Håvard Hågård og Lars Rogstad (red.)

2000/8 Notater 2000 Håvard Hågård og Lars Rogstad (red.) FoB2001 Adresser i folkeregisteret og GAB Rapport fra en arbeidsgruppe for adressesamordning og utredning av elektronisk datautveksling mellom DSF og GAB Avdeling for personstatistikk/seksjon for folke- og boligtelling Emnegruppe: 00.90

)RURUG En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Skattedirektoratet, Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå, folkeregistrene, kommunene og Norsk Eiendomsinformasjon as har utredet elektronisk dataflyt mellom Det sentrale folkeregister (DSF) og adresseregisteret i GAB. Arbeidsgruppa har også fulgt opp forslagene i tiltaksplanen om adressesamordning mellom DSF og GAB som ble utarbeidet på et seminar på Lysebu i desember 1998. Arbeidsgruppa har vært ledet av Statistisk sentralbyrå, og Statens kartverk har vært sekretær for arbeidet. Arbeidsgruppa har hatt 5 møter i perioden august til desember 1999. Forslagene fra arbeidsgruppa er enstemmige. Rapporten oversendes skattedirektøren, kartverksdirektøren og adm. dir i Statistisk sentralbyrå for endelig behandling av forslagene. 6WDWLVWLVNVHQWUDOE\Un6WDWHQVNDUWYHUNMDQXDU

,QQKROG Sammendrag og konklusjoner...4 1. Innledning og bakgrunn...5 1.1 Bakgrunn for arbeidet... 5 1.2 Om utredningsarbeidet... 5 1.3 Forholdet til Boligadresseprosjektet... 6 1.4 Videre behandling av forslagene i denne rapporten... 6 2. Folkeregistrenes behov for adressedata...8 2.1 Folkeregistrenes bruk av data fra GAB... 8 2.2 Dagens distribusjons- og behandlingsrutiner for adressedata fra GAB... 8 2.3 Folkeregistrenes krav til dataleveranser fra GAB... 8 3. Adressedelen i GAB...11 3.1 Mulig boligadresse... 11 3.2 DSF-adresse... 11 4. Forutsetninger for bedre adressesamsvar...12 4.1 Adresseforvaltning i DSF og GAB... 12 4.2 Retting av eksisterende avvik mellom DSF og GAB... 12 4.3 Folkeregistrenes bruk av GAB on-line... 12 4.4 Bedre kvalitet på kretsdata i GAB... 13 4.5 Kvaliteten på pekere i GAB... 13 5. Alternative modeller for dataflyt mellom DSF og GAB...15 Alternativ 1: Alle adresser fra GAB til DSF, og kontrollert registrering av adresser i DSF... 15 Alternativ 2: Alle adresser fra GAB til DSF, og fri registrering av adresser i DSF... 15 Alternativ 3: Utvalg av adresser, og "fri" registrering av adresser i DSF... 16 6. Forslag til løsning og konsekvenser for etatene...17 6.1 Hovedprinsipper... 17 6.2 Detaljer i løsningsforslaget... 18 6.3 Konsekvenser for etatene... 19 7. Kvalitetsindikatorer adressedata i GAB...21 7.1 Generelt om indikatorer og datakvalitet... 21 7.2 Forslag til kvalitetsindikatorer... 21 8. Endringer av lover og forskrifter og andre rammebetingelser...24 9. Nytteeffekter av bedre adressedata...25 10. Kostnader og finansiering...27 Vedlegg 1: Tilgrensende problemstillinger...29 Vedlegg 2: Kvalitetsindikatorer adressedata...31 Vedlegg 3: Rapport fra 4 folkeregistre om bruk av GAB on-line...38 Vedlegg 4: Prosjektskriv for utredningsarbeidet...44 Vedlegg 5: Tiltaksplan adressesamsvar - DSF og GAB...46 Vedlegg 6: Begrepsdefinisjoner...49 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater...50 3

6DPPHQGUDJRJNRQNOXVMRQHU Skattedirektoratet, Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå er enige om å forbedre samsvaret mellom adresseregistrene i DSF og GAB. Dette er nødvendig bl.a. for å effektivisere adresseforvaltningen i DSF og GAB, sikre tilstrekkelig kvalitet på bostedsregistreringen, utarbeide detaljert befolkningsstatistikk og for å etablere et nødvendig grunnlag for oppgradering av GAB med boligadresser. Et av de viktigste tiltakene for å sikre dette er å etablere elektronisk dataflyt mellom DSF og GAB. Dette er utredet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, og innstillingen er enstemmig. Følgende tiltak foreslås gjennomført: Det gjennomføres en toveis elektronisk dataflyt mellom DSF og GAB via Norsk Eiendomsinformasjon as' EDR-system: - DSF skal motta data om "mulige boligadresser" fra GAB - GAB skal motta data om "DSF-adresser" fra DSF - det innføres strammere rutiner knyttet til endringer på "DSF-adresser" i GAB - DSF kan opprette adresser som ikke finnes i overføringene fra GAB, men dette forutsetter direkte kontakt med adressemyndighet i kommunen Alle folkeregistre og likningskontor skal ha tilgang til GAB on-line som støttesystem i bostedsregistrering og likningsarbeid. Før elektronisk dataflyt settes i drift skal eksisterende avvik mellom de to registrene behandles og rettes. For å sikre nødvendig framdrift i boligadresseprosjektet må dette være avsluttet innen 1. juni 2000. Kartverket skal overvåke utviklingen vedrørende kvalitet på adressedata i GAB gjennom et sett av kvalitetsindikatorer. Tiltakene vil kreve systemmessige endringer i GAB og DSF. Utvikling og gjennomføring av disse har en kostnadsramme på 1,1 mill. kr (pluss retting av eksisterende avvik). Dette finansieres med allerede avsatte midler til samordning mellom DSF og GAB. Tiltakene medfører en endring i årlige driftskostnader på 350 000 kr (- i tillegg kommer Skatteetatens kostnader til GAB on-line). De årlige driftskostnadene dekkes fullt ut ved bortfall av dagens kostnader til papirbaserte rapporter. De foreslåtte tiltakene medfører ikke behov for endringer i lover og forskrifter. De foreslåtte tiltakene oversendes skattedirektøren, kartverksdirektøren og adm. dir i Statistisk sentralbyrå. Tiltakene bør gjennomføres i regi av boligadresseprosjektet, og spesifikasjonsarbeidet for systemutviklingen bør startes umiddelbart. Nødvendige endringer i systemer (DSF og GAB) og rutiner (ved folkeregister, kommuner og Statens kartverk) må være iverksatt til høsten 2001 og gjennomføringstidspunktet av Folke- og boligtellingen 2001. 4

,QQOHGQLQJRJEDNJUXQQ %DNJUXQQIRUDUEHLGHW Skattedirektoratet, Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå er blitt enige om å forbedre samsvaret mellom adresseregistrene i DSF og GAB. Dette er dokumentert i en omforenet og vedtatt tiltaksplan (se vedlegg 5), utarbeidet i desember 98. Der foreslås utredning av elektronisk dataflyt mellom de to adresseregistrene. Spesielt Statistisk sentralbyrå (SSB) har behov for korrekte adressedata i forbindelse med produksjon av løpende befolkningsstatistikk, men tiltaket vil også tilfredsstille behov i andre sektorer, for eksempel kommunene. SSB utarbeider årlig dokumentasjon for koblingen mellom DSF og GAB. Med manglende kobling menes de adresser som er registrert i DSF, og som ikke er registrert i GAB og vice versa. Andelen adresser som ikke kobler har vært økende de seinere årene, og mange kommuner viser svært dårlig samsvar. 2PXWUHGQLQJVDUEHLGHW Utredning av elektronisk dataflyt mellom DSF og GAB er utført av en arbeidsgruppe med representanter fra Skattedirektoratet, Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå, folkeregistrene, kommunene 2 og Norsk Eiendomsinformasjon as. Arbeidsgruppa er ledet av Statistisk sentralbyrå, og Kartverket har vært sekretær for arbeidet. Prosjektskrivet som ligger til grunn for arbeidet er i vedlegg 4. Det er utredet forutsetninger og konsekvenser for elektronisk datautveksling mellom DSF og GAB. Utredningen skal tjene som et beslutningsgrunnlag for eventuelle utviklingsprosjekt. Utredningen er basert på en positiv intensjon om at registrering av adresser i DSF skal basere seg på det offisielle adresseregisteret i GAB. Utredningen har tatt utgangspunkt i konkrete behov og nytteeffekter for Skattedirektoratet, folkeregistrene, kommunene og Statens kartverk. Arbeidsgruppa har bl.a. utredet følgende forhold: 1. DSFs og GABs behov for adressedata 2. Krav til datakvaliteten i GAB 3. Krav til oppdateringsrutiner i GAB 4. Tekniske løsninger, inkl. ev. systemmessige endringer i DSF og GAB 5. Økonomiske konsekvenser kostnader og ev. innsparelser i forhold til dagens løsning. 6. Behov for endringer i lover og forskrifter. 7. Nytteeffekter for andre brukere av data fra DSF. 8. Tidsplan for gjennomføring. I utredningsarbeidet er det forsøt å favne vidt slik at en også får med seg hendelsene og de manuelle rutinene knyttet til adresseforvaltningen i DSF og GAB, og ikke bare ensidig rettet mot elektronisk dataflyt. Arbeidet har resultert i en prosjektplan. Planen oversendes direktørene i de ulike etatene som tar stilling til hvorvidt prosjektet skal gjennomføres. Det er orientert om arbeidet i Samarbeidsforum for GAB. Arbeidsgruppa har bestått av følgende personer: John Olav Birkeland, Skattedirektoratet, Sentralkontoret for folkeregistrering (til 20.11.99) Wenche Brattvold, Skattedirektoratet, Sentralkontoret for folkeregistrering Trond Åge Jensen, Skattedirektoratet, Dataavdelingen Solveig Berg, Bærum folkeregister Lars Rogstad, Statistisk sentralbyrå, Avdeling for samordning og utvikling Stein Terje Vikan, Statistisk sentralbyrå, Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk 2 Utpekt/oppnevnt basert på innspill fra leder i Samordningsforum for GAB 5

Ivar Sandvik, Gjøvik kommune Tore Brettås, Norsk Eiendomsinformasjon as Gotfred Rygh, Statens kartverk, Avdeling for eiendomsinformasjon Håvard Hågård, Statens Kartverk, Avdeling for eiendomsinformasjon )RUKROGHWWLO%ROLJDGUHVVHSURVMHNWHW I statsbudsjettet for år 2000 har regjeringen foreslått å oppgradere GAB-registeret, og det skal innføres et felles bolignummer i adressefeltet i GAB- registeret og i DSF. På denne måten skal det etableres en direkte forbindelse mellom bolig og person. Dette medfører at det eksisterende adressebegrepet i DSF og GAB blir utvidet til også å omfatte en boligsadresse (i flerbolighus). Arbeidet vil koste ca. 75 mill. kr og skal finansieres over Finansdepartementets ordinære budsjetter. Arbeidet skal gjennomføres som et eget boligadresseprosjekt, som starter for fullt fra 1.1.2000. Det videre arbeidet med adressesamordning mellom DSF og GAB skal legges inn som et delprosjekt i dette prosjektet, og de foreslåtte tiltakene i denne rapporten vil bli tilpasset framdriftsplanen i boligadresseprosjektet. Boligadresseprosjektet vil få flere konsekvenser for utredningsarbeidet om elektronisk dataflyt mellom DSF og GAB: behovet for elektronisk dataflyt mellom DSF og GAB blir ytterligere aktualisert, fordi personer skal plasseres direkte til den enkelte boenhet (bolig). Dette innebærer at personer i framtida vil være forpliktet til å melde flytting dersom man flytter til en annen bolig i samme oppgang. antall adresseidenter som skal kontrolleres vil øke merkbart. En elektronisk dataflyt mellom registrene vil redusere manuelt arbeid og også mulighetene for feilregistreringer. videreføringen av dette utredningsprosjektet integreres i det mer omfattende boligadresseprosjektet. 9LGHUHEHKDQGOLQJDYIRUVODJHQHLGHQQHUDSSRUWHQ De foreslåtte tiltakene legges fram for vedtak for samordningsforumet bestående av skattedirektøren, kartverksdirektøren og adm. dir i Statistisk sentralbyrå. Tiltakene følges også opp gjennom arbeidet i boligadresseprosjektet. Arbeidsgruppa foreslår at de tre direktørene inviteres til et eget møte der temaet er adresseforvaltning og boligadresseprosjektet. På dette møtet presenteres forslagene i denne rapporten, og det orienteres om og ev. fattes beslutninger i tilknytning til boligadresseprosjektet. Arbeidsgruppa anbefaler at et slikt møte avholdes så snart som mulig, og senest i løpet av første kvartal 2000. For å sikre framdrift i forhold til boligadresseprosjektet og gjennomføringen av FoB2001 er det viktig at forslagene i denne rapporten blir behandlet og vedtatt uten unødig opphold. Forslagene fra arbeidsgruppa legges også fram for Kommunenes Sentralforbund og for Samordningsforum for GAB. Direktørene i de tre etatene inviteres til å fatte vedtak om følgende: %HVOXWQLQJRPDWDGUHVVHVDPRUGQLQJPHOORP'6)RJ*$%VNDOVHWWHVLYHUNVOLNGHWHUVNLV VHUWLGHQQHUDSSRUWHQ Det må utarbeides nødvendig beslutningsgrunnlag, som må inneholde følgende elementer: faglig løsning og rutiner rundt denne, se kapittel 6 i denne rapporten kostnader til etablering og drift, se kapittel 10 i denne rapporten tidsplan for gjennomføring (kapittel 10) finansiering, inkl. forslag til fordeling mellom etatene (kapittel 10) %HVOXWQLQJRPUHWWLQJDYHNVLVWHUHQGHDYYLNPHOORP'6)RJ*$% Se avsnitt 4.2 og 6.2 i denne rapporten. Iverksetting av denne aktiviteten er også en forutsetning for å gjennomføre boligadresseprosjektet. 6

Beslutningsgrunnlag: faglig løsning - se kapittel 6 kostnader og finansiering - se kapittel 10 )RONHUHJLVWUHQHRJOLJQLQJVNRQWRUHQHVWLOJDQJWLO*$%RQOLQH Arbeidsgruppa foreslår at folkeregistrene og likningskontorene får on-line tilgang til GAB. Beslutningsgrunnlag: faglig løsning, kostnader og finansiering - se avsnitt 4.3 og vedlegg 3 7

)RONHUHJLVWUHQHVEHKRYIRUDGUHVVHGDWD I dette kapitlet beskrives folkeregistrenes og Kartverkets behov for adressedata og krav til datakvaliteten. På denne bakgrunnen foreslås tiltak for å bedre oppdateringsrutinene i GAB. )RONHUHJLVWUHQHVEUXNDYGDWDIUD*$% Folkeregistrene har behov for alle typer endringer i adressene, enten det dreier seg om nye adresser, eller endring i eksisterende adresser. I tillegg har folkeregistrene, i forbindelse med kvalitetssikring, behov for hjemmelshaverdata ( eier på eiendommen ) og bygningsdata. Disse krav utløser tilleggskrav om at relasjoner mellom grunneiendom-, adresse-, og bygningsobjektene må være fullstendige og av høy kvalitet. Det vil være et sterkere behov for samkjøring av GAB og DSF ved innføring av et bolignummer (boligadresseprosjektet). Dette fordi det vil bli innført et krav om flyttemelding dersom en person flytter fra en bolig til en annen i samme oppgangsadresse. Det finnes omtrent en million boliger i flerboligbygg. Adresseregistrene vil derfor øke med et tilsvarende tall. Manuelt ajourhold vil bli tidkrevende, og sammen med økt krav til konsistens mellom registrene, medfører dette at elektronisk datautveksling er den eneste løsningen som kan anbefales. 'DJHQVGLVWULEXVMRQVRJEHKDQGOLQJVUXWLQHUIRUDGUHVVHGDWDIUD*$% Det er i dag ingen form for elektronisk overføring av endringstransaksjoner for adressedata fra GAB til DSF. Folkeregistrene mottar månedlig en papirrapport fra GAB (ED 2127 1001: $GUHVVHUJDWHU1\H HQGUHGHXWJnWW). Rapporten sendes samtlige folkeregistre, men den blir benyttet i varierende grad. Fra noen folkeregistre blir det sagt at rapportene de får direkte fra kommunene (dvs. uoffisiell dataflyt!) er å foretrekke. Mange folkeregistre har god direkte forbindelse med kommunen, noe som bøter på utilstrekkelige formelle rapporteringsrutiner. Skattedirektoratet betaler i dag ca 144 000 kr pr år for denne papirrapporten 3. Kartverkets kostnader er betydelig høyere (ca. 780 000 kr 4 ), og kostnadsdelingen mellom Kartverket og Skattedirektoratet er nå under vurdering. Det er laget nytt hendelsesbasert opplegg for leveranse av adressedata fra GAB. Dataene kan leveres på strukturert EDB-format. )RONHUHJLVWUHQHVNUDYWLOGDWDOHYHUDQVHUIUD*$% 2PIDQJDYDGUHVVHU Rapportene fra GAB til folkeregistrene omfatter alle adresser. En ideell målsetting er at framtidige rapporter bør begrenses til kun å omfatte mulige boligadresser. Gruppa er enige om at dette kravet er vanskelig oppfylle i praksis. Hytter blir stadig vekk tatt i bruk som boliger, og er således PXOLJH boligadresser. Likeledes forekommer det at småbruk etter hvert ikke benyttes til permanent bosted da de tas i bruk som feriesteder. $NWXDOLWHW Folkeregistrenes krav er at når personer melder flytting til en adresse, må adressen være på plass idet flyttemeldingen registreres. Dette kravet er normalt oppfylt, men uregelmessigheter forekommer. I praksis betyr dette at: adressen må være registrert i GAB før innflytting skjer ved etablering av nye eiendommer skal eiendommens tilhørende adresse registreres samtidig. Hvis offisiell adresse ikke er tildelt, bør matrikkeladresse legges inn. 3 Under sluttføringen av denne rapporten er det avklart at Skattedirektoratet skal betale 325 000 kr for papirrapporten. 4 Legger en samme beregningsgrunnlag til grunn som kommunene blir fakturert etter, er kostnadene for leveransen på ca 65 000 kr pr måned 8

endringer av eksisterende adresser registreres umiddelbart etter at vedtak er fattet Etter eksisterende regelverk skal adressene registreres når eiendommen gis eget gårds- og bruksnummer. Dette skjer normalt før byggestart. Dersom kommunene rapporterer til GAB etter fastlagte prosedyrer er oppfyllelse av dette kravet ikke noe problem. Imidlertid vet man at noen kommuner kan ha utilstrekkelige rutiner, slik at innrapportering skjer med til dels betydelige forsinkelser. Gruppa tror ikke et krav til kommunene om å rapportere endringer til GAB hver uke vil løse dette problemet. Det er prosedyrene internt i kommunene som må følges opp. Kartverket har i denne gruppa presentert et oppfølgingssystem som trolig vil bidra til å minimalisere problemet. ( se kapittel 6 om kvalitetsindikatorer).ydolwhw Det forekommer av og til mangelfulle eller direkte uriktige data i GAB, noe som fører til problem for bruken i DSF. Under er det drøftet noen aktuelle problemområder. $$OOHDGUHVVHUVNDOKDNRUUHNWHSRVWQXPPHURSSO\VQLQJHU For at adressen skal kunne legges inn i DSF må postnummer og kretser være gyldig i kommunen. Uoppgitt godtas ikke for postnummer og valgkrets i DSF. Ved innlegging av nye adresser i GAB bør postnummer og kretser kontrolleres mot katalog med gyldige verdier slik at det ikke er mulig å legge inn postnummer og kretser som ikke er i bruk i kommunen. Det eksisterer i dag en tabell i GAB som viser hvilke postnummer som er gyldige for de enkelte kommuner, slik at det ikke er mulig for kommunene å legge inn postnummer som ikke er gyldige for kommunen. I tillegg blir postnummer som er oppdatert ved kobling mot posten låst for endringer. %(WDEOHULQJDYVWUDPPHUHUHJLPHYHGVOHWWLQJDYDGUHVVHUL*$% Det er kjent at enkelte kommuner ved endring av adresseidenter benytter feil prosedyre. En HQGULQJ blir ikke registrert som HQGULQJ, men som VOHWWLQJ pluss Q\LGHQW. Sluttresultatet kan se tilforlatelig ut, for de som kun er interessert i hvilke adresser som nå er gyldige. Men dette vil bli helt galt for eksterne databaser som skal ajourføres på grunnlag av transaksjonene fra GAB. Et hovedkrav er at det ikke skal være mulig å slette adresser som det er knyttet personer til i DSF. For å imøtekomme dette legges det inn en sperre eller et varsel på adresser hvor det er knyttet personer i DSF. I tillegg utvikles en ny rutine; splitting av adresser. &6SOLWWLQJDYDGUHVVHU Ofte må en adresse deles i to eller flere. For eksempel at husnummer 4 i en gate deles i husnummer 4A og 4B. Den korrekte måten å gjøre dette på etter dagens regler er å foreta en endring av husnummer 4 til 4A og så melde 4B som ny adresse. Adressen 4B er i marka ikke ny som på samme måte som en adresse som tildeles i forbindelse med opparbeidelse av et boligfelt. Det bor personer der, og de har gjerne bodd der lenge. Adresser som er nye kun i registersammenheng, men ikke i marka, må merkes spesielt, fordi de må behandles på en spesiell måte i DSF. Folkeregistrene har i vårt eksempel flere husstander registrert på husnummer 4. Disse må derfor overføres manuelt fra 4 til henholdsvis 4A og 4B. Dette utløser krav om ny transaksjonstype splitting av adresse. '*DWHQDYQYHGRSSUHWWHOVHDYQ\HJDWHU For folkeregistrene er det problematisk når man fra GAB kun får gatekode og ikke noe gatenavn ved opprettelse av nye gater. Et ønske kan være at man i disse tilfellene hvor gatenavn ikke er vedtatt lar systemet produsere et midlertidig navn som f. eks. Gatekode 1000. Gruppa er enige om at dette kravet ikke er praktisk sett i forhold til saksbehandlingsprosedyrer i kommunene når det gjelder tildeling av veinavn. I mange kommuner er saksbehandlingstida lang, og man kan ikke vente med å registrere veien til navnevedtak er fattet i kommunen. Praksis er at man registrerer gatekode og aktuelle husnummer så tidlig som mulig, og vegnavnet registreres som følge av vedtak, og da som en navneendring (endring fra blank til gitt gatenavn). Gruppa er enige om at denne praksis kan fortsette, og at DSF eventuelt må modifiseres slik at systemet forstår denne transaksjonen. 9

Folkeregistrene bør imidlertid kunne registrere vegnavn inn i DSF som ikke finnes i GAB dersom dette følger av publikumskontakt. Typisk bør det være satt opp vegskilt som innebærer at navnet har fått en viss varig status. Før innregistrering bør folkeregisteret ta kontakt med kommunen med sikte på å få registrert inn navnet i GAB på ordinært vis. Vegnavn registrert i DSF og ikke i GAB skal gjøres til gjenstand for oppretting etter samme prosedyrer som vil gjelde for enkeltadresser. 10

$GUHVVHGHOHQL*$% Kartverkets rolle som forvalter av landets offisielle adresseregister (A-delen i GAB) er å levere data av best mulig kvalitet. Kartverket har som etat liten egen bruk av adresser, men adressene inngår i ulike produkter, som adressekart, og elektronisk vegkart (el-veg) Adressene i GAB ble opprinnelig etablert ved at adressefilen som ble benyttet i forbindelse med folkeog boligtellingen i 1980 ble overført fra SSB til GAB. I tettbygde områder er det som regel vegnavn og husnummer som er adressen, mens det normale i spredtbygde strøk er at eiendommens gårds- og bruksnummer brukes som adresseidentifikator. Disse adressene kalles matrikkeladresser. I det siste tilfellet kan man supplere gårds og bruksnummeret med et stedsnavn for å lette gjenfinning, noe som er gjort i beskjeden grad. 0XOLJEROLJDGUHVVH Gjennom adressekoordinatprosjektet i regi av kartverket ble en rekke ubebodde bygninger gitt adresse. Skattedirektoratet ønsker kun meldinger om bevegelser på mulige boligadresser, dsv. adresser der det i det minste er en bygning. Dette kravet er utdypet i kap. 2.3. Adresser knyttet til bygg og eiendommer som ikke inneholder boenheter er uten interesse for folkeregistreringen, unntatt når bygg fra andre næringsgrupper tas i bruk som bolig, enten helt eller delvis. Gruppa er enige om at begrepet mulig boligadresse er problematisk å definere på en presis måte. Det er for eks. fullt mulig å innrede boenheter i tidligere næringsbygg, og hytter blir stadig vekk permanente bosteder. Gruppa har likevel kommet fram til at "mulige boligadresser" kan velges ut godt nok på grunnlag av E\JQLQJVW\SH og/eller HLHQGRPPHQVEUXNDYJUXQQ. Forutsatt at disse er registrert på riktig måte, vil man kunne trekke ut data for bygg til bolig og bygg til næring som inneholder boenhet. Likeledes eiendommens bruk av grunn til formålet bolig, fritidseiendommer og videre. Bygningstypen har varierende kvalitet på eldre bygg, mens nye bygg som løpende innrapporteres har bra kvalitet. I det videre spesifikasjonsarbeidet må det avklares hvilke bygningstyper og koder for bruk av grunn som skal definere begrepet "mulige boligadresser". '6)DGUHVVH Bla.a for GAB er det et viktig kjennemerke at adressen (og påstående bygning) er bebodd. Det foreslås derfor at GAB utvides med et nytt kjennemerke DSF-adresse. Kjennemerket "DSF-adresse" defineres som de adresser som til enhver tid er registrert i DSF. Da DSF kan inneholde ubebodde adresser, er DSF-adresse ikke nødvendigvis sammenfallende med begrepet "bebodd adresse". "DSF-adresser" i GAB skal være underlagt spesielt strenge krav til endringer. Dette er behandlet nærmere i avsnitt 6.2. 11

)RUXWVHWQLQJHUIRUEHGUHDGUHVVHVDPVYDU I dette kapitlet er forutsetninger for elektronisk dataflyt mellom DSF og GAB presentert. $GUHVVHIRUYDOWQLQJL'6)RJ*$% Adresseregisteret i GAB er det offisielle adresseregisteret i Norge. Registeret er hjemlet i Delingsloven med tilhørende forskrifter. Adresseregisteret skal i utgangspunktet omfatte alle adresser i Norge, både bebodde og ubebodde. For hver adresse som registreres i GAB registreres det en rekke andre geografiske kjennemerker. Kommunene og Statens kartverk (ved fylkeskartkontorene) er ansvarlige for oppdateringen. Folkeregistrene har behov for løpende å registrere adresser i tilknytning til bostedsregistrering av personer. Denne adresseforvaltningen er basert på behovet for å knytte personer og husholdninger til bostedsadresser. 5HWWLQJDYHNVLVWHUHQGHDYYLNPHOORP'6)RJ*$% Det eksisterer et avvik mellom adresser i DSF og GAB, i betydningen adresser som er registrert i DSF og som ikke er registrert i GAB (se vedlegg 2: Kvalitetsindikatorer adressedata). Retting av dette avviket skal være gjennomført som et første trinn i boligadresseprosjektet. Aktiviteten samordnes derfor med dette prosjektet. Avviket mellom registrene må minimaliseres før elektronisk dataflyt settes i verk. Dette foreslås på følgende måte: 1. SSB forestår kobling mellom registrene med synkroniserte data, med avvikslister som resultat. Avvikslistene distribueres av Skattedirektoratet til folkeregistrene, med kopi til kommunene. 2. Folkeregistrene i samarbeide med kommunene retter opp avviket. Skattedirektoratet følger opp folkeregistrene. 3. Resterende avvik rettes i regi av Boligadresseprosjektet 4. Oppretting av avvik må være gjennomført innen 1. juni 2000 I kapittel 6.2 er denne aktiviteten mer detaljert beskrevet. )RONHUHJLVWUHQHVEUXNDY*$%RQOLQH Det er i 1999 gjennomført et forsøksprosjekt for bedre å vurdere nytteverdien av folkeregistrenes online tilknytning til GAB. Prosjektet er gjennomført ved Bærum, Hole, Ringerike og Tønsberg folkeregister, og erfaringene er oppsummert i en egen rapport (vedlegg 3). Erfaringene fra forsøksprosjektet er svært positive, og det anbefales at alle folkeregister får online tilgang til GAB på permanent basis. Folkeregistreringen og kontroll med likningen har blitt bedre ved bruk av GAB on-line. Dette fordi en i større grad har kontrollert de opplysningene det er behov for. Tidligere er kontroller i stor grad ikke blitt gjennomført da det er for arbeidskrevende å skaffe til veie disse opplysningene. I tillegg kan nå folkeregistrene og likningskontorene dokumentere og skaffe opplysninger som det tidligere påla publikum selv å skaffe eller dokumentere. Som en illustrasjon på de positive erfaringene gjengir vi følgende uttalelser: +ROHOLJQLQJVNRQWRUYLOVHGHWVRPHWVWRUWIUDPVNULWWnNXQQHInWLOJDQJWLO*$%SnSHUPDQHQWEDVLV 7RWDOWVHWWVHUYL*$%VRPHWVY UWQ\WWLJDUEHLGVUHGVNDSLYnUWGDJOLJHDUEHLGHRJHULNNHLWYLORPDW GHWWHHUPHGSnnK \QHNYDOLWHWHQSnUHJLVWUHW% UXPIRONHUHJLVWHU /DRVVKnSHDWGHWWHHUNRPPHWIRUnEOLRJDW*$%EOLUWLOJMHQJHOLJSnDOOHOLNQLQJVNRQ WRUIRONHUHJLVWHU7 QVEHUJOLNQLQJVNRQWRU Tilgang til GAB on-line vil medføre årlige kostnader til linjeleie, programvare og rettigheter til Kartverket og Norsk eiendomsinformasjon as. Dette dekkes over Skatteetatens ordinære budsjett. 12

Det forutsettes at folkeregistrene og likningskontorene får tilgang til GAB online på omtrent samme vilkår som gjeldende avtaler med kommuner og kulturminneforvaltning. 5 Det foreslås at Skatteetaten samlet betaler en årlig fastpris basert på antall personer som er gitt bruksrett. Basert på de samme prinsippene som i avtalen med kulturminneforvaltningen innebærer dette en årlig kostnad på vel 1,4 mill. kr. 6 Detaljer i dette fastsettes ev. ved forhandlinger mellom Kartverket og Skattedirektoratet. I dag mottar folkeregistrene rapporter på papir fra GAB. Kostnad pr. år er 780 000 kr. Skattedirektoratet blir belastet kr. 140 000 kr. Dette forholdet er tatt opp av Kartverket, uten at det er kommet til noen avklaring. 7 Det er viktig å være oppmerksom på at GAB online ikke er direkte sammenlignbar med de eksisterende papirrapportene. GAB on-line vil inneholde betydelig flere opplysninger enn papirrapportene, men kan ikke gi en samlet framstilling om nye og endrede adresser. Online tilgang til GAB er en sentral forutsetning for folkeregistrenes arbeid med adressedata. Online forbindelse sikrer tilgang til ajourførte adressedata gjennom enkle oppslagsfunksjoner fra den enkelte arbeidsplass. Likeledes har folkeregistrene også behov for opplysninger om hjemmelshaver og data om bygninger på eiendommen for kvalitetssikringsformål. Online tilgang til GAB er et av flere alternativer for tilgang til GAB-data. Andre alternativer er papirbaserte lister (rapporter) eller mer direkte program-til-program kommunikasjon mellom DSF og GAB. %HGUHNYDOLWHWSnNUHWVGDWDL*$% For adressene i GAB er det registrert flere geografiske kjennemerker (bl.a. koordinater, grunnkrets (og dermed også delområde, kommune og fylke), postnummer, kode for tett/spredt, skole- og valgkrets, kirkesokn, bydeler og kvartal - i Oslo og Bergen). Kvaliteten på disse kjennemerkene er varierende. Dette omfatter både dekningsgrad (dvs. utfyllingsgrad på et kjennemerke) og kvaliteten på det som faktisk er registrert. Det er i det siste tatt initiativ for å bedre kvaliteten på kodene for tett/spredt, grunnkrets og postnummer. Felles for disse initiativene er at man har benyttet GIS-teknikker, som tar utgangspunkt i at kretsgrensene er registrert digitalt. Ved å sammenlikne adressekoordinatene i GAB med korresponderende grensedata i kartbasen kan avvik identifiseres, og man har et grunnlag for vurdering og oppretting. Kartverket ønsker at disse initiativene skal videreføres, og utvides til å gjelde alle kretsbegrepene i GAB. Kartverket vil følge opp utviklingen i datakvalitet bl.a. gjennom et sett av kvalitetsindikatorer for adressedata. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 7..YDOLWHWHQSnSHNHUHL*$% I GAB-registeret er det et omfattende sett av pekere mellom de enkelte registerdelene grunneiendom, adresse og bygning. Kvaliteten på disse pekerne er avgjørende for at folkeregistret skal få de riktige adressene (adresser knyttet til boligbygninger og eiendommer med boligformål). Oppretting mellom 5 Kommuner og kulturminneforvaltning har en spesielt lav pris som motytelse for at de leverer løpende ajourholdsdata til GAB. Disse får tilgang etter en tilpasset fastprismodell. Dette betyr at bruk av dataene har en årlig fastpris, mens variable kostnader er knyttet til antall identer og kostnader til rapporter som bestilles. Kommunene betaler 2 kr. pr. eiendom i kommunen som er registrert i GAB for bruken av dataene. Som variabel kostnad betales i tillegg kr. 25 pr. person pr. måned. Oppstartskostnadene er kr. 100 pr. person. Dette er et engangsbeløp. Totalt utgjør dette ca 6,5 mill kroner årlig. Kulturminneforvaltningen (ved Riksantikvaren) betaler 350 000 kroner pr. år for tilgang for 150 personer. I tillegg betales de ovennevnte personkostnadene. 6 Hvis folkeregistrene og likningskontorene gis tilgang for i alt 450 personer vil en komme opp i 1,05 mill kroner, pluss årlige personkostnader på 135 000. 7 Se fotnote nr. 3, side 8. 13

adressedelen og bygningsdelen er også en forutsetning i Boligadresseprosjektet og vil bli tatt hånd om av dette. Tilsvarende vil gjelde mellom adressedelen og grunneiendomsdelen. 14

$OWHUQDWLYHPRGHOOHUIRUGDWDIO\WPHOORP'6)RJ*$% DSF ønsker primært transaksjoner knyttet til mulige boligadresser. Gruppa har vurdert følgende modeller for elektronisk dataflyt: $OWHUQDWLY$OOHDGUHVVHUIUD*$%WLO'6)RJ NRQWUROOHUW UHJLVWUHULQJDYDGUHVVHUL'6) DSF mottar alle adresser og adresseendinger fra GAB, også de som ikke er knyttet til bolig. Adressene kan betraktes som en ressurs som folkeregistrene kan knytte personer til, eller la være. Dette innebærer at DSF kan inneholde langt flere adresser enn de vil benytte. Med dagens lagringsteknologi betyr dette lite kostnadsmessig. Dessuten har DSF også i dag adresser som er midlertidig ute av bruk. (10% er nevnt.) Bebodd adresse Samtlige adresse endringer, også de som ikke er tilknyttet boligbygg )LJXU $OOHQ\HDGUHVVHURJDOOHDGUHVVHHQGULQJHURYHUI UHVIUD*$%WLO'6) Adresser som det er knyttet personer til i DSF blir overført til GAB hvor de merkes og det blir ikke mulig å slette disse adressene i GAB. Man kan her tenke seg et stivt regime som innebærer at DSF kun kan benytte eksisterende GABadresser. Dette innebærer i såfall at dersom publikum melder flytting til en adresse som ikke finnes i GAB, må adressen først registreres i GAB, deretter kan folkeregistreringen foretas. Dette ville føre til forsinkelser i folkeregistreringen som sannsynligvis både er lovstridige og uakseptable. Gruppa er enige i at det må etableres en modell som er mer fleksibel. Folkeregistrene mener denne modellen vil medføre et uforholdsmessig merarbeid, da man må foreta kontroller når en adresse tas i bruk. Det ønskelige er at man kun har tilgjengelig adresser som er definert som boligadresser, som i dag..rqnoxvmrqalternativet anbefales ikke. $OWHUQDWLY$OOHDGUHVVHUIUD*$%WLO'6)RJ IUL UHJLVWUHULQJDYDGUHVVHUL'6) Dette alternativet er identisk med alternativ 1 på den måten at alle GAB-adresser også finnes i DSF uansett om det er boligadresser eller ikke. Men koblingen på identnivå er langt løsere. Gruppa er enige i at DSF fritt bør kunne registrere adresser som i dag, forutsatt at disse merkes spesielt, og gjøres til gjenstand for avvikshåndtering. Dette innebærer at alle adresser som registreres slik sendes tilbake til GAB og kommunene for saksbehandling. Derved vil alle tendenser til økende avvik mellom registrene tas tak i fortløpende med alle de fordeler dette innebærer. Folkeregistrene mener at denne modellen også vil medføre merarbeid til økte kontroller..rqnoxvmrqalternativet anbefales ikke. 15

$OWHUQDWLY8WYDOJDYDGUHVVHURJIULUHJLVWUHULQJDYDGUHVVHUL'6) DSF mottar adressedata for "mulige boligadresser" basert på kjennemerkene bruk av grunn og bygningstypen tilknyttet adressen. Bebodde adresser i DSF GAB Adresseendringer til bygg med bestemte Bygningstyper eller eiendommens bruk av grunn )LJXU 0XOLJHEROLJDGUHVVHURYHUI UHVWLO'6)IUD*$% Ved å velge dette alternativet vil en kunne legge de utvalgte adressene ("mulige boligadresser") rett inn i adressedelen i DSF. De er gjennom utvalget definert som mulige boligadresser og er således maskinelt kvalitetssikret. Folkeregistrene kan derfor ta disse adressene i bruk uten i utgangspunktet å foreta noen form for manuell kontroll. I de tilfeller hvor personer flytter til adresser som ikke er lagt inn i DSF har folkeregistrene mulighet til å finne adressen ved bruk av GAB online. Finner en ikke adressen i GAB, har folkeregistrene en siste utvei ved å opprette adressen selv. Ved å velge denne modellen reduserer en det manuelle arbeidet ved folkeregistrene da adressene er boligadresser. En forutsetning for denne modellen er i utgangspunktet at folkeregistrene får tilgang til GAB online for å kontrollere de adressene som ikke ligger i DSF. Får ikke folkeregistrene denne muligheten må de i større grad opprette adressene selv og sjansene for avvik mellom registrene økes betraktelig. 16

)RUVODJWLOO VQLQJRJNRQVHNYHQVHUIRUHWDWHQH +RYHGSULQVLSSHU Den anbefalte løsningen bygger på alternativ 3 i det foregående kapitlet og vil bestå av følgende elementer: 1. Det gjennomføres en toveis elektronisk dataflyt mellom DSF og GAB 2. Det blir en løs kobling mellom registrene. Det vil i praksis si at folkeregistrene kan opprette adresser som ikke finnes i overføringene fra GAB. Dette forutsetter direkte kontakt med adressemyndighet i kommunen. 3. DSF skal motta data om "mulige boligadresser" fra GAB 4. GAB skal motta data om "DSF-adresser" fra DSF, dvs. adresser som er registrert i DSF. Disse adressene merkes som DSF-adresser i GAB. 5. Det utvikles forbedrede rutiner for ajourhold i GAB. Dette omfatter bl.a. strengere rutiner rundt endring, splitting og sletting av DSF-adresser. 6. Fortsatt årlig konsolidering av registrene for å hente inn avvik som kan ha oppstått til tross for bedrede rutiner Maskinell kontroll av adresser fra GAB ved innlegging i DSF. Kretskodekontroll Utvalgte adresser. Nye adresser definert etter bygningstype eller eiendommens bruk av grunn. Endringer på adresser merket som DSF adresse. Tilgang og avgang på DSF adresser (GAB adresser og adresser som folkeregistrene selv Pn opprette). Adresser overført fra DSF kobles mot GAB. Adresser som er opprettet i DSF men som eksisterer i GAB blir tilbakeført til DSF som GAB adresse. DSF adresser som ikke er i GAB blir lagt ut på feilliste og overført til kommunene for behandling. )LJXU'HWDOMHULO VQLQJVIRUVODJHW 17

'HWDOMHULO VQLQJVIRUVODJHW 2PIDQJ Det foreslås at DSF mottar et utvalg av nye adresser som registreres i GAB. Utvalgskriteriet vil være eiendommens bruk av grunn og evt. bygningstypen tilknyttet adressen ("mulige boligadresser"). I de fleste tilfeller er ikke bygningstype kjent i det adressen tildeles. Utvalget vil derfor i stor grad foregå etter relasjonen adresse - eiendom og koden for bruk av grunn. DSF skal også motta endringer i et utvalg adresseidenter fra GAB. Utvalgskriteriet vil være endringer på "DSF adresser" i GAB. 3HULRGLVLWHW Det foreslås følgende rutiner for datautveksling: Rutinene for elektronisk dataflyt starter med overføring av total bestand av aktuelle adresser. Ved løpende drift overføres det endringsdata XNHQWOLJ Det gjennomføres en massivkobling en gang i året for statuskontroll av registrene. 'DWDIO\W Den elektroniske dataflyten vil gå mellom GAB (RiksGAB via Norsk Eiendomsinformasjon as' system EDR) og DSF sentralt. Det vil altså ikke legges opp til løsninger som innbærer kommunikasjon mellom den enkelte kommune og folkeregister..ydolwhwvnrqwurool'6)dydguhvvhqhiud*$% Adressene fra GAB vil bli kontrollert (maskinelt av Skattedirektoratet) mht. lovlige kretskoder før de legges inn i DSF. 1\UHJLVWUHULQJDYDGUHVVHUL'6) Adressene i DSF vil normalt etableres ved at de overføres fra GAB. I noen tilfeller vil personer melde flytting til adresser som ikke er opprettet i GAB eller som ikke omfattes av det uttaket fra GAB som er i DSF. Folkeregistrene skal da ha mulighet til å opprette denne adressen. Dette må imidlertid kun skje etter at følgende forhold er avklart: i) adressen ikke er tilgjengelig i DSFs adressedel; dvs. at adressen er ikke overført fra GAB, eller er ikke registrert i GAB ii) folkeregisteret sjekker ved oppslag mot GAB on-line for å kontrollere om adressen eksisterer i GAB iii) hvis adressen ikke finnes i GAB skal adresseansvarlig i kommunen kontaktes for om mulig å få opprettet adressen, ev. oppgitt riktig adresse iv) hvis dette er ikke er mulig, ev. ikke mulig innen gjeldende frister, kan folkeregisteret opprette adressen som en ny adresse i DSF Disse rutinene setter store krav til kommunikasjon og samarbeid lokalt i den enkelte kommune. For å sikre ensartet praktisering og oppfølging av rutinene må dette følges opp av sentrale myndigheter gjennom regelmessig rapportering og ev. andre kontaktformer. Det skal vurderes om denne oppfølgingen skal skje mellom Kartverket sentralt og Skattedirektoratet, eller om dette kan delegeres til fylkeskart- og fylkesskattekontorene. 7LOEDNHI ULQJDYDGUHVVHGDWDIUD'6)WLO*$% Adresser som overføres fra DSF kobles mot GAB. De adressene som kobler blir påført kjennemerket "DSF-adresse" og låses for bestemte endringer. De adressene som ikke kobles dvs. adresser som er opprettet av folkeregistrene selv) skrives til avvikslister og gjøres til gjenstand for avviksbehandling. Kartverket innarbeider disse prosedyrene i sine standardrapporter, slik at avvikene kommer ut til aktuell kommune for behandling. 18

Kommunen må da ta stilling på nytt hvorvidt adressen skal opprettes eller ikke. Hvis kommunen ikke oppretter adressen skal de kunne gi folkeregistret og vedkommende person melding om riktig adresse. Fylkeskartkontorene vil få en kopi av avvikslistene for oppfølging. (Dersom rutinene ved folkeregistrene følges skal kommunen allerede være kjent med adressen ved henvendelse fra folkeregisteret.) 1\WWNMHQQHPHUNHµ'6)DGUHVVHµL*$% For at det ikke skal være mulig å slette adresser som det er knyttet personer til i DSF merkes alle adresser som overføres fra DSF til GAB. Endringer på disse adressene, slik som omnummerering og splitting, overføres til DSF hvor de oppdateres. Adresser som slettes i DSF overføres som en endring til GAB. DSF- merket på adressen i GAB vil forsvinne og det blir mulig å eventuelt slette adressen også i GAB. 5XWLQHUL*$%IRUKnQGWHULQJDYWLOJDQJHQGULQJVOHWWLQJRJVSOLWWLQJDY'6)DGUHVVHU Etter hvert som ting endres i geografien er det også behov for å endre på adressene. Adressene er dynamiske og det må være logiske rutiner for hvordan endringen skal foregå. Endringene består i dag av: tilgang endring sletting Som nevnt i kapittel 2.3 skjer det ofte at en adresse deles i to. For at folkeregistrene skal kunne tolke denne endringen må kommunene gjøre dette på en ensartet måte. Gruppa har kommet til at den beste måten å løse dette på er å innføre en ny transaksjonstype splitting av adresse. Detaljene i disse rutinene må løses i det konkret spesifikasjonsarbeidet. 5HWWLQJDYHNVLVWHUHQGHDYYLNPHOORP'6)RJ*$% I dag er det registrert adresser i DSF som ikke eksisterer i GAB. Dette er dokumentert i SSB-notat 1999/88 "Kobling av adresseregistrene i DSF og GAB 1999. Dokumentasjon av samsvar og avvik". Avviket mellom registrene må minimaliseres før elektronisk dataflyt settes i verk. Dette foreslås på følgende måte: 1. SSB forestår kobling mellom registrene med synkroniserte data, med avvikslister som resultat. (Avvikslistene skal omfatte navn på bosatt(e) person(er) på tilhørende adressene, for lettere å identifisere adressen) 2. Avvikslistene distribueres av Skattedirektoratet til folkeregistrene. Kommunene får en kopi av avvikslista. 3. Folkeregistrene i samarbeide med kommunene retter opp avviket. Skattedirektoratet følger opp folkeregistrene. 4. Etter denne rettingen vil det sannsynlig være igjen en liten rest. Denne vil identifiseres ved at hovedpersonen i DSF skal knyttes via adressene i DSF og GAB til de enkelte boliger. Dette skjer i regi av Boligadresseprosjektet og det blir her Kartverkets oppgave å følge opp at personene kobles på riktig bolig. Dette gjennomføres for alle kommuner med unntak av Oslo. For Oslo foretas det en maskinell oppretting av DSF før koblingen med GAB foretas..rqvhnyhqvhuiruhwdwhqh Realisering av løsningsforslaget vil ha ulike følger for de involverte organisasjonene. Det må gjøres programendringer i systemene og det må utvikles rutiner for dataoverføringer, kontroller og avvikshåndtering. Nedenfor er de mest omfattende konsekvensene nevnt. 6NDWWHGLUHNWRUDWHW Skattedirektoratet må utvikle tekniske løsninger og rutiner: 1. Mottak av adressedata fra GAB i DSF. Per i dag er det ingen elektronisk dataflyt mellom de to registrene og DSF må klargjøres for å motta elektroniske data. 19

2. Overføring av nye (nyregistrerte) adresser fra DSF til GAB, og overføring av DSF-adresser fra DSF til GAB 3. Bruk av adressedata fra GAB i DSFs løsninger. 4. Utarbeide rutiner for oppfølging og kontroll av folkeregistrenes oppretting av "egne" adresser Kostnadene knyttet til folkeregistrenes bruk av dagens papirbaserte rapporter fra GAB blir borte, og erstattes med et vederlag for de nye tjenestene. Dette avtales nærmere mellom partene. )RONHUHJLVWUHQH Alle folkeregistrene får online tilgang til GAB. Dagens papirrapporter fra GAB avvikles. I forhold til dagens løsning vil det bli færre adresser å behandle for folkeregistrene, da en del adresser er silt ut på forhånd gjennem utvalget fra GAB. Det vil bli strengere rutiner for opprettelse av nye adresser i DSF. Folkeregistrene må forvisse seg om at adressen ikke eksisterer i GAB og kommunen må kontaktes før ny adresse eventuelt opprettes. Det blir bedre kvalitet/kontroll på folkeregistreringen i og med at endringene skjer oftere og er mer ajour..duwyhunhw Kartverket må utvikle tekniske rutiner og løsninger: 1. Levering av adressedata fra GAB til DSF. Dette vil bli gjort gjennom Eiendomsregistret (EDR). EDR håndterer hendelser i GAB på en mer moderne måte enn GAB selv. 2. Mottak av adresser fra DSF. Dette gjelder både adresser som skal merkes for låsing og adresser som skal behandles i kommunene. 3. Utvikle programrutiner som merker adresser som er overført fra DSF til GAB 4. Utvikle rutiner for splitting av adresser og avlevering av disse. 5. Utvikle rutiner for produksjon og oppfølging av avvikslister 6. Introdusere og følge opp nye ajourholdsrutiner i kommunene 7. Utarbeide rutiner for oppfølging og kontroll av folkeregistrenes oppretting av "egne" adresser.rppxqhqh Det stilles større krav til kommunenes løpende ajourhold av adressedata. Adressene skal opprettes så snart som mulig og senest når den blir tatt i bruk. Kvaliteten på adressedata og kobling til B,- og G- delen må bedres. Adressene må være enda mer riktig da folkeregistreringen i større grad baseres på adressene i GAB. Det blir nye prosedyrer å forholde seg til med hensyn på endring og sletting av adresser. Kommunene må ta i bruk den nye transaksjonstypen "splitting av adresse". Kommunene må ta hånd om henvendelser fra folkeregistrene om de adressene som folkeregistrene selv ønsker å opprette. Når flere brukere, ikke minst en så sentral etat som folkeregistrene baserer seg på GAB, vil kommunenes autoritet som adressemyndighet økes. 20

.YDOLWHWVLQGLNDWRUHU²DGUHVVHGDWDL*$% *HQHUHOWRPLQGLNDWRUHURJGDWDNYDOLWHW For at samspillet mellom de to adresseregistrene i DSF og GAB skal fungere effektivt er det en absolutt forutsetning at det settes krav til aktualitet og kvalitet på dataene. For å overvåke utviklingen og kontrollere effekten av tiltakene er det nødvendig med indikatorer som kan belyse flere sentrale sider ved datakvaliteten. Indikatorene er som navnet sier en indikator og vil ikke kunne gi et nøyaktig svar på kvaliteten eller ajourholdet, men en viss pekepinn. Indikatorene er knyttet til bl.a. følgende mer generelle forhold vedrørende datakvalitet: adressen må være opprettet før brukerne/husstanden tar boligen i bruk endrede adresser endres i registrene så snart det er fattet vedtak om dette. adressene skal ha riktig postnummer og riktige kretsopplysninger bebodde adresser ikke skal slettes før personene er flyttet systemene må takle og behandle splitting av adresser på en ensartet måte For å kunne kontroller at registrene faktisk oppfyller disse kravene har arbeidsgruppa kommet fram til et sett kvalitetsindikatorer: 1. 6DPVWHPPLJKHWPHGWHUUHQJHW - er alle aktuelle adresser registrert i GAB 2. $NWXDOLWHW - dvs. ev. forsinkelse i adresseregistreringen i kommunene 3. (JHQVNDSHU ved adressene, for eksempel kretskoder, koordinater, mm 4. $NWXDOLWHW mht. tilflytting og beboelse )RUVODJWLONYDOLWHWVLQGLNDWRUHU Ved valg av indikatorer har en valgt å legge vekt på rapporter (indikatorer) som er forholdsvis enkle og rimelig å utføre samtidig som de gir et mest mulig dekkende svar. Ut fra dette her en kommet fram til følgende indikatorer. Eksempler på indikatorer/lister er vist i vedlegg 2. 3UREOHPRPUnGH,QGLNDWRU 1. Samstemmighet med terrenget Avvik mellom GAB og Posten Avvik mellom GAB og DSF 2. Aktualitet Forsinkelse i adresseregistrering 3. Egenskaper ved adressene Adresser som mangler grunnkrets og valgkrets 4. Aktualitet mht. tilflytting og beboelse Antall boliger som mangler kobling til adresse D $YYLNPHOORP*$%VDGUHVVHUHJLVWHURJ3RVWHQVDGUHVVHUHJLVWHU Det utarbeides en kommunevis oversikt over avvik mellom GABs adresseregister og Postens adresseregister (PMS). Posten og Statens kartverk har satt i gang et samarbeide hvor månedlige elektroniske koblinger blir foretatt mellom de to registerne. Posten får på denne måten elektronisk overført alle nye, utgåtte og endrede enkeltadresser. Kartverket får på sin side påført riktig postnummer på alle enkeltadresser. Koblingen mellom GAB og PMS innbefatter bare offisielle adresser foreløpig, og gir derfor ikke det totale bildet for alle adresser. For å få samkjørt registrene produseres det avvikslister som gjøres til gjenstand for manuell oppretting. Antall avvik er således en indikator på kvaliteten i registrene. Per dato er denne indikatoren ikke særlig god da registrene ikke er samkjørte nok. En kontroll mot DSF viser at det er for mange uriktige adresser i Postens register. 21

E $YYLNPHOORP'6)VDGUHVVHUHJLVWHURJ*$% SSB utarbeider årlig dokumentasjon for koblingen mellom DSF og GAB. 8 Med manglende kobling menes det de adresser som er registrert i DSF men som ikke er registrert i GAB, dvs. manglende samsvar mellom DSF og GAB. Før 1996 ble dette arbeidet utført av Skattedirektoratet. SSB utførte i 1995 og 1996 en detaljert kartlegging av adressesamsvar mellom DSF og GAB. Dette arbeidet er videreført for 1998 i regi av FoB2001-prosjektet og fra og med 1999 som en årlig rutine i SSBs Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk (SSB-notat 1999/88 "Kobling av adresseregistrene i DSF og GAB 1999. Dokumentasjon av samsvar og avvik"). Samsvar på 13 posisjoner har en negativ utvikling sett over de siste 4-5 årene. Avviket blir noe dårligere år for år. På 17 posisjoner er avviket mer stabilt de siste årene. Dette koblingsarbeidet er nærmere dokumentert i vedlegg 2 og SSB-notat 1999/88 "Kobling av adresseregistrene i DSF og GAB 1999. Dokumentasjon av samsvar og avvik". )RUVLQNHOVHLDGUHVVHUHJLVWUHULQJ Et viktig krav fra Skattedirektoratet og folkeregistrene er at adressen må registreres så tidlig som mulig, slik at den er opprettet når folkeregistrene mottar flyttemelding til adressen. Tidspunkt for når kommunene skal opprette adressene er regulert i GAB-forskriftene kap 15.11:,RPUnGHUGHUGHWVNDOWLOGHOHVRIILVLHOOHDGUHVVHUE UDGUHVVHQHVHQHVWWLOGHOHVLIRUELQGHOVHPHGDW GHWJLVWLOODWHOVHWLOnI UHRSSE\JQLQJHOOHUDQOHJJVRPVNDOKDHJHQDGUHVVH$GUHVVHVNDOWLOGHOHVL IRUELQGHOVHPHGGHOLQJVIRUUHWQLQJGHUVRPGHWHUEHVWHPWDWXEHE\JGHWRPWHULRPUnGHWVNDOKDRIILVL HOODGUHVVH 'HUVRPGHWSnWLGVSXQNWQHYQWLOHGGLNNHHUWLOGHOWRIILVLHOWDGUHVVHQDYQNDQJDWHNRGHQEUXNHVVRP PLGOHUWLGLJEHWHJQHOVHSnJDWDYHJHQHOOHURPUnGHW1DYQE UOLNHYHOIDVWVHWWHVVQDUHVWPXOLJ For å kunne måle denne registreringen har Kartverket laget en rapport som skal indikere hvordan dette blir gjort i de enkelte kommunene. Rapporten baserer seg på når en adresse VNDO være registrert i GAB og når den virkelig EOLU registrert. Perioden det måles over er halvårlig. For de tre periodene det er målt over er det ca 10-20 kommuner hvor det er en forsinkelse på 3 måneder eller mer. En slik forsinkelse er ikke tilfredsstillende. I hovedsak er det små kommuner hvor enkeltregistreringer får stor innvirkning så bildet er noe mer nyansert. På den positive side er det opp mot 90 % av kommunene hvor det ikke er forsinkelse eller forsinkelsen er på mindre enn 1 måned. $QWDOODGUHVVHUVRPPDQJOHUJUXQQNUHWVRJHOOHUYDOJNUHWV Til den enkelte adresse i GAB er det knyttet kretsopplysninger. Kretsopplysningene er ikke viktige for folkeregistreringen, men brukerne av adressedata ønsker ofte å knytte adressene med tilhørende opplysninger til forskjellige kretser, spesielt grunnkretser. SSB bruker blant annet disse opplysningene for å kunne presentere detaljert befolkningsstatistikk på grunnkretsnivå. Ca. 57 000 adresser (2,9%) mangler grunnkrets, og ca. 63 000 adresser (3,2%) mangler valgkrets. Det er imidlertid klare indikasjoner på at for et antall adresser er det ikke registrert korrekt kode for grunnkrets. Opptellinger i SSB viser at det for ca. 133 000 adresser (6,3%) ikke er samsvar mellom registrering av grunnkretskode og koordinater. Dette antyder at det enten er feil registrering i GAB eller at grunnkretsgrensen er feil (se også vedlegg 2 i denne rapporten). Dette arbeidet er dokumentert i SSBrapport 1999/30 "Kontroll av kvaliteten på to kjennemerker i GAB-registeret". 8 I tillegg til dette utarbeider SSB oversikter som dokumenterer avvik og manglende utfylling for de enkelte adressekjennemerkene grunnkrets, tett/spredt, bydel, skolekrets, valgkrets og kirkesogn. Oversiktene gir tall for antall personer eller adresser med eller uten det respektive adressekjennemerket og årsakene til manglende kjennemerke (dvs. om årsaken er adresser som ikke kobler, eller om adressen kobler, men det mangler grunnkretseller tett/spredt-kode i GAB). Oversiktene gir tall for kommune, fylke og hele landet. 22