Forskning og Utvikling (FoU) utført av Esben Jonsson ET SAMMENDRAG



Like dokumenter
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

BETONGRØR ROBUST KOSTNADSEFFEKTIVT STERKT MOTSTANDSDYKTIG STABILT MILJØVENNLIG. - et trygt valg for norske ledningsanlegg

Leggeanvisning for plastrør

Hvordan unngå feil på nyanlegg. Anleggsutførelse Store laster. Smarte produktløsninger

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Byggherre: Trondheim Kommune Prosjekt: Ingeborg Ofstads veg Dokument: Bygningsteknisk beskrivelse RIB

Prosjektnotat Vartdal Ringmur Bæreevne mot grunn. 1 av 5. Beregninger i henhold til Byggforskseriens anvisning Svein Terje Kolstad

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

Praktisk betongdimensjonering

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Dimensjonering av dekker. Havneteknisk seminar juni 2015 Kjell Myhr Siv. Ing.

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Dimensjonering av betongbruer i bruksgrensetilstand

POK utvekslingsjern for hulldekker

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

8.2.6 Supplerende informasjon

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

Norsk Belegningsstein Byggutengrenser Dimensjonering av industridekker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

Nettstasjon - Fundamentering

Med dagens krav til ledningsanlegg

Entreprenøren skal besørge godkjennelse av beregninger og arbeidstegninger fra respektive myndigheter.

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Monteringsanvisning G R U N N. Jackon Ringmur NY LØSNING. For gulv på grunn: Bolig Industri Landbruk erstatter

Lyd- og vibrasjonsdemping

Kapittel 1:Introduksjon - Statikk

Løsningsforslag IC og jordskjelv

Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

Schöck Isokorb type D 70

MARIDALSVEIEN 205 RAPPORT OM SETNINGSSKADER

Statens vegvesen Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP

Historisk utvikling,materialkvalitet og rørproduksjon

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Steinar Røine. Jobber i Spenncon as med betong og miljø. Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?

Bedre og sikrere vannkummer. -Hans Hatmyr-

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

Dekkeforkantmonterte stolper er 990 mm over brakett. Fra topp brakett til topp håndløper er avstanden 1015 mm. Stolper er 1170 mm høye, se Figur 1.

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT

Det effektive fundamenteringssystemet

Teknologi og forskningslære Lag ditt eget testlaboratorium for materialer og konstruksjoner

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN Knutepunkter

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

HALFEN HSC KONSOLLARMERING HSC 07 N BETONG

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

Dette er en relativt stor oppgave, men en god oppsummering av hele kapittel 6. Tegningene finnes i større utgave på fagets hjemmeside.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

Rambøll Norge AS Prosjekt: HAFSLUND KIRKEGÅRD Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Schöck Isokorb type K

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

Betongprodusenter forbedret betongen mens studie pågikk.

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

BWC MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

MEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid

Bruksanvisning. Slik skal fremtiden bygges. Nå også NBI-godkjent for fiberarmert betong. Kan lastes ned på

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

Skjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer

2.1 Topografi Figur 2-1 indikerer aktuell strekning med røde streker, og det er gitt en underdeling med henholdsvis delstrekning 1 og 2.

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering

Dato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102

Oppgave for Haram Videregående Skole

Dagens teknikk kombinerer stive eller fleksible føringsrør med glidende metallagre eller gummilagre som kan være forsterket med lameller av metall.

Røffere klima krever nye og robuste løsninger. Sogge Johnsen

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders

Schöck Isokorb type K

Handelsbygg Holding AS

LASTO-STRIP lagersystem

- tungvekter på lette løsninger

Innføring i seismisk jord-konstruksjonssamvirke (fokus på konstruksjonsdynamikk) Innhold

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Transkript:

Forskning og Utvikling (FoU) utført av Esben Jonsson ET SAMMENDRAG side 1 av 6 TYPE PROSJEKTER A. Bæreevnen til hulldekkeelementer B. Bæreevnen til betongkonsoller C. Utførelse og bæreevnen til nedgrav rør D. Dimensjonering basert på prøvning E. Ekspansjonsbolter i betong F. Grunnforhold og grunnundersøkelser G. Grunne frostisolerte ledninger H. Sprengsteinsfyllinger HULLDEKKEELEMENTER De teoretiske og eksperimentelle undersøkelser som ble gjort medførte en sikker dimensjonering og forståelse av bæremekanismen til hulldekker som ikke kunne beregnes på vanlig måte Montering av prefabrikerte forspente hulldekkeelementer i bygg. Tverrsnitt av prøverigg konstruert av Jonsson for prøvebelastning av hulldekkeelementer i full skala. Statisk system (linjelast) ved prøvebelastning av hulldekker brukt av Jonsson

side 2 av 6 FORTS. HULLDEKKEELEMENTER Hulldekkeelement etter brudd med linjelast som vist ovenfor. Først skjærriss (skråstrekk), så bøyestrekk og deretter forankringsbrudd. Lastvirkning (strekk og trykk) i hulldekkeelement med linjelast som vist ovenfor. Når avstanden a er stor, så kan bruddet utvikle seg fra oversiden (instabilitet) / 1 / Shear capacity of prestressed hollow-core slabs. Article in Nordisk Betong nr.4-1980. / 2 / Skjærkraftkapasitet til forspente ekstruderte hulldekkeelementer. Doktoravhandling. Et forskningsarbeide basert på forsøk utført ved Norges byggforskningsinstitutt i Oslo. Institutt for Betongkonstruksjoner, Norges Tekniske Høgskole, Trondheim. 1986. / 3 / Shear capacity of prestressed extruded hollow-core slabs. Nordic Concrete Research. Publ. No.7-1988. / 4 / Shear capacity of prestressed shear-compacted extruded hollow-core slabs. Proceedings Nordic Concrete Research Meeting. Trondheim 1990. / 5 / Compressive strength of drilled cores with different diameters and curing conditions before testing. Proceedings Nordic Concrete Research Meeting. Trondheim 1990. / 6 / Anchorage of strands in prestressed extruded hollow-core slabs. Proceedings International conference, Bond in Concrete, From research to practice. Riga, Latvia 1992.

BETONGKONSOLLER side 3 av 6 De teoretiske og eksperimentelle undersøkelser viste at konsollers bæreevne ikke nødvendigvis øker med høyden og at brukstilstanden (risslast) kan være dimensjonerende. Innføring av lasten på betongkonsollen på bildet til venstre Prøvebelastning av betongkonsoller utført hos Byggforsk av Jonsson og Svare Forskjellige typer og mengder armering og forskjellige høyder Resulterende strekk- og trykkraft i betongkonsoll basert på en antatt fagverksmodell. Prøvebelastning av konsoll med a/h=0.33. Utført hos Byggforsk av Jonsson og Svare. Risslast R=20 tonn (riss 0.2 mm). Bruddlast P=44 tonn. P/R=2.2 Denne konsollen med a/h=0.33 og lite armering fikk rotasjon med strekk og trykk mot søylen som forenklet kan forklares med en fagverksmodell som tegningen viser. Belastningen av trykkstaven i konsollen og vertikalforskyvningen i konsollen, bak lastplaten, medførte dels spaltestrekk og dels skjærspenninger i konsollen.

side 4 av 6 FORTS. BETONGKONSOLLER Deformasjon og resulterende strekk- og trykkraft i konsoll med a/h= 0.22 før riss. Beregnet av Jonsson på NTH med et elementprogram. Prøvebelastning av konsoll med a/h= 0.22. Utført hos Byggforsk av Jonsson. Sterkt armert. Risslast R=46 tonn (riss 0.2 mm). Bruddlast P=129 tonn. P/R=2.8 Denne konsollen med a/h=0.22 og mye armering fikk primært en vertikalforskyvning og sekundært en rotasjon øverst. Rotasjonen kan forenklet forklares med en fagverksmodell helt øverst i konsollen. Samlet medførte dette skrå strekkog trykkspenninger mellom konsoll og søyle som fikk en resulterende skrå strekk- og trykkraft som vist på tegningen. Betongkonsoll på eksisterende betongvegg for teglforblending etter Jonsson og Madsø. Lastvirkning og reaksjonskrefter i betongkonsollen til venstre. / 1 / Dimensjonering av betongkonsoller. Artikkel i Plan og Bygg nr.3-1976. NBI-særtrykk nr.249. / 2 / Prøvebelastning av betongkonsoller. NBI rapport 1976. / 3 / Betongkonsoll for ny skallmurkledning på eksisterende bygg. Artikkel i Mur nr.4-1993.

side 5 av 6 NEDGRAVDE RØR De teoretiske og eksperimentelle undersøkelser viste at løst utlagt finpukk 8-12 gir en svært sterk og stabil Fundamentsone og omfylling rundt rør i motsetning til sand som til da ble brukt. Dette var nytt i Norge og gjorde det mulig å legge plastrør sikkert under alle forhold og legge grunne frostisolerte rør selv der lastene er store. Jonssons arbeider var et betydelig grunnlag for Leggeanvisning for plastrør som den Norske Plastrørgruppen laget og som fortsatt trykkes i nye opplag. Jonsson var medlem av arbeidsgruppen. Undersøkelsene viste også at grove steinmasser kan brukes som omfylling av betongrør. Prøvekassen til Jonsson hos Byggforsk for nedgravde rør med varierende masser og komprimering i rørsonen. Prøvebelastning av frostisolerte grunne ledninger med løs finpukk i et byggeprosjekt av Jonsson Tverrsnittet til rørgrøften som prøvebelastes på bildet til venstre Tverrsnitt av prøvekassen hos Byggforsk for plastrør. Trykkbelastning øverst Detalj av nedre del av prøvekassen for plastrør. Trykkbelastning, vibrasjon og vann i omfyllingen som utført av Jonsson Prøvekassen hos Byggforsk med fallforsøk på betongrør som utført av Jonsson Bæresystem A. Røret bærer lasten alene. Bæresystem B. Røret og sidestøttet bærer lasten sammen. Bæresystem C. Hvelvet over røret bærer delvis eller helt lasten. Hvordan nedgravde rør opptar lasten avhenger av rørets stivhet og fastheten til jordmassene rundt hele røret. Fundamentsonen, som ikke er behandlet her, er viktig for rørets bæreevne.

side 6 av 6 FORTS. NEDGRAVDE RØR / 1 / Dimensjonering av nedgravde fleksible plastrør for ytre belastning. Artikkel i Plan og Bygg nr.2-1976. NBI-særtrykk nr.247. / 2 / Ytre belastning på nedgravde fleksible rør. Grunne ledninger med og uten frostisolasjon. Valg av gjennfyllingsmaterialer og komprimeringens betydning. NBI rapport 1979. / 3 / Nytt forslag til gjenfylling av grøfter. Pukk bør foretrekkes som fyllmasse rundt rør. Artikkel i Plan og Bygg nr.6-1980. / 4 / Bæreevnen til nedgravde grunne plastrør. Nordiska Utvarderingsgruppen for Plastrør i Mark. Vedbækk, Danmark 1980. / 5 / Omfylling av betongrør. Prøvebelastning av uarmerte betongrør i løs kult. NBI rapport 1983. / 6 / Fundamentering av betongrør. Artikkel i Betongprodukter nr.3-1990. / 7 / Omfylling av betongrør. Artikkel i Betongprodukter nr.1-1991. / 8 / Leggeanvisning for plastrør. Den norske Plastrørgruppen. 1999 til 2006. DIMENSJONERING BASERT PÅ PRØVNING Metoden forutsetter at man først forsøker å utføre beregninger. Når det ikke fører frem, så utfører man prøvning i full skala. Man utfører en eksperimentell analyse og sammenlikner med en teoretisk analyse av bæreevnen etter å ha studert prøvningen. Selv en grov teoretisk analyse er viktig. Man kommer så frem til en dimensjonerende bæreevne og med en tilstrekkelig sikkerhet i forhold til opptredende laster. Hulldekker, som Jonsson har prøvet svært mye, er et godt eksempel. Metoden er egnet til både å forbedre og utvikle nye konstruksjoner og konstruksjonsdeler. Metoden ble spesielt utformet for betong- og betongelementkonstruksjoner, men kan i prinsippet brukes for alle bygningskonstruksjoner etter nærmere tilpasninger. På oppdrag for Norsk betongforening utarbeidet Jonsson retningslinjer for dimensjonering ved prøvning som ble til Publ. Nr. 16, se / 1 /. Den ble senere oversatt til engelsk, se / 3 /. Deretter holdt Jonsson foredrag i Tyskland på tysk om / 1 / med nærmere forklaringer og eksempler fra hans omfattende prøvning i forbindelse med doktorarbeidet på NTNU (NTH). Foredragene ble holdt i Freudenstadt og Ulm, deretter trykket og publisert i Tyskland, se / 4 / til / 7 /. / 1 / Dimensjonering av betongelementer ved prøvning. Norsk Betongforenings Publ. nr. 16. Oslo, 1987. / 2 / Dimensjonering ved prøvning. Artikkel i Nordisk Betong nr.1-1989. / 3 / Design of Structural Precast Concrete Elements by testing. Norwegian Concrete Association. Report no. 16. Oslo, Norway1992. / 4 / Bemessung auf der Basis von Versuchen. Arbeitstagung der Landesvereinigung der Prüfingenieure für Baustatik Baden-Württemberg. Freudenstadt, Deutschland 1993. / 5 / Bemessung von Stahlbetonfertigteilen auf der Basis von Versuchen. 40. Ulmer Beton- und Fertigteil-Tage 1996. Sonderausgabe FBF Betondienst 1/1996. Deutschland / 6 / Bemessung auf der Basis von Versuchen. Design on the Basis of Tests. Betonwerk + Fertigteil-Technik 1/1996. Bauverlag GmbH - Wiesbaden und Berlin, Deutschland / 7 / Bemessung auf der Basis von Versuchen. Beton + Fertigteil Jahrbuch 1996. Bauverlag GmbH - Wiesbaden und Berlin, Deutschland