RAPPORT OM NY KOMMUNE



Like dokumenter
RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Melding til formannskapet /08

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

Kommunereformen og kommuneøkonomi

Basisinformasjon Volda, Hornindal og Stryn. Kommunereform

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Nøkkeltall for kommunene

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Nøkkeltall for kommunene

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

På styremøtet i Østre Agder 28.november 2014 vedtok styret en tidsplan og

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Økonomiske nøkkeltall

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Nøkkeltall for kommunene

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Transkript:

RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden www.kommunereform.no (http://www.kommunereform.no). BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 197 til 014 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot 040. Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram). For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til 197. Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig. Per 1. januar 014 er samlet befolkning i den nye kommunen 3 093. Kommune 197 1980 000 014 SAMLET 38 45 37 755 35 99 3 093 RANA 154 5 878 5 55 5 943 TRÆNA 59 59 4 489 RØDØY 158 1 909 1 570 1 305 LURØY 50 54 107 1 901 NESNA 1 84 1 873 1 88 1 90 HEMNES 5 097 4 957 4 89 4 553 Fremskrivninger 00 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 3 558 37 43 37 989 RANA 335 87 7 341 TRÆNA 57 54 55 RØDØY 1 37 1 349 1 379 LURØY 1 817 1 85 1 899 NESNA 09 108 13 HEMNES 4 483 4 51 4 51 040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 3 5 40 41 4 051 RANA 99 8 93 3 85 TRÆNA 4 79 853 RØDØY 1 38 1 544 1 781 LURØY 1 13 1 79 09

NESNA 50 80 3 9 HEMNES 4 15 4 09 5 3 Aldersgrupper Framskrevet utvikling for ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 014 KOMMUNE 0-5 år - 15 år 1-19 år 0 - år 7-79 år 80 år og eldre SAMLET 411 4 35 100 1 385 3 979 1 853 RANA 1 750 3 111 1 514 15 5 733 1 9 TRÆNA 7 71 30 90 4 5 RØDØY 85 04 71 77 148 70 LURØY 138 15 93 1 073 71 111 NESNA 15 17 137 1 137 19 94 HEMNES 8 547 55 59 589 84 00 KOMMUNE 0-5 år - 15 år 1-19 år 0 - år 7-79 år 80 år og eldre SAMLET 5 4 1 770 13 4 03 1 915 RANA 1 79 3 075 1 54 1 178 3 199 1 35 TRÆNA 45 3 7 30 1 RØDØY 9 174 97 77 180 75 LURØY 114 19 81 1 037 79 1 NESNA 181 47 93 1 84 14 89 HEMNES 94 488 18 17 70 74 040 KOMMUNE 0-5 år - 15 år 1-19 år 0 - år 7-79 år 80 år og eldre SAMLET 599 4 74 1 9 1 97 5 819 3 341 RANA 1 80 3 319 1 371 15 84 4 50 393 TRÆNA 59 10 39 407 78 44 RØDØY 11 3 87 785 197 131 LURØY 110 19 78 919 303 194 NESNA 1 41 17 1 581 8 153 HEMNES 87 51 15 40 705 4 Innbyggere 0- år per innbyggere 7 år og over Denne figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (0- år) per innbygger på 80 år og over i 014, 00 og i 040. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ Kommune 014 00 040 SAMLET 3,7 3,4,4 RANA 3,9 3,,4

TRÆNA 4,1 3,7 3,3 RØDØY 3,3,9,4 LURØY,8, 1,8 NESNA 4,0 4, 3, HEMNES 3,0,8, Innbyggere 0- år i forhold til eldre innbyggere Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 014, 00 og 040. Arbeidsfør alder er 0- år mens de eldre aldersgruppene er 7 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Kommune 014 00 040 SAMLET 11,5 11,, RANA 1,3 1,, TRÆNA 11, 1,3 9, RØDØY 10,4 9,7,0 LURØY 9,7 8, 4,7 NESNA 1,1 14,4 10,3 HEMNES 9,1 9, 5,8 TJENESTEPRODUKSJON Barnehage Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass RANA 93,0 94,3 TRÆNA,7 87,0 RØDØY,7 8, LURØY,7 95,5 NESNA 93,3 97, HEMNES 75,0 87, Grunnskole Kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. - 10. årstrinn RANA 1, TRÆNA 10,7 RØDØY,8 LURØY 8,3 NESNA 11,5 HEMNES 10,3 Pleie og omsorg

Kommune Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdannning Antall innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester RANA 15, 79,0 33, TRÆNA 3,0 79,0 40,0 RØDØY 18, 4,0 47,1 LURØY 4,5 70,0 40,5 NESNA 18,1 57,0 4, HEMNES 13,7 74,0 45,1 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (0 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 013, 00 og 040. Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen 0 år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 013. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 013 (http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 0- år. Kommune 013 00 040 SAMLET 5,1 4, 5,3 RANA 4,8 3,4 4,4 TRÆNA 0,5 18,8 19,7 RØDØY, 30,3 35,7 LURØY 30,4 8,9 31, NESNA 4,4 9, 9,1 HEMNES 4,7 3,3 4,4 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 0- år. Kommune 013 00 040 SAMLET,7 4, 7,8 RANA 5, 3,4 5,8 TRÆNA 37,5 31, 41,8 RØDØY 4,9 5,4 7,5 LURØY 31,3 3,8 3, NESNA 3,5 1,8 9,1 HEMNES 3, 0, 3, Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 0- år. Kommune 013 00 040 SAMLET 57, 57,8 8,5

RANA 50,4 51,4 75,8 TRÆNA 75,1 75,0 8,0 RØDØY 71,8 74,3 99,4 LURØY 4,4 70,4 101, NESNA 7,0 8,5 83,5 HEMNES 80, 80, 11, Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i offentlig og privat sektor i kommunene i 008, 010 og 013. Tall fra SSB. 008 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 34,00%,00% RANA 33,00% 7,00% TRÆNA 37,00% 3,00% RØDØY 39,00% 1,00% LURØY 3,00% 8,00% NESNA 45,00% 55,00% HEMNES 41,00% 59,00% 010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 37,00% 3,00% RANA 3,00% 4,00% TRÆNA 33,00% 7,00% RØDØY 41,00% 59,00% LURØY 3,00% 8,00% NESNA 47,00% 53,00% HEMNES 41,00% 59,00% 013 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 38,00%,00% RANA 37,00% 3,00% TRÆNA 3,00% 4,00% RØDØY 4,00% 58,00% LURØY 33,00% 7,00% NESNA 47,00% 53,00% HEMNES 43,00% 57,00% Næringssammensetning Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i 013. Tall fra SSB.

Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 4% 5% 71% RANA % 5% 73% TRÆNA 1% 38% 47% RØDØY % 9% 9% LURØY 19% % 5% NESNA 1% 1% 7% HEMNES 9% 7% 4% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 013. Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE 1.. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 17 1 1 31 170 150 131 1 110 RANA 1 84 11 843 104 Hemnes 97 9 90 77 517 TRÆNA 59 0 14 5 5 11 RØDØY 45 494 33 Meløy 4 17 13 8 5 LURØY 99 785 47 15 Rødøy 1 1 1 4 NESNA 8 734 48 19 10 43 HEMNES 138 1 388 48 7 3 Andøy 0 18 131 Innpendling Kommune 1.. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 174 4 43 40 34 Brønnøy 417 RANA 48 Hemnes 95 48 47 43 350 TRÆNA Rødøy Meløy 9 RØDØY Meløy 15 4 Hemnes 1 LURØY 4 Rødøy 0 4 3

NESNA 45 1 Leirfjord 1 11 7 Hemnes 49 HEMNES 104 73 7 Fauske 4 Stord 44 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er fra KOSTRA 013. Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT 013 NETTO LÅNEGJELD 013 SAMLET 3,1 % 57,1 % RANA,1 % 53,1 % TRÆNA 1, % 71,8 % RØDØY -0,5 % 47,0 % LURØY 1,4 % 3,9 % NESNA 0,3 % 71,9 % HEMNES 5,0 % 8,5 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA 013. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 8 958 754 RANA 7 1 858 037 TRÆNA 1 1 593 RØDØY 107 139 400 LURØY 11 1 898 NESNA 117 431 HEMNES 10 44 395 Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA 013. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 1 140 RANA 1 140 TRÆNA 0 0 RØDØY 0 0

LURØY 0 0 NESNA 0 0 HEMNES 0 0 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA 013. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 5 15 898 RANA 4 93 4 TRÆNA 19 9 RØDØY 835 LURØY 3 43 03 NESNA 7 1 830 HEMNES 1 4 98 Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene er i samme sone for differensiert arbeidsgiveravgift per 014. Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i ulikt intervall i distriktsindeksen. Distriktsindeksen er for 013. Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (014) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen 015. kr 55 000 000 Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr 5 000 000 Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS' BEREGNINGSMODELL (http://www.ks.no/pagefiles/15/beregningsmodell%0ny%0kommuneinndeling%0inntil%07%0kommuner%0-%0nb015rev1.xlsx? epslanguage=no)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 811 Dep, 003 Telefon: 4 90 90 Organisasjonsnr. 97 417 858 E-post: postmottak@kmd.dep.no