Hvordan SSB bruker Matrikkelen

Transkript

1 1 Hvordan SSB bruker Matrikkelen Kommunal Geomatikkonferanse Scandic Fornebu desember 2015 Vilni Verner Holst Bloch Ressursgeograf og landskapsøkolog Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk Statistisk sentralbyrå Otervegen 23 N Kongsvinger Tel : ++47 / vvh@ssb.no

2 Oversikt SSB ( litt ) SSBs virksomhetsmodell (noe) SSBs bruk av Matrikkelen (mye) (fokus på bygg og boliger) 2

3 SSB Hvor kommer tallene fra? ~100 administrative registre skjema utsendt (drøyt 90 % rapporterer elektronisk) Christine Meyer ~ 400 statistikker ~ offentliggjøringer av ny statistikk på ssb.no p.a. Oslo, Akersveien årsverk (pr ) Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (1989) Kongsvinger, Oterveien 23

4 SSBs virksomhetsmodell 8 Kvalitetssikre evaluere og tilbakeføre 1 Avklare behov 2 Planlegge og utforme 3 Bygge 4 Samle inn 5 Klargjøre 6 Analysere 7 Formidle 9 Støtte og infrastruktur Notater 2008/47 Virksomhetsmodell for Statistisk sentralbyrå 4

5 9 Støtte og infrastruktur 5

6 SSBs bruk av Matrikkelen Statistikker som bygger på informasjon fra bygningsdelen i Matrikkelen Byggearealstatistikken (nybygging) Boligstatistikken (boligmassen) Bygningsmassen Trekkgrunnlag til Prisindeks for nye eneboliger Trekkgrunnlag til Energibruk i bygninger for tjenesteytende virksomhet Arealbruk og arealressurser Befolkning og areal i tettsteder Byggeaktivitet i strandsonen Fritidsbyggområder 6

7 Brukere av statistikken er blant annet bygge- og anleggsbransjen, Finansdepartementet, Norges Bank, SSB's Seksjon for nasjonalregnskap, kommuner, ulike organisasjoner/institutt i inn- og utland. 7

8 Eksempel: Boligbestanden og endringer gjennom året Behov for et mer helhetlig boligregnskap som viser utviklingen i både nivå, tilgangen og avgangen av boliger i Norge B t + N t+1 + O t+1 - A t+1 = B t+1 B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 B t Boligbestanden, år t N t+1 Antall boliger i nye bygg O t+1 Endring i antall boliger som følge av ombygging A t+1 Avgang av boliger som følge av rivning, brann o.l. B t+1 Boligbestanden, år t+1 8

9 Datakilder (Kartlegging) Matrikkelen er hovedkilden Grunnboka - tinglyste rettigheter/heftelser i fast eiendom og andeler i borettslag SERG - Skatteetatens EiendomsReGister Finn.no oppdatert informasjon om solgte boliger. +/ per år. FoB 2001 boligopplysninger fra skjemaundersøkelsen Heisregisteret Direktoratet for byggkvalitet sitt register over heiser i Norge Det sentrale folkeregisteret kobling av personer/husholdninger til bolig SEFRAK - SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg 9

10 Produksjonssystem (Bygging) 10

11 11 Hush_fam_ (personer-husholdninger) FNR adresse26 (adr_26) hushnr Boenhet_ gyyyymmm (bruksenheter) ID (bruksenhetsid) adresseid matrikkelenhetid bygningid bygningsnr (bolignr avledes av etasje_type etasjenr leilighetsnr) Boligadresse_ gyyyymmm (boligadresser) bruksenhetid adresseid bygningid bygningsnr (adr_26 avledes av KOMMNR etc) Finndata_bruksenhet_ gyyyymmm (bruksenheter) bruksenhetid Alle_pers_g2014m01d31 (personer) FNR (adr_26 avledes av KOMMNR etc) Adresse_bygg_gYYYYmMM (adresse-bygning) adresseid bygningid bygningsnr Bygg_ gyyyymmm (bygninger) ID (bygningsid) bygningsnr Grunneiendom_bygg gyyyymmm (eiendom - bygninger) matrikkelenhetid bygningid bygningsnr Adresse_ gyyyymmm (adresser) ID (adresseid) Byggeår_finn_ gyyyymmm (bygninger) Bygningsnr etasje_ gyyyymmm (etasje) bygningid bygningsnr Eier_ gyyyymmm (personer/virksomheter) matrikkelenhetid person_id (FNR eller ORG_NR)

12 Boligbestand B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Boligbestand fordeles etter følgende variabler/kjennetegn: Geografi (kommune og tettbygd/spredtbygd strøk) Boligtype Antall boliger i bygningen Boligens plassering i bygningen Antall etasjer i bygningen Byggeår Bruksareal Antall rom Antall bad Antall WC Kjøkken Heis Type eierskap Eieforhold (eie vs. leie) ( ) Antall bosatte per bolig ( ) Botetthet (kvadratmeter bruksareal per bosatt) ( ) Tabeller i statistikkbanken gir de mest etterspurte tabellene. Tabeller ut over dette kan bestilles som betalte oppdrag. 12

13 På jakt etter kvalitet Registereier SSB Brukere B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Input kvalitet Administrative data Prosesskvalitet Konvertering fra administrative data til statistiske data Virksomhetsmodellen: 5 Klargjøre og 6 Analysere Koble sammen datakilder og etablere statistiske registre Kjøre automatiske mikrokontroller og rettingsrutiner Kjøre imputeringsrutiner for partielt frafall Analysere populasjonen, dekningen og svarprosenter Sammenligne statistikken mot andre kilder Output kvalitet Statistiske data 13

14 Avtaler om registerkvalitet og kvalitetsrapporter Formål: Utlevering av data til SSB og samarbeid om kvalitet i administrative data. Bl.a. Fastsette hvilken informasjon om kvalitet som er relevant å utveksle Sikre kompetanseoverføring mellom partene, for eksempel utveksling av elektroniske verktøy for kvalitetssikring, kurs, hospitering, mv. Samarbeidsavtalene dekker: Alminnelige bestemmelser Partenes plikter Utlevering av data til SSB Møter Taushetsplikt Kostnader 14

15 Generelle kvalitetsindikatorer for registerbaserte kilder B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Tekniske kontroller Lesbarhet, stemmer filbeskrivelsen, konverterbarhet Nøyaktighet Enheter: identifiserbarhet, inkonsistente enheter Variabler: målefeil, inkonsistente verdier, mistenkelige verdier Fullstendighet Enheter: Under-/overdekning, selektivitet, dubletter Variabler: manglende verdier, imputerte verdier Tidsrelaterte kontroller Aktualitet, punktlighet, samlet etterslep, forsinkelse Enheter: enhetenes dynamikk Variabler: variablenes stabilitet Integrerbarhet Enheter: sammenlignbarhet, justering av enhetene Variabler: koblingsvariabel, variablenes sammenlignbarhet 15

16 B t N t+1 O t+1 Arbeid for økt registerkvalitet - Bolig Avtaler om registerkvalitet med kvalitetsrapporter Med Kartverket: Matrikkelen, Grunnboka (fast eiendom og boretter) Med Skattedirektoratet: Skatteetatens eiendomsregister (SERG) og Det sentrale folkeregister (DSF) Oppfølging av avtalene med Kartverket og SKD Eksterne datakilder uten avtaler Finn.no boliger til salgs Heisregisteret Direktoratet for byggkvalitet eier registeret. A t+1 B t+1 16

17 B t N t+1 O t+1 A t+1 B t+1 Kvalitetsindikatorer i praksis En liste med indikatorer (I) for hvert populasjonsregister Programmer som tester hver enhet, gir en kvalitetstabell I 1 I 2 I 3 I 4 I 5 I 6 I 7 I alt Enh Enh Enh Enh Enh Enh I alt Eksempler på leveranser til registereier Alle enheter med feil I 4 = 1 Værstinger: alle enheter med tre eller flere feil Under utvikling: En generell kvalitetsindikator 9/(6*7) = 0,21 Vekting av viktige enheter (store enheter, enheter som er med i flere statistikker) Lagring utvikling av kvalitet på enhets- og registernivå 8 Kvalitetssikre evaluere og tilbakeføre 17

18 B t N t+1 O t+1 A t+1 Klargjøre De ulike datakildene kobles sammen til en statistikkfil. Prinsippene er å bruke data fra offentlige registre framfor husholdningenes egenrapporterte data. Kilder som oppdateres framfor kilder som ikke oppdateres. SERG-materialet må i noen tilfeller konverteres fra ligningsobjekt til bolig P-rom regnes om til bruksareal ved bruk av omregningsnøkler Automatiske rettinger usannsynlige verdier fjernes Imputeringer - enkle regler som varierer noe mellom de ulike bygningstypene og de ulike kjennetegnene Boliger klassifisert som fritidsboliger med registrert bosatte regnes som boliger i statistikken B t+1

19 Inputkvalitet: Matrikkelen ~ 1,5 millioner bygninger mangler bruksareal. ~ 1,0 millioner bruksenheter uten informasjon om bad og WC. ~ 0,3 millioner bygninger med kun en bruksenhet har ulikt bruksareal på bruksenheten og bruksareal til bolig i bygningen. Boligbygg med ugyldig kombinasjon av bygningstype og antall etasjer. Boligbygg uten bruksenhet av typen bolig. Boligadresser i DSF som ikke er registrert i Matrikkelen. «Ikke-godkjente boliger» som ikke er registrert i Matrikkelen. Etterslep og mangler i registreringer 19

20 Outputkvalitet. Boligstatistikk ,0-0,9 1,0-4,9 5,0-9,9 > 9,9 % B t N t+1 O t+1 A t+1 B t N (1 000) : Bygningstype 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 : Tett/spredt 1,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,3 0,0 0,0 : Byggeår 9,1 9,5 9,2 9,0 8,4 4,5 4,3 4,3 : Antall rom 11,5 11,3 11,7 11,7 11,5 10,2 9,9 9,8 : Bruksareal 7,7 7,1 6,6 5,8 5,3 4,6 4,5 3,4 : Antall bad 11,1 10,9 11,2 11,1 10,9 10,7 10,5 10,3 : Antall wc 11,0 10,8 11,1 11,0 10,8 10,7 10,4 10,3 : Ant. etasjer 0,5 0,1 0,1 0,1 0,1 : Kjøkken 3,4 3,3 3,5 3,3 2,7 : Boligetasje 0,1 0,2 2,0 1,8 1,8 : Eieform 5,6 3,4 5,1 : Heis i bygg 0,0 0,0 0,0 : Boliger i bygg 0,0 0,0 0,0 : Bosatte : Eierskap : Botetthet : 20

21 Outputkvalitet: Bygningsmassestatistikk Brukere ønsker fullstendig bygningsmassestatistikk, og statistikk som viser endringer i bygningsmassen. Fortsatt en del massiv registrering av bygninger, som utgjør en stor del av veksten i bygningsmassen 21

22 B t N t+1 O t+1 A t+1 Boliger med og uten registrert bosetting. FoB2011 Boligstatistikken omfatter alle boliger, både med og uten registrert bosetting. Boliger uten registrert bosetting dekker følgende tilfeller: Studenter som er registrert på foreldrenes adresse i folkeregisteret, men som faktisk har en bolig på studiestedet Personer som disponerer en bolig i Norge uten å være registrert bosatt (midlertidig opphold mv.) Pendlere som disponerer en ekstra bolig i arbeidsuka Boliger som bare er til eiers disposisjon, herunder en del landbrukseiendommer (for eksempel brukt til fritidsformål) boliger uten registrert bosetting, FoB2011 (8,7 prosent av alle boliger) Store forskjeller i andel boliger uten registrert bosetting mellom kommuner og bydeler Særlig i de østlige bydelene av Oslo er andelen boliger uten registrert bosetting svært lav, for de fleste bydelene under 0,5 prosent B t+1 22

23 Formidling: Emneinndeling 23

24 Formidling: Søkbarhet 24

25 Formidling: Tekst 25

26 Formidling: Tabeller 26

27 27

28 28

29 Formidling: Kurvediagram 29

30 30 Formidling: Søylediagram

31 Formidling: Kakediagram Boliger i Longyearbyen. Eieform boliger fordelt på: Private foretak Kommunalt eie Statlig eie Privatpersoner Annet Ikke kodet

32 Eksempel: Koroplettkart 32

33 Formidling: Koroplettkart Kommuner og kilometerruter Fritidsbygninger per kvadratkilometer 33

34 Formidling: Rutenettstatistikk Rutestørrelse Målestokkområde 250m x 250m : fra 1: til 1: km x 1km : fra 1: til 1: km x 5 km : fra 1: til 1:

35 Formidling: Statistikk på kart 35

36 Folkeog boligtelling

37 Spørsmål eller kommentarer Takk for oppmerksomheten 37