VHSV Storfjord 2007-2008



Like dokumenter
Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Oppsummering fra VHS-møtet fra Veterinærinstituttet. Irene Ørpetveit, Veterinærinstituttet

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Patogener hos ville laksefisker

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Høringsuttalelse,

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Helsestatus hos oppdrettstorsk

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Screening, rett for noen hvem har rett?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Forebygging av sykdommer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

SMITTEHYGIENISK VURDERING AV FOR BASERT PÅ VILLFANGA FISK TIL OPPDRETTSFISK

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Faglig vurdering i forbindelse med bekjempelse av viral hemoragisk septikemi (VHS) i Storfjorden

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Vintersår hos Atlantisk laks

ILA-påvisninger i Norge

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Vintersår, en detaljert innsikt i bakteriene involvert er nødvendig

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Nytt fotopigment funnet hos fisk

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Kontroll av smittsomme sykdommer i lakseoppdrett

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Er dette også et godt

Risikoprofil for sykdommer i norsk fiskeoppdrett

Status spredning av virussjukdommer. Peder A. Jansen

Biologi virus, bakterier og sånn

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Lukka og semi-lukka teknologi for økt helse- og sykdomskontroll. Lill-Heidi Johansen Avd. leder, Forebyggende Fiskehelse CtrlAqua SFI Nofima

Hva er bærekraftig havbruk?

Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

Rådgivende Biologer AS

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

Vil laksegenomet løse sykdomsproblematikken i akvakulturnæringen? Unni Grimholt CEES, Biologisk Institutt, UiO

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

Helse- velferdsplan Dato

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Utfordringer etter Brexit

Hva kan vi gjøre for settefisk?

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

FISKEHELSE - 7. årgang nr. 2, 2005 FISKEHELSE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter

Fangst, transport og bruk av vill leppefisk. Miljøeffekter, sykdommer og smittespredningsrisiko risikoanalyse eller kostnyttevurdering

Hvordan trenger sårbakterier gjennom laksens hudbarriere?

Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk dobbel myte, gordisk knute

Kvar gøymer ILA viruset seg

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

FORSKNINGSPLAN for programmet HELSE HOS FISK OG SKJELL. Programmets mål:

Risikovurdering for spredning av pancreas disease virus (PD-virus) ved bruk av leppefisk i norsk laksefiskoppdrett

Fiskehelserapporten 2014

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Transkript:

VHSV Storfjord 2007-2008 Are Nylund Institutt for biologi Universitetet I Bergen 2008

VHS virus utbredelse

Group I: European inland waters and northern marine coastal areas Group II: Marine isolates from the baltic sea Group III: Isolates from the North sea Group IV: North America and Japan Einer-Jensen et al 2004

VHS virus Naturlige verter: Flere arter marin fisk (sild, brisling, torsk, øyepål etc,) og laksefisk. Spredning: Horisontal (Vertikal?) Forekomst: Vanlig hos marin fisk (forekomst i oppdrett er lite kjent). Naturlig spredning: Horisontalt i sjø (predasjon, gyting) Oppdrett: Horisontal spredning (kanskje vertikal?)

Prevalens av VHS virus Opshaugvik - 28.0.07 VHS virus 2/30 = 6,7 % + Aeromonas sp., Chlamydia spp., IPNV +++ - 13.12.07 VHS virus 11/22 = 50 % - 14.02.08 VHS virus 1/35 = 2,8 % + IPN virus, + M.viscosa, V. wodanis, ++ Overåneset vest 27.02.08 VHS virus 2/10 Overåneset sør 27.02.08 VHS virus 4/10 + IPN virus

? Vintersår

Chlamydia, Ny art

NB: Flere mulige årsaker til dødelighet i disse anleggene.

Gener N Nucleocapsid protein P Phosphoprotein M Matrix protein G- Glycoprotein NV- Non- virion protein L Large protein (polymerase)

L protein gene 71 CAB44726 NP 049550 AAF04486 71 AAF04480 CAB59222 CAB59217 VHSV, G I 99 CAA08837 CAB40833 BAD72126 VHSV, G IV VHSV G III, Storfjord Novirhabdovirus AAD56771 NP 050585 Snakehead rhabdovirus CAA61500 NP 919035 IHNV Hirame rhabdovirus BAA24082 Rabies YP97 Bat Lyssavirus 98 YP 142354 Mokola virus YP 238534Tupaia rhabdovirus YP 802942 SC rhabdovirus 99 NP 065409 Bovine ephemeral fever virus ABF06664 ABW24037 ABD67436 AAK60424 86 NP 116748 CAC51337 Spring viremia os carp virus AAA48441 CAM84182 CAH17548 Isfahan virus Vesicular stomatitis virus 0.1

Gen organisering

N protein gene G protein gene 82 Hvitting, Norsjøen, 1997 Torsk, Nordsjøen,, 1993 Piggvar, Irland, 1997 Øyepål, Nordsjøen, 1998 81 Hyse, Nordsjøen 1995 VHSV III Sild, Skagerrak 1997 93 Regnbueørret, Storfjorden 2007 96 Ål, Frankrike 1987 98 Piggvar, Skottland 1994 VHU28798 AF345859 Utgruppe AY546621 0.01

98 82 AY546630 AY546632 AY546629 95 AY546620 Sild Skagerrak VHSV III, 1997 VHSV Regnbueørret 2008 Hvitting Nordsjøen VHSV III, 1997 Ål Frankrike VHSV III, 1987 97 Piggvar Skottland, VHSV III VHU28798 99 91 84 VHSV Ib Regnbueørret Kattegatt, 2000 VHSV Sild MR 2008 VHSV torsk MR, 2008 VHSV Ib Sild Kattegatt, 2000 AY546621 AY546617 VHU28800 AY546592 AY546596 0.1 AF345859

Einer-Jensen et al 2004 Substitusjonsrate til VHS virus i sjø basert på 1524 nt fra G protein genet: 7,06 ± 10-4 (4,51 ± 10-5 ) per kodon/år Støtte for molekylær klokke Denne raten tilsvarer 0,36 nt/år i dette genet

G protein genet Frankrike (isolat: FR-07-71) 1971 Frankrike (isolat: 23.88) 1988 17 år kun 3 nt i forskjell (1074 nt), (forventet: 4,4 nt) Finland 2000 2004, G + NV protein genene 2000 (Ac.no: AM086354) 2002 (Ac.no: AM086366, AM086370, AM086376) NB: Ingen forskjeller i sekvens. Opshaugvik - Overåneset N P protein gener (1050 nt) (NB: ikke samme gen) 3 nukleotider i forskjell Disse kan ha skilt lag 12 år tidligere (hvis molekylær klokke)

Regnbueørret Naturlig populasjon VHSV III

Regnbueørret Naturlig populasjon VHSV III

Regnbueørret Naturlig populasjon VHSV III

VHS virus type III, smitteforsøk Henrik Duesund 2008 V = ip smittet regnbueørret (10 9 v/ml) KV = ko-habitant smitte (kontroll) BV = badsmitte (2,0 x 10 6 v/ml) BK = Bad kontroll (cellekulturmedium) H = Bad med homogenat Ikke dyrkbar mengde VHS virus

% Dødelighet 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 V = 48,4 % BV = 44,1 % H = 41,0 % KV = 30,0 % K = 2,9 %

% Dødelighet justert Kun VHS virus positive 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 BV = 44,1 % V = 41,9 % H = 36,1 % KV = 23,3 % K = 0,0 %

Dødelighet justert: Ct verdi < 30 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 H = 21,3 % KV = 13,3 %

VHS virus ved terminering Dag 53 etter smitte V (N = 11) Alle negative KV (N =16) Alle negative H (N = 37) 3 svakt positive (Ct > 37) BV (N = 33) 2 svakt positive ELF = 15, VHSV = 30 BK (N = 28) ELF = 18, VHSV = 38 Alle negative

Kontroll fisk Ventrikkel

Nyre Kontroll fisk

Badsmittet, BV16 Ct: ELF = 16, VHSV = 19

Badsmittet Ct: ELF = 15,2 VHSV = 15,3

Badsmittet, BV28, Ct: Elf =20, VHSV = 37, IPNV = 28

Badsmittet Lever

Homogenat, Badsmitte, H9 Ct: ELF = 16 VHSV = 31 IPNV = 30

Ko-habitant smittet, KV2 Ct: ELF = 14 VHSV = Neg IPNV = 32

Bakterier Vibrio splendidus Aliivibrio wodanis Moritella viscosa Aliivibrio spp.

Konklusjon Flere mulige årsaker til dødelighet i både anlegg og i smitteforsøk VHS virus er en av årsakene Hudskader (bakterier), gjellebetennelse, IPN virus, parasitter, +++ er andre faktorer som er av betydning. Prosentvis fordeling (betydning) er ikke klar.

VHS virus kontroll Utslakting av VHS fisk Overvåking av VHSV smittet fisk i sjøanlegg Kontroll med stressfaktorer i produksjon Separate generasjoner Minimum avstand mellom sjøanlegg (x meter) Seleksjon av VHSV fri stamfisk Kontroll av smolt før sjøsetting/flytting Vaksine nødvendig naturlige reservoar i sjø

Marint reservoar Sjøanlegg B Marint reservoar? Sjøanlegg A