Drømmer og brutte løfter

Utdanning virkeliggjør Drømmer og brutte løfter «Shamsia» sykepleier. «NÅR JEG BLIR STOR» I byen Carnot vest i Den sentralafrikanske republikk har en gruppe internt fordrevne barn søkt tilflukt i den katolske kirken. Utdanningssystemet i landet var svakt allerede før konflikten, da kun 67 % av barn i skolealder gikk på skolen. Etter over to år med brutal borgerkrig, er tallet betydelig lavere. Fotograf Vincent Tremeau fikk barna til å fortelle om hva de når de blir voksne. Resultatet er bildeserien «Når jeg blir stor». Flere barn enn noensinne går på skolen, men én gruppe forblir de store taperne i kampen om en plass i klasserommet: Ett av to barn som ikke går på skole er fra land rammet av krig og konflikt. TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media FOTO: Vincent Tremeau 1 0 PERSPEKTIV NR. 02.2015 1 1

Utdanning virkeliggjør D et internasjonale samfunnet har sviktet de mest sårbare barna, mener utdanningsrådgiver Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen. I 2000 ga det internasjonale samfunnet verdens barn et løfte: Innen 2015 skal de alle få gå på skole. Nå er tiden i ferd med å renne ut, men fortsatt har 58 millioner jenter og gutter ikke tilgang på grunnskoleundervisning omtrent 10 prosent av verdens barn. Litt over halvparten av dem bor i Afrika sør for Sahara. Ofte er det en kombinasjon av risikofaktorer som holder barn tilbake som fattigdom, kjønn, handikap eller det å tilhøre en minoritet. Men én risikofaktor skiller seg ut som den klart mest ødeleggende for et barns mulighet til å gå på skolen: krig og konflikt. Halvparten av alle barn som ikke går på skolen eller omlag 28 millioner bor i land med krig og konflikt. I 2000 var tallet 30 prosent. Ytterligere millioner av barn får ikke gått på skole som følge av naturkatastrofer som jordskjelv, flom eller storm. BARRIERE NUMMER ÉN I krigs- og konfliktområder mister stadig flere barn muligheten til å gå på skole, understreker i UNESCO i sin siste statusrapport om fremdriften i arbeidet med å sikre utdanning for alle EFA Global Monitoring Report 2015. Det er helt tydelig at universell grunnskoleutdanning ikke er mulig å oppnå med mindre vi sikrer at barn i konflikt- og katastroferammede områder får tilgang på utdanning, sier Dean Brooks, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE). De siste årene har barns behov for utdanning i akutte krisesituasjoner fått stadig mer oppmerksomhet. Men tross alt som er sagt og gjort, gjøres det ikke nok for denne gruppen barn, mener Brooks. UNESCO og UNICEF slår fast i sin rapport for 2015, Fixing the Broken Promise of Education for All, at responsen så langt har vært «fullstendig utilstrekkelig», og påpeker i klare ordlag at det mangler både ressurser, effektive tiltak og politisk vilje. NYE UTVIKLINGSMÅL 2015 kan bli et merkeår for utdanning generelt og utdanning i kriser spesielt. I mai møtte representanter for verdens land til et nytt utdanningsforum i Korea, for å definere veien videre. Resultatet er et «Framework for Action» en handlingsplan som skal vedtas endelig i løpet av året. Den understreker hvor viktig det er å opprettholde utdanning gjennom kriser. For å få dette til, må man blant annet utvikle mer fleksible utdanningssystemer som tåler en krise, og være raskt på pletten med et utdanningstilbud allerede i en tidlig fase av krisen. Den 6. og 7. juli møtes bistandsmottakere, donorer, humanitære organisasjoner, sivilsamfunnet og den private sektoren til et toppmøte om utdanning i Norge; Oslo Summit on Education for Development. Målet er å få flere til å forplikte seg, både politisk og økonomisk, til å støtte utdanningssektoren. Utdanning i kriser er en av fire hovedtemaer under toppmøtet. Og sist, men ikke minst, skal FN i september vedta nye mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030 (Sustainable Development Goals), som skal erstatte tusenårsmålene (Millennium Development Goals), som har vært utviklingssektorens rettesnor siden 2000. FOKUS MANGLER Verken det første utkastet til nye utviklingsmål, som ble lagt frem i juli 2014, eller de foreslåtte indikatorene som skal brukes for å måle fremgang, som ble lagt frem i november 2014, nevner eksplisitt utdanning i kriser. Vår bekymring er at om vi ikke prioriterer de millioner av barn og unge som er rammet av krig, konflikt, katastrofer og vold, vil vi nok en gang havne i en situasjon der vi ikke makter å nå våre mål, sier Dean Brooks. På de neste sidene lister vi opp det Flyktninghjelpen mener er de 8 viktigste utfordringene som hindrer barn i konfliktrammede områder fra å utøve sin rett til utdanning. Virkningen av krig og konflikt på utdanning kan ikke lenger kalles «en skjult krise», slik UNESCO beskrev det i 2011. Tiden er kommet for å handle. Gordon Brown, FNs spesialutsending for global utdanning, har slått fast at: «I 2015 må vi gjøre mer». n Redusert finansiering I 2011 satte FNs globale Education First Initiative som mål at minst 4 % av den kortsiktige humanitære finansieringen skulle gå til utdanning. Siden den gang har pilen pekt i feil retning: 2011 2,5% 2012 1,4% Normalitet 2013 1,95% 2014 1% Barn som har måttet flykte fra krig og konflikt er fanget i et liv der alt handler om å overleve. Å gå på skole gir dem ikke bare en følelse av normalitet i kaoset, det gir dem et pusterom fra brutaliteten som omgir dem. «Armel» musiker. Utfordring #1 For lite, for sent Det internasjonale samfunnet svikter fortsatt sitt ansvar for å levere utdanning allerede i den akutte krisefasen. Utdanning har tradisjonelt ikke vært en humanitær prioritet, verken i hjelpeorganisasjonene eller blant donorene. Mat, vann, sanitær og tak over hodet har utgjort grunnsteinene for den livreddende innsatsen i akutte kriser. Utdanning var noe som kunne vente, til freden var gjenopprettet. Nå vet vi at det er for sent å vente med utdanning til krisen er over og utviklingsfasen tar til, sier INEE-direktør Dean Brooks, og legger til: Økt fokus har gitt økt bevissthet om behovet for utdanning i kriser. Vi ser stadig flere aktører engasjere seg, men det har foreløpig resultert i altfor få konkrete tiltak. Bare en håndfull land som Norge, Japan og Belgia har eksplisitt inkludert utdanning i kriser i sine målsetninger, tiltak og humanitære planer. De fleste donorene ser fortsatt på utdanning som et utviklingsspørsmål, snarere enn et humanitært anliggende, konkluderer tenketanken Overseas Development Institute i en fersk rapport om investeringer i utdanning i kriser. 1 2 PERSPEKTIV NR. 02.2015 1 3

Utdanning virkeliggjør Utfordring #2 Store ord, lite penger Fortsatt er det langt fra store ord til store penger blant donorene. Mens fokus og bevissthet har økt, har finansieringen faktisk gått ned. I 2011 satte FNs globale Education First Initiative som mål at minst 4 prosent av den kortsiktige humanitære finansieringen «Biba» om å bli lærer. skulle gå til utdanning. Den gang fikk utdanning 2,4 prosent av kaka. I 2014 var tallet skarve 1 prosent. Mellom 2006 og 2014 ble 75 prosent av all humanitær bistand til utdanning kanalisert gjennom tre FN-organisasjoner: UNICEF, WFP og UNHCR. De tre organisasjonene implementerer egne prosjekter, men fungerer også som donorer. Utdanningssektorens suksess er derfor svært avhengig av disse, ifølge en donorundersøkelse fra Avenir Analytics, som ble utgitt i 2015 på oppdrag for Flyktninghjelpen og Redd Barna.Halvparten av alle pengene gikk til fem land: Sudan, Palestina, Syria, Somalia og Irak, ifølge undersøkelsen. Mange ord, av de få største pengermottakerlandene sliter med langvarige kriser. Fortsatt En viktig er forklaring det langt fra på store den ord negative til store finansieringsutviklingen penger blant donorene. er Mens trolig fokus den og generellvissthet nedgangen har økt, har i bistanden, finansieringen utdan- faktisk beningsrådgiver gått ned. Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen. I Utdanning 2011 satte er FNs fortsatt globale ikke Education ansett som First en Initiative integrert som del mål av at førstelinjeresponsen minst 4 % av den kortsiktige en krise, humanitære legger hun finansieringen til. skulle ved gå I et til forsøk utdanning. på å sikre Den gang mer konsistent fikk utdanning og vedvarende 2,4 % av kaka. finansiering, I 2014 var tallet tar FNs skarve spesialutsending for global utdanning, Gordon 1 %. Brown, Mellom nå til 2006 orde og for 2014 å opprette ble 75 % et av globalt all hu- humanitært bistand fond for til utdanning i kanalisert kriser. gjennom tre FN-organisasjoner: UNICEF, WFP og UNHCR. De tre organisasjonene implementerer egne prosjekter, men fungerer også som en slags Utfordring #3 donorer. Vi glemmer de unge Utdanningssektorens suksess er derfor svært avhengig av disse, ifølge en donorundersøkelse fra Avenir Analytics, som ble utgitt i 2015 på oppdrag for Flyktninghjelpen og Redd Barna. Når Halvparten vi snakker om av alle utdanning pengene for gikk alle, til har fem vi land: lett for Sudan, å bare Palestina, tenke på barn Syria, i barneskolealder. Irak, ifølge Eldre undersøkelsen. barn ungdommen Mange av blir de Somalia og oversett. største mottakerlandene sliter med langvarige Ikke engang kriser. de snart utdaterte tusenårsmålene til FN nevner utdanning på videregående En nivå viktig eller forklaring høyere. på den negative finansieringsutviklingen I tillegg til de 58 millioner trolig barneskolebarnnerelle som nedgangen ikke går på i bistanden, skole, mangler sier utdan- 63 den ge- millioner ningsrådgiver ungdommer Silje Sjøvaag mellom Skeie 12 og i 15 Flyktninghjelpen. skoletilbud. Dette er et stort tall, sett i år et lys av Utdanning at det finnes er dobbelt fortsatt så ikke mange ansett barn som som en ungdommer integrert del i av verden. førstelinjeresponsen ved I både en krise, akutte legger og vedvarende hun til. kriser blir ungdom ofte oversett av det humanitære samfunnet. I forsøk De på blir å sikre gjerne mer sett konsistent på som en og utfordring, vedvarende ikke finansiering, en mulighet. tar Det FNs er spesialutsending fordi for unge global mennesker, utdanning, som Gordon får helt feilslått, støtte Brown, og blir nå til aktivisert, orde for å kan opprette bidra et til globalt positiv humanitært endring og fond gjenoppbygging for utdanning av i samfunnet, påpeker utdanningsrådgiver Andrea kriser. Naletto i Flyktninghjelpen. Flyktninghjelpen er en av få organisasjoner som lenge har tilbudt utdanningsprosjekter rettet mot ungdom i alle faser av en krise. De varierer fra grunnleggende lese-, skrive-, og rettighetsundervisning til yrkesutdanning. Krigen i Syria, der utdanningsnivået generelt er høyere enn i mange andre krigsrammede regioner, har dessuten satt behovet for utdanningsaktiviteter på universitets- og høyskolenivå på agendaen. «Habib» om å bli soldat. «Salif» sjåfør. Utfordring #4 Vi leverer ikke det folk ber om Barn og foreldre som rammes av konflikter og katastrofer er klare i sine prioriteringer: De vil ha utdanning først. Men det internasjonale samfunnet leverer ikke det de ber om. Under nesten alle mine besøk til krig- og katastroferammede områder har jeg hørt overlevende si det samme: «Utdanning først». ( ) Vi må svare på denne berettigede forespørselen, har FNs generalsekretær Ban Ki-moon uttalt. En undersøkelse Flyktninghjelpen og Redd Barna lanserte i 2014 underbygger hans påstand. De to organisasjonene spurte fordrevne i henholdsvis Nord-Kivu i Den demokratiske republikken Kongo og i Dollo Ado i Etiopia om sine prioriteringer: Ingenting skåret høyere enn utdanning. 30 prosent satte utdanning som nummer én. Bare 19 prosent mente mat var viktigst. Dersom den humanitære sektoren ikke makter å gi folk det de ber om, viser vi ikke ansvarlighet ovenfor dem vi skal hjelpe. Per i dag er det et stort gap mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder utdanning, påpeker INEE-direktør Dean Brooks, og legger til at gapet er særlig stort i humanitære kriser. For kriser er ikke bare plutselige og forbigående. Ofte vedvarer krisefasen i årevis. I gjennomsnitt tilbringer flyktninger, ifølge UNHCR, 17 år i eksil, og i lavinntektsland varer en gjennomsnittlig intern konflikt i 12 år. 1 4 PERSPEKTIV NR. 02.2015 1 5

Utdanning virkeliggjør Utfordring #5 Vi trenger kunnskap og innovasjon Vi vet mye om hvorfor utdanning er viktig i kriser. Men hva som faktisk fungerer i praksis har vi lite kunnskap om. Antallet donorer som viser interesse for utdanning i kriser øker. De etterspør mer robust kunnskap om hvilke modeller og tilnærminger som virker, og hvilke som ikke virker. Dersom vi ønsker mer interesse og finansiering, må vi kunne gi dem bedre svar, mener utdanningsrådgiver Andrea Naletto i Flyktninghjelpen, og påpeker at det er behov for mer forskning. Naletto tar også til orde for at utdanningssektoren må satse mer på innovasjon. Mange av utfordringene vi sliter med i forhold til tilgang, kvalitet og like muligheter for alle, krever noe mer enn business as usual, understreker Naletto. Utdanningssektoren må for eksempel utforske det siste nye innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi, da tekniske løsninger kan være svaret på mange av utfordringene med å levere utdanning i krisesituasjoner. Men vi må også bevege oss bort fra en oppfatning om at innovasjon er det samme som ny teknologi. Vi må tenke nytt om alt vi gjør; både prosesser, programmer og partnerskap, mener Flyktninghjelpens utdanningsrådgiver. Utdanningssektoren må for eksempel se på nye måter å organisere skoler og klasseromsundervisning i krisesituasjoner. Sektoren må også utvikle nye undervisnings- og evalueringsmetoder, samt nye modeller for samarbeid og bruk av insentiver, som er tilpasningsdyktige i en krise. 1 400 000 barn i Den sentralafrikanske republikk går ikke på skole Utfordring #6 Vi klarer ikke å gjøre skolene trygge I altfor mange land i er skoler en del av slagmarken. Resultatet er død og lidelse, samt at barn ikke tør gå på skolen. I mange land blir skoler og universiteter, studenter og ansatte, utsatt for 10 000 De fem siste årene har det vært 10 000 voldelige angrep på skoler målrettede angrep. De fanges ikke bare i kryssilden, men blir angrepet som del av en bevisst strategi for å ramme fienden, sier Diya Nijhowne, direktør i Global Coalition to Protect Education from Attack. Fra 2009 til 2013 gikk bevæpnede statlige eller ikke-statlige grupper til angrep på studenter, lærere og utdanningsinstitusjoner i minst 70 land, i følge en rapport fra organisasjonen. I 30 av dem avtegner det seg et tydelig mønster av koordinerte og bevisste angrep. Studien konkluderer at angrep og militær bruk av skoler skjer i langt flere land, og er langt mer omfattende, enn tidligere dokumentert. Ikke bare blir mennesker drept i angrepene, de forårsaker også frykt, som gjør at foreldre holder barna hjemme fra skolen, sier Nijhowne. Angrepene omfatter alt fra å brenne eller bombe skoler, til drap, vold, kidnapping og ulovlige arrestasjoner og fengsling av studenter og lærere. De verst rammede landene er Colombia, Sudan, Somalia, Syria, Afghanistan og Pakistan hvor det var 1000 rapporterte angrep eller mer i perioden 2009 til 2012. Norge og Argentina har tatt på seg ledertrøyen i arbeidet med å utvikle et nytt sett retningslinjer, for å unngå at skoler og universiteter blir brukt av det militære i en væpnet konflikt. Retningslinjene var klare i desember 2014. 29. mai skal en erklæring om trygge skoler undertegnes i Oslo. Erklæringen forplikter landene som underskriver til å ta retningslinjene i bruk. «Habib» fotograf. Gjør ferdig skolen En fredsbyggende kraft Utdanning er i seg selv en fredsbyggende kraft. Kvalitetsutdanning som fremmer inkludering og fredelig konfliktløsning, gir barn verktøyene de trenger for å bidra til å skape et fredelig samfunn. «Fatimatu» smykkehandler. Når et barn får utdanningen avbrutt, øker sjansene for at barnet aldri vender tilbake til skolebenken. Uavbrutt skolegang gjennom krisen øker derfor sjansene for at et barn gjennomfører hele grunnskoleløpet. 1 6 PERSPEKTIV NR. 02.2015 1 7

Utdanning virkeliggjør Utfordring #7 Vi svikter jentene Det er langt større sjanse for at jenter ikke går på skolen enn gutter. Dette er særlig sant i krisesituasjoner. Visst har det vært fremgang; fra 1999 til 2012 sank antallet land med færre enn 90 jenter innskrevet i skolen per 100 gutter fra 33 til bare 16. Helse Det er større sjanse for at barn som går på skole holder seg sunne og friske, fordi de tilegner seg kunnskap om for eksempel god hygiene, trygge vannressurser og hvor det finnes landminer i området der de bor. Kunnskap de også deler med dem rundt seg. Slik bidrar barn til opplysningsarbeid i et helt samfunn. Også barnas mentale helse styrkes. Skolegang gir dem rutiner, omsorg og ikke minst håp for fremtiden 50% Halvparten av verdens jenter som ikke går på skole bor i Afrika sør for Sahara. Men, jenter henger fortsatt betydelig etter, særlig i krisesituasjoner, påpeker utdanningsrådgiver Silje Sjøvaag Skeie i Flyktninghjelpen. Faktorer som begrenser jenters utdanningsmuligheter under mer stabile forhold, blir ofte forsterket i kriser som at foreldre prioriterer utdanning for familiens gutter og at jenter slutter på skolen for å gifte seg. Mange utdanningssystemer er mannsdominerte og tar lite hensyn til jenters behov. Vi må sikre at jenter kan delta og dra nytte av læringen på lik linje med gutter. Det å ha kvinnelige lærere og kjønnsnøytralt læremateriell er viktig. Å tilpasse timeplanen og undervisningstidspunkter til elevenes behov, kan også oppmuntre flere jenter til å skrive seg inn på skolen, og bli der, mener Sjøvaag Skeie. Frykten for trakassering, voldtekt og andre former for kjønnsbasert vold, samt militær bruk av og tilstedeværelse på skoler, bidrar til å skyve jentene ut. Når en skole blir tatt i bruk av væpnede grupper, opplever vi nesten alltid at jenter dropper ut av skolen, i frykt for kidnapping og voldtekt, sier Sjøvaag Skeie. «Dairu» fotballspiller. «Mamadi» diamanthandler. Utfordring #8 Vi er for dårlig forberedt Mange land mangler planer for hvordan de skal sikre at barn kan gå på skolen når en krise rammer det være seg konflikt, ustabilitet eller katastrofer. Alle land må ha slike planer, men det er særlig viktig i land som ofte rammes av kriser, sier Annelies Ollieuz, som er utdanningsspesialist i NORCAP, verdens største beredskapsstyrke. The Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE) jobber for at alle land skal integrere deres minimumsstandarder for utdanning i sine utdannings- og kriseplaner, og tilpasse dem til lokale forhold. Verdens land må også sette i verk tiltak som reduserer skadeomfanget når katastrofene rammer. De må for eksempel få på plass rutiner for tidlig varsling og evakuering av skoler, samt bygge skoler som tåler jordskjelv, sterk vind og flom. Det er lettere å nå frem med budskapet om kriseberedskap når det gjelder naturkatastrofer. Det er langt mer komplisert å overbevise stater om at de bør ha en beredskap på samme nivå når det gjelder potensiell konflikt, sier INEE-direktør Dean Brooks, og påpeker at det ofte er mer politisk og emosjonelt betent, særlig i stater som gjennom historien har vært plaget av interne stridigheter og uro. Beskyttelse Barn som går på skolen blir ikke like lett rekruttert som barnesoldater eller utsatt for vold, inkludert seksuell vold og menneskehandel. Bidrar til endring Barn som går på skole kan bidra til positiv utvikling i samfunnet de lever i. Utdanning er nemlig en av hovedmotorene som driver et samfunn fremover økonomisk, sosialt og politisk. En krise kan vare en hel barndom. Hvis barn får fortsette uavbrutt på skolen, står en stor gruppe unge voksne klare til å bidra når krisen avtar og gjenoppbyggingen tar til fremfor å bli en tapt generasjon. 50 % av alle barn som ikke går på skole bor i land rammet av krig og konflikt. 1 8 PERSPEKTIV NR. 02.2015 1 9