Aust-Agder Arbeiderparti Årsmøte 2014

Aust-Agder Arbeiderparti Årsmøte 2014 22.-23.mars Clarion Tyholmen hotell, Arendal Årsmøtedokumenter 1

2

Årsmøte i Aust-Agder Arbeiderparti 2014 Lørdag 22. og søndag 23. mars 2014, Clarion Tyholmen Hotell, Arendal Innholdsfortegnelse: Side 3: Side 4: Side 5: Side 6: Side 7: Side 27: Innholdsfortegnelse Praktiske opplysninger Saksliste og kjøreplan Arbeidsordning / årsmøtefunksjonærer Innkomne forslag Vedtekter Side 38: Styrets årsberetning 2013 Side 57: Årsberetning fra fylkestingsgruppa 2013 Side 61: Årsberetning for AUF i Aust-Agder 2013 Side 67: Regnskap 2013 / budsjett 2014 Side 67: Side 68: Side 69: Valgkomiteens innstilling Styrets innstilling til valgkomite Reiseregningsskjema 3

Praktiske opplysninger: 1. Årsmøtedokumenter blir trykket og delt ut på møtet. 2. Reiseregninger må fylles ut, undertegnes og leveres senest innen årsmøtets avslutning, dersom reiseutgiftene ønskes refundert. Det forutsettes mest mulig samordnet kjøring. Parkering i P-hus er svært dyrt og vi ber dere benytte andre muligheter. Ved fylkeshuset er det gratis offentlig parkering hele helgen og på gateplan i byen er det gratis etter kl.15.00 lørdag. Reiseutgiftene inkludert parkering, for delegatene må kommunepartiene betale etter reisefordelingsprinsippet. 3. Regning for hotellopphold blir sendt til fylkespartiet som videresender til ditt kommuneparti (fylkespartiet dekker for styret og ft-gruppa). All belastning som gjøres på rommet må den enkelte gjøre opp selv. 4. Rom og måltider er i utgangspunktet bestilt i henhold til den tilbakemelding du har gitt partikontoret. Gi beskjed straks dersom det blir endringer i dette. 5. Eventuell drikke til maten, utover vann, må betales av den enkelte. 6. Møtet starter lørdag 22. mars kl.10.00 presis! Alle skal registreres og får utdelt saksmapper før dette, så dere må være ute i god tid. 7. En del av årsmøtet er lagt opp som kurs. Alle må derfor undertegne på deltakerskjema som vil bli sendt rundt. 8. Bruk nummerlappen du får utdelt ved møtets begynnelse når du skal be om ordet eller stemme. Vi minner også om: Arbeiderpartiets retningslinjer mot seksuell trakassering Arbeiderpartiet ønsker en organisasjon der seksuell trakassering ikke forekommer. Som organisasjon har vi et ansvar både for å forebygge og hindre dette. Tillitsvalgte i Arbeiderpartiet må ikke utsette noen for seksuell trakassering, og har selv ansvar for at denne regelen blir fulgt. Tillitsvalgte som blir kontaktet om uønsket seksuell oppmerksomhet må ta alle slike henvendelser alvorlig. Dersom en tillitsvalgt får kjennskap til at seksuell trakassering forekommer i organisasjonen eller på arrangementer i regi av organisasjonen, må den tillitsvalgte forsøke å hindre at dette fortsetter. Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep bør motiveres til å anmelde saken. Den bør også sikres støttepersoner i organisasjonen. Oppfølging av slike saker må i første rekke ta hensyn til dem som hevder å være utsatt for overgrep. Overgrepsofferet er den svake part, men den som hevdes å være overgriper bør også sikres støttepersoner. Det er rettsvesenet som har ansvar for å avgjøre om eventuelle saker om seksuelle overgrep er i strid med norsk lov. Dette ansvaret skal ikke organisasjonen ta. 4

Saksliste: 1. Åpning a) Kulturinnslag ved Sofie Valle b) Minneord ved Inger Løite c) Åpningstale ved Inger Løite d) Godkjenning av fullmakter e) Sakslisten f) Arbeidsordning g) Hilsningstale fra gjester 2. Valg av årsmøtefunksjonærer a) 2 dirigenter b) 2 sekretærer c) Valg av redaksjonskomité 3. Innkomne forslag 4. Den politiske situasjonen v/ stortingsrepresentant Rigmor Aasrud 5. Vedtektsendringer 6. Beretning for 2013 7. Regnskap for 2013/ budsjett for 2014 8. Valg 9. Avslutning Kjøreplan: Lørdag: 09.30: Frammøte/innsjekking 10.00: Åpning 10.45: Innkomne forslag 12.30: Den politiske situasjonen v/ stortingsrepresentant Rigmor Aasrud 13.30: Lunsj 14.30: Debatt 16.30: Oppsummering ved Rigmor Aasrud 16.15: Pause 17.00: Kommunikasjon og strategi mot 2015 v/ Øyvind Arum, partikontoret (redaksjonskomiteen jobber) 18.30: Avslutning for dagen 20.00 Middag Sosialt samvær Søndag: 09.00: Programdebatt Innledninger/diskusjoner/gruppearbeid 11.30: Vedtekter 11.40: Beretning, regnskap, budsjett 12.00: Redaksjonskomiteens innstillinger 13.00 Valg og avslutning 13.30: Lunsj og hjemreise 5

SAK 1 f: ARBEIDSORDNING. 1. Årsmøtet holdes for åpne dører. Publikum har adgang i den grad plassen tillater det. 2. Det velges 2 dirigenter til å lede forhandlingene. Dirigentene har rett til å stille forslag om ordskiftes avslutning med de inntegnede talere og forslag om begrensing av taletida. 3. Etter at strek er satt kan ingen nye forslag framsettes. Framsatte forslag kan ikke trekkes tilbake dersom noen forlanger det opprettholdt. 4. Valgene foregår ved skriftlig avstemming dersom noen forlanger det. 5. Til å føre protokoll velges 2 sekretærer. 6. I protokollen innføres alle saker som behandles, alle forslag som framsettes og alle vedtak med angivelse av antall stemmer for og imot. Protokollen godkjennes av styret. 7. Møtet tar til kl.10.00 på lørdag og kl.09.00 på søndag 8. Alle forslag må framsettes skriftlig og være undertegnet med forslagstillerens navn og kommuneparti. 9. Representantene har rett til ordet 2 ganger i samme sak. Første gang inntil 5 minutter og andre gang inntil 3 minutter. Representantene som forlanger ordet til forretningsorden tilstås inntil 1 minutt taletid. Ingen kan forlange ordet til forretningsorden mer enn 1 gang i samme sak. SAK 2 a, b: Valg av årsmøtefunksjonærer. Fylkesstyrets innstilling: Dirigenter: Jon Rolf Næss og Gro Bråten Sekretærer: Ole Henrik Grønn og May-Lene Rasmussen Noddeland SAK 2 c: Valg av redaksjonskomité Fylkesstyrets innstilling: Robert c. Nordli - leder Kristine Hallingstad Bård Nylund Else Haugland Marcus sagmo 6

SAK 3: Innkomne forslag Fra Arendal Arbeiderparti: Forslag 1 Ny veg til Arendal Havn og tilførselsveg til E18. Arendal Kommune har investert svært mange millioner kroner i nytt havneanlegg og nye næringsarealer på Eydehavn. For å kunne utnytte havna og næringsarealene på en riktig måte, er en avhengig av løsning på dagens vegproblemer. Det er svært uheldig med tungtransport gjennom boligområder og langs skoleveg for et stort antall barn. Årsmøte i Arendal AP ber om fortgang i planene for vegløsning for Arendal Havn og næringsvirksomheten i området. Vegløsningen må også innebærer en så kort tilførselsveg som mulig til E18. Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene. Oversendes redaksjonskomiteen Forslag 2 I 2013 feiret vi 100 års jubileum for allmenn stemmerett for kvinner. Til tross for alle disse hundre årene, er det enda ikke lovfestet at det i folkevalgte organ skal være tilnærmet lik fordeling av kvinner og menn. Kommunevalg etter kommunevalg opplever vi at kvinner ikke blir valgt og derved blir svært underrepresentert i kommunestyrer/bystyrer i hele landet. Dette er sløsing med engasjement og kompetanse som er viktig for samfunnsutviklingen. Vi ber om at kommunevalgloven endres slik at valgresultatene gir tilnærmet lik representasjon av menn og kvinner i kommunestyrer/bystyrer. Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene. Oversendes redaksjonskomiteen Forslag 3 Ja til strengere praktisering av byggeforskrifter For å forhindre uthuling av eksisterende lovverk, forskjellsbehandling mellom ulike aktører i markedet og sikre en forutsigbar politisk behandling av byggesaker i Bystyret for alle aktører, ønsker Arendal arbeiderparti en strengere oppfølging av byggeprosjekter i kommunen. Lovbrudd skal videre gi sterkere reaksjoner enn i dag. Det vil bidra til større grad av forutsigbarhet, likebehandling og vil spare samfunnet for kostnader forbudet med avvikshåndtering. Arendal Arbeiderparti vil: Ha intensivert oppfølging av byggeprosjekter i kommunen Innføre sterkere reaksjoner ved alvorlige brudd Fylkesstyrets innstilling: Intensjonene i forslaget synes å være dekket i dagens lovverk og at det her er snakk om en strengere praktisering i kommunen. Forslaget hører derfor ikke hjemme på fylkespartiets årsmøte og avvises. 7

Forslag 4 La lærerne få gjøre jobben sin! Årsmøtet i Arendal Arbeiderparti er sterkt urolige over KS sin aggressive linje i forhold til forhandlingene om ny arbeidstidsavtale mellom lærerorganisasjonene og KS. Arendal Arbeiderparti ser med sterk uro på at det har blitt brudd i forhandlingene, og at man nå går inn i et krevende tariffoppgjør i møte til våren. Årsmøtet i Arendal Arbeiderparti vil anbefale KS å sette seg inn i hva som er kjernen i læreryrket. KS sin nye strategi vitner om en organisasjon som driver en ny og liberalistisk arbeidsgiverpolitikk. Dette er ikke til det beste for en god skole, hverken for elever, foresatte eller lærere. Arendal Arbeiderparti vil be KS velge en annen linje enn hva det til nå har vært lagt opp til. Det er viktig med en arbeidstidsavtale for skoleverket der man gir lærerne mulighet til å gjøre en god jobb. Konflikten som nå er skapt mellom lærerne og KS er svært uheldig. Den norske skolen står overfor mange utfordringer som bare kan løses når nasjonale og lokale skolestyresmakter og lærere spiller på lag. Arendal arbeiderparti slår fast: Den frie forhandlingsretten er viktig. Det er partenes ansvar og finne en god forhandlingsløsning. Årsmøtet i Arendal arbeiderparti har stor sympati med lærerne og støtter dem i deres kamp om arbeidstida. Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene om retten til sentrale avtaler og vern av faglige rettigheter. Det vises også til fylkesstyrets eget vedtak ang. samme sak som er gjengitt nedenfor. Disse bør sees i sammenheng og oversendes samlet til redaksjonskomiteen. «Ny kurs i arbeidstidsforhandlingene! KS skal i løpet av våren forhandle frem en ny arbeidstidsavtale med organisasjonene i undervisningssektoren. Som tillitsvalgte for Arbeiderpartiet i Aust-Agder, ser vi med bekymring på den prosessen som for tiden pågår. For å skape en god skole, er en av forutsetningene god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den må basere seg på gjensidig tillit og respekt. Vi har tillit til den jobben lærerne utfører. De fleste yrker har sine spesielle forutsetninger, dette gjelder også undervisningsyrkene. Derfor har det historisk vært slik at lærerne har et komprimert arbeidsår, som man tar ut i avspasering senere. Vår oppfatning er at dette i all hovedsak har vært en god og fornuftig ordning. Det ligger allerede i dag betydelige muligheter for blant annet kompetansehevende tiltak innenfor fremforhandlet bundet arbeidstid. Vi vil derfor be KS revurdere sin strategi for arbeidstidsforhandlingene, der organisasjonen har bedt om en utvidelse av arbeidsåret til inntil 45 uker. Vi mener at en utvidelse av arbeidsåret ikke er det rette tiltaket, i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i skolen.» 8

Fra AUF i Aust-Agder Forslag 5 Ny og bedre barnetrygd Arbeiderpartiet har opp gjennom historien vært den sterkeste drivkraften for gode, universelle velferdsordninger. Allerede i 1946 innførte Gerhardsen-regjeringen barnetrygden, den første trygden i den norske folketrygden, det trygge norske sikkerhetsnettet. Det er positivt at det fødes barn her i landet, og det skal ikke være sånn at det står på økonomien når man vurderer om man vil ha et barn eller ikke. Likevel er det sånn i dag at mange av de fattigste her i landet er nettopp småbarnsfamilier. Å oppleve fattigdom som barn kan være veldig vondt, og vi har alle hørt historiene om barna som aldri drar i bursdager fordi de ikke har råd til gaver, eller de barna som kommer hjem etter sommerferien og gruer seg til det er sin tur til å fortelle, fordi de har ikke gjort noe flott den sommeren. Som samfunn må vi ta vare på disse. Barnetrygden er ikke blitt større siden 1996, men kostnadsnivået ved å ha barn er steget drastisk. Likevel er ikke løsningen å simpelthen øke barnetrygden drastisk, for det er voldsomt dyrt. Det er mange i landet som ikke har det store behovet for barnetrygd. Likevel vil behovsprøving av barnetrygden ha flere negative sider. At vi som samfunn kun skal støtte dem som er dårligere stilt når de får barn svekker den universelle velferdsstaten, samtidig som nettopp de dårligere stilte må «stå med lua i hånda». Det er ikke en utvikling AUF ønsker. AUF mener at å doble barnetrygden, og også sette den inn i den ordinære skatteseddelen, vil sørge for en rettferdig differensiert barnetrygd for alle. AUF i Aust-Agder vil: doble barnetrygden legge barnetrygden inn i den ordinære skatteseddelen Fylkesstyrets innstilling: Intensjonene om å styrke barnetrygden støttes, men forslaget om dobling og skattelegging vil ikke være særlig treffsikkert i forhold til ønsket om å komme de som trenger det mest til gode. Bl.a. vil rike som ikke betaler inntektsskatt få økt barnetrygd. Oversendes redaksjonskomiteen Forslag 6 Utrede stipendordningen Fellesskolen er en grunnstein i den norske velferdsstaten, og selve essensen i Arbeiderpartiets tanke om at vi best løser de store oppgavene i fellesskap. Arbeiderpartiet har bygget ut fellesskolen, og med stadig flere krav fra AUF har vi fått en norsk skole som er gratis. Norske elever får stipend til utstyr, gratis pc, gratis skolebøker, og det er heller ikke lov å kreve penger til dyre skoleturer. Dette er viktig for å gi alle muligheten til å realisere seg selv. Man får flere ting gratis av skolen, men mange ting betaler man også med gjennom stipendene sine. På studiespesialiserende løp betales eksempelvis datamaskinen med utstyrsstipendet, og på design og håndverk-løpet betaler utstyrsstipendet også malerkoster og annet nødvendig utstyr. På denne måten skal alle være garantert å 9

gjennomføre utdannelsen sin. Man har også gratis transport til og fra skolen om man bor lang nok vekk. Dermed skal skolen være gratis. Likevel er det slik i dag, at om foreldrene dine har lav inntekt, eller de er skilt, har du også rett på grunnstipend. Dette skal være til økonomisk utjevning. Vi har altså i dag et gratis skolesystem, hvor man i utgangspunktet har ganske nær ingen utgifter. Likevel gir vi stipend til unge mennesker fordi foreldrene deres ikke tjener veldig mye penger. Dette systemet sluker enorme summer fra den norske velferdskassa. Den norske stat betaler ut enorme summer i kontantoverføringer til 15-18-åringer. Med et gratis skolesystem er det lite grunnlag for dette. AUF i Aust-Agder vil: Utrede grunnstipendordningen Minske kontantutbetalinger Sørge for at borteboerstipend følger faktiske bokostnader Fylkesstyrets innstilling: Intensjonene om å frata de med dårligst økonomi stipendet, støttes ikke. Forslaget avvises Forslag 7 Glemte konflikter Verden over dør mennesker hver dag i konflikter. I Vest-Sahara dør ungdom i kampen for friheten, i den Sentralafrikanske Republikk dør barn og på Madagaskar dør mennesker i såkalte lavintensitets-konflikter. AUF mener det er en skam at disse konfliktene blir glemt. Det er vanskelig for norsk ungdom å gjøre noe med disse konfliktene, men det er helt umulig å gjøre noe med dem om man ikke vet om dem. AUF mener derfor at det skal være et krav til lærebokforlag at lærebøkene i hensiktsmessige fag, som samfunnsfag, samfunnsgeografi og politikk og menneskerettigheter, skal alle pågående konflikter av en viss størrelse være nevnt. AUF i Aust-Agder vil: At alle pågående konflikter av en viss størrelse skal være nevnt i norske lærebøker i hensiktsmessige fag At oppmerksomheten rundt pågående konflikter økes at alle nettressurser i hensiktsmessige fag skal være oppdatert på pågående konflikter Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene om at det må opplyses godt om alle konflikter av betydning, men vi overlater til fagfolk å bestemme innholdet i fagbøkene. Forslaget avvises 10

Forslag 8 Styrking av riksantikvaren. Arendal AUF ønsker å styrke riksantikvaren og gi dem mer penger som de kan gi til private som skal restaurere og vedlikeholde verneverdige bygg. I dag får ikke private slik støtte. De blir bare bedt om å la bygge bli stående eller restaurere på egen regning, de får heller ikke lov til å gjøre endringer som modernisering osv. Dette gjør at mange verneverdige bygninger eid av private blir stående og med tiden eliminert. Dette mener vi i Arendal AUF er hårreisende. Vi ønsker at riksantikvaren kan gå inn med penger og redde gamle verneverdige bygninger. Dette vil føre til at mange eldre bygg blir fikset og overlever også fremtiden. AUF i Aust-Agder vil: Gi mer penger til riksantikvaren Redde flere verneverdige bygg Unngå at private alene må pusse opp og restaure gamle bygninger Redusere eiendomsskatt på verveverdige bygninger Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene om en bedre statlig finansieringsordning for bevaring av verneverdige bygg. Oversendes redaksjonskomiteen Forslag 9 Nei til EU! Ved folkeavstemningen i 1994 besluttet det norske folk at Norge ikke skal være medlem av EU. Utviklingen i Norge siden 1994 viser at vi har greid oss svært bra økonomisk. Utviklingen i EU viser at unionen fremdeles lider av et stort demokratisk underskudd, som ikke ser ut til å bli noe mindre i overskuelig fremtid. Norge er heller ikke blitt isolert fordi vi valgte å si nei til norsk medlemskap i EU. Vi er derimot en aktiv aktør internasjonalt. Arendal AUF ser at Norges uavhengighet gir oss en større mulighet til å være med på å løse de store internasjonale problemene, enn vi ville hatt som medlem av EU. Verden trenger en selvstendig stemme blant de rike landene, og Norge har i mange tilfeller fylt denne rollen godt. Som forkjemper for gode internasjonale avtaler om bl. a klima og klasevåpen, og i de store internasjonale foraene som WTO, har Norge ofte tatt initiativ til løsninger som ville ha gagnet land i sør, og som EU som union i flere tilfeller har vært mot. Norge har også kunnet ta større roller i fredsmeklinger og internasjonal diplomati enn vi ville kunnet som EU-medlem. EU har for eksempel Hamas på sin liste over terrororganisasjoner, og nekter dermed alle sine medlemsland å føre diplomati med de palestinske styresmaktene, som ledes av Hamas. Dette gjør en dialog vanskelig, og bidrar på ingen måte til noen fredelig løsning i Palestina. 11

EUs markedsliberalistiske grunntanke om de fire friheter (Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft), står også i stor kontrast til AUFs ideologiske prinsipper om likhet, solidaritet og bærekraft. I det siste har EUs fri flyt -politikk i mange tilfeller ført til at regler som er til for å beskytte arbeidstakere har blitt fjernet. Arendal AUF mener at arbeidstakeres rettigheter er en viktig del av den norske velferdsstaten, og ønsker ikke å sette vår samfunnsmodell på spill ved å melde oss inn i EU. Den eneste store bærekraftige torskebestanden som er igjen i verden, holder til utenfor Lofoten og Vesterålen. Norge har en selvstendig fiskeripolitikk som tar hensyn til bærekraft og god naturbruk. Dette står i stor kontrast til EUs fiskeripolitikk, som har ført til at europeiske farvann nå er så godt som tomme for fisk, og at europeiske trålere også tråler i andre lands farvann, særlig farvannene utenfor Afrikas vestkyst. Denne rovdriften fører til tap av arbeid og levegrunnlag for mange. Arendal AUF ønsker at Norge skal beholde kontrollen over vår fiskebestand, og ikke la den lide samme skjebne som bestandene i de europeiske farvannene. Som EU-medlem vil Norge også bli medlem av ØMU, EUs økonomiske samarbeide. Dette kan medføre at man bytter ut Kronen med Euroen, og styringsrenta til Norges bank med den sentralt fastsatte renta til den europeiske sentralbanken. Siden Norge er en oljeeksporterende økonomi og Eurosonen sett over ett er en oljeimporterende økonomi, er konjunkturene til de to økonomiene sjelden like. dermed vil renta som den europeiske sentralbanken fastsetter passe Norges økonomiske behov ekstra dårlig, og kan føre til økt arbeidsledighet og en mindre stabil økonomi. EUs strategiske mål er verken solidaritet med verdens fattige, sosial utjevning, full sysselsetting eller miljøvern. EUs vedtatte strategiske mål er å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi. Arendal AUF ønsker ikke en verden der hensynet til markedskreftene står høyere enn miljø, solidaritet og rettferdig fordeling. AUF i Aust-Agder vil: At Norge sier nei til medlemskap i EU Fylkesstyrets innstilling: Norge har sagt nei til EU og det er ingenting som tyder på at den debatten vil bli aktualisert med det første. Forslaget avvises. Forslag 10 Hev pensjonsalderen nå! Det norske samfunnet er bygget opp som et spleiselag. Vi får det vi vil av utdanning, og lever trygt med universelle velferdsgoder. Prinsippet er at alle skal ha samme muligheter til å lykkes. Dette spleiselaget skal gi alle i Norge trygghet, også etter man er ferdig i arbeidslivet. Det norske spleiselaget gir en mulighet til å lykkes, så gir en tilbake, før en til slutt får igjen. For at dette spleiselaget skal fungere er det viktig at størrelsesforskjellene mellom dem som bidrar og dem som mottar ikke er for store. 12

Det må være nok mennesker i arbeid til å finansiere dem som enda ikke er kommet i arbeid, og dem som er ferdig med å være i arbeid. Arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå viser at yrkesdeltakelsen, eller arbeidsstyrken som andel av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år, gikk ned fra 72,4 prosent i 3. kvartal 2006 til 71,5 prosent i 3. kvartal 2013. Beregninger foretatt av Statistisk sentralbyrå viser at denne nedgangen i stor grad skyldes at det er blitt relativt flere personer i alderen 55-66 år. Selv om yrkesaktiviteten i denne aldersgruppen har økt med 3,0 prosentpoeng fra 2006, ligger den fortsatt mer enn 20 prosentpoeng lavere enn for aldersgruppen 40-54 år. En nedgang i yrkesaktiviteten blant de yngre har også bidratt til at yrkesdeltakelsen for hele befolkningen 15-74 år har gått ned fra 2006 til 2013. Blant personer i alderen 15-24 år har det i løpet av denne perioden vært en nedgang i yrkesdeltakelsen på 2,2 prosentpoeng, og blant personer i alderen 25-29 år var nedgangen på 2,1 prosentpoeng. Disse beregningene fra statistisk sentralbyrå er ikke sjokkerende. De viser at det er mange som jobber i Norge. Men det den også viser er at i noen aldersgrupper er det færre som jobber enn før. Andelen unge som jobber mellom 15-29 er gått ned. Med arbeidslivets krav til stadig høyere utdanning, og også mulighetene vi unge i dag har til å ta utdanning, er ikke dette spesielt overraskende, og det må også sies å være en bra ting. Andelen som jobber i alderen 55-66 år er også gått ned. Med mulighetene for tidlig pensjon, og nordmenns stadig voksende rikdom, er heller ikke det overraskende. Likevel er ikke disse to tingene entydig positive. For om en regner på det, får en tall som ikke har noe med spleiselag å gjøre. En vanlig norsk 18-åring i dag har allerede vært en utgift for staten i form av barnetrygd, foreldrepermisjon, skoleplass, helsetjenester og i stipend. Nå skal de snart ut for å studere. Da blir de en utgift i form av stipend, studielån, skoleplass og en rekke andre aspekter. Unge i dag studerer stadig lengre, og er gjerne ute i arbeidslivet i en alder av 26. Da skaper de inntekter til staten. Men så har man muligheten til å si at man ved 62 er litt sliten, har greit med penger, og vil tilbringe tid med familien. Da går man av med avtalefestet pensjon, og blir en utgift for staten igjen. Ifølge SSB ligger dagens 18-åringer an til å leve til de er minst 75. Hvis man summerer opp vil de være en utgift for staten i minst 39 år, og en inntekt i omtrent 36 år. Disse tallene er heller ikke voldsomt skremmende, men om man så husker at i deres yrkesaktive tid får Norge en enorm eldrebølge å forsørge, blir de plutselig litt verre. Så kan man også se at dette er en trend. Behovet for utdanning vil trolig ikke minke, og levealderen for kvinner er allerede oppe i 83,4 år, med andre ord vil denne generasjonen jevnt over være en utgift mer enn en inntekt. Hvor ble det av spleiselaget? I dag har vi en pensjonsalder på 67 i Norge, men i 2005 var gjennomsnittsalderen for faktisk avgang med pensjon 63 år. Dette skaper et problem, om vi fortsatt ønsker et fungerende spleiselag. Regjeringen Stoltenberg II begynte å ta grep ved å justere pensjonsordningen slik at det lønte seg å stå lengre i arbeid. Likevel mener AUF i Aust-Agder at det er på høy tid at vi anerkjenner at gjennomsnittlig levealder i dag er omtrent ti år lenger enn i 1973, da pensjonsalderen ble nedjustert fra 70 år til 67 år. AUF i Aust-Agder mener det er på høy tid å heve pensjonsalderen, for så heldige vi har vært som har blitt født i et rikt og mulighetsfylt Norge, skulle det bare mangle at vi gjorde opp etter oss. AUF i Aust-Agder vil: Heve pensjonsalderen 13

Gjøre det mindre gunstig å gå av med pensjon ved 62 år Utrede muligheten for at pensjonsalderen følger levealderen Fylkesstyrets innstilling: Det vises til pensjonsforliket i Stortinget der disse spørsmål blir avklart. Forslaget avvises Forslag 11 FRITT PALESTINA I over 40 år har de palestinske områdene vært under israelsk okkupasjon, daglig undertrykkelse, fordrivelse fra egne hjem og gjentatte angrep. AUF krever at den folkerettsstridige muren som er bygget i de okkuperte områdene rives, at byggingen av nye bosettinger stanses og at blokaden av Gaza opphører. På tross av flere fredsavtaler, FN-resolusjoner og uttalelser fra Den internasjonale domstolen i Haag, så forverrer Israel stadig sin okkupasjonspolitikk. Ulovlige bosettinger utvides, byggingen av muren fortsetter, og palestinerne møter store hindre i sine dagligliv. Verden kan ikke tolerere denne typen systematiske brudd på folkeretten. En utvikling mot fremtidig fred mellom israelere og palestinere forutsetter en total omlegging av Israels politiske linje, og dette krever internasjonalt press. AUF krever at den rødgrønne regjeringen legger kraftig press på Israel, og vi mener at nye og sterkere virkemidler må tas i bruk. Det er ikke to likeverdige parter i denne konflikten, men en okkupant, og en part som er okkupert og det er på høy tid at Norge behandler partene deretter. Vi må stoppe Israels krigføring mot et undertrykt folk, og ta i bruk de virkemidlene demokratiet vårt har. AUF i Aust-Agder mener: At Norge må anerkjenne Palestina som en selvstendig stat. At Statens Pensjonsfond Utland skal trekke ut alle investeringer fra israelske selskaper som bryter menneskerettighetene eller folkeretten og av israelske statsobligasjoner At Norge må innføre en våpenembargo av Israel og at Norge må fremme forslag om våpenembargo av Israel i FN-regi. At Norge må innføre smarte sanksjoner mot Israel og boikotte alle varer som kommer fra okkupert land. At Norge tar initiativ til en internasjonal økonomisk boikott av varer fra okkuperte områder i Palestina. Fylkesstyrets innstilling: Det vises til tidligere landsmøtevedtak som støtter utviklingen av Palestina som selvstendig stat og krav om at Israel stanser og reverserer byggingen av ulovlige bosettinger i okkuperte områder. Forslaget avvises. 14

Forslag 12 Ny Giv innføres i grunnskolen Begrunnelse: Ny Giv prosjektet har vært en nasjonal satsning som handler om tiltak mot frafall i videregående skole. En har klart å ta tak i de 10 % av elevene som sliter mest. Ny Giv har vært vellykket. Lærere har fått ny kompetanse som kan brukes til tilpasset opplæring og variert metodebruk. Prosjektet og fokuset har ført til større samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidet gir effekt på overgangsfaser, i dette tilfellet mellom ungdomsskole og videregående skole. Erfaringene og prosjektet bør nå videreføres til grunnskolen for å sette fokus på den store bruken av spesialundervisning som spesielt ungdomskolen har. Rundt 8 % av alle elever mottar spesialundervisning, som er en mer omfattende form for tilpasset opplæring. (11 % i ungdomsskolen, 7 % i barneskolen) Elever som ikke får godt nok utbytte av vanlig opplæring har rett til spesialundervisning. Forskning på norsk spesialundervisning viser at det er langt fra nasjonale mål til faktiske resultater. Utbyttet står ikke i samsvar med ressursinnsatsen. Verre er det dersom spesialundervisning gir lavere selvbilde og motivasjon. Forskning viser at spesialundervisning lykkes best når eleven får tilbudet i klassen med de andre. Ved å iverksette tiltak tidligere vil det være med på å redusere antall elever med enkeltvedtak. Det har vært noen pilotprosjekt på barnetrinn, blant annet i Frogn kommune. Pilotprosjektet har fått gode tilbakemeldinger og Ny Giv bør inn i grunnskolene i hele landet. Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene. Bør også kobles mot tidlig innsats. Sees i sammenheng med forslag 31. Oversendes redaksjonskomiteen Forslag 13 NEI til pelsdyroppdrett! Hovedargumentet vi ofte hører for å bevare pelsnæringen er at den er viktig for distriktene og at den skaper arbeidsplasser. Virkeligheten er at syv av ti pelsfarmer har måttet legge ned de siste femten årene; i dag er det i underkant 300 farmer igjen i Norge. Pelsnæringen skaper kun rundt 300 500 årsverk, og er på størrelse med en middels bedrift. Argumentet holder ikke. Det kommer stadig forferdelige avsløringer om hva som foregår bak lukkede dører på enkelte pelsfarmer. Rever og mink blir holdt i trange bur hvor de ikke har noen mulighet for å dekke sine behov, som å få utløp for jaktatferd osv. Enkelte dyr reagerer på dette med abnorm atferd, som for eksempel å bite på egen kropp eller drepe egne valper. Vi i AUF i Aust-Agder er imot å bruke flere millioner i statsstøtte på en ulønnsom og unødvendig næring. Som en overgangsordning kan praksis endres slik at næringen ikke forbys, men at pelsdyroppdrettere kun kan motta statsstøtte om den brukes som omstillingsmidler, altså om man vil avvikle sin pelsydvirksomhet. Vi sier nei til pelsfarmer, og vi sier nei til dyrs lidelser for menneskets forfengelighet. AUF i Aust-Agder vil: 15

Gi næringsutøverne en omstillingsfase hvor statsstøtten blir brukt som omstillingsmidler Lage en overgangsordning hvor kun oppdrettere som ønsker å avvikle og omstille mottar statsstøtte. På kort sikt avvikle pelsdyroppdrett i Norge Fylkesstyrets innstilling: Intensjonene i forslaget er allerede ivaretatt i partiprogrammet for 2013-2017. Forslaget avvises. Forslag 14 JA til rovdyr i Norge! I Norge i dag har vi lover og regler som skal holde rovdyrbestanden på et lavt nivå. Ulv, bjørn, jerv og gaupe blir drept for å gi plass til blant annet beitende sau. I andre land ser vi ikke slik praksis, her blir rovdyrene tatt vare på og fredet. I Norge i dag er det registrert ca 40 ulv som kun har tilhold i Norge og litt over 100 brunbjørner. Rovdyrbestanden er truende lav, og vi mener Norge har et ansvar for å bevare disse artene. Om bøndenes sauer blir drept av rovdyr mottar de enorme summer i erstatning. Ofte mottar bøndene erstatning selv om de ikke kan bevise at dyrene har blitt drept av rovdyr. Grimstad AUF mener denne ordningen må utredes på nytt. Vi vil at rovdyrbestanden i Norge skal holdes på et bærekraftig nivå, da rovdyrene har en naturlig plass i norsk natur. AUF i Aust-Agder vil: Holde bestanden av rovdyr på et bærekraftig nivå Se på ordningen med erstatning for drepte beitende dyr At sauebønder ikke får erstatning for ulveangrep med mindre de kan bevise at de har brukt tilstrekkelige forholdsregler Gjøre det vanskeligere å få tillatelse til å felle rovdyr Fylkesstyrets innstilling: Det vises til rovdyrforliket som alle partiene på Stortinget stiller seg bak. Forslaget avvises Forslag 15 Ja til fastpsykolog Psykisk helse er et tema som fortsatt er relativt tabubelagt. Det har forbedret seg med årene, men det er fortsatt mange som føler at det er tabu å si at man for eksempel går til psykolog. Vi ønsker at det skal bli mindre stigma rundt det å ha psykiske lidelser, og ønsker blant annet derfor å innføre en ordning med fastpsykolog. 16

Dette skal fungere på ca samme måte som med fastlegeordningen, og være et lavterskeltilbud. Å innføre dette vil gjøre det lettere for mennesker med psykiske plager å oppsøke hjelp, da man slipper og gå gjennom fastlegen og så en relativ lang ventetid. Ventetiden for barn og ungdom som trenger psykisk oppfølging har gått ned de siste årene, men er fremdeles for lang. Grimstad AUF mener barn og unge som venter på psykisk hjelp skal garanteres behandling innen 30 dager. AUF i Aust-Agder vil: Innføre en ordning med fastpsykolog Innføre behandlingsgaranti på 30 dager for barn og unge som trenger psykisk oppfølging Likestille fysiske og psykiske skader med tanke på behandling og økonomi Gi helsesøster rett til å henvise til psykolog Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene. Oversendes redaksjonskomiteen Forslag 16 Bedre busstilbud Vi i AUF Aust-Agder mener at det burde gjøres noe med busstilbudet. AUF i Aust-Agder vil: På lang sikt innføre et nasjonalt kollektivkort for ungdom. Utrede dagens bussruter for å se om de er hensiktsmessige. Ha 50% rabatt på verdikort og månedskort i Aust-Agder for ungdom, i påvente av den nasjonale ordningen, slik at det blir billigere å benytte seg av buss. I tillegg vil vi at busskortet også skal gjelde for nattbuss. Av hensyn til miljøet vil AUF i Aust-Agder bruke mer miljøvennlige busser. Vi ønsker og at det i skolebusskortene til skolene bør inngå et visst antall turer, i steden for at det bare er gratis frem til kl. 17.00, grunnen til dette er at skolene slutter på forskjellige tidspunkt. Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene om et bedre busstilbud. Oversendes programkomiteen. Forslag 17 Kulturrota Kulturrota for barn og ungdom er et flott tilbud til unge. Men på kulturarrangementer, spesielt kinoene, er prisene i overkant stive. Skal du se en god kvalitetsfilm i 3D må du punge ut med opp til 120 kroner pluss 20 kroner for 3D-briller. AUF i Aust-Agder ønsker at kulturrota i større grad skal gjelde aktuelle filmer på kinoen, og andre aktuelle arrangementer. Vi mener at kulturrota må få en større bredde. Videre mener vi at kulturrota må markedsføres bedre, så flere unge kan utnytte tilbudet. Dette trenger ikke være dyrt, men eksempelvis en oppslagstavle med 17

aktuelle arrangementer til gulrotpris på alle aktuelle steder, og en hyppig oppdatert facebook-side. AUF i Aust-Agder vil: At kulturrota skal gjelde flere aktuelle filmer på kino, og andre kulturarrangementer. At kulturrota skal markedsføres bedre til ungdom. Fylkesstyrets innstilling: Støtter intensjonene. Oversendes programkomiteen Forslag 18 Flytting av Arendal videregående skole. Arendal AUF ønsker å flytte Barbu videregående skole. Vi vil se om det er en mulighet for å flytte skolen ned til eiendommen hvor Statens hus er i dag. I dag fungerer det slik at Arendal videregående skole er en felles skole fordelt på to bygg. Et ved Barbu og et på Tyholmen. Det tar ca. 15 minutter å gå mellom de to skolebygningene. Vi mener at dette gjør det vanskeligere for elever og lærere når de ofte må pendle mellom skolene. En flytting av Barbu vil forenkle hverdagen for alle elever og lærere. Forhåpentligvis vil man ikke miste så mye viktig tid og læring som i dag, og man vil også få ned fraværet. AUF i Aust-Agder mener dette er en flott måte å utnytte det verneverdige Statens Hus. AUF i Aust-Agder vil: Flytte Barbu videregående skole ned til Statens Hus. Fylkesstyrets innstilling: Forslag 19 Intensjonene om å opprettholde et videregående skoletilbud i Arendal sentrum støttes. Forslaget om å bruke statens hus til videregående skole avvises av bygningstekniske grunner. Nød-SMS AUF i Aust-Agder ønsker at det skal være mulig å sende tekstmelding til politiet i en nødssituasjon. Dette mener vi fordi vi tror politiet da kan få en bedre oversikt over hva som skjer rundt omkring, om det så faktisk er en krisesituasjon eller om det bare er noe som virker mistenksomt. Dette vil hjelpe om noen ligger skadet et sted og ikke greier å snakke, eller er i en nødssituasjon der du ikke har mulighet for å snakke, som blant annet innbrudd, ran eller noe lignende. Dette vil også gjøre det mulig for personer med funksjonshemninger som stumhet og døvhet å kontakte politiet på en enkel måte. AUF i Aust-Agder vil: At det skal være mulighet for å sende sms til politiet på lik linje som å ringe nødnummeret 18

Fylkesstyrets innstilling: Aust-Agder Arbeiderparti støtter forslaget om at det skal være mulig å sende sms til politiet på lik linje som å ringe nødnummeret. Oversendes redaksjonskomiteen Forslag 20 Ny vetorett i FNs sikkerhetsråd. FNs sikkerhetsråd overvåker verdenssituasjonen og har plikt til å gripe inn når internasjonal sikkerhet og menneskerettighetene er truet. Gjennom FN-pakten har Sikkerhetsrådet myndighet til å bruke militærmakt, og alle medlemsland i FN er pliktige til å følge vedtak gjort av Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådet består av 15 medlemsland, hvor fem er faste. De faste medlemslandene er Frankrike, USA, Kina, Russland og Storbritannia. Disse landene har også vetorett i rådet, det vil si at om et av de faste medlemmene er uenig med resten av rådet, kan de stemme imot og lamme hele rådets handlekraft. Flere ganger har vetoretten blitt brukt og stoppet FN i å handle i internasjonale voldelige konflikter. Dette temaet er veldig aktuelt i dag når vi ser på situasjonen i Syria. Det er en stor og livsfarlig konflikt i landet, hvor mange tusen til nå har mistet livet. Flertallet i sikkerhetsrådet mener konflikten har gått for langt og er villige til å innføre sanksjoner og gripe inn med bombing fra luften. Men på grunn av vetoretten blir ingen ting gjort med situasjonen. Kina og Russland delvis støtter Assad-regime og stemmer imot resten av rådet. Dermed fortsetter kampene, drapene og menneskerettighetsforbrytelsene i Syria, mens resten av verden bare er passive tilskuere. De ser på at menneskerettighetene daglig blir brutt. Dette mener vi i Arendal AUF er udemokratisk og uholdbart. FN skal være med på å samle verdens land, skape fred og demokrati i verden. FNs visjon om en verden uten krig ser egentlig helt urealistisk og umulig ut når de selv ikke har demokrati. At fem store land bare kan si imot de andre, uansett hvor mange liv som går tapt, er for oss totalt uakseptabelt og udemokratisk. Vi ønsker at flertallet skal bestemme, og at når de bestemmer seg for noe skal det være for å gagne freden, ikke egne nasjonale økonomiske interesser som Kina og Russland gjør. Derfor ønsker vi i Arendal AUF å endre vetoretten i FNs sikkerhetsråd. Vetoretten bør endres til fordel for et mer demokratisk stemmesystem. AUF i Aust-Agder vil: Innføre flertallsveto, hvor over halvparten av vetomaktene må legge ned veto for at en sak skal bli avvist. Innføre et nytt og mer demokratisk system i sikkerhetsrådet. Fylkesstyrets innstilling: Intensjonene støttes. Det vises til også til gjeldende partiprogram. Oversendes redaksjonskomiteen. Forslag 21 Timer i privatøkonomi til asylsøkere Asylsøkere som kommer til Norge kan ha problemer med å omstille seg til den Norske pengeøkonomien. Kjennskap til ordningen for pengebruk, lån, kreditt osv. Er viktig for en god integrasjon i det norske samfunn, og kan hindre at man kommer inn i langvarige økonomiske problemer. AUF i Aust-Agder mener det skal tilbys timer i privatøkonomi på asylmottak der dette er hensiktsmessig, for eksempel der det kommer asylsøkere fra land med vesentlig forskjellige økonomisystemer fra Norges. 19

Informasjon om tilgjengelig økonomisk rådgivning og støtte skal også gis alle asylsøkere. AUF i Aust-Agder vil: Innføre tilbud om undervisning i privatøkonomi på alle norske asylmottak. Gjøre informasjon om rådgivning og støtteordninger lett tilgjengelig for asylsøkere. Fylkesstyrets innstilling: Opplæring i norske samfunnsforhold, herunder det økonomiske systemet, er en del av introduksjonsprogrammet som alle innvandrere som har fått opphold får tilbud om. De har for øvrig rett på økonomisk hjelp og rådgiving på lik linje med andre. Forslaget avvises. Forslag 22 Ny kommunestruktur Norge har i dag 428 kommuner. Disse kommunene er svært forskjellige, akkurat som menneskene i dem. Kommunene spenner fra den minste kommunen Utsira med 210 innbyggere til den største kommunen Oslo med 621 332 innbyggere (pr. 30. september 2012). I alle disse kommunene jobber det en rådmann. I alle disse kommunene jobber også mange dyktige mennesker med å tilby oss alle gode velferdstjenester. Rundt alle disse velferdstjenestene er også et stort byråkrati. AUF i Aust-Agder mener at det er på tide å lage en ny kommunestruktur. Vi mener at å effektivisere kommunesektoren ved å skape nye større og mer robuste kommuner vil kunne tilby bedre velferdstjenester, samtidig som man kan samkjøre byråkratiet og dermed få raskere saksbehandling i stedet. AUF i Aust-Agder mener at om vi skal klare å tilby like gode velferdstjenester i fremtiden blir vi nødt til å effektivisere. Det er viktig at Arbeiderpartiet går foran i arbeidet med å lage en ny kommunestruktur. Dette er fordi vi har andre prioriteringer for kommunene enn våre politiske motstandere, og det er viktig at inndelingen av kommuner gjøres med beboernes beste som hovedhensyn. AUF i Aust-Agder mener det er et problem om landets kommuner skal trenere, eller fullstendig avbryte, disse så nødvendige prosessene. Derfor ønsker AUF i Aust- Agder at kommuner skal slås sammen, om nødvendig med tvang. AUF i Aust-Agder vil: Om nødvendig, tvangssammenslå kommuner Aust-Agder Arbeiderparti setter sammen et bredt sammensatt utvalg som skal utarbeide forslag til ny kommunestruktur Fylkesstyrets innstilling: Sees i sammenheng med forslag 29. Det vises til gjeldende partiprogram som legger til grunn lokale ønsker for en eventuell endring av kommunestrukturen. Tvangssammenslåing og forslag om at et utvalg på fylkesplan skal utarbeide forslag til ny kommunestruktur er 20