SJELDNE SORTER I KOMMERSIELL BRUK Seminaret Mangfold, mat og muligheter, Mathallen, 21. november 2013 Regine Andersen, daglig leder Jon Magne Holten, seniorrådgiver Oikos Økologisk Norge
Økende interesse for plantemangfold i verden Matplanter med tradisjon og historie Spennende egenskaper Større matglede Ønske om å ta vare på genressurser Viktig for økologisk landbruk
Plantemangfold i NordGen, 2011 Planteart Norske landraser &handels sorter Nordiske landraser &handels sorter Bygg 13 47 99 390 Hvete 3 21 53 238 Rug 7 2 113 51 Havre 0 30 46 59 Potet 7 6 40 38 Gulrot 0 0 0 59 Kepaløk 0 3 0 24 Hagesalat 0 0 0 23 Erter 5 9 139 178
Økende interesse i Norge
Mange utfordringer og spørsmål Regelverk Tilgang til såvare Kunnskap Markedsadgang Markvandring med Johan Swärd
Et kartleggingsprosjekt Formål Få oversikt biomangfold-miljøet i landbruket som grunnlag for at forholdene kan legges bedre til rette for virksomheten Få kunnskap om sortene som er i bruk, for bedre å kunne ta vare på og bruke dem Gjøre dyrkerne oppmerksom på hverandre og legge forholdene til rette for samarbeid
Metode Spørreskjema gjort kjent/utsendt via Norsk Genressurssenter, Debio, Oikos, og Norsk Landbruksrådgiving Telefonrunde til bønder vi var blitt tipset om, bla leverandører til møller Besøk på tre gårder
Dyrkere og driftsformer 63 svar: 40 driver økologisk 6 driver konvensjonelt 5 driver parallellbruk 5 driver biodynamisk 7 har ikke oppgitt driftsform Hans Flågen Strømnes
Dyrkere og geografisk fordeling 63 svar: 44 fra Østlandet (24 driver med korn) 7 fra Trøndelag (begynnende miljø for korn) 4 fra Møre og Romsdal 4 fra Rogaland 2 fra Sørlandet 2 fra Hordaland 1 fra Nordland Tom Harald Eckell
Sjeldne sorter i bruk Vi så etter: Gamle landsorter Gamle handelssorter Bevaringssorter fra sortslisten Sorter som kan ha utviklet seg videre i bondens åker med bondens hjelp Nye sorter som ikke er i salg gjennom de store såvare-forretningene
Sjeldne sorter i bruk Korn minst 26 sorter (30 dyrkere), bla : Spelt: Golden, Vit Gotland Vårspelt, Öland, Oberkulmer Rotkorn Enkorn: Gotland Enkorn, Enkorn Metalla Emmer: Vit Gotland Emmer, Kjempedurum Hvete: Dala Landhvete, Ölands landhvete, Fram, Møystad, Apu Rug: Svedjerug (Tvengsberg), Petkus Bygg: Domen, Trysil landsort, Oppdal landsort, Järvsö landsort Havre: Svea, Sonja (nakenhavre), Orion og Argus (svarthavre)
Sjeldne sorter i bruk Potet - 180 sorter (17 dyrkere), bla: Kjøttpotet fra Roger Halvorsen Abundaner (Hjelvikspotet), Alpeknoll, Arran Pilot, Arran Victory, Baksjø bergpotet (fra Finnskogen), Bintje, Blue Eye of Scotland, Blå svenske, tysk blå, British Queen, Snøballer, Bruse, Dansk asparges, DiVernon, Dukker (=grønne groer, "Hanna i Åsen"), Early Puritan, Early Rose (Rosen), Eidsfjor, Eigenheimer, Einuni, Engelsk kvit, Estima, Explorer, Felsina, Ferjunes, Gammal bupotet, Rød Gullauge, Hansket, Hausa, Hulda, Jaakko, "Jakobs potet" etter Jakob Nøtnes, Jøssing, Koepmans Blaauwe, Liverpool, "Ragnvald", Rikskansler, Rättviksrød, Rød mandel (røda krokar), Saphir, Silla, Uptodate, Volden, Vossaeple, Vossapota, Blå Kongo, Eva, Appell, Blå Onsøy, Langes potet, Ingeleivs eple, Foula Red, Fljota, Svart blå Skjåk, Raude Skjåk, Shetland Black, Blåpotet fra Valdres, Ansjett, Vålerpotet
Roger Halvorsen: 175 sorter!
Sjeldne sorter i bruk Grønnsaker - 13 norske sorter (18 dyrkere), bla: Av pepperrot Av hvitkål Jåtunsalgets rosenkål Kvithamar kålrot Trøndersk kålrot Jordskokk (flere sorter) Jærert Slikkert Laskala løk (gul) Pipeløk fra Vestfold Gul jette (gulrot) Aslaug brytsukkerert Jærert. Foto: Skog og landskap
Sjeldne sorter i bruk Tom Harald Eckell Spennende nye grønnsaksorter gir bud om framtiden
Sjeldne sorter i bruk Bær uten antall - (11 dyrkere), bla: Stikkelsbær (bla. fra gamle torp på Finnskogen) Jordbær (bla. Finnskogen) Gule bringebær (fra Hvaler) Bringebær (Preussen) Tindved (Ljubitelskaja, Tehri, Tytti, Sirola, Leikora, Hergo, Ascola, Organge Energy, navnløse sorter) Bukketorn Valnøtt Drue (Khrustsjov)
Sjeldne sorter i bruk Frukt 27 sorter ++ (11 dyrkere), bla: Eple: Gul Granat, Hagaeple, Rød Torstein, Gullspir, Rød Ananas, Rød Astrakan, Fosseple, Bramley s Seedling, Sävstadholm, Transparent Blanch, Qvinte, Prince, Filippa, Ribston, Karin Schneider (økologisk), Bramley Vintereple, Garborgeple, navnløs stedegen sort fra Finnskogen, og Bananeple Pære: Beurre Hardy, Black Worcester, Dobbel Phillip, Durondeau og "Kammelrudpære" fra Hof i Vestfold Plomme: Grønn Reine Claude, Washington, Jefferson, Kirke, Tråne Aprikos: Orange Red, Hargrand, Tomcot Hard Kiwi: Tina, Chung Bai, Ken s Red, Dunbarton Oaks, Tage, Ananasnaya, Paula, Oscar
Sjeldne sorter i bruk Urter og medisinplanter (10 dyrkere), bla: Rabarbra: Sort fra Finnskogen, stedegen sort, Victoria(?) fra 1850, jordbærrabarbra Oregano (Madam Scheen) Vossakvann, Løpstikke Karve : (Polaris og sort fra Inderøya) Rosenrot Ølhumle (stedegen fra Finnskogen) Pipeløk, Nordlandsløk, Prærieløk Seiersløk Reinrot (medisinplante) Natureng Vossakvann. Skog og landskap
Hvor kommer frøene fra? NordGen og den norske potetgenbanken Solhatt (Norge) Runåbergs Frøer (Sverige) Bingenheimer Saatgut (Tyskland) Wild Garden Seed (USA) Adaptive Seeds (USA) Stellar Seeds (Canada) Vicotry Seeds (USA) Baker Creek Heirloom Seeds (USA) En rekke flere små såvareforretninger i utlandet
Hvorfor dyrker de sjeldne sorter? Etterspørsel, det er ettertraktet av kundene Agronomiske egenskaper, passer bedre til økologisk jordbruk, spennende å utvikle God smak Helse og ernæring Historisk tilknytning, tar vare på kulturarven Spennende og gøy, gjør meg stolt Samler på spennende gamle sorter Ønsker å ta ansvar for utrydningstruede sorter
Kommersielt potensial?
Kommersielt potensial For sjeldne kornsorter er det kommersielle markedet vel etablert, noen er ikke lenger så sjeldne Holli Mølle og Økologisk Spesialkorn er drivkrefter. For grønnsaker er etterspørselen etter spennende sorter stor, men produksjonen fortsatt liten og spredt For poteter har utfordringen vært regelverk og tilgang til sorter. Det kan løsne med potegenbanken For sjeldne sorter av bær, frukt og urter synes det fortsatt langt fram med noen unntak
Kommersielt potensial
Hva har dyrkerne behov for? Tilgang til såfrø og settepoteter Understøttende regelverk Salgskanaler og avsetning Tilgang til de rette markeder Rettferdig pris og tilstrekkelig lønnsomhet Mer kunnskap, landbruksrådgiving Dyrkermiljø og nettverk (48 dyrkere)
Et nettverk?
Hva slags nettverk? Dele informasjon, kunnskap og erfaringer Dele frø Tiltrekke seg støtte til utviklingsprosjekter Stå samlet i forhold til regelverk og politikk Ha tilhørighet til et fellesskap Velkommen til samling etter seminaret!
Hvis du vil ta vare på mangfoldet, så spis det! Takk for oppmerksomheten!