SELVHJELP FMSO. Fellesskap mot seksuelle overgrep

SELVHJELP FMSO Fellesskap mot seksuelle overgrep 1

Innholdsfortegnelse Selvhjelp som metode 4 Selvhjelp for deg 6 Selvhjelp virker 8 Selvhjelpsgrupper 14 Litteratur 18 2

Forord Dette temaheftet om selvhjelp er utviklet gjennom et prosjekt som Fellesskap mot seksuelle overgrep har fått støtte fra Sosialog helsedirektoratet for å få gjennomført. Små og store sentre har deltatt i prosjektarbeidet. Selvhjelp er rettet inn mot egenmestring og brukermedvirkning. Selvhjelp handler om å styrke enkeltmenneskets evner og muligheter til å delta i sin egen endringsprosess. I arbeidet med personer som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep, har selvhjelp vist seg å være svært nyttig for å få et bedre liv. Av den grunn så arbeider i dag alle sentrene etter selvhjelpsmetoden. 3

SELVHJELP SOM METODE Når tidligere situasjoner fra overgrepshistorien innhenter en, kan det være vanskelig å se hvordan en kan endre på sine mønstre, og begynne å velge hva en har lyst til å fylle sitt eget liv med. Å forsvinne kan derfor være en effektiv metode fordi det også fjerner angsten for de ubehagelige minnene fra overgrepene. Nyttig også for å unngå ubehageligheter og minner i nåtiden. Dette mønsteret kan det være vanskelig å styre seg selv ut av alene. For mange overgrepsutsatte vil det på ett eller annet tidspunkt i livet være behov for hjelp og støtte. Å erkjenne at en sliter i livet og trenger å finne ut av seg selv, er å samle mot og mobilisere egne krefter for å leve det livet en ønsker. Som en ung partner til incestutsatt sa under et besøk på et incestsenter: Det må være god selvhjelp å erkjenne at en har et problem! Er det, det selvhjelp er? Selvhjelp er det å bruke egne erfaringer og mobilisere iboende krefter for å leve det livet en ønsker. Selvhjelpsgrupper for utsatte er et av tilbudene ved incestsentrene. Selvhjelpsgrupper bidrar til å skape et trygt miljø, hvor alle kan snakke åpent om sine vanskeligheter som følge av overgrepene de har vært utsatt for. 4

5

SELVHJELP FOR DEG Alle kan delta i selvhjelpsgrupper Hvis du ønsker å gå i en selvhjelpsgruppe kan du kontakte et incestsenter, som vil være ansvarlig for å sette sammen gruppen. Senteret vil være med i oppstartfasen, samt gi tilbud om oppfølging for å sikre gruppeprosessen underveis. Noen selvhjelpsgrupper fungerer godt uten å være lederstyrt, andre opplever det som positivt at sentret følger opp gruppen over tid. Deltakerne i en selvhjelpsgruppe har et felles erfaringsgrunnlag i det å ha vært utsatt for overgrep. Å dele felles erfaring på dette området gir en spesiell opplevelse av samhørighet. Når jeg snakket om min historie lyttet de andre i gruppen på meg. De var alvorlige - da begynte jeg å ta meg selv på alvor også. Hjelp til å ta grep om eget liv Å føle seg annerledes er en opplevelse mange utsatte bærer på. Skam og skyldfølelse knyttet til overgrepet kan medføre at den enkelte sliter med overgrepserfaringen alene. Gjenkjennelse i andres situasjon gjør det tydelig at en likevel ikke er så annerledes. Selv om vi faktisk er de eneste som kan styre våre egne liv, oppleves det ikke alltid slik. En selvhjelpsgruppe baserer sitt arbeid på at alle i gruppa tar ansvar for seg selv. Dermed styrkes den enkeltes evne til egenansvar gjennom prosessen i gruppa. Gjennom å aktivt ta ansvar for eget liv blir man også mer bevisst sine egne ressurser, og hvordan man kan utnytte disse bedre. For å få en mer positiv hverdag er det nødvendig å erkjenne at du faktisk vil endre noe som oppleves vanskelig. Nettopp gjennom deling av erfaringer kan gruppedeltakerne hjelpe hverandre til lettere å se samt å erkjenne hva man ønsker å endre i eget liv. 6

Selvhjelpsgrupper er basert på å gi og motta I en selvhjelpsgruppe er alle både givere og mottakere av hjelp. Denne gjensidigheten er kanskje det som i størst grad representerer den positive kraften i en likeverdig gruppe. En opplever seg selv som en person som virkelig har noe å gi, og gruppedeltakerene kan være gode modeller for hverandre. Grunntanken med selvhjelpsgrupper Gruppen skal fungere som en trygg ramme for å snakke med andre om felles opplevelser. Å dele tanker og erfaringer i en selvhjelpsgruppe kan gi deg en mulighet til å sette egne ord på det du har opplevd. Problemstillingene og spørsmålene kan være mange: Redsel for ikke å bli trodd, fortielse for å beskytte noen du er glad i, hvem hadde egentlig ansvaret for overgrepene, er det meg det er noe galt med burde jeg ha klart å si nei? Dette er vanlige spørsmål mange utsatte sliter med, og som vanskeliggjør fokus på en positiv endring. Opplevelsen av støtte fra de andre gruppedeltagerne kan gjøre det lettere å se tilbake på det lille barnet/ungdommen du en gang var, og hjelpe deg til plassere ansvaret der det faktisk hører hjemme. Noen vanlige spørsmål: Kan jeg tro på at det virkelig har skjedd? Må jeg huske alt? Må jeg sette ord på alt? Må jeg bli trodd for selv å tro? Noen husker de seksuelle overgrepene de har vært utsatt for klart. For andre kan vissheten om at overgrep har funnet sted være sterk, uten at de har klare minner. Noen minner kan også være så oppstykket at det faktisk er vanskelig å få helt klarhet i hva som faktisk skjedde. Atter andre opplever at skjulte minner om seksuelle overgrep kommer tilbake som lyn fra klar himmel, gjerne utløst av en spesiell hendelse som minner underbevisstheten om overgrepssituasjonen eller overgriperen. Uansett hukommelse kan det være vanskelig å ta innover seg at overgrep faktisk har forekommet. Det kan derfor ta tid å erkjenne at seksuelle overgrep virkelig har skjedd. Viktig å huske: Det kan ha gått lang tid fra overgrepet fant sted til du fikk anledning, eller følte deg klar, til å snakke om det. Dersom viktige personer i livet ditt ikke støtter deg eller tror på din historie, kan også dette gjøre det vanskelig å tro på egne minner og erfaringer. Det er store individuelle forskjeller på hvor mye vi husker fra egen barndom, og dersom de seksuelle overgrepene skjedde da du var et lite barn kan mye være fortrengt. Minnene om overgrepet kan imidlertid ha festet seg i form av kroppslige reaksjoner - som kan utløses ved eksempelvis spesielle lukter, lyder, eller ord. Ofte mangler barn og ungdom ord og forståelse for hva som skjer når de utsettes for seksuelle overgrep, som igjen gjør opplevelsen enda mer skremmende og forvirrende. Mange overgrepsutsatte opplever blandede følelser for personen(e) som utsatte dem for seksuelle overgrep. Overgrepspersonen kan være en voksen de i utgangspunktet hadde et nært tillitsforhold til, og som utenom overgrepsituasjonene opplevdes som positiv, både i forhold til hjelp og støtte. Kroppen kan reagere på seksuell stimuli, uavhengig av hva du selv ønsker og føler i en gitt situasjon. Å oppleve seksuelle følelser i forbindelse med overgrep er derfor ikke det samme som at du egentlig ønsket at overgrepene skulle skje. Nettopp opplevelsen av egne seksuelle følelser under et overgrep kan oppleves som svært vanskelig å snakke om. 7

8 SELVHJELP VIRKER! Den unike muligheten Alle eier sitt eget problem. Som eier av ditt eget problem har du også en unik mulighet til å endre på situasjonen. I en likeverdig gruppe kan du få hjelp til å oppdage og mobilisere egne krefter. I det øyeblikket du gjør dette, ser du kanskje også at det bare er du som sitter med nøkkelen til endring. Fellesskap Mange gruer seg til første gangen de skal treffe andre som har opplevd overgrep. Kanskje kjenner man ingen andre som har blitt utsatt, og vet heller ikke om andre. Erfaringsmessig vet vi som jobber på de ulike incestsentrene at det finnes mange som har opplevd incest og seksuelle overgrep også der du bor. Det å dele erfaringer med andre utsatte menn og kvinner, å oppleve at de andre medlemmene i gruppen lytter til deg og at dere kan søke støtte i hverandre, gir en opplevelse av samhørighet og gjenkjennelse. Å dele erfaringer og tanker i en selvhjelpsgruppe oppfattes av svært mange som noe som virker, og resultatet blir gjerne en opplevelse av fellesskap basert på lignende erfaringer. Relasjoner/ tillit Det kan være en sterk opplevelse å delta i en selvhjelpsgruppe spesielt dersom det er første gangen du forteller om din overgrephistorie. Har en har vært utsatt for seksuelle overgrep kan det være utfordrende å stole på andre, og tørre å gå inn i nære relasjoner. Du vil få ulike relasjoner til de ulike gruppedeltagerne, men selv om alle er forskjellige vil du oppleve å få støtte fra medlemmene. Du vil sikkert kjenne deg igjen i flere ting de andre deltakerne sier, samtidig som det kan være spørsmål og tanker du selv har båret på i mange år du finner svar på gjennom å lytte til de andre i gruppen. Det er viktig å evne å se seg selv i relasjon til de andre i gruppen. Dette skjer gjennom å ta utgangspunkt i seg selv og egne behov, for så å dele disse med andre. Husk at det er en gruppes ulikheter og likheter som danner grobunn for vekst og utvikling for den enkelte. Å være spesiell Mange som har vært utsatt for overgrep tenker at de er spesielle; at det er mulig å lese i pannen hva de har vært utsatt for. Dette stemmer selvsagt ikke. Å vokse opp med overgrep medfører at den utsatte ofte lager ulike strategier både for å slippe unna, men også for å slippe å tenke på overgrepene. Enkelte strategier du utvikler for å unngå nye overgrep eller vonde tanker, kan for andre virke uforståelige og rare. Deltakelse i selvhjelpsgrupper handler om å ta tilbake egen kraft, for deretter å bruke denne kraften til å kvitte deg med de ulike strategiene du tidligere har trengt for å overleve. Strategiene var hensiktsmessige for deg den gang du ble utsatt, mens nå kan de virke motsatt. Gjennom gruppen kan du lære nye og mer hensiktsmessige strategier for å mestre problemene. På denne måten greier du å gjenerobre egne krefter og tanker, slik at du bedre kan hjelpe deg selv og være i en positiv relasjon til mennesker rundt deg. Det du sier er viktig! Alt du sier og gjør som deltaker i en selvhjelpsgruppe er viktig for deg selv og for de andre deltakerne. Ingen har noen særrettigheter i en selvhjelpsgruppe, der er alle like viktige. Derfor er det ingen leder av gruppen. Ingen av de andre gruppemedlemmene kommer til å presentere en ferdig løsning for deg, de sier heller ikke hva du skal gjøre. Det å være sammen i en selvhjelpsgruppe der alle deler sine erfaringer og går inn i sine problemer, gjør at gruppen har mye kunnskap. Kunnskap om seg selv er en viktig faktor for å gjenerobre sitt eget liv, og for å bygge gode relasjoner til andre mennesker. Mål Mange som starter i en selvhjelpsgruppe har egne mål for hvordan de ønsker å bruke gruppen. Det kan være at målene skrives ned sammen med de andre i gruppen, eller sies høyt. For noen holder det å sitte som deltaker i gruppen, noe som kan være et viktig første skritt. Incestsentrene rundt i landet opplever ofte at kvinner og menn tør gå i en selvhjelpsgruppe nettopp fordi de har en målsetning med det - om hvordan de ønsker å bruke gruppen og hvordan rammene i seg selv bidrar til å skape den nødvendige strukturen og tryggheten for deltakerne. Historiene får lov å komme frem, og deltakerne blir aktive kunnskapsformidlere for hverandre. Om å være en del av en selvhjelpsgruppe For noen er det aktuelt å jobbe med å sette ord på overgrepene som skjedde. For andre er det viktig å jobbe med situasjonen her og nå, eller hvordan man ønsker å ha det videre i livet. Gruppeprosessen vil nok gi deg anledning til å tenke gjennom alle disse fasene i livet, men du velger selv eget mål for hva du skal jobbe med i gruppa, og hvor du vil legge hovedfokuset ditt. Mange grupper velger å fortsette gruppeprosessen mer enn en runde. Gruppa kan være en trygg ramme som bidrar til å løfte seg selv i samarbeid med andre, og for å finne mot og krefter til å gå videre i livet. Det handler om å gi og få positiv tilbakemelding og støtte, og om å finne alternative positive løsninger, noe som er lettere med støtte fra gruppa. Å bearbeide følelser er en del

Da faren min døde så husket jeg alle overgrepene over natta. Da skjønte jeg at jeg ikke var redd for å huske lengre, ingen kunne gjøre meg noe. 9

10 Det handler om å skynde seg langsomt. Det går ikke an å skynde seg, jeg kan ikke springe fra. Da biter jeg meg selv i halen jeg må kjenne på mine følelser!

av prosessen med å komme videre etter incest og seksuelle overgrep. Derfor kan det være godt å kjenne seg igjen i andres følelser og reaksjoner. Det å kjenne på sorg, savn, smerte, sinne, svik og blandede følelser, dele latter og gråt i fellesskap gjør deg mye mindre alene. Det som kan deles er ikke lenger like vanskelig å bære husk at trollet sprekker når sola skinner på det! Hvordan jobber en selvhjelpsgruppe? Når du og de andre deltagerne har tatt en beslutning om å delta i en selvhjelpsgruppe, må gruppa avklare følgende: Hvordan gruppa skal jobbe Regler for gruppa Tidsrammer og møtehyppighet Videre er det viktig at alle deltakerne gis lik plass i gruppa i form av tid og anerkjennelse for de temaer som bringes opp. Som tidligere nevnt gir deltakerne hverandre støtte, utfordrer hverandre og deler erfaringer, i motsetning til å gi hverandre råd. Vi anbefaler bare å gi råd når en i gruppen selv tar initiativ og spør konkret om dette. I stedet for å gi råd, kan det være nyttig å peke på flere ulike muligheter. Når minner om incest og seksuelle overgrep kommer opp igjen Når de seksuelle overgrepene blir aktualisert senere i livet, kan det ha sammenheng med vanskeligheter du opplever som en konsekvens av det som skjedde. Mange opplever dessuten at minner om seksuelle overgrep kommer til overflaten i livets overgangsfaser, f. eks fra barn til ungdom, fra ungdom til voksen, når man selv får barn, eller når egne barn er i samme alder som da du ble utsatt for overgrep. Sorg og tapsreaksjoner kan også føre til at minner om overgrep kommer tilbake. Følgende utsagn kommer fra en kvinne i en selvhjelpsgruppe i Oslo: Da faren min døde så husket jeg alle overgrepene over natta. Da skjønte jeg at jeg ikke var redd for å huske lengre, ingen kunne gjøre meg noe. Overgrepserindringer kan også komme tilbake gjennom påminnelser eller sanseinntrykk, for eksempel spesielle lukter, lyder eller stemninger. Dette kan også skje gjennom en nær relasjon eller en ny seksuell erfaring. Økt fokus i media og tematisering av seksuelle overgrep i eksempelvis litteratur og film kan også vekke minner til live. Når du starter din bearbeidelsesprosess kan det være nyttig å vite at minnene ofte er lagret slik du som barn/ungdom opplevde de seksuelle overgrepene, og med de følelser og tanker som du hadde den gangen det skjedde. Når du har blitt klar over at du har blitt utsatt for seksuelle overgrep, er allerede bearbeidelsesprosessen godt i gang. Denne prosessen er din personlige vei for å komme videre i livet ditt. Dette skal skje på en god måte for deg. Velger du å benytte et incestsenter skal du oppleve gjensidig støtte, og at det å gå i en selvhjelpsgruppe gir deg mot og styrke i den tidvis tøffe prosessen. Incest og seksuelle overgrep skal snakkes i hjel, ikke ties i hjel Med dette mener vi at man ikke skal tie om overgrep. Gjennom å snakke om opplevelser og erfaringer i livet som har med de seksuelle overgrepene å gjøre, blir hendelsen(e) satt ord på og dermed mer virkelig. Incestsentrene er opptatt av tillitsbruddet du som barn/ungdom opplevde, da overgrep handler om å ha blitt gjenstand for den voksnes seksualitet. Seksuelle overgrep kan også handle om å ha blitt gjenstand for andre barn og unges grenseløse seksuelle adferd og utprøving. Du har en unik rett til å sette ord på hvordan du opplevde overgrepene og hvordan de har påvirket, og fortsatt påvirker, livet ditt. Det er bare du som kan sette ord på dine opplevelser. Å dele erfaringer i et fellesskap kan også åpne opp for å undersøke hvordan overgrepene har satt preg på livet ditt - hva det har medført av konsekvenser, og hvordan du kan jobbe videre for å få et best mulig liv. Om følelser Ensomhet, fortvilelse, latter, sinne, glede, gråt, redsel, tomhet, varme og mange, mange flere følelser kan dukke opp når du velger å gå i en selvhjelpsgruppe. Det er ikke sikkert du kommer i kontakt med følelsene dine med en gang, men når en av de andre gruppedeltakerne snakker, så kan du bli berørt av noe i deg selv, som har vært vanskelig i ditt eget liv en gang. Kanskje har du ikke snakket med noen om dette tidligere. Det å oppleve at andre snakker om følelser og situasjoner du trodde var helt umulig å dele med andre, kan gjøre at du får et større perspektiv på din situasjon. Dette gir deg et nytt håp om at det nytter å snakke om det som skjedde og om hvordan det påvirker livet ditt i dag. Sitat fra deltakere i selvhjelpsgruppe i Bergen: Jeg slipper masken, tar lettere til tårene og jeg slipper å late som om. 11

En annen kvinne sier: Det ble en aha-opplevelse og en intens følelse å snakke om de vanskelige følelsene i selvhjelpsgruppen. Behovet for hjelp og støtte dukker opp i forhold til hvordan en har det i dag. For mange er dette utgangspunktet for å bli deltaker i en selvhjelpsgruppe. Det blir for vanskelig å være alene med følelsene og en stiller seg selv mange spørsmål. Spørsmål som; hva er det som gjør livet verdt å leve? Hva er det som gir meg mening? Har jeg noen verdi? Hvordan velger jeg å leve i livet mitt når jeg velger å leve? I sin eksistensielle krise kommer den utsatte ut med alle sine motstridende behov, tanker og uløselige valg. Dette kan være et første skritt på veien til å finne frem til et incestsenter. For å kunne ta et valg er det viktig å kunne differensiere og se alternativer. Gjennom å snakke med hverandre i gruppen kan det åpne seg andre muligheter og flere alternative valg. Du kan da få tak på at den støtten du søker av andre, er å finne i deg selv. Fra en selvhjelpsgruppe i Bergen: Vi pendler fram og tilbake. Det er ingen tvil om at det handler om å snakke om livene våre! En kvinne fra en selvhjelpgruppe i Oslo sier: Når jeg snakket om min historie lyttet de andre i gruppen på meg. De var alvorlige - da begynte jeg å ta meg selv på alvor også. Dette kan åpne opp for å gjøre endringer i livet i dag og sette en i stand til ta valg. Det å investere tid og krefter i en selvhjelpsgruppe gir ofte deltakerne en opplevelse av å ikke være annerledes og unormale, uansett hvilke følelser de har hatt tidligere når de ble utsatt for overgrep. Å erkjenne og akseptere de ulike følelsene som dukker opp, er viktig for å kunne integrere overgrepshistorien som en del av egen historie. Det betyr ikke at historien skal være i fokus hele tiden, men en kan heller ikke bare legge alt bak seg og ikke forholde seg til den del av livet som innebar overgrep. For å eksemplifisere, så kan vi sammenligne det å ha vært utsatt for overgrep som et sår. Noen dager er såret stort og bløende, andre dager har det kommet en liten skorpe på såret, for så å bli et tydelig arr. Slik vil det veksle gjennom livet. For mennesker som ikke har opplevd overgrep er det andre ting som i varierende grad vil være et sår. Smerte Mye av helingen etter seksuelle overgrep ligger i å erkjenne opplevelsen og smerten. Gjennom å tørre å kjenne etter hvordan du har det, så er det også naturlig at du får tanker om døden. Når du som barn ble utsatt for overgrep, så hadde du kanskje tanker om døden. Døden vil alltid være en mulighet for å slippe unna. Når du bearbeider det du har vært utsatt for kommer tankene om døden frem igjen. Det kan være forvirrende, men i en selvhjelpsgruppe for mennesker som har opplevd overgrep er det ikke uvanlig. Dette betyr ikke at alle som har tanker om døden kommer til å prøve å ta livet av seg, men mer som et tema som kommer naturlig frem når en jobber med å heles etter overgrep man har vært utsatt for. Som en naturlig del av prosessen med å bearbeide så er det mange som overlever ved å tenke på døden som en utvei. Det kan stoppe et tankekaos som mange utsatte beskriver at de har hatt. Fra en selvhjelpsgruppe i Bergen: Det handler om å skynde seg langsomt. Det går ikke an å skynde seg, jeg kan ikke springe fra. Da biter jeg meg selv i halen jeg må kjenne på mine følelser! Tid Vi som jobber på sentrene får ofte spørsmål om hvor lang tid det tar å bearbeide incest og seksuelle overgrep. Det er et vanskelig spørsmål og det er vanskelig å kunne svare noe eksakt. Akkurat som overgrepene har preget alle utsatte ulikt så er det også vanskelig å si hvor lang tid bearbeidelsen vil ta for den enkelte. Eksempelvis så er det noen som vil trenge flere samtaler før de greier å delta i et fellesskap med andre menn og kvinner som har vært utsatt for overgrep, andre igjen har noen spørsmål de vil ha svar på og er mest interessert i å møte andre brukere. Ingen ting er riktig eller galt å gjøre i denne prosessen. Du kan lytte til råd, men stemmer ikke disse rådene med det du selv føler, så er det viktig å ta hensyn til ditt eget indre. Tiden er med på å lære oss å bære historien på en god måte. Ved en spørreundersøkelse gjort ved Støttesenter i Oslo i 2003, ble kvinnene som begynte i selvhjelpsgruppene spurt om hvordan de som incestutsatte kvinner opplevde at problemene de hadde hatt som følge av overgrepene opptok tankene deres. Det nytter derfor å dele historien sin med andre som har opplevd lignende situasjoner. Det vil ikke nødvendigvis si at du ikke tenker på overgrepene etterpå, men at du evner å følge behovene dine i større grad og derfor ikke opplever å bruke så mye tid på å tenke på det. 12

13

SELVHJELPSGRUPPER Når kan jeg starte i en selvhjelpsgruppe? Er du i stand til å snakke om egne opplevelser og orker å høre om andres, er du klar. Vi anbefaler deg å ta kontakt med et senter i nærheten av der du bor for å be om informasjon om selvhjelpsgrupper. Oversikt over sentrene finner du på www.fmso.no Hva er en selvhjelpsgruppe? Et sted hvor gruppedeltakerne forplikter seg til å jobbe med seg selv og andre. Selvhjelpsgruppen er et sted for utvikling og vekst for den enkelte og for gruppen. Gruppen vil selv danne grunnlaget for støtte og forståelse av hverandre og gjennom dette utvikle den tryggheten som trengs for å dele opplevelsene med andre. Målet med gruppen er at hver enkelt kan få hjelp og støtte til å mestre livet bedre, klare å uttrykke følelser, og å bygge trygge relasjoner. Målet vil også være å snu destruktive mønstre til konstruktive handlinger i eget liv. Hvor ofte er det gruppemøter? Det anbefales å møtes en gang pr uke når gruppen er helt ny. Når gruppen har vært aktiv en stund anbefaler vi gruppen å diskutere hvor ofte de har behov for å møtes. Noen ønsker da at det skal være møte hver 14. dag mens andre igjen vil en gang pr mnd. Det er plass til mellom fem og åtte medlemmer i en gruppe, men som regel aldri mer en seks. Hvordan foregår gruppemøtene? Det holder med servering av en kopp kaffe eller te. Møtene har ellers en fast struktur de følger. Det går på rundgang å passe på strukturen, lage te og kaffe. Gruppemøtet starter med en kort runde på ca fem minutter. Denne runden er ment for å legge fra deg det som du måtte være opptatt av utenfor det å være tilstede her og nå med gruppen. Eksempelvis kan dette 14

være at du mistet lommeboken din, du er forelsket eller du har fødselsdag. Målet er å hente seg inn til å være deltaker og det som var utgangspunktet for at du ville være med i en selvhjelpsgruppe. Videre er det fint å dele tiden mellom alle deltakerne. Den ene deltakeren deler og bruker sin tid på den måten hun eller han synes er hensiktsmessig, før neste deltaker slippes til. Ingen i gruppen skal ha noen særrettigheter. Alle har det vanskelig og alle skal få tid til å bruke på seg selv og sitt problem. Gruppen legger inn de nødvendige pauser og avslutter gruppemøte med en avslutningsrunde der alle sier noe om hvordan de har det og hvordan det er å skulle avslutte. Er det noen spørsmål den enkelte har behov for å få svar på gjøres dette nå. Det skal likevel være fokus på at det er en avslutningsrunde slik at ingen tar opp nye temaer. Hva gjør en veileder eller igangsetter? Veilederen er med på de første fire møtene og funksjonen til veilederen er primært å sette i gang gruppen. Veilederens rolle er å gjøre seg selv overflødig etter å ha lært bort strukturen og hvordan en som gruppe kan bruke hverandre. Veilederen er med på å evaluere gruppen ved gruppeslutt, men gruppen har hele tiden mulighet til å kalle inn veilederen dersom det skulle oppstå problemer eller uklarheter. Kontakt utenom gruppemøtene I utgangspunktet er dette opp til gruppen selv. Det har vist seg at det er viktig å kunne avtale dette allerede på det første møte. Hvordan skal sms meldinger brukes og hvilken kontakt skal gruppedeltakerne ha med hverandre. Dette er ofte lurt å snakke mye rundt da behovene har vist seg å være veldig ulike. På side 17 i dette heftet er det en mal for oppstart av en selvhjelpsgruppe. Malen er hentet fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør Trøndelag. 15

16

MAL FOR IGANGSETTING AV SELVHJELPSGRUPPER Fra Senter mot incest og seksuelle overgrep, Sør Trøndelag KONTRAKT FOR SELVHJELPSGRUPPE Selvhjelpsgruppa som starter den skal fortsette å møtes ukentlig de neste 12 ukene. Jeg forplikter meg i denne tiden til å prioritere arbeidet i gruppa og møte opp hver gang. Hvis det er umulig for meg å komme skal jeg gi beskjed. Ønsker jeg å slutte i gruppen, så forplikter jeg meg til å gi gruppen beskjed om årsaken til dette. Jeg er inneforstått med at selvskading eller forsøk på selvmord er uforenelig med å gå i selvhjelpsgruppe da dette vil være et svik for de andre i gruppa. Denne kontrakten er derfor å regne som en bindende kontrakt på at jeg ikke kommer til å forsøke meg på dette i tiden jeg er med i selvhjelpsgruppa. Misbruk av rusmidler er også uforenelig med oppmøte i selvhjelpsgruppen. Dette vil si at jeg aldri skal komme til gruppemøtene i ruset tilstand. I selvhjelpsgruppa skal den enkeltes arbeid med seg selv stå i fokus. Bevisstgjøring på egne grenser er sentralt. I samsvar med ideologien på Senter mot incest og seksuelle overgrep ST vil det å snakke om seksuelle overgrep/incest være en sentral del av tema for gruppa. Incest skal tales i hjel! Igangsetter er med selvhjelpsgruppa på 3-4 møter ved oppstart samt det tolvte møtet hvor gruppa skal avsluttes. Er det noe som blir vanskelig for gruppen å takle underveis, så kan veileder kontaktes og eventuelt bli med i neste gruppemøte. Det er nok at en person i gruppen ønsker å hente inn igangsetter hvis de synes det er nødvendig. Etter tolv gruppemøter er det opp til gruppedeltakerne å avgjøre om gruppen skal fortsette i 12 nye møter. Dette er den enkeltes selvstendige valg. Er det ønske om å fortsette, så skal det skrives ny kontrakt. Husk at du har taushetsplikt utenfor gruppen! Trondheim Dato: Navn 17

LITTERATUR Base, Ellen & Davis, Laura Incest og andre seksuelle overgrep. Handbok for overlevende. ICA forlag 1996. Bonde Pedersen, Lisbeth Kan vi støtte hinanden,- Kroghs Forlag AS, Vejle, 1998. Goksør, Torill Selvhjelpsgrupper for kvinner med spiseforstyrrelser: Rapport 1, Oslo, IKS, 1991. Hjelmedal, Ole K, Nilsen, Sigrun og Seim, Sissel Selvhjelp - kunsten å løfte seg etter håret: Om selvhjelp i Norge, Cappelen Akademiske forlag. Waaktaar, Trine, Christie, Helen J Styrk sterke sider. Kommuneforlaget AS, 2000. Aasland, Margarete W....si det til noen..., Høgskoleforlaget AS, 2004. www.fmso.no 18

19

Layout: sisteskrik.no Foto: istock, Dreamstime FMSO Fellesskap mot seksuelle overgrep Tlf 94 81 43 85 kontor@fmso.no www.fmso.no Postboks 1587 4688 Kristiansand MILJØMERKET 20 241 Trykksak 723