Har Irak hatt en forsoningsprosess etter 30 år med krig, folkemord, diktaturstyre, og brudd på menneskeheten?

Har Irak hatt en forsoningsprosess etter 30 år med krig, folkemord, diktaturstyre, og brudd på menneskeheten? PROSJEKT OPPGAVE I MR2 RANIA AL-NAHI VÅREN 2012 Forgiving and being reconciled to our enemies or our loved ones are not about pretending that things are other than they are. It is not about patting one another on the back and turning a blind eye to the wrong. True reconciliation exposes the awfulness, the abuse, the hurt, the truth. It could even sometimes make things worse. It is a risky undertaking but in the end it is worthwhile, because in the end only an honest confrontation with reality can bring real healing. Superficial reconciliation can bring only superficial healing. - Desmond Tutu 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... s.5 2. Forord...s. 6 3. Innledning...s. 7 3.1 Bakgrunn og formålet med undersøkelsen...s. 7 3.2 Problemstilling... s. 7 3.3 Metode...s. 8 3.4 Oppgavens oppbygging...s. 8 3.5 Tidligere forskning...s. 8 4. Teori...s. 9 4.1 Hva er en forsoningsprosess?...s. 9 4.2 Prosessen...s. 10 4.3 Nødvendigheten av en forsoningsprosess...s. 10 4.4 Folkemord...s. 11 4.5 forbrytelse mot menneskeheten...s. 12 4.6 Rettsoppgjør...s. 13 4.7 Irak et historisk tilbakeblikk...s. 13-14 5. Hoveddel...s.15 5.1 Metode...s. 15 5.2 Iraks oppgjør med forsoning...s. 15 5.3 Iraks rettsoppgjør med fortiden...s. 16 5.4 Nasjonal forsoning i Irak...s. 16 5.5 Kurdisk nasjonalbygging i Nord Irak, et steg mot forsoning...s. 17 5.6 Hvorfor har tidligere forsøk på nasjonal forsoning mislykkes?...s. 18 5.7 Forsoning på det lokale plan i Irak, dialogprosjekter...s. 19 5.7.1 Resultatet fra dialogprosjektet freedom space forum...s. 19-20 6. Drøfting...s. 21 6.1 Er det mulig å skape fred og forsoning i Irak på bakgrunn av det etniske mangfoldet og sterke motsetningene i Irak?...s. 21-22 7. Konklusjon...s. 23-24 7.1 Forslag til videre arbeid...s. 24 2

8. Litteratur liste... 25 3

4

1 SAMMENDRAG Ingen krig har fått så mye spalteplass i avisene som Irak invasjonen i 2003. I mars 2003 rykket amerikanske soldater inn i Irak og veltet det nesten 30 år lange regime til Saddam Hussain. Det irakiske folk tok imot de amerikanske soldatene med åpne armer og glede, de hadde tillitt til USA og vesten etter å ha levd i Irak i 30 år med krig, sanksjoner, folkemord, massedrap, diktaturstyre og brudd på menneskeheten. I dag er den tilliten borte. USAs strategi var demilitarisering, sikkerhet og styrking av økonomien, forsoning og en mulig forsoningsprosess ble ikke nevnt og manglet, Irak fikk oppleve et lite rettsoppgjør hvor tidligere president Saddam Hussain og hans nærmeste overhoder i hans tidligere regime ble tiltalt. Tema for denne oppgaven er Iraks forsoningsprosess etter invasjonen i 2003. Jeg har belyst problemstillingen med både empiriske og teoretiske elementer med kvalitativ metode. For å skape best grunnlag for å få best grunnlag for problemstillingen min har jeg samlet data både fra pensumbøker i MR2, brukt internett og sett på forskningsrapporter. Men hvordan har det gått med forsoningsprosessen i Irak, der motsetningene mellom de ulike grupperingene innad i landet er sterke. Spenningsforholdet mellom de ulike etnisiteten i Irak stikker kjepper i hjulet for en mulig forsoningsprosess. Er det mulig å skape fred og forsoning i Irak på bakgrunn av deres mørke fortid. Har Irak prøvd å skape fred og forsoning? Det er ikke mulig å skape fred og forsoning hvis man ikke erkjenner fortiden, noe som mangler i Irak. Irak har hatt en nasjonal forsoningsplan der hensikten har vært om å støtte om forsoning og dialog, men forslag har blitt satt ut, men lite er blitt gjennomført. Spørsmålet blir da om det er mulig å skape fred og forsoning i et land som ønsker fred, men som sliter med indre motsetninger og fortidens dype arr. 5

2 FORORD Denne prosjektoppgaven er skrevet av Rania Al-Nahi, bachelorgrad student i statsvitenskap og menneskerettigheter ved Høyskolen i Drammen. Grunnen til at jeg valgte å skrive om forsoningsprosessen i Irak er en genuin interesse i å se bort fra det medieskapte bilde mange har av Irak. Irak er også mitt opprinnelses- og fødeland, og jeg føler en stor tilknytning til landet. Oppgaven har både vært utfordrende og lærerik, og de erfaringene jeg har fått i tillegg til det jeg har lært kommer jeg til å få bruk for i senere anledninger. Takk til HIBU avdeling Drammen, for fagene innenfor menneskerettigheter som en del av statsvitenskapsstudiet. Det har gitt meg en unik mulighet, kunnskap og innsikt i hvorfor de internasjonale menneskerettighetene er viktige. Muligheten til å kombinere emnene innenfor menneskerettigheter med de statsvitenskapelige fagene gir meg en mer helhetlig forståelse i hvordan viktige mekanismer i verden fungerer idag Det er fint for meg som har røtter fra en konfliktfylt region og land, noe som har vært lærerikt for meg. Jeg vokste opp med Irak som et land fylt med storhet og stolthet med nasjonalistiske følelser. Skuffelsen ble stor da jeg satte foten min i Irak for første gang i 2009. Å bli konfrontert med urettferdighetene, mennesker i dype konflikter, og krig ga meg et annet innblikk og inntrykk av mitt opprinnelsesland. En stor takk til min pappa for å ha gitt meg evnen til å se over på den andre siden av en konflikt og ikke minst de lange politiske samtaler om Iraks politiske fortid og fremtid. En spesiell takk til Lars Petter Soltvedt som er Førsteamanuensis ved Høyskolen i Buskerud, som har vært min veileder og som bidro til innspill under denne skriveprosessen. Takk til deg for fagene innenfor menneskerettigheter, det har vært et meget lærerikt år for meg. Rania Al-Nahi Mai 2012 6

3 INNLEDNING 3.1 Bakgrunn og formålet med undersøkelsen Bakgrunnen for mitt valg av problemstilling er Iraks freds og forsoningsprosess, det som fortsatt mangler i Irak. Invasjonen av Irak i 2003 blir betegnet som vår tids store humanitære, politiske og militære katastrofe, og et mulig brudd på folkeretten. Ingen annen krig har fått så stor oppmerksomhet i mediene som invasjonen i 2003. Formålet med denne undersøkelsen er å finne ut om Irak har hatt en freds og forsoningsprosess etter 30 år med krig, folkemord, diktaturstyre og brudd på menneskeheten. og et ønske om økt kunnskap rundt forsoningsprosessen i Irak. Hvordan har det gått med denne prosessen? Har Iraks befolkning prøvd å skape en freds og forsoningsprosess på bakgrunn av deres mørke og voldelige fortid preget av brutalitet. Det er viktig med forsoning etter krig og katastrofer for å kunne gjenoppreise og gå videre i et samfunn. Iraks forsoningsprosess har ikke vært så synlig etter invasjonen i 2003. Media gir oss et bilde av et stadig verre og ustabilt Irak med lite som tyder på noe forsoning. Jeg ønsker dermed å finne ut mer om Iraks forsoningsprosess. Noen land tar et oppgjør med fortiden, mens andre lar være. Å balansere mellom de ulike partene i en forsoningsprosess kan være krevende, vanskelig og få konsekvenser med tanken på overgangen fra et diktaturstyre til et demokratisk styre. 3.2 Problemstilling Jeg var først litt inne på en noe større problemstilling som omhandlet Iraks politiske framtid. Jeg har da omformulert og snevret problemstillingen noe inn, og den ser da slik ut: Har Irak hatt en forsoningsprosess etter 30 år med krig, folkemord, diktaturstyre, og brudd på menneskeheten? Er det mulig å skape fred og forsoning i Irak på bakgrunn av deres mørke fortid? 7

3.3 Metode Jeg har valgt å bruke den kvalitative metoden til innsamling av data til min prosjektoppgave. I områder der det finnes lite forskningsbasert kunnskap fra før, kan kvalitativ metode være velegnet. Målet var å få til et intervju med en Irak forsker/ekspert, men på grunn av dårlig tidsbruk lot det seg ikke gjennomføre. Jeg gjenførte da denne undersøkelsen uten å intervjue noen. Hovedvekten av informasjon i denne undersøkelsen har skjedd via pensumbøker, internettkilder og forskningsrapporter. 3.4 Oppgavens oppbygning I første delen av denne oppgaven presenteres tema, problemstilling, bakgrunnen for problemstillingen og valg av metode. Hoveddelen består av teori med definisjon av forsoningsprosess, folkemord, og forbrytelse mot menneskeheten, og et historisk innblikk av Irak, før metoden, empiri, deretter i konklusjonen drøfting og resultat. I konklusjonen trekker jeg opp problemstillingen min, og viser til mine funn og resultater. Det er viktig i en forsknings undersøkelse at resultatet må stemme overens med virkeligheten. 3.5 Tidligere forskning Tidligere forskning går ut på om det finnes informasjon, kunnskap og rapporter som omhandler tema for min problemstilling som er forsoningsprosessen i Irak etter 2003 invasjonen. Da jeg begynte på denne prosjektoppgaven var jeg spent på om det fantes tidligere forskningsrapporter om forsoningsprosessene i Irak etter alle konfliktene etter uavhengigheten i 1932. Irak har gått gjennom en lang, turbulent og ustabil periode på omtrent 30 år før invasjonen i 2003. Det er skrevet hundrevis av artikler og forskningsrapporter etter invasjonen i 2003, men få av dem har uttalt seg om temaet forsoningsprosess. 8

4 TEORI 4.1 Hva er en forsoningsprosess? Noen land velger å ta et oppgjør med fortiden, mens andre land velger å sette en strek over den. Det finnes ingen rette svar til utfordringen til en forsoningsprosess. Forsoning handler om bringe opp fortiden, og ansvarliggjøring de skyldige, rettferdighet for ofre og skape grunnlag for at samfunnet kan leve videre i en prosess fra en delt fortid til en felles fremtid. Forsoningsprosess har forskjellig betydning og definisjoner i følge boken roads to reconciliation, av Shukre med flere. Det kan være metoder og prosesser som er involvert i tilrettelegging av den fredelige slutten på en konflikt, eller at det finnes et bredt aspekt av metoder og prosedyrer for å håndtere konflikter som forhandlinger, mekling, diplomati eller fredsbygging etter type av forsoning. Etter langvarige, blodige væpnede konflikter er helbredelse eller andre lignende prosesser der ofre er anerkjent, feil blir erkjent, og ansvar fordelt nødvendig for å få et lokk eller en avslutning. (Shukre m.fl:2005) Å skape tillit og forståelse mellom gamle fiender er en utfordring. Forsoningsprosesser handler om å ta opp arven fra fortidens vold og gjenoppta og bygge de ødelagte relasjoner fortiden har forårsaket. Videre skriver Shukre mfl. at Det er viktig i en forsoningsprosess at både ofre og gjerningsmenn må komme videre med livet med hjelp av helbredelse av overlevende, rettsoppgjør, oppreisning av tidligere urettferdigheter, oppbygning av ikkevoldelige relasjoner mellom individ og samfunnet, og etablering av dialog. Forsoning er ikke en hendelse, men en prosess som kan være vanskelig, lang og uforutsigbar og som involverer mange ulike mennesker i alle slags aldre og tilstander. (Shukre m.fl:2005). Det er viktig at man i en forsoningsprosess søker etter sannhet, rettferdighet, helbredelse og tilgivelse, der man tilslutt må finne en måte å leve sammen med tidligere fiender. Man trenger nødvendigvis ikke å elske dem eller å glemme fortiden på noe måte, men det handler om å leve sammen, samarbeide i et felles samfunn bygget på respekt, forståelse og tillit. Forsoning forutsetter at fortiden og fremtiden fiendskap settes til side, at alle partene blir konfrontert med sannheten, både ofre og gjerningsmenn. Det er ikke mulig at en forsoning finner sted uten at den andre parten ser og forstår hverandre, og alle må være villige til å stå for sine handlinger eller ugjerninger. 9

Internasjonale aktører kan være relevant i deler av en forsoningsprosess, men partene må selv stå til ansvar for sine handlinger, tilgivelser og straff. Forsoningsprosess kan også inneholde flere komponenter eller råd som straffeforfølger gjerningsmenn, krigsforbrytere og andre overgrep gjennom en spesiell sannhets og forsoningskommisjon. Hvert samfunn benytter seg av ulike strategier for å håndtere forbrytelser, og overgrep fra fortiden. «Forsoning er et viktig ledd i å danne et felles grunnlag for en framtid med varig fred og stabilitet (Shukre m.fl:2005). 4.2 Prosessen Forsoningsprosessen er en langsiktig prosess. Det vil si at det ikke finnes noen snarveier, men heller en dyp og lang prosess. Forsoningsprosessen innebærer at man kommer til enighet, med kanskje endringer i våre holdninger, følelser og syn. Forsoningsprosessen er en bred og langsiktig prosess som gjelder alle parter. Det er ikke bare en prosess for dem som led under en konflikt, men også for de som påførte lidelse. Det er viktig at en forsoningsprosess er inkluderende og ikke ekskluderende for alle parter. Dette er fordi vår definisjon av fienden under en konflikt sjeldent er begrenset til noen få politikere, myndighetene eller de som skjøt mot oss, men de omfatter et helt samfunn, et regime eller dets støttespillere. 1 Det er viktig å huske at en forsoning er en prosess for annerkjennelse, helbredelse, huske og lære av fortiden. Og det aller viktigste med en forsoningsprosess er at det må være frivillig og ikke påtvunget. En forsoningsprosess kan vare lenge, enten over noen år til flere generasjoner. 4.3 Nødvendigheten av en forsoningsprosess For en forsoningsprosess er fortiden et middel som bør tas opp for å komme videre i livet. Fram til 1980-tallet ble forsoningsprosesser lite brukt etter systematiske brudd på menneskeheten, krig, folkemord og lignende. Det var bare en forsoning i form av en rettsak, et rettsoppgjør eller det og ikke å ha et oppgjør i det hele tatt. 1 http://www.idea.int/publications/reconciliation/ 10

I boken roads to reconciliation tas det opp blant annet 4 strategier/ utfordringer eller grunner til en forsoningsprosess. Den første grunnen er behovet for rettferdighet, der gjerningsmennene blir holdt til ansvar for deres forbrytelser. Det kan være i form av en rettsak, eller spesielle domstoler. Det andre behovet for en forsoningsprosess er søken etter en sannhet, som er basert på kunnskap etter hva som har skjedd, og hvem som har ansvar. Her er det viktig med sannhetskommisjoner, åpne høringer, eller å navngi de skyldige. Den tredje tar for seg oppreisning og rehabilitering av ofre. Det er viktig å erkjenne fortiden og bygge tillit til en felles fremtid. Gjenopprettende tiltak kan være oppreisning, offentlige unnskyldninger, eller en innsats til å fremme sosiale integrering igjen på lokal plan. Den fjerde og siste nødvendigheten for en forsoningsprosess er framtidsrettede strategier og fokus på at en forsoningsprosess blir gjort rettferdig isteden for og bare å fokusere på fortiden. Et viktig punkt her kan være å bygge institusjoner som kan hindre fremtidige brudd på menneskerettighetene. (Shukre m.fl:2005) Det er også svært viktig at forsoningsprosessen omhandler de samme menneskene og de samme nivåene i samfunnet som var del i konflikten. Et hovedmål for forsoning er at tidligere fiender klarer å forme en felles fremtid hvor det er rom for at alle kan bygge opp sitt menneskeverd og få oppfylt sine grunnleggende individuelle menneskerettigheter. 4.4 Folkemord Folkemord omtales i FNs konvensjon av 9. desember 1948 (folkemordskonvensjonen) som: en hvilken som helst av de handlingene som er begått med hensikt å ødelegge helt, eller delvis nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Det engelske ordet for folkemord er genocide og stammer fra latinsk. (Eskeland:2011) Bestemmelsen om folkemord tar sikte på å beskytte en bestemt gruppe av individer/grupper mot ødeleggelser eller drap. Det er folkemord dersom hensikten er å ødelegge gruppen. For at en gruppe skal være beskyttet mot folkemord må den være en nasjonal, etnisk, rasemessig, eller religiøs gruppe. Begrepet folkemord ble introdusert av polske Raphael Lemkin i 1943, som også skrev et utkast til en lovtekst for FN om folkemord. Bakgrunnen var nazistenes massedrap mot jødene under 2.verdenskrig. etter 2.verdenskrig vedtok FN en lov mot folkemord. Denne loven kalles for folkemordskonvensjonen. Folkemordskonvensjonen gir ikke hjemmel for straff for 11

folkemord, men definerer folkemord som en forbrytelse, og åpner for at de ansvarlige kan stilles for retten og straffes innen for sine respektive stater. Det er pålagt i å følge folkemordskonvensjonen. (Eskeland:2011). Folkemord kan straffes uavhengig av tid og sted. Det er ingen foreldelsesfrist for slike forbrytelser, og det hjelper heller ikke at du er den øverste lederen for en suveren stat, eller at den ansvarlige befinner seg i et annet land. Folkemord kan også være et forsøk på å utslette en gruppe mennesker fra et samfunn, ødeleggelse av en gruppes levevilkår som for eksempel jordbruk eller tvinge tvangssterilisering av en bestemt gruppe mennesker. Folkemord er handlinger som er begått med vilje, som vil si at de som begår et folkemord har et ønske om å ødelegge en bestemt gruppe. Folkemord forutsetter et bestemt tankesett hos overgripere. I mange tilfeller menes drapsmennene at ofrene ikke er fult og helt mennesker. Ofrene blir fratatt sin menneskelighet, de blir umenneskeliggjort. Gruppen som blir utsatt for massedrap blir sett på som mindreverdige, unyttig eller farlig. Umenneskeliggjøring skjer både gjennom bruk av propaganda, bestemmelser i lovverket, og gjennom ekstrem vold. 2 4.5 Forbrytelse mot menneskeheten Forbrytelser mot menneskeheten er svært alvorlige overgrep og kan bli begått i både krig og fredstid. Forbrytelse mot menneskeheten ble for første gang nedfelt i Nürnbergcharteret av 1945 og senere i Romavedtektene for den internasjonale straffedomstolen, en traktat som ble vedtatt i Roma i 1998. (Eskeland:2011) Forbrytelse mot menneskeheten er omfattende angrep på sivilbefolkningen, og kan klassifiseres som drap, voldtekt, tortur eller annen grov mishandling. Handlingene må også være foretatt systematiske, og rettet mot en gruppe mennesker eller en befolkning. Å nekte en befolkning mot mat og drikke kan også være en forbrytelse mot menneskeheten. Det er heller ikke tilstrekkelig at angrepet er rettet mot en gruppe mennesker, angrepet må være utbredt eller systematisk, det vil si at angrepet må resultere skade av stor omfang, og være resultatet av en plan. Et tilfeldig angrep vil ikke gi grunnlag for en forbrytelse mot menneskeheten (Eskeland:2011) I moderne tid har det vært FN som har definert hva som regnes som forbrytelse mot menneskeheten. I 2002 ble den 2 http://www.folkemord.no/om_folkemord/folkemord 12

internasjonale straffedomstolen opprettet i Haag, og domstolen har jurisdiksjon i saker som omhandler forbrytelser mot menneskeheten gjennom romastauettene. 4.6 Rettsoppgjør Rettsoppgjør er viktig for og ansvarlig å gjøre de skyldige. Formålet med et rettsoppgjør er behovet for å oppfylle rettferdighet, ved å dømme de skyldige og gi ofrene oppreisning. Rettsoppgjør kan være nasjonalistisk, der oppgjøre styres av styrkeforhold, politikk eller kostnad. Rettsoppgjør kan virke både positivt og negativt på den demokratiske prosessen, og man klarer å opprettholde stabilitet kan det virke positivt på forsoningsprosessen. (Hagtvet:2008) Gjennom et rettsoppgjør individualiseres og fordeles skyldspørsmålet på alle de medskyldige som hadde en rolle i overgrepene. Sannheten og svar på skyldspørsmålet kan være vanskelig å avdekke, derfor kan det være til stor hjelp å ha en sannhets og undersøkelses kommisjon som har til hovedoppgave å avdekke menneskerettighetsbrudd. 4.7 IRAK ET HISTORISK TILBAKEBLIKK Et av verdens eldste sivilisasjoner oppstod i dagens Irak mellom elvene Tigris og Eufrat. Området har til tider blitt erobret av blant annet arabere, osmanere og lagt under britene. De store irakiske omveltningene i det 20 århundre blir mer forståelige dersom man ser dem i lys av historiske og identitetsbaserte teorier, og tilkoblingen mellom fortid og nåtid preger dagens irakiske politiske bilde, der Irak har lange historiske røtter. Mange hevder at dagens Irak ble konstruert av vesten uten noe hensyn til folkegrupper, tilhørighet eller etnisitet, mens andre hevder at det aldri oppstod noe seriøse forsøk fra de forskjellige folkegruppene på å bryte ut av de t nye Irak under overgangsperiodene på 1920 og 1930 tallet. (Tidsskriftet Babylon 2010:Visser). Irak består av flere folkegrupper, språk og etniske minoriteter som har i årenes løp skapt store indre motsetninger og spenninger i landet. Irak ble selvstendig i 1932. Fram til 1958 ble Irak ledet under en konge. I 1968 tok Baath-partiet over makten ved å gjennomføre et kupp, og Saddam Hussain som var en sentral skikkelse i baathpartiet tok over som president i landet i 13

1979, der han satt til invasjonen i 2003. Parallelt med krigene Saddam Hussain drev utførte han nådeløse undertrykkelser. Da Saddam Hussain satt ved makten hadde de arabiske sunnimuslimene den dominerende makten. I følge Amnesty International Har de gjennom en årrekke dokumentert massive brudd på menneskerettigheten i Irak. Disse er begått av det irakiske militæret, etterretningsfolk, og sikkerhetspersonell. Siden begynnelsen av 1980-tallet har titusener av irakere forsvunnet. Det har også blitt rapportert om systematisk tortur, dødsstraff, politiske drap og urettferdige rettsaker. 3 Mange religiøse ledere og politiske motstandere ble myrdet. Utallige ble utsatt for tortur, henrettelser og ulovlig fengsling. Massegraver på massegraver fra Saddams brutale regime oppdages fortsatt. Særlig brutalitet ble brukt mot kurdere i nord og sjiamuslimer i sør i landet. Høsten i 1987 mot slutten av Iran-Irak krigen ga Saddam Hussain sin fetter Ali Hassan Al- Majid frie hender i kurdiske områder i nord-irak. Al-Majid innledet Anfal som systematisk skulle slette de kurdiske samfunnene i Irak ved blandt annet bruk av kjemiske giftgasser. Det mest beryktede angrepet var i 1988 i byen Halabja, der rundt 5000 innbyggere ble gasset og drept. Hendelsen har i ettertid blitt karakterisert som et kjemisk folkemord. (Tidsskriftet Babylon 2010:Vindheim). Også i 1991 da det sjiamuslimske opprøret som brøt ut i Sør-Irak ble brutalt slått ned og antageligvis 100 000 mennesker ble drept stod Al-Majid bak disse drapene. Ali Hassan Al-Majid ble senere tiltalt og dømt for forbrytelser mot menneskeheten. Både han og Saddam Hussain og flere i Baath regime ble dømt til døden ved henging. Hvis man ser på dagens Irak etter den amerikansk ledede invasjonen i 2003 vil man se at Irak trass i politisk uro, terror og dagligdags vold er et land som strekker seg etter fremtiden, men som stadig rives av sin brutale, mørke historie fortidens arr. 3 http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-reportasjer/irak-p%c3%a5-dagsorden-amnestysrapporter-om-irak 14

5. HOVEDDEL 5.1 METODE Iraks forsoningsprosesser er et område der det finnes lite forskning på, og er basert på tidligere kunnskap. Her er kvalitativ metode velegnet. Hvorfor er metode viktig når man skriver en prosjektoppgave? Jo, fordi en undersøkelse skal være en metode for å samle inn empiri, og uansett hva slags empiri det er snakk om bør den i følge boken til Hellevik tilfredsstille to krav: empirien må være gyldig og relevant, det vil si valid, og empirien må være pålitelig og troverdig, det vil si reliabel. (Hellevik:2002) Jeg har valgt å bruke den kvalitative metoden til innsamling av data til min prosjektoppgave. Kvalitativ metode handler om å studere et fenomen eller en hendelse, og ved å bruke kvalitativ metode kan man skaffe seg en helhetlig forståelse av spesifikke forhold. I områder der det finnes lite forskningsbasert kunnskap fra før, kan kvalitativ metode være velegnet. Målet var å få til et intervju med en Irakforsker-/ekspert, men på grunn av dårlig tidsbruk lot det seg ikke gjennomføre. Jeg gjenførte da denne undersøkelsen uten å intervjue noen. Hovedvekten av informasjon i denne undersøkelsen har skjedd via pensumbøker, internettkilder og forskningsrapporter. 5.2 Iraks oppgjør med forsoning Diskusjonene rundt USAs engasjement i Irak har nesten bare blitt fokusert på sikkerhet, militære, tilbaketrekkningsdatoer og lite snakk om forsoningsprosesser fra både vesten og Iraks side. Irak har hatt en liten form for forsoning ved rettsoppgjøret, i tillegg til egne initiativer fra lokalbefolkningens side. 15

5.3 Iraks rettsoppgjør med fortiden Irak har hatt en form for rettsoppgjør mot eksdiktator Saddam Hussain, hans nærmeste overhoder hans tidligere regime for brutale overgrep mot sivilbefolkningen. Under rettsoppgjøret ble det samlet informasjon fra ca. 7000 vitner, 2 millioner dokumenter, og lest rettsmedisinske rapporter fra omkring 200 massegraver i Irak. Noen eksperter mente at rettssaken vil gi noen form for avslutning på en uhyggelig og grusom kapittel i Iraks historie, mens andre mente at det ville starte ett opprør. 4 Rettsaken endte med at Saddam og hans nærmeste ble dømt til døden ved henging. Både rettsaken og henrettelsene bidro ikke til noe forsoning, men økt motsetninger mellom de ulike grupperingene i Irak. Mange så på rettsaken mot den tidligere diktatoren som politisk motivert. Saddam Hussains regime var ansvarlig for omfattende overgrep. Mange så alvorlige at de i folkeretten er definert som internasjonale forbrytelser, blant annet folkemordet mot det kurdiske folk i Nord-Irak, forbrytelser mot menneskeheten mot sjiamuslimer i Sør-Irak, krigsforbrytelser i krigene mot Iran og Kuwait, og generell undertrykkelse mot sivilbefolkningen med tortur, drap og forsvinninger som virkemiddel 5 Et aktivt arbeid med rettsoppgjør og forsoning skaper et bedre grunnlag for en positiv demokratisk utvikling i etterkrigssituasjoner. Uten at krigsforbrytelser blir dokumentert og ansvarsforhold avklart, vil det være vanskelig å bygge en felles forståelse av historien og starte den nødvendige forsoningsprosessen. I tillegg til rettssaker, krever en helhetlig fornyelsesprosess sannhet, erkjennelse, bevisstgjøring, oppgjør og forsoning. 6 For irakere førte ikke rettsoppgjøret mot Saddams grusomheter til en forsoning og en avslutning på en mørk fortid. Det er da særlig Iraks sunnimuslimske befolkning som har følt seg utelatt, og spenningen mellom de største grupperingene i Irak har eskalert. 5.4 Nasjonal forsoning i Irak Nasjonal forsoning i Irak blir sett på som en nødvendighet for å komme videre i fremtiden, og behovet for rettferdighet, helbredelse, huske og lære av fortidens dype sår. Irak har et organ som heter nasjonal forsoning og dialog bestående av 22 representanter og et bredt utvalg av det irakiske folk (inkludert medlemmer oppført av representantene for parlamentariske 4 http://www.cfr.org/iraq/iraq-saddams-trial/p8750 5 http://nhc.no/no/nyhetsarkiv/2003/usa+og+internasjonal+rettspleie.9ufrnkzv.ips 6 http://www.nhc.no/no/vart_arbeid/rettsoppgjor/ 16

blokkene i Representantenes hus, de relevante ministre, de representanter for militære styrker, og en rekke uavhengige irakere.) Hensikten er å støtte opp om nasjonal dialog og forsoningsarbeid. Iraks statsminister Nouri Al-Maliki la fram en nasjonal forsoningsplan sommer 2006, som inneholdt en rekke komponenter som inkluderte tilbud om amnesti til opprørere som ikke var skyldige i å angripe sivile, tilbakevending av tidligere baathister til det offentlige liv og en nasjonal forsoningskonferanse som inkluderte alle Iraks stridende parter. Det viktigste resultatet av nasjonal forsoning i Irak har kulminert i en avtale inngått av ulike representanter for de irakiske fraksjonene på et møte i Helsinki, Finland. Denne avtalen fant sted mellom august-september 2007 og i hovedsak satt grunnregler for forhandlinger mellom de ulike politisk orienterte grupper i forsøk på å åpne slusene mot nasjonal forsoning. Blant de viktigste elementene som finnes i Helsingfors-avtalen er: - Å løse problemer knyttet til politiske saker gjennom fredelige og demokratiske midler. - Hindre bruk av våpen for ulovlige væpnede organisasjoner som ikke er under forhandlinger. - Arbeide med å redusere eksterne, regionale og internasjonale innblanding i interne irakiske anliggender. - Å beskytte menneskerettighetene, sikre effektivitet og uavhengighet av det nasjonale rettsvesenet og konstitusjonsdomstolen, - Å danne et uavhengig rådgivende panel for å gi innsikt, støtte og praktiske løsninger for å håndtere virkningene av konflikten fra fortiden, - Å bidra til nasjonal forsoning og irakiske forening. 7 Konferansene og tiltakene for forsoning ble iverksatt, men ingenting ble gjennomført. 5.5 Kurdisk nasjonalbygging i Nord Irak, et steg mot forsoning Etter invasjonen i 2003 mens infrastruktur og administrative organer brøt sammen i store deler av Irak, stod den kurdiske administrasjonen og selvstyre i Nord-Irak sterkt. Forholdet mellom de to største kurdiske partiene KDP og PUK var bedre enn noen gang. Partiene stilte sammen, og fikk 26 av stemmene ved valget i Irak i 2005. under forhandlingene i Baghdad om ny irakisk grunnlov i 2005 var det speilet viktig for de kurdiske representantene å få plass 7 http://www.perspectivesonglobalissues.com/archives/fall-2010-conflict/iraq-national-reconciliation/ 17

det føderative prinsippet og slå fast at kurdisk er et av Iraks offisielle språk på lik linje som arabisk. Kurdere i nabolandene mangler rettigheter, mens kurdisk kultur og forsoningsprosessen blomstrer i Irak.. (Tidsskriftet Babylon 2010:Vindheim). Men det har også vokst fram frustrasjon over de store partienes styresett og klarleggende lederskap som har ført til misbruk av offentlige midler og pengerot. Mange kurdere har demonstrert mot det de mener er misbruk av makt og ytringsfriheten. Selv om dagens kurdiske område i nord-irak er blitt en relativ fredelig region, med en velfungerende demokrati, mangler fortsatt en forsoningsprosess. Mange kurdiske familier sitter også i likhet med resten av Irak igjen om uvissheten om hva som hendte med deres nærmeste under Saddams voldelige regime. Rettsaken mot Saddams fetter Ali Hassan Al-Majid ga en form for et rettsoppgjør, og gassangrepet mot byen Halabja ble av hele Irak anerkjent som et folkemord, som er et viktig steg under en forsoning.. Selv om både kurdiske og arabiske ledere i Irak har blitt enige om reformer som skal fremme forsoning mellom dem, er det få tiltak som er satt ut i live. Et militært oppgjør mellom arabere og kurdere er uansett lite sannsynlig, gjenstår det å se om hele Irak kan samles som en enhet under en eventuell forsoningsprosess. 5.6 Hvorfor har tidligere forsøk på nasjonal forsoning i Irak mislykkes? Josst Hilterman, Midtøsten prosjekt direktør for internasjonal crisis peker på flere faktorer til at nasjonal forsoning har mislykkes, Iraks statsminister Maliki støtter blant annet den antiamerikanske irakiske nasjonalisten Muqtada al-sadr og andre mektige sjiamuslimske ledere hvorav samtlige ikke ønsker en nasjonal forsoning med Iraks sunni minoriteter. Malikis forsoningsplan var også mangelfullt, der blant annet tilbudet om amnesti bare var begrenset til irakere som ikke hadde deltatt i angrep mot sivile, koalisjon eller irakiske styrker. Forsoningsarbeid ble også komponert for å tilfredsstille den amerikanske opinionen, og ikke sett på som oppriktig av de fleste irakere. 8 Så hva er da forutsettingene for en nasjonal forsoning i Irak? Regjeringen må være mer 8 http://www.cfr.org/iraq/impediments-national-reconciliation-iraq/p12347 18

effektive på grunnleggende tjenester, sikkerhet og arbeidsplasser, mener Hilterman. USA bør ikke presse på. En forsoningsprosess er en lang, uforutsigbar prosess som involverer både ofre og gjerningsmenn og handler om å skape tillit og forståelse. 5.7 Forsoning på det lokale plan i Irak, dialogprosjekter Dialog har vært nødvendig og viktig i freds og forsoningsprosessen i Irak. Vold og ustabilitet etter invasjonen i 2003 har gjort dialogarbeidet til en vanskelig utfordring. De indre motsetningene mellom de religiøse og etniske grupperingene i Irak har vokst, noe som gjør utviklingen av dialog og forsoningsprosesser vanskelig. Det finnes en rekke organisasjoner i Irak som er villige til å bygge broer mellom skillelinjene i lys av Iraks mørke og brutale fortid. Organisasjon forkvinners frihet i Irak er en kvinneorganisasjon som ble etablert i 2003. målet deres er å gjenoppbygge Irak på grunnlag av et sekulært demokrati og menneskerettigheter for alle i Irak. Høsten 2009 lanserte OWFI Al-Musawat radio der de var vert for Freedom Space sammenkomster. Disse sammenkomstene er en samling bestående av ungdommer fra blant annet sunni og sjia grupper som kommer sammen for dialog via arabisk musikk og tradisjonell arabisk form for muntlig poesi. De ønsker en slutt på de sterke motsetningene, fremme menneskerettighetene, forsoning, og frihet fra okkupasjon og religiøs tvang. Fredom space forum er det eneste av sitt slag i Irak hvor unge mennesker kan konstruktivt og kreativt uttrykke sinne, frykt, håp og forsoning for en fredeligere fremtid 9 5.7.1 Resultatet fra dialogprosjektet freedom space forum: Sunni og sjiaungdom i Baghdad kommer sammen for å skape kunst og bygge bro over skillet mellom sine lokalsamfunn. Unge mennesker lærer om menneskerettigheter og betydningen av disse rettighetene. 9 http://www.madre.org/index/meet-madre-1/our-partners-6/iraq-the-organization-of-womens-freedom-iniraq-37.html 19

Freedom space forum har vokst fra 30 til 200 deltagere på kort tid. Unge kvinner får lederskap erfaring, lærer om demokratisering, og mottatt ukentlig trening i ungdomsbevegelsesbygging, grasrot organisering og andre forsonings metoder. Kilde: http://www.madre.org/index/meet-madre-1/our-partners-6/iraq-the-organization-of-womensfreedom-in-iraq-37.html Felles for dem alle er at de har tro på det mangfoldige samfunnet, med fred og forsoningsarbeid. Og hvordan de vil stå side om side i fremtidens Irak bygget på de internasjonale menneskerettighetene. 20

6 DRØFTING 6.1 Er det mulig å skape fred og forsoning i Irak på bakgrunn av det etniske mangfoldet og sterke motsetningene i Irak? Suksessen til nasjonal og lokal forsoning i et samfunn med en så mørk og splittet fortid krever annerkjennelse av mangfoldet av ulike religiøse, politiske, sosiale, og kulturelle forskjeller i samfunnet. En riktig start til en god forsoning krever også annerkjennelse av en konfliktfylt fortid, og deltagelse av alle komponenter i samfunnet under forsoningsprosessen. Forsoning er nødvendig for å gjenoppbygge samfunnet basert på menneskerettigheter, holde gjerningsmennene av forbrytelser ansvarlige, og oppreisning til tidligere ofre. Irak har i mange år vært preget av indre konflikter og sterke motsetninger mellom de forskjellige folkegruppene innad i landet. Saddam Hussain styrte Irak under en sunnimuslimsk jernhånd som er en minoritet i Irak, og det var kurdere i nord og sjiamuslimer i sør som utgjorde majoriteten i Irak. Da Saddam ble fjernet sprakk denne boblen, og fortidens konflikter fra de undertrykte hopet seg opp. Forsoningsprosessen rundt konfliktene fra fortiden er noe den nye irakiske regjeringen ikke har satset på eller tatt opp. Og splittelsen blandt de religiøse lederne i Irak blir bare større. Iraks politikere har et ansvar overfor det irakiske folk når det gjelder freds og forsoningsprosessen og konfrontasjon med en brutal og mørk fortid. Irak har et skjørt demokrati som forsterkes av en rekke politiske kriser og mislykkede fremtidsplaner. Den politiske sjia dominerte regjeringen trenger å bringe inn flere sunnimuslimske politiske ledere inn i den politiske prosessen. Det samme gjelder for Iraks religiøse ledere, mange av dem har i årevis levd i eksil, de er sultene på hevn overfor sunni minoriteten, de har også mange tilhengere og stor innflytelse i dagens Irak. De må stole på hverandre uansett hvilken retning du tilhører, og alle grupper trenger å ta en del av Iraks forsoningsplaner. Man trenger en form for rettferdighet for det irakiske folk. Mange irakiske familier har ikke en anelse om hva som har skjedd med deres nærmeste. Rettsaken mot Saddam Hussain skulle gi en offentlig lufting og en form for forsoning i lys av det tidligere regimets grusomheter, men ble isteden viklet inn i sekterisk politikk, som endte med den kontroversielle henrettelsen av den tidligere diktatoren. Det har bare ført til at sunni og sjiamuslimer har flyttet lengre unna hverandre. 21

Nasjonal forsoning i Irak er en viktig og nødvendig mekanisme for å bygge fred i landet. Og fred i Irak kan ikke oppnås gjennom makt og våpen, men heller gjennom forhandlinger, dialog, annerkjennelse, bringe opp fortiden, og ha forsoningsprosesser. Forsoning i Irak er mulig, men ikke lett å oppnå. Irakiske politikere bør fokusere på Irak som en nasjonal enhet, presse om økt samarbeid og kommunikasjon mellom de ulike grupperingene i Irak både på nasjonalt og på individuelt nivå. Et stort problem i dagens Irak er mangel på optimisme, og sikkerhet. Etterlengtede irakiske forsoningskonferanser blir stadig utsatt på ubestemt tid på bakgrunn av den indre spenningen og dypere sekteriske splittelser mellom rivaliserende politiske grupper. Politiske ledere fra både sjia og sunni delen er stadige uenige med hverandre og utformingen av politikken og Iraks fremtid, mens den kurdiske delen av Irak er også i konflikt med den sentrale regjeringen i saker som gjelder økonomi og oljeressurser. Irakiske regjeringen avhenger nå enda mer på å bygge samhold enn å beseire ekstremister og opprørere. Det siste årets voldsøkning og mangel på vilje til å sette seg ned sammen på tvers av forskjellene, har vist at Irak fortsatt er langt unna en stabil politisk prosess, og desto lengre unna er en forsoning som vil tillate irakerne til å legge etniske og sekteriske forskjeller til side. Iraks politikk er fortsatt drevet av forskjellene mellom arabiske og kurdiske grupper, samt sjia og sunni motsetningene. Det er kun irakere som kan bestemme seg for å forene seg på det individuelle og nasjonale nivå av forsoning og fellesskap. Det internasjonale samfunnet kan hjelpe til ved å støtte opp om mekanismer som irakere mener vil forbedre forsoning og demokratiske institusjonene. En forsoningsprosess er ikke uoppnåelig i Irak, fordi det irakiske folk deler en felles historie, men det krever en langsiktig bygging av en nasjonal enhet, fremme politisk forsoning mellom Iraks etno-sekteriske grupper, og det viktigste en fredelig og langsiktig og dyp forsoningsprosess, ved å ta opp og avslutte fortidens dype sår og mørke skygger som fortsatt henger over landet. 22

7. KONKLUSJON Jeg har i denne prosjektoppgaven sett på freds- og forsoningsprosessen i Irak. Freds- og forsoningsprosessen i Irak vil bli en langvarig prosess, og vil kreve gradvis bygging av tillit på tvers av alle de etniske og religiøse grupperingene i Irak. Invasjonen av Irak fikk stor medieomtale i 2003 og årene som fulgte etter. Og det bilde mange har av Irak er den økende volden, terroren på bakgrunn av de sterke indre splittelsene blant Iraks stridende parter, med lite tegn til forsoning. Irak iverksatte en nasjonal forsoningsplan i tillegg til rettsoppgjøret mot den tidligere diktatoren Saddam Hussain i 2006 og 2007. Saddam rettsaken skulle gi en form for rettferdighet til det irakiske folk, men rettsaken ble en fadese og endte med at han og flere av hans tidligere ministre ble dømt til døden. Saddam som hadde stor støtte blandt den sunnimuslimske delen av Irak skapte større splittelser blant sjia- og sunnimuslimer etter hans død. statsminister Al-Maliki har prøvd gjennom en nasjonal forsoningsplan å inkludere alle av Iraks stridende parter. Mange avtaler ble iverksatt, men lite ble gjennomført. I ettertid har mange kritisert Iraks mektige religiøse ledere som har mange tilhengere blandt irakere for ikke å være tilhengere av en forsoning på tvers av de ulike grupperingene i Irak. Forsoning er nødvendig i gjenoppbyggingen av lokalsamfunnet, rette opp menneskerettighetsbrudd, bringe rettferdighet og helbredelse til ofre, og sørge for gjenoppbygging av demokratiske institusjoner. Er det mulig å skape fred og forsoning i Irak Iraks på bakgrunn av deres dype, brutale og mørke fortid? Etter nesten 30 år med krig, folkemord, massedrap og forbrytelser mot menneskeheten vet ikke mange familier hva som har skjedd med dere kjære under det brutale regime til Saddam Hussain. Det er flere stridstemaer som ikke er tatt opp av den nye irakiske regjeringen som blant annet annerkjennelse av Iraks mange minoriteter, den omstridte grunnloven av 2005 og fremtidige freds og forsoningsplaner. Hvis man skal se på det helhetlige resultatet vil det viktigste være at Irak har gjort et dårlig forsøk på en nasjonal forsoning uten noe form for langsiktig bygging av en felles nasjonal enhet og politisk enighet, der de etterlengtete forsoningskonferansene stadig blir utsatt på ubestemt tid. Iraks politikk er fortsatt drevet av forskjellene mellom arabiske og kurdiske grupper og sjia og sunni motsetningene, som kan stikke kjepper i hjulene på en mulig forsoningsprosess. 23

En fremgang til en nasjonal forsoning til et samfunn som er preget av fortidens brutalitet krever annerkjennelse av et flerkulturelt samfunn, annerkjennelse av fortiden, der alle både gjerningsmenn og ofre får delta i forsoningsprosessen. Det er viktig under en forsoningsprosess å ha et oppgjør med fortiden, dersom man ikke har det kan de blusse opp igjen i fremtiden. Så spørs det da om dagens Irak som har et ønske om å strekke seg etter fremtiden, men som stadig rives av fortidens arr kan klare den lange og humpete veien til forsoning og en fredeligere løsning i forholdet mellom kurdere i nord og sentralmakten i Baghdad, eller sunnienes og sjiaenes daglige frykt for hevnaksjoner. Fram til da hviler det en mørk skygge med lite tegn til noe forsoning over Irak. 7.1 Forslag til videre arbeid I arbeidet med denne oppgaven har jeg sett på Iraks freds- og forsoningsprosess. Det hadde vært spennende å forske på en videre en sammenligning av Irak og et annet land som også har vært preget av mange år med dype konflikter på tvers av religion og etnisiteter. Dersom jeg får muligheten til det vil jeg ved en senere anledning skrive en masteroppgave der jeg sammenligner Iraks forsoningsprosess med andre land som har vært gjennom en sannhets og forsoningsprosess for å få et bedre spekter av resultatene. En sammenligning er viktig for og belyst ulike bremsemekanismer som bidrar eller holder igjen en forsoningsprosess forsoning. 24

8. LITTERATURLISTE Bøker: Bernt Hagtvet, Folkemordenes svarte bok, Universitetsforlaget 2008 Elin Skaar, Siri Gloppen, Astri Shukre, Roads to reconciliation, Lexington books, Landham Md, 2005 Ottar Hellevik, Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap, Universitetsforlaget, 2002 Ståle Eskeland, De mest alvorlige forbrytelser, Cappelen Damm akademiske, 2011 Tidsskrif: Babylon, Nordisk tidsskrift for midtøstenstudier, Fortidens skygger i fremtidens Irak, Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo, opplag nr 8, 2010 Internettkilder: http://www.idea.int/publications/reconciliation/ http://www.folkemord.no/om_folkemord/folkemord http://www.cfr.org/iraq/iraq-saddams-trial/p8750 http://nhc.no/no/nyhetsarkiv/2003/usa+og+internasjonal+rettspleie.9ufrnkzv.ips http://www.nhc.no/no/vart_arbeid/rettsoppgjor/ http://www.perspectivesonglobalissues.com/archives/fall-2010-conflict/iraq-national-reconciliation/ http://www.cfr.org/iraq/impediments-national-reconciliation-iraq/p12347 http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-reportasjer/irak-p%c3%a5-dagsorden-amnestysrapporter-om-irak http://www.madre.org/index/meet-madre-1/our-partners-6/iraq-the-organization-of-womens-freedom-iniraq-37.html 25

26