert Professor Ottar Hellevik peker på at nytelsesorienteringen særlig kommer til uttrykk i tre forhold: Kompetansemedarbeideren motiveres mer av lyst enn av plikt og forventer å få arbeide for ledere som er inspirerende. Arbeidsoppgavene skal være morsomme. Tålmodigheten er lav når det gjelder å få arbeidet gjort, se resultater og bli belønnet for innsatsen. I AFFs (Administrativt Forskningsfond) store lederundersøkelse (1998/2002) peker åtte av ti ledere på at kompetansemedarbeiderne tar materiell velstand for gitt. Ni av ti ledere mener at de sammen medarbeiderne også har liten respekt for bedriftens historie og tradisjon. Maktforskyvning i organisasjonen Konsekvensen av å ha selvbeviste kompetansemedarbeidere i organisasjonen er at makten i mange tilfeller forskyves fra ledelsen til de ansatte. Tidligere tiders tradisjonelle, byråkratiske organisasjoner tuftet på fysiske/materielle ressurser fungerer ikke lenger. Dagens moderne kunnskapsorganisasjoner er mer tvinnet rundt begrepet Intellektuell Kapital og medarbeidernes abstrakte opplevelser av faglig utvikling, stimulerende kolleger og «kuule» arbeidsoppgaver. Helst skal arbeidsoppgavene løses i team, hvor ulike spisskompetanser møtes og medarbeiderne opplever sterk faglig utvikling. I mange organisasjoner blir kompetansemedarbeiderens lojalitet faktisk sterkere til teamet enn til bedriften. Ledere opplever at medarbeiderne har mye makt, at de stiller store krav til å bli motivert og inspirert samtidig som de vil ha frihet og ansvar. Tiltak for bedre maktballanse Det er mulig å motvirke maktforskyvningen. Ingen er på sikt tjent med at det er for stor uballanse. Fra lederens ståsted kan et mål være å etablere en situasjon hvor kompetansemedarbeideren opplever avhengighet av bedriften for å realisere og få avkastning på sin kompetanse. 6 Juristkontakt 2 2003
Dagens unge kompetansemedarbeidere ønsker en leder som inspirerer og coacher, hevder Terje Overgård. «Verdien sitter mellom ørene til våre medarbeidere, og den dagen de måtte forsvinne, er også bedriftens verdi forsvunnet» Per Andersen, konsernsjef ErgoGroup AS Juristkontakt 2 2003 7
Det er lov for ledere å være menneskelige organisere sitt lederskap slik at ens egne mindre sterke sider dekkes opp av andre medarbeidere, skriver Terje Overgård. Lederen har en del «virkemidler» for å oppnå akkurat dette: Stimulere medarbeiderne gjennom insentiver og tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Sette opp synlige og tydelige visjoner og mål som appellerer og som medarbeiderne kan identifisere seg med. Kvalitetssikre at den enkelte medarbeiders kompetanse blir forankret i organisasjonen ved overføring/kopiering og knytte kompetansen til strukturell kapital i virksomheten. Disse virkemidlene reduserer ikke kompetansemedarbeiderens opplevelse av sin betydning i organisasjonen, men kan være med på å reduserer bedriftens sårbarhet og avhengighet av enkeltmedarbeidere. Ønsker respons fra en coach Flere og flere ledere innser at kompetansemedarbeiderne faktisk representerer organisasjonens viktigste ressurs og at det er kritisk å stimulere og være attraktiv overfor dem. Organisasjoner kan faktisk bli mer avhengige av dem enn de ansatte blir av organisasjonen! Hvordan ønsker så kompetansemedarbeidere å bli ledet? Undersøkelser har pekt på følgende stikkord for forventet godt lederskap: En leders autoritet må være forankret i personlige egenskaper som faglig kompetanse, erfaring, resultater eller karisma, ikke i stillingstittel eller tradisjon. Kompetansemedarbeideren ønsker seg synlige, aktive og inspirerende ledere som coacher og gir systematiske tilbakemeldinger på både positive og negative sider ved arbeidet som er utført. «Eksamen hver eneste dag» Kravene fra kompetansemedarbeiderne er tydelige og utfordrende. Dagens ledere kan i mye mindre grad enn tidligere tiders ledere gjemme seg bak lukkede dører og verbale floskler. Fortsatt må ledere innse at de har mye ansvar, men det nye er at de faktisk har vesentlig «Ledere får mer krevende oppgaver. De må være gode pedagoger, og de må være dyktige til å kommunisere bedriftens mål og visjoner. De må vise omsorg, og de må ha evne til å motivere og inspirere medarbeideren» Kristin Clemet, statsråd, tidl. viseadm. direktør NHO mindre kontroll. De må i større grad stole på at arbeidet utføres tilfredsstillende. Deres rolle blir i større og større grad å være veilederen, konfliktløseren og inspiratoren. De må lære å leve med at medarbeiderne på mange områder faktisk er dem faglig overlegne. Lederskapets klassiske autoritet blir faktisk en ganske skjør konstruksjon. Autoriteten må forankres på lederens lederkompetanse og personlighet lederrollen må forhandles frem! Som leder må du fortjene den autoritet som ligger i selve lederrollen, men du må opp til «eksamen» hver eneste dag. Dine selvbeviste kompetansemedarbeidere vurderer kontinuerlig om du faktisk fortjener å være deres leder. I det øyeblikket de opplever at du ikke lenger tilfredsstiller deres krav og forventninger, forlanger de en ny leder, eller de finner seg en annen organisasjon å arbeide for. Styret har også et ansvar Når bedrifters konkurranseevne i stadig økende grad avgjøres av medarbeidernes kompetanse og de strukturer virksomheten har utviklet for kunne dele og synliggjøre kompetansen, vil styrets oppgave også måtte tilføres en ny dimensjon. Tradisjonelt har norske styrer vært opptatt av økonomi og etter hvert også strategiske spørsmål. I en undersøkelse gjennomført ved Høgskolen i Buskerud pekes det blant annet på at norske styrer arbeider for til- 8 Juristkontakt 2 2003
«Kompetanse = kunnskap x evne x vilje» feldig og usystematisk med utviklingen av interne ressurser. De definerer sjelden hvilken type kompetanse bedriften trenger for å nå sine strategiske mål. Heller ikke hvilke typer kunnskap den trenger for å utvikle konkurransefortrinn. Erfaringer fra undersøkelsen viser at dette i stor grad blir overlatt til daglig leder som i mange tilfeller ikke gjør nok. Styret følger sjelden opp om daglig leder faktisk utvikler sine medarbeidere. I følge amanuensis Håvard Næss må styret i økende grad kikke daglig leder over skuldrene. Det har jo ingen mening å ha omforente strategiplaner hvis bedriftens medarbeidere faktisk ikke besitter kompetanse til å utføre forventede arbeidsoppgaver. Ledere feiler hver dag Kravene til godt lederskap er mange, og de øker. Ingen leder er i stand til å etterkomme alle de forventninger som stilles fra medarbeidere, styret, kunder og leverandører. Lederen må foreta noen valg. Men for å forta valg må lederen også selv være kjent med sine egne styrker og svakheter og tørre å innrømme dem. Det er lov å være menneskelig, litt personlig og organisere sitt lederskap slik at ens egne mindre sterke sider dekkes opp av andre medarbeidere. Ledere som er trygge på seg selv, gjør dette uten å oppleve det som noe nederlag. Ut av en slik prosess kommer det faktisk ofte godt lederskap. Det er bedre å ramle ned fra en stram, lav line av og til og få hjelp til å komme opp, enn å bli liggende på bakken og konstatere at linen henger så høyt at du må ha stige for å komme opp. Da er det kanskje best å forbli på bakken Artikkelforfatteren er tilknyttet Administrativt Forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole. Han har vært adm. direktør i Grafiske Bedrifter Landsforeningen/ Visuell Kommunikasjon Norge, direktør i Dagens Næringsliv og Bates Reklamebyrå, samt bedriftsrådgiver i IKO Management. Juristkontakt 2 2003 9
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Kvinner dominerer ny domstol Den nye internasjonale straffedomstolen (ICC) blir sterkt preget av kvinnelige dommere. Etter en historisk valgomgang fikk nemlig kvinner seks av de sju øverste dommerjobbene. Kvinnene kommer fra Costa Rica, Irland, Mali, Ghana, Sør-Afrika og Brasil, melder BBC. Totalt består domstolen av 18 dommere. Domstolen skal bli en permanent erstatning for de nåværende midlertidige domstolene for internasjonale forbrytelser, så som krigsforbryterdomstolene for Jugoslavia og Rwanda. Flykonkurs på nett Konkursbehandlingen etter verdens nest største flyselskap, amerikanske United Airlines, viser hva elektronisk informasjonsteknologi kan bidra med, melder Konkursrådet. Saken har fått en egen hjemmeside hvor tilnærmet all aktuell informasjon er lagt ut. Sakens dokumenter og en egen oversikt over frister og «kritiske datoer» er lagt ut, diverse skjemaer for anmeldelser av krav kan lastes ned, kontaktinformasjon til relevante myndigheter er lagt inn som lenker, og informasjon fra domstolen om prosedyrer og fremgang i saken ligger ved. Ikke sykelig opptatt, bare opptatt Jurister er sykelig opptatt av karakterer. Jeg er ikke det, sier advokat Cato Schøtz. Likevel vil han selv ikke ansette noen med dårligere enn B på vitnemålet. Vi har aldri ansatt noen med haud i det gamle systemet heller, og det er det samme i dag. Vi vil bare helt unntaksvis ansette noen med C, sier Schøtz til Universitas. Departementsråd Morten Ruud i Justisdepartementet mener alle juristmiljøene har skyld i det han mener er en overfokusering på karakterer. Likevel er han usikker på om han vil anbefale studenter å bruke neste semester på å skaffe praktisk erfaring, som Jussbuss, i stedet for å sikre seg en B. Bugge Fougner anklages for dobbeltrolle Advokat Else Bugge Fougner er styreformann i Norsk Lotteridrift. I tillegg opptrer hun og ektemannen som advokater for selskapet. Uryddig dobbeltrolle, sier advokatkollega Per Danielsen til Aftenposten. Han mener ekteparet Fougner blander rollene og at dette føyer seg inn i rekken av saker der advokater opptrer som juridiske rådgivere for selskaper de også sitter i styret hos. Ferske jurister fra Tromsø Her er de nye cand. jur. fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø høsten 2002. Bak f.v: Vigleik Mikal Aas, Geir Andreassen, Axel Lindemann, Trond Andreas Eriksen, Aksel Jakobsen. Midten f.v: Michael Kahn, Kent Erik Jæger Holmen, Kjell-Arne Mathisen, Merete Lisbeth Halvorsen, Erlend Svarstad. Foran f.v: Elisabeth Remme Johansen, Kristine Maria Trondsen, Bente Øndelbak Fyhn, Vibeke Lindstrøm, Lena Katrin Romestrand. Ikke tilstede: Eva Sjøholt, Rune Myrvold, Eileen Berit Buer. (Foto: Stokmo Foto A/S). Lettere å bli jurist Færre studenter ønsker å begynne på profesjonsstudiet i jus, og opptakskravet har sunket de siste to årene. Nærmere 20 prosent færre studenter ønsker i vår å starte på profesjonsutdanningen ved Det juridiske fakultet i Oslo enn tilfellet var for to år siden. Samtidig har opptakskravet sunket. Mens man høsten 1999 måtte ha 2.65, er det i dag tilstrekkelig med en snittkarakter på 2.95, viser tall fra instituttets egne studiesider, skriver Universitas. 10 Juristkontakt 2 2003
SIDEN SIST Kvitter seg med eldre ved nedbemanning Manglende hensyn til ansiennitet ved nedbemanning gjør at LO varsler en rekke rettssaker for usaklige oppsigelser. Flere saker fra de store nedbemanningene i SAS/Braathens og Telenor kan havne i retten. Vi registrerer at det er mye kreativitet ute og går med sikte på å svekke det stillingsvernet man har i forhold til avtaleverket, sier Jakob Wahl, nestleder ved LOs juridiske kontor til Aftenposten. Han mener at fristilling, omorganisering, jobbanker og sluttpakker i ulike varianter brukes for å omgå prinsippet om ansiennitet når bedrifter skal kutte staben. I følge Hovedavtalen for arbeidslivet, skal arbeidsgiver ha «saklig grunn» til å fravike prinsippet om at de med kortest ansiennitet må gå først. Bevisbyrden for hva som er saklig grunn, ligger på arbeidsgiver, påpeker Wahl. Ønsker flere uavhengige styremedlemmer «Næringslivet bør frivillig innføre strenge normer for styrearbeid», skriver Eirik Bunæs og Ludvik Sandnes fra Norske Finansanalytikeres Forening i en kronikk i Aftenposten. De mener styret i børsnoterte selskaper bør ha et flertall av uavhengige medlemmer som særlig bør overvåke konfliktområder som lederutvelgelse, ledergodtgjørelse og revisjon av regnskapene. I disse spørsmålene har ledelse og eiere motstridende interesser, mener de. Styrets kompetanse blir også trukket frem. «Etter konkurser viser det seg ofte at styret ikke har vært godt nok informert som følge av lederens kontrollerte enekanal til styret. Ikke alle selskaper har whistleblowers. Et styre kan heller ikke basere sin kontrollrutine på at en slik uidentifiserbar sikkerhetsventil skal dukke opp i tide», skriver de to. Internasjonalt, men særnorsk Professor Einar Thomassen ved Universitetet i Bergen, hevder at Norge nå innfører «internasjonale» akademiske titler vi blir helt alene om. Han sikter til titler som «bachelor i sosiologi» osv. Feilen man har gjort i Norge er at man aldri har forstått skillet mellom gradstypebetegnelse (bachelor, master og doktor) og gradstittel (BA, MA, Phd osv.) I stedet har man begynt å bruke typebetegnelse som tittel, skriver han i et debattinnlegg i Aftenposten. Studentrevy i Oslo igjen Så braker det løs igjen, slik det har gjort i over femti år ved Det juridiske fakultet i Oslo: Også denne våren er det duket for Cabaret Intimes revy! 8. mars er premieredato for forestillingen som spilles en uke til ende i Gamle Gymsal i Universitetshagen og forventningene til kvalitetsfylt samfunnssatire og annen humor er skyhøye. Og nok en gang har ikke jusstudentene tenkt å skuffe sitt publikum! Tittelen på årets juridiske studentrevy er «Hvem er redd for Jespersen?», og den markante fjersynspersonligheten vil utgjøre den røde tråden gjennom forestillingen. Revyen er åpen for alle, og billettene koster bare kr 80/100. Inkluderende arbeidsliv kan gi økt sykefravær Statistikken viser at sykefraværet øker, selv om Regjeringen og partene i arbeidslivet har et mål om at sykefraværet skal reduseres med 20 prosent innen 2005. Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er nemlig at sykefraværet skal gå ned, samtidig som personer med redusert funksjonsevne og flere eldre skal være i arbeid. For en bedrift vil mål om på den ene siden å ha lavere sykefravær og på den andre siden å ha flere eldre og personer med redusert funksjonsevne i arbeid, som oftest være konkurrerende målsettinger, sier Helge Næsheim i Statistisk Sentralbyrå til SSB magasinet. Studentkor til tjeneste Sangkoret Chorus Mixtus, det blandede koret ved Det juridiske fakultetet i Oslo, stiller gjerne opp med sang for bedrifter og foreninger som ønsker underholdning i forbindelse med middager, konferanser, kurs el. Kontaktpersoner er Øyvind Vavik, tlf 98 04 89 63, og Geir-Arne Borgestrand, tlf 95 20 14 35. Juristkontakt 2 2003 11
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Kurs i borettslagslovgivning Forbrukerrådet har dannet en egen gruppe av jurister som spesialiserer seg på boligrett. Boliggruppen i Forbrukerrådet vil nå arrangere kurs for advokater, jurister, meglere og andre som trenger en oppdatering på endringer i borettslagslovgivningen. Kurset holdes på Clarion Hotell Admiral Bergen 13. mai (se annonse). Kurset tar for seg nye regler i boligbyggelagsloven og borettslagsloven, samt forholdet til annen lovgivning, som avhendingsloven og bustadoppføringsloven. Foredragsholdere vil være professor dr. juris. Kåre Lilleholt og sorenskriver Christian Fr. Wyller. De mektige tilbakeholdne med støtte Mye har vært skrevet om den amerikanske motstanden mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Men også andre mektige nasjoner er nervøse for hva domstolen kan finne på, skriver The Observer. Både Storbritannia og Frankrike er redde for at deres militære tropper kan bli straffeforfulgt i forbindelse med konflikter. I tillegg er domstolens budsjett kuttet med 230 millioner kroner i forhold til krigsforbryterdomstolen i Haag. Og da ICC utpekte sine dommere i New York nylig, tok verken Storbritannias utenriksminister Jack Straw eller hans kolleger fra Frankrike og Tyskland bryet med å dukke opp. Dette til tross for at de befant seg i FN-bygningen under ICC-møtet. Tautrekking mellom de store nasjonene fører også til at det ikke er enighet om hvem som skal bli domstolens aktor. Forsker på advokater I Danmark er landets første professor i advokatvirksomhet, Mads Bryde Andersen, i gang med å forske på de juridiske rammebetingelsene for advokatvirksomhet. Han skal også utføre noe som minner om en rettssosiologisk studie av bransjen og komme med vurderinger av hvilken retning advokatbransjen vil bevege seg. Vi er i en forandringsprosess, hvor lovgiverne og EU forventer at advokater fungerer som «whistleblowers». Det er en helt ny rolle for advokatene, sier han til danske DJØF bladet. Bryde Andersen skal også se på advokaters habilitet. Den blir stadig vanskeligere å opprettholde, og dette er et kjempeproblem på de store advokatkontorene, sier han. Må bli frisk for å dø En føderal ankedomstol i USA har i følge Dagsavisen avsagt kjennelse for at myndighetene i Arkansas kan tvinge den dødsdømte Charles Laverne Singleton til å ta antipsykotisk medisin, så han oppfører seg normalt lenge nok til at man kan henrette ham. Uten medisinen kan ikke fangen sendes i døden, fordi Høyesterett har forbudt henrettelser av mentalt syke. «Berettigelse til henrettelse er den eneste uønskede konsekvens av medisinen», skriver dommerne i kjennelsen. Avgjørelsen ankes antakelig til Høyesterett. Digital diktering underveis Travle jurister på vei mellom kontorer, rettssaler og møter kan nå diktere mens de går og notatet kommer rett på PCen. En digital diktafon som kalles TotalSpeech gjør dette mulig, og produktet er allerede i bruk av mange britiske advokatfirmaer, melder The Times. En håndholdt mikrofon tar opp lyden på en digital fil. Denne kan så sendes som en mail til en sekretærtjeneste, som så skriver det ut og sender dokumentet tilbake. Diktafonen er kåret til årets produkt av britiske Society for Computers & Law. Dunkle tanker «Det stemmer sinnet til ettertanke at de forelesninger jusstudentene i Oslo får om etikk, tilbys av en partner i advokatfirmaet BA-HR. Det dunkelt sagda är det dunkelt tänkta, heter det på svensk», skriver Per Egil Hegge i Aftenposten på kommentarplass. Gode tider for konservative dommere Demokrater i USA kritiserer Bush-administrasjonens nomineringer av en rekke svært konservative dommerkandidater i føderale distrikts- og appelldomstoler. De kritiserer Det hvite hus for å kjøre nominasjonene gjennom Kongressen uforsvarlig raskt og uten at kongressmedlemmene får anledning til å skaffe seg et reelt bilde av hva kandidatene står for, skriver New York Times i følge Klassekampen. Opposisjonen mener Senatets juridiske komité holder et forrykende tempo og bruker to uker på å behandle like mange nominasjoner som det ble brukt minst et halvt år på tidligere. 12 Juristkontakt 2 2003
SIDEN SIST Spenstig erstatning En 38 år gammel mann får 4,2 millioner kroner i erstatning etter å ha blitt ufør i en trampolineulykke. Det er nå endelig klart etter at Høyesterett har avvist anken fra forsikringsselskapet, melder P4 Nyhetene. Mannen ble ufør etter at han traff betongen under en trampoline på en campingplass. Bør kaste kappene Norske lagdommere forkaster stadig flere jurykjennelser, hevder forsvarsadvokat Christian Wiig. De mangler respekt for juryordningen og opphøyer seg selv i forhold til dem. De vil ha vekk juryen for å avgjøre skyldspørsmålet selv, sier Wiig til Avisenes nyhetsbyrå. Han mener at dommere må kaste kappene og slutte å opphøye seg fysisk i rettssalene. Så lenge dommerne tviholder på disse privilegiene, finnes det heller ikke noe alternativ til juryordningen, sier Wiig. Vil bruke provokatører mot rusbrus KrF i Sør-Trøndelag vil ta nye virkemidler i bruk for å få hindre salg av såkalt rusbrus til mindreårige. De foreslår at kommunen skal benytte seg av mindreårige provokatører som kontrollører i butikkene, skriver Adresseavisen. Den beste måten å drive effektiv kontroll med dagligvarekjedene, som åpenbart har sviktet i denne saken, er å bruke mindreårige, sier fylkesordførerkandidat Geirmund Lykke. Politiet slaktet festivalledelse Den sjøsamiske festivalen Riddu Riddu har akseptert en bot på 10.000 kroner for ulovlig slakting av en sau under fjorårets festival. Det var under en demonstrasjon av tradisjonell mongolsk slakting, at en sau ble avlivet ved at man stakk hånden ned i magen på dyret og knuste hjertet, melder NRK. Valentinekort fra politiet Politiet i Brighton i England er saksøkt etter at de, i følge The Times, valgte å sende ut en del uvanlige Valentinekort. De ønsket å vise sine sanne følelser overfor noen av de «beste kundene» de hadde hatt i løpet av året og postla følgende poetiske Valentinekort til ti gjengangere: «Vil du være min Valentine? Jeg håper vi kan møtes. Vi har en koselig celle gjort i stand her i John Street. Bare fortsett med å bryte loven. Og vi kan garantere en tur i en politibil. Og fravær av din frihet». En av mottakerne av kortet har saksøkt politiet fordi kjæresten hans trodde kortet var fra en annen kvinne og kastet et askebeger på ham før han rakk å forklare seg. Jus på samisk Tana kommune har fått penger til et prosjekt som skal utvikle samisk juridisk terminologi. Arbeidet vil i hovedsak bestå i å oversette norske juridiske ord og termer til samisk og utvikle nye begreper, melder NRK. Et av målene er økt rettsikkerhet for samiskspråklige i møte med domstolene. Ikke noe rock n roll Universitetet i Bergen planlegger å åpne en klubb med bar for de ansatte. Det blir nok ikke noe rock n roll sted, heller litt mer for folk som har passert tjuefem, men det er bare noe vi tror. Kanskje tar vi feil, sier Bjørn Johnsen, direktør for studentcafeene til universitetets nettavis. «Lokalet har et rustikt preg og er velegnet som et møtested for samtaler, enkel mat og drikke og ulike kulturinnslag», heter det i nettavisen. Distriktspolitikk under press EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har satt ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift under nytt press. Per-Kristian Foss og Erna Solberg kjemper for å beholde den, men signalene så langt er ikke oppløftende, skriver de to statsrådene i et felles avisinnlegg. Den differensierte arbeidsgiveravgiften i Norge har stor betydning for distriktspolitikken, men EU ser på den som statsstøtte. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: 2292-4000 Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 0378 Oslo www.bibjure.com Juristkontakt 2 2003 13
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Verdige og uverdige ofre De fleste kvinnene fra Øst-Europa som er her og selger sex, er ikke bortført mot sin vilje som i filmen «Lilja-4-ever». De er drevet inn i prostitusjon for å slippe unna fattigdom, sier leder for PRO-senteret, Liv Jessen til Dagsavisen. Hun mener regjeringens handlingsplan mot prostitusjon kan skape et inntrykk av «verdige» og «uverdige» ofre. Ber politikerne ligge unna Mange norske politikere overser at EØS-avtalen er gjort til norsk lov og at norsk lov inneholder et vell av regler tatt opp fra EØS-retten, mener Knut Almestad, tidligere president i Eftas overvåkningsorgan ESA. I et innlegg i Dagens Næringsliv oppfordrer han næringslivet til å bruke avtalen for alt den er verdt. Få tør å utfordre staten, og norsk næringsliv har vent seg til å gå forbausende stille i dørene. Sammenlignet med andre land synes norsk næringsliv å kvie seg mer enn normalt for å gå imot myndighetene for å håndheve klare rettigheter, skriver han. Milliardparkering I fjor svelget offentlige p-automater nesten 300 millioner kroner, bare i landets ti største kommuner, viser beregninger gjort av VG. Av dette sitter Staten igjen med 71 millioner i moms, som Stortinget innførte for to år siden. Dersom det i tillegg regnes med hva de private p-selskapene tar inn, parkerer vi trolig for godt over en halv milliard kroner i landets ti største kommuner. Ikke nok med passbilde En mikrochip i passet med informasjon om fingeravtrykk, øyets iris eller ansiktsform kan snart bli virkelighet. Initiativet til å kreve såkalt biometrisk informasjon i passet kommer fra USA, og et FN-organ er nå i gang med å utarbeide en standard for fremtidige reisedokumenter. En anbefaling om tiltak skal komme i høst, melder bladet Svensk Polis. I Sverige skal politimyndighetene legge frem forslag til nødvendige lovendringer allerede i mars. I USA vil det kreves biometrisk informasjon fra oktober 2004, dersom en skal reise visumfritt til landet. Mye kan dermed tyde på at kostnaden ved å få pass kan bli vesentlig dyrere. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Kommuneforbundet kjøper LO-advokater Norsk Kommuneforbund (NKF) sikrer seg dyktige advokater fra LO. Sist ut er Hans Christian Monsen, som overfor Dagens Næringsliv bekrefter at lønnen blir doblet hos NKF. Han skal jobbe sammen med sine tidligere kolleger Geir Høin og Einar Stueland. I følge DN hadde de to i fjor en garantert lønn på 952.000 kroner pluss salærer på henholdsvis 1,15 og 1,35 millioner. Vår sektor kan stå foran store omstillinger, og da vil vi trenge juridisk ekspertise, sier nestleder i NKF Gunhild Johansen. Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Faks 22 11 51 18 E-post: medlemsarkiv@jus.no Ærekrenkende kaktus-hilsen «Gratulerer med ditt hittil største justismord», skrev fiskekjøper Hagbart Nilsen på kortet han sendte med en kaktus til sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten i Vardø. Nå er han anmeldt for ærekrenkelser og motarbeidelse av rettsvesenet, melder NRK. Nilsen led et knusende nederlag i en rettssak der sorenskriveren var dommer. Ifølge avisa Finnmarken er Hagbart Nilsen allerede avhørt i Båtsfjord. Kaktusen er visstnok returnert til blomsterbutikken i Vardø. 14 Juristkontakt 2 2003
SIDEN SIST Nordlendinger risikerer trekk i lønn Nordlendinger er norgesmestere i å misligholde årsavgiften på bil. I følge Nordlys topper landsdelen statistikken for sene betalere av avgiften. 15 prosent betalte i fjor ikke i tide og fikk purring. Nytt av året er at Statens innkrevingssentral kan tvangsinnkreve ubetalte årsavgifter, f.eks. ved trekk i lønn. Verdsetter menneskets beste venn I Colorado i USA går innflytelsesrike kretser inn for at lovgiverne skal tillate erstatningskrav helt opp til 720.000 kroner mot personer som er ansvarlig for at kjæledyr dør på grunn av dårlig dyrehold eller ved neglisjering av dyret. Resultatet blir at dyrenes juridiske status endres og at de ikke lenger betraktes som en eiendel. Tidligere har det kun vært mulig å få erstatning etter en rimelig «markedsverdi». Kjæledyrene er ikke en eiendel; de er en del av familien, sier en av initiativtakerne til lovforslaget til The Observer. Stort behov for juridisk hjelp I løpet av en tiårsperiode er antallet henvendelser til Juss-Buss i Oslo doblet. I 1990 mottok den gratis veiledningstjenesten rundt 2000 henvendelser. I 2001 ønsket 4239 personer gratis veiledning i juridiske spørsmål. Det stramme arbeidsmarkedet gir utslag i et stigende antall oppsigelsesog permisjonssaker. De økonomiske nedgangstidene resulterer også i flere gjeldssaker, sier daglig leder Per Ivar Felldal til Universitas. I tillegg har tallet på utlendingssaker økt. Ikke for hvem som helst Legdommernes oppgaver er så viktige og krevende at det er misvisende når utvalget skriver at «de aller fleste av oss har forutsetninger for å klare en slik oppgave», skriver førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett i en uttalelse om et forslaget om å trekke meddommere direkte fra folkeregisteret. Vil ha løslatt Guantanamo-fange Svenske aktivister vil forsøke å få løslatt en landsmann fra den amerikanske fangeleiren på Guantanamo-basen, skriver Aftenposten. Den 22 år gamle svensken sitter i fangenskap sammen med 600 andre menn etter Afghanistan-krigen. Det er ikke reist tiltale mot svensken, og som alle de andre fangene på Guantanamo-basen blir han nektet fundamentale rettigheter. Også en dansk statsborger sitter fengslet på basen. Regjeringen i København vet derfor ikke om han har al- Qaida-tilknytning eller om han var i Afghanistan som turist da han ble tatt til fange i 2001. Terrortrussel utløste pengestrøm Etter 11.september 2001 har den sivile beredskapen og politiets beredskap i Norge fått tilført 499 millioner kroner. I følge Justisdepartementet gikk 160 mill. kr til Politiets sikkerhetstjeneste og den øvrige politietaten, 150 mill. kr til Direktoratet for sivilt beredskap, 90 mill. kr til helsesektoren og 100 mill. kr til øvrige sektorer, bl.a. Tolletaten. Ønsker økt arbeidsinnvandring Regjeringen mener det er behov for økt arbeidsinnvandring i årene som kommer og legger opp til liberalisering på flere områder. Kommunal- og regionaldepartementet ønsker i følge Dagens Næringsliv at grunnløse asylsøkere skal kanaliseres utenfor asylmottakene og inn i arbeidslivet. Men regjeringen vil kreve mer av arbeidsgiverne, blant annet at de skal betale deler av utgiftene til norskopplæring for sine utenlandske ansatte. LO frykter at useriøse arbeidsgivere vil utnytte situasjonen og bidra til å uthule avtaleverket. Ultralyd betyr dødsdom for jenter En oppfatning av at det er bedre å føde gutter enn jenter, har ført til et utbredt misbruk av moderne ultralydundersøkelser i land som India og Kina, skriver forskning.no. Nå er mennene i verdens to mest folkerike nasjoner i ferd med å slippe opp for jenter de kan gifte seg med. En rapport fra UNICEF anslår at det mangler 74 millioner kvinner, og utviklingen fortsetter å gå den gale veien. Praksisen med å bestemme fosterets kjønn for så å abortere jenter er ulovlig, men utbredt. Uklar jus om arbeidere Eksisterer arbeiderklassen lenger? Spørsmålet ble nylig stilt i en rettssak i England. Det gjaldt en sak som involverte en eiendom, der det var en klausul fra 1929 som sa at stedet skulle brukes for å skaffe arbeiderklassen husrom. «Det er ikke mulig å si med sikkerhet hva som i dag menes med arbeiderklassen», argumenterte en av advokatene. Det samme spørsmålet ble stilt i en sak i 1955. Den gang slo retten enstemmig fast at arbeiderklassen ikke lenger eksisterte i Storbritannia. Spaltisten Gary Slapper refererer historien i The Times. «Hvem alle disse som sitter på tog, busser og i biler i rushtiden hver morgen er, finnes det imidlertid ikke en juridisk vurdering av», skriver han.
Norge i det europeiske arbeidslivet: Med diktat fra Brussel EU har som mål å bli verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen syv år. Men hva skjer med arbeidstakernes hverdag når både USA og Japan skal slås i kappløpet? EU har sagt at dette skal skje samtidig med en videre utvikling av velferdsstaten. Det er jo en ny tenkemåte som er interessant, sier Merete Bårdsen, arbeidsråd ved den norske delegasjonen til EU i Brussel. EU satser offisielt både på konkurransedyktig økonomi og velferd; forteller Merete Bårdsen, Norges arbeidsråd ved EU-delegasjonen i Brussel. (Foto: Bo Aje Mellin) Mye av det som skjer på arbeidslivsområdet i Norge, bestemmes i en organisasjon vi har valgt å stå utenfor. Men som en følge av EØS-avtalen må Norge forholde seg til de fleste direktiver og bestemmelser som vedtas i Brussel. Det som skjer i EU, angår i aller høyeste grad Ola og Kari Nordmann. Derfor har Norge sin nest største ambassade i EUs «hovedstad». Hele førtifire personer er ansatt ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. En av dem er råden for arbeidsliv, juristen Merete Bårdsen. Det har vært en sterk satsing innen EU på arbeidslivspolitikk, forteller hun. Det gjelder områder som sysselsetting, arbeidsrett, helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, samt likestilling. Velferd lønner seg Om EU vil lykkes med sin målsetting om å kombinere verdens mest konkurransedyktige økonomi med å videreutvikle velferdsstaten, gjenstår å se. Begrepet «utvikling av velferdstaten» gir da også forskjellig mening om det diskuteres fra et norsk perspektiv eller om det menes EU totalt. Men en ting er sikkert: Diskusjoner vil komme sterkere og sterkere rundt dette også i Norge. En rekke organisasjoner har lytteposter og lobbygrupper plassert i Brussel. Både LO, NHO og Kommunenes sentralforbund (KS) er representert fra norsk side. Lobbyvirksomheten er enorm. Som en lyttepost fungerer også Merete Bårdsen. Ja, det er en viktig del av oppdraget. Jobben er nøytral, men stillingen går på omgang mellom partene i arbeidslivet, forklarer Bårdsen. Selv har hun bakgrunn fra NHOs arbeidsrettsavdeling. Merete Bårdsen synes tanken om kombinere den mest konkurransedyktige økonomien med velferd må komme bedre til syne i debatten om EU her hjemme. 16 Juristkontakt 2 2003
Slik det fungerer for Norge som EØSland, er det utrolig udemokratisk. Det skjønner du egentlig først når du kommer dit, sier Merete Bårdsen. (Foto: Bo Aje Mellin) Det er en ny tenkemåte som er interessant. Filosofien er at det vil lønne seg på sikt å satse på gode velferdsløsninger. Fornøyde mennesker vil gjøre en bedre jobb, sier hun. Et av virkemidlene, i tillegg til lovgivning, er såkalt åpen koordinering. Det betyr at EU sentralt fastsetter mål for utvikling og retningslinjer på et område, mens de enkelte land står fritt til å velge løsninger. En «karaktertavle» sammenlikner resultatene, og skiller «gode» land fra «dårlige». Dette er en metode som brukes mer og mer, sier Bårdsen. Frykter uthuling av rettigheter EU-skeptikere stiller seg derimot tvilende til om velferdsdelen lar seg gjennomføre. Mange frykter uthuling av rettigheter for arbeidstakere. Norsk fagbevegelse har blant annet uttrykt bekymring for konsekvensene av økt arbeidsinnvandring, som sosial dumping. Det er klart at dette kan være følsomt, medgir Bårdsen. Hun er sikker på at vil være viktig for organisasjonene å være med på å påvirke det som skjer i Brussel. Partene i arbeidslivet vil få en stadig mer fremtredende rolle Partene er gitt traktatfestet rett til å forhandle frem avtaler som Rådet, etter forslag fra Kommisjonen, kan nedfelle i form av direktiver gjeldende for alle arbeidstakere i EU. Også i Norge på grunn av EØS avtalen, forklarer hun. Både NHO og LO har vært representert i forhandlingsdelegasjonene til sine europeiske organisasjoner. På den måten har disse norske representantene mer innflytelse enn en norsk minister, påpeker Merete Bårdsen. Hittil er det ikke mange direktiver om arbeidsliv som har vakt stor oppsikt i Norge. EU ser på kvinnekvotering EFTA-domstolen godtok ikke kvotering av kvinner som vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo. Ingen hindring for å kvotere inn kvinner i styrer, mener Merete Bårdsen. Kvinneandelen i norske styrerom er svært beskjeden. Næringsministeren ønsker flere kvinner, og holder kvotering som riset bak speilet. I følge Merete Bårdsen er det mange kvinneorganisasjoner i EU som har sans for forslaget. Det er stor interesse i EU for Norges holdning til å øke kvinneandelen i aksjeselskapers styrer, forteller hun. EUs likebehandlingsdirektiv ble brukt mot øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner ved Universitet i Oslo. Men Bårdsen mener direktivet ikke utgjør noen hindring for å kvotere inn kvinner i styrerommene. Muligens med enkelte reservasjoner, men dette utredes for øyeblikket sier hun.
Foreløpig har det dreid seg mye om lovgivning vi har innført i Norge fra før. Dessuten må man huske på at direktivene i hovedsak er minimumskrav. Det er fullt mulig å beholde bedre ordninger for arbeidstakerne, sier Bårdsen. Medbestemmelse kan bli utvidet Samtidig har det vist seg at EU er en progressiv kraft innen arbeidsrett, og mye som skjer innen arbeidsmiljølovgivning og arbeidsrett kommer fra EU. Et nytt direktiv pålegger blant annet virksomheter å informere om og drøfte med de ansatte saker som angår bemanning, planlagte tiltak og store endringer. Selv om det i Norge er regler om medbestemmelse allerede i dag, innebærer det generelle direktivet at disse rettighetene må lovfestes slik at de gjelder alle arbeidstakere. Ikke bare de som er omfattet av en tariffavtale hvor dette er fastsatt. EU er i enorm utvikling om dagen, og påvirkningen på norsk arbeidsliv vil ikke kunne unngås. Utvidelsesprosessen i EU er også en utvidelse av EØS-området. Det er blant annet frykt i LO for hva økt arbeidsinnvandring i Norge kan føre med seg. LO frykter at useriøse arbeidsgivere vil utnytte situasjonen og bidra til å uthule avtaleverket. LO-sekretær Ellen Stensrud uttalte nylig at holdningen til innvandring er grunnleggende positiv, men advarte mot at arbeidsinnvandrerne gjøres til gjenstand for kynisk utnyttelse på arbeidsmarkedet. En del land har bedt om å få overgangsperioder for fri bevegelse av personer etter at de nye medlemslandene blir inkludert. Norge har svart nei til overgangsordninger. Jeg tror ikke det vil komme en strøm av personer til Norge fra f.eks. Baltikum. Vi har hatt et åpent arbeidsmarked innen EØS lenge, uten at det har skjedd. Arbeidsledigheten i enkelte EU land, som i Spania, er også svært høy, sier Merete Bårdsen. Samtidig pågår det en videreutvikling av det økonomiske samarbeidet. Det blir økt press for å harmonisere den økonomiske politikken, og finansmarkedene skal liberaliseres fullt ut fra 2005. Dermed skulle det bli nok å tygge på for begge fronter i den norske EU-debatten. Merete Bårdsen og de andre ved den norske delegasjonen får i alle fall nok å henge fingrene i fremover. Mindre velvilje for Norge I tillegg til å være en observatør er EUdelegasjonen Norges representant i alle relasjoner med EU. Norges «ambassade» i EU har Stortingets EØS-melding, Europameldingen og regjeringens europapolitikk som plattform for arbeidet. I selve bærebjelken i samarbeidet, EØS avtalen, skal det foretas de nødvendige justeringer som følge av utvidelsen, og det knytter seg spenning til resultatet. Delegasjonen, som ledes av ambassadør Bjørn T. Grydeland, skal innhente informasjon om utviklingen av EUs politikk. Men som representanter for et land utenfor unionen må delegasjonen finne seg i å stå på gangen når avgjørelsene skal fattes. Ikke overraskende synes Bårdsen akkurat det kan være frustrerende. Slik det fungerer for Norge som EØS-land, er det utrolig udemokratisk. Realiteten i dette forstår man egentlig først når man kommer til Brussel, mener hun. Den store utvidelsen av EU ti nye land har nå avsluttet medlemskapsforhandlinger gjør at Norge og EØS ikke er det «hotteste» tema i Brussel om dagen. Jeg merker en litt mindre velvillig tone nå enn før. Det har nok mest å gjøre med tid og kapasitet til å høre på norske synspunkter, men det har også festet seg et inntrykk av styrtrike nordmenn som ikke vil betale for det et medlemskap koster, forteller hun. Bårdsen ser at Norge gjerne vil delta i de nye virkemidlene som brukes i EU, men mener det er vanskelig når man ikke har forpliktet seg politisk til målsettingene. I alle fall ikke uttalt. På den måten blir det ikke det samme «drivet» som det er i en del andre land, sier hun. Men om Norge strever med å følge med i svingene, ser det ikke ut til at fremdriften i EU stopper opp. Konventet om Europas fremtid blir veldig viktig. Dessuten har en arbeidsgruppe som ser på det sosiale aspektet, nylig lagt frem en rapport, forteller Merete Bårdsen. akkurat den Tapir Uttrykk fagboka du har lyst på og 1,4 mill. andre titler: www.gnist.no Fagbokhandelen på Internett no 18 Juristkontakt 2 2003
Fersk undersøkelse: Svakere tillit til advokater etter BA-HR-saken Over 40 prosent av de spurte har fått redusert tillit til advokatbransjen i kjølvannet av BA-HR-, Tønne- og Breirem-sakene, viser en fersk, landsomfattende undersøkelse. Advokatstanden er ute i tøffere vær enn på lenge, skal vi tro ferske undersøkelser om tilliten til bransjen. Av Ole-Martin Gangnes Advokatbransjen som helhet har fått en kraftig kilevink etter søkelyset på advokatfirmaet BA-HR og forgreningene til Tønne- og Breirem-sakene. Det viser en undersøkelse om tillit utført av markedsundersøkelsesbyrået Omnijet i begynnelsen av februar. Størst tillitssvikt i Oslo 42,7 prosent av de spurte oppgir at de har fått redusert sin tillit til bransjen generelt, mens 60,9 prosent har mindre tillit til firmaet BA-HR spesielt. De resterende har ikke latt seg påvirke av saken (48,9 prosent) eller er mer positive (8,5 prosent). Tallene viser at det er en del regionale forskjeller på hvordan saken er blitt oppfattet. Mest kritiske er personer bosatt i Oslo. 53,7 prosent i hovedstaden har fått redusert sin tillit til bransjen generelt. Minst kritiske er de spurte på Vestlandet. Her er 39,3 prosent blitt påvirket i negativ retning. At tilliten er svekket, bekreftes også av en annen undersøkelse, utført av Observer og MMI. Også her svarer rundt 40 prosent at de har fått et dårligere inntrykk. Undersøkelsen tyder på at advokatfirmaet BA-HR har svekket sin troverdighet og at de har trukket store deler av advokatstanden med seg, sier medieanalytiker Henrik Høydal i Observer Norge. Tøyer etiske grenser Mye tyder på at også mange av juristene selv er bekymret. Besøkende på nettstedet jus.no (Norges Juristforbund/Den Norske Advokatforening/Juristenes Utdanningssenter) mener at tilliten er mindre enn før. I en nettavstemning arrangert i samme tidsrom svarer 73 prosent at BA-HR-saken har skadet advokaters anseelse. Den Norske Advokatforenings formann Helge Aarseth vil ikke være med på at det dreier seg om en tillitskrise. Men i et intervju med Advokatbladet trekker formannen likevel frem konsekvensene for bransjen generelt. De som tøyer de etiske grensene, må vite at det er svært ødeleggende for advokatstanden, sier han. «Alle» har lagt merke til saken Det er verdt å merke seg at undersøkelsene er utført på et tidspunkt da mye av søkelyset på saken hadde lagt seg. Likevel er det altså svært mange som har merket seg bråket. Over 84 prosent av de spurte i Omnijets undersøkelse kjenner til og husker saken fra media. En del har også meninger om Advokatforeningens håndtering av de ulike forholdene i saken. Foreningen ble blant annet beskyldt for favorisere advokat Øyvind Eriksen i BA-HR på bekostning av advokat Thor Erik Johansen i disiplinærsakene mot de to. I motsetning til BA-HR advokaten fikk ikke Johansen beskjed om at det skulle reises en slik sak mot ham, og han fikk ikke uttale seg på forhånd. Foreningen ønsket å behandle de to sakene helt uavhengig av hverandre. Flere advokater var ute i media med sterk kritikk av dette. 32,3 prosent av de spurte mener saken har vært håndtert dårlig fra Advokatforeningens side, mens 9 prosent mener den er godt håndtert. Resten uttaler at den er håndtert verken godt eller dårlig, eller de vet ikke. Nordlendinger mest kritiske til pressen Heller ikke pressens håndtering av saken har etterlatt et godt inntrykk hos folk. 52,2 prosent er negative, mens 14,4 prosent synes saken er håndtert godt. 31,4 prosent har ingen formening om saken, eller de vet ikke. Det er personer bosatt i Oslo og det indre østlandsområdet som er mest positive til pressedekningen (23 prosent i Oslo), mens folk er mer kritiske desto lenger ut av Oslo man kommer. I Nord- Norge er det bare 10,5 prosent som synes pressen har gjort en god jobb. Juristkontakt 2 2003 19
Etterforskning av telekommunikasjon: Loven krever fritak fra taushetsplikten Informasjon om teletrafikk blir stadig viktigere for politi og påtalemyndighet i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold. Bruk av telefon har vært spesielt viktig i kjente kriminalsaker som Zedini-saken, drosjedrapet i Nittedal og et stykke på vei Baneheia-saken. All informasjon om brukeres telekommunikasjon er imidlertid underlagt taushetsplikt og kan ikke utleveres til politi og påtalemyndighet uten at Post- og teletilsynet samtykker. Av Asle Fuhr, Kjerstin Ringdal og Brynjar Mørkved Media fokuserer fra tid til annen på politiets innhenting og bruk av teletrafikk i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold. Post- og teletilsynet omtales da ofte som én blant flere aktører. Omtalene har tidvis vært mangelfulle og ukorrekte. Dessuten har media til tider vært unøyaktige med hensyn til hva slags opplysninger det er snakk om og hva de brukes til. Post- og teletilsynets oppgave er å vurdere hvorvidt det skal gis fritak fra den lovfestede taushetsplikten som gjelder for tilbydere av teletjenester, postoperatører og deres ansatte, slik at de kan forklare seg for politiet og domstolene. Post- og teletilsynet mottok ca. 1350 slike anmodninger i løpet av de første 11 månedene i fjor. Vi vil kun redegjøre for taushetsplikten etter teleloven, da de fleste saker gjelder mobiltelefoni, og spesielt forholdet til vitneplikten og adgangen til å forklare seg for politiet, samt Post- og teletilsynets praksis. Lagring av trafikkdata Det foretas en aktiv og bevisst registrering av teletrafikken, ofte omtalt som trafikkdata. Opplysningene lagres hovedsakelig for å danne grunnlag for fakturering og en eventuell påfølgende klagebehandling. Tilbydernes dokumentasjonsbehov har blitt veid opp mot personvernhensyn. Datatilsynet har gitt flere telenettleverandører konsesjon til å behandle personopplysninger med hjemmel i personvernlovgivningen. Lagrede personopplysninger skal slettes når fakturaen er gjort opp, eventuelt når klagefristen er gått ut, og senest tre måneder etter at opplysningene ble registrert for tjenester med månedlig fakturering. For tjenester med kvartalsvis fakturering er fristen for sletting fem måneder. Gjeldende telelov har ingen tilsvarende regulering. Taushetsplikt etter teleloven 9-3 Tilbyder av telenettilgang eller teletjenester og teleinstallatører er pålagt taushetsplikt etter lov av 23. juni 1995 nr 39 om telekommunikasjon (teleloven) 9-3. Begrepet «telenett» er i loven 1-6 bokstav c, definert som «nett for transport og fordeling av signaler mellom termineringspunkter ved hjelp av elektromagnetiske bølger i fritt rom, kabelforbindelser, radioutstyr, svitsjer eller annet formidlingsutstyr.» Loven omfatter alle nettyper, bl.a.«jordbundne» tele- og kabelnett, nett basert på radiokommunikasjon og satelittnett. Begrepet «teletjeneste» er i loven 1-6, bokstav d, definert som «tilbud i næringsøyemed om formidling av telekommunikasjon helt eller delvis ved hjelp av overføring i telenett, som ikke er kringkasting». Den klassiske teletjenesten er telefoni i faste nett. Andre teletjenester er mobiltelefoni og ulike dataoverføringstjenester, bl.a. Internett. Enkelt sagt omfattes all 20 Juristkontakt 2 2003