Noen ganger går det bedre enn vi tror Mette Mørk, Bærum kommune Glenn Hansen, Heimta AS Monica Stolen Dønnum, SUA
Historien om..en fantastisk mann, med en flott familie som har søkt etter svar i mange år..to flinke og engasjerte fagmiljøer som har fått til et imponerende samarbeid.. og om diagnosen som så ut som demens, oppførte seg som demens og hørtes ut som demens, men som kanskje ikke var demens allikevel?
Hvem skal vi snakke om Alder, diagnose, bolig. Jobb, fritidsinteresser, familie. Interesser, ressurser. Vansker/utfordringer
Sykehistorien og tiden hjemme før han kom til SUA. Senhøst 2012 Brystsmerter. Blakstad sykehus Malingt nevroleptika syndrom (MNS) Overføring til SUA Bærum sykehus
Sykehistorie og tiden hjemme før han kom til SUA (2) Funksjonsfall før jul Gangfunksjon Talespråk Urin/Avføring Svelgfunksjon Feber/CRP Bevegelser kontrakturer Januar - Lungeemboli Februar - Hjertestans
Sykehistorie og tiden hjemme før han kom til SUA (3) Personalet fra boligen MNS: Bedring Mai Hjem i rullestol Opptrening fysio kost Aggresjon vanskelig å hjelpe Mestrer ikke livet Utagering trusler Rammebetingelser Får plass på behandlingsavd. SUA høst 2014
Hvorfor Forvirret Redd Sint Urolig Klarer ikke det samme som før hvis vi klarer å forstå det, hva skal vi i så fall gjøre med det?
Henvisning - Få oversikt over ulike faktorer som påvirker pasientens utfordrende atferd Kognitivt / psykologisk Skremmende minner, høye forventninger til rehabilitering - å bli som før, kognitiv overbelasting - hva er bra nok? Somatisk Er det en sammenheng mellom forvirring, angst aggresjon og somatiske plager, smerter? Psykiatri Angst? Depresjon? Bipolar lidelse? Psykose? Psykososialt Samhandlingstips, kommunikasjon, lav EE, ramme inn, trygghet Behov for skadeavvergende teknikker, og vedtak etter kap 9 Fysisk miljø Er det trekk ved de fysiske omgivelsene som øker sannsynlighet for angst og aggresjon Vurdere behov for vedtak etter KHOL kap 9
Innleggelsen Fra 27.11-14 til 20.02.15 minus en juleferie fra 19.12-14 til 06.01.15 Hva så vi?
Innleggelsen (2) - psykiatri utredning Har over flere år vært alvorlig syk, gjentatte og langvarige sykehusopphold Funksjonsnivået har i forbindelse med sykdom i perioder vært svært lavt, både motorisk og kognitivt, med forvirring og nedsatt evne til verbal kommunikasjon Gjenvunnet noen funksjoner etter han ble somatisk frisk, men nedsatt sammenlignet med før han ble syk Symptombildet preges av forvirring, nedsatt korttidshukommelse, redusert finjustert motorikk, sinne og redsel
Innleggelsen (3) - psykiatri utredning Hjertestans og organsvikt trolig gitt hjerneskade Drøftet eksternt med spesialist innenfor vaskulær demens Vurdert som for belastende å ta MR for å evt kunne bekrefte skade, pasienten må i narkose. Diagnose: Vaskulær demens Tiltak: Tilrettelegge miljøet
Innleggelsen (4) -psykiatri utredning Beskrives som stemningsustabil fra han var ung, affektive svingninger tilstede før hjerneskade Bipolar lidelse vurdert, men ikke godt nok dokumentert November / desember beskrives klare depressive trekk og angstpreget atferd Januar, oppstemt, hypomane trekk Diagnose: Cyclotymi Tiltak: medikamentell behandling med litium, oppstart desember Faseplan videreføres
Innleggelsen (5) - psykiatri utredning Akutt og forbigående forvirring, svekket konsentrasjonsevne, irritabilitet og redsel Særlig i forbindlese med smertetilstander, for eksempel obstipasjon, tannverk m.m. Også noe ved stress, for eksempel ved overganger, krav, endinger. Diagnose: Delirium i forbindelse med demens Tiltak: Tilrettelegge miljøet Behovsmedikasjon ved akutt uro, som før Behovsmedikasjon ved søvnproblemer, som før
Innleggelsen (6) - kjennetegn på Vaskulær demens (VaD) Vansker med tekning, utførelse av dagligdagse aktiviteter Kan blir depressive, mindre motivert for ting de vanligvis liker Ekstrem angst ift dagligdagse ting, kan komme til utrykk som intens repetering av spm eller vedr. ting som har skjedd Vansker med å gjennomføre ting som før var rutine Hyppig sinne, er i mindre grad i stand til å tolke omgivelsene
Innleggelsen (7) - mestringsstrategier ved VaD Ha realistiske og oppnåelige mål Utmattende å streve etter å bli som før Forvent misforståelser og feiltolkinger Personer med VaD vil typisk slite med å tolke og forstå både verbal og non-verbal kommunikasjon Vær så kort og klar som mulig, gjenta så mange ganger som nødvendig All atferd har en grunn, men ikke nødvendigvis en intensjon Utagering og trusler kan være en måte å formidle noe han ikke lengre klarer å formidle på akseptabelt vis
Innleggelsen (8) - mestringsstrategier ved VaD Nyt de gode stundene når de kommer Gjør mer av det som gir hygge og som pasienten mestrer. Ikke begynne med helt nye aktiviteter, selv om de er definert som hyggelig. Finn ut om dere kan bruke fortiden til noe positivt Mimring kan være positivt for mange med VaD Vær fleksibel VaD har et varierende forløp Forvent variasjon gjennom en dag og over tid Tiltak som fungerer i dag kan ha motsatt effekt senere Individuelle tilpasninger er helt nødvendig
Innleggelsen (9) - annen tilrettelegging / tiltak Forsøk på å finne ut i hvilken kontekst utfordrende atferd forekommer Morgenstell (krav) Overganger, endringer Dagsplan, ukeplan og personaloversikt anbefales Forvirring og utfordrende atferd Omgivelsene bør være ryddige og tilrettelagt Opplæring i skadeavvergende teknikker anbefales. Trolig behov for vedtak etter KHOL kap 9 begrense tilgang til egne eiendeler behov for fysisk grensesetting ved skadeavverging
Tiden etter innleggelsen hjemme før han kom til Heimta. Til tross for god utvikling på slutten av innleggelsen på SUA så Sintere enn noen gang Løp ute Alvorlig angrep på personal Hentet av SUA Annonse ambudsrunde Heimta 20 februar.
HVEM MØTER VI
Utfordringer Mye Angst og redsel Frustrasjon Sinne Utagering Dominant Verbale Trusler Uhell Avføring Uhell Urin Somatikk Redd for å kjøre bil Skam Mye eventuelt medisin Manisk Vekt Mat inntak Hygiene Døgnrytme Urolig av informasjon om ting som skal skje i fremtiden
HVOR SKAL VI
Muligheter Masse humor Lett å finne forsterkere Medlever-turnus Få personal å forholde seg til «Hermetisert hverdag» Rammebetingelser Levrestien Pårørende Lier Sykehus Personal som «står i situasjoner»
Tiltak Trygge Bruker på personal og omgivelser Bruk av humor «Stemning i huset» Positivt personal med fokus på mestring og Lav EE Avlede med gode historier og humor Kompendium med informasjon om bruker, rutiner fra morgen til kveld, prosedyrer og intervensjonsteknik ker. Og liste over kjente mennesker for bruker. Eksempler : Hygiene, ut av huset, gå turer,kosthold tilnærming til bil.
Samarbeid BK og Heimta Kompetanseoverføring Ukentlige besøk fra bolig Ukerapporter Samarbeidsmøter 1 gang i mnd Besøk i bolig Rammebetingelser Overnatting
Hvor er vi i dag All hygiene utføres av bruker selv Går tur hver dag Gått ned 10 kg i vekt Er med i bil på kjøretur Fysisk utagering er tilnærmet borte Verbal utagering er kraftig redusert
Hvor er vi i dag forts. Angst og redsel er kraftig redusert Selvregulerende i forhold ytre stimuli Vært på aktiviteter med tidligere beboere Startet tilbakeføring til Levrestien
Helhetlig tilnærming For å få en forståelse av hva de opplever kan det for noen være viktig med en medisinsk diagnose, men en diagnose er ikke synonymt med personen (Skærbæk 2014) ingen metode er feil, men at det unike og det subjektive krever en individuell og mer helhetlig tilnærming og at enhver metode og tilnærmingsmetode aldri er skrevet i stein, men i sand som varieres og endres i takt med tiden.
Hvis det ser ut som en and og kvekker som en and, må vi i det minste vurdere muligheten for at vi med å gjøre en liten akvatisk fugl av familien Anatidae. Men noen ganger kan det vise seg å være en harepus
Noen ganger går det bedre enn vi tror Påfallende bedre fungering og testresultater Diagnose, psykiatri kategorier, settes ofte på bakgrunn av atferd pasientens vansker kan best forstås som.. kan bidra til tiltak / behandling og kan si noe om prognose hjelp til å forstå egne vansker, lære av andres erfaringer I hvilken sammenheng vi forstår symptomene, vil påvirke Men noen ganger går det heldigvis bedre enn vi først tror..
.. men hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst? Hvem sa det? Hvor hadde vi det fra? Hvem sa at livet vårt skulle være lett å bygge ferdig? At mursteinene var firkantede ballonger som føk på plass av seg selv? Hvem sa det? Hvor hadde vi det fra? Der var piller for alt: nerver, vedvarende hoste og anemi. Men hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare? At fjellovergangene aldri snødde til? Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen? Ja, hvem sa det? Hvor i all verden hadde vi det fra? - - Kolbein Falkeid