Evaluering av smerte hos barn



Like dokumenter
Evaluering av smerte hos barn

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Smerte og smertelindring. Innhold. Test dine egne holdninger og kunnskaper

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

Smerte og smertekartlegging

2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Barn og smerte : Grunner til forskning

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Leve med kroniske smerter

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Forekomst, varighet og intensitet.

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Tittel: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av FLACC bidra til adekvat smertevurdering hos barn med postoperative smerter?

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt

Sykepleieplan - somatikk

Rasmus får smertebehandling

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Velocardiofacialt syndrom

Omsorg i livets siste fase.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Bio-psyko-sosial forståelse av smerter

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Pilestredet, Fakultet for helsefag

FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn?

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Musikkterapiprosjekt på Marmorberget. «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet»

Au! Kan du se det gjør vondt?

Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus

MOBID-2 OMSORG VED LIVETS SLUTT KONFERANSE GARDERMOEN. 27 og 28 oktober 2016

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Hvordan kan intensivsykepleiere bidra til at pasienter får det bedre både under og etter intensivoppholdet?

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Helhetlig oppfølging etter kriser og traumatiske hendelser. Lars Lien Professor

Transkript:

Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole

Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte PostoperaEv smerte, krefsmerter Prosedyrerelatert smerte Langvarig smerte... Smertevurdering

Å styre smertelindringen Ikke for mye, ikke for lite. Komplikasjoner pga smerte og stress Respirasjon, sirkulasjon, stresshormoner, forstyrret GI funksjon, nedsan sårelheling, forsinket mobilisering.. LangEdseffekter Psykologiske problemer (angst, PTSD, lærevansker ) Sammenheng akun smerte kronisk smerte?? Bivirkninger og negaeve konsekvenser av medikamenter Respirasjon, sirkulasjon, sedasjon obsepasjon, kvalme, kløe AbsEnensproblemaEkk ved nedtrapping

AkuNe og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer skade eller truende skade Fører El reaksjoner slik at vi Xerner oss fra eller unngår situasjonen Langvarig smerte >3 mnd. Smerte uten at det nødvendigvis forekommer skade eller truende skade Gjelder uavhengig av alder

SMERTEOPPLEVELSEN PÅVIRKES AV: Redsel/frykt Nervesystemet Tidligere opplevelser Omgivelsene; foreldre, familie og venner Varighet av smerte Forventninger og holdninger Selvbestemmelse Kontroll og forståelse Grønnseth og Markestad, 2005

Hjernen bestemmer om noe er smertefullt eller ikke!!

SensiEsering av smerte. 10 Hyperalgesi Smerte intensitet 8 6 4 Allodyni Traume Normal smerte respons 2 0 SPmulus styrke GoSschalk and Smith, Am Fam Physician 2001

Definisjon smerte: Smerte er definert som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av fakesk eller potensiell vevsødeleggelse. Smerte er alled subjekev. (InternaEonal AssociaEon for the Study of Pain, IASP)

Making pain visible

Smertekartlegging Kjennskap El pasienten (alder, unrykksmåte, diagnose/sykdomshistorie, kulturell Elhørighet, kogniev evne) Smertehistorie (kirurgi, skade, opplevelser, Edligere smerte eller traumer..) Variasjon (hvile/akevitet) Modulerende faktorer (angst, uro, søvn, katastrofetanker, absenens.) Funksjon (fysisk, sosial, psykisk, arbeid/skole) Kvalitet (verkende, sekkende, brennende, utstrålende, allodyni for berøring/kulde/varme Lokalisasjon og utbredelse (kroppskart, Rasmus) Intensitet (selvrapportering hvis mulig) Assess the Person Not Just the Pain

Smertevurdering Whenever possible, pain assessment should be by the person experiencing pain» (Counsell et al 2008) Sykepleiere vurderer smerten Pl å være svakere enn pasienten selv Pasienten tror sykepleieren vet hvor mye smerte de opplever The gap between saying and doing in postopera2ve pain management» (Dihle, 2006) PNKAS et hjelpemiddel for å kartlegge sykepleiers kunnskap og holdninger?

Numeric rapng scale NRS (0-10) 1-3/4: svak smerte 3/4 6/7: moderat smerte 7 10 sterk smerte 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ingen smerte Verst tenkelige smerte Veiledende spørsmål: Hvor sterk er smerten din på en skala fra 0 El 10, når 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte? Husk: spør ener smerteintensitet både i hvile og ved bevegelse (hoste)

Visuell analog skala - VAS Ingen smerte Verst tenkelige smerte Pasienten bes om å sene et kryss på en 10 cm lang linje med to endepunkter, der den ene representerer «ingen smerte» og den andre «verst tenkelige smerte».

Ansiktssmerteskala Faces Pain Scale - Revised hsp://www.iasp- pain.org

Smertevurderingsknippe HUS

Smertevurdering av nonverbale Preverbale barn FLACC (Face Legs AcEvity Cry Consolability): 2md - 7år COMFORT SCALE (alle aldre) PIPP (prosedyresmerte hos premature) EDIN, CRIES, Funksjonshemmede barn uten språk NCCPC/ NCCPC- PV FLACC revidert (Malviya et al, 2006)

Comfort Scale Skår 6-30 < 10 tyder på oversedering, > 23 tyder på undersedering, > 17 kan være tegn på smerte (Ista, 2005; van Dijk, 2000)

Comfort Scale Utviklet for å registrere stress hos barn på respirator (Ambuel et al, 1992) Valid instrument for å måle; Effekt av sedering (Johansson et al, 2009; Ista et al, 2005; Marx et al 1994) PostoperaEv smerte (Johansson et al, 2009; van Dijk et al, 2000) Endring i adferd hos nyfødte ved prosedyresmerte (Blauer & Gerstmann, 1998)

Norsk av Hanne Reinertsen, Torgun Næss og Inger Lucia Søjbjerg

Non CommunicaEng Childrens Pain Checklist 2 versjoner hnps://www.nsf.no/content/290987/nccpc- P%20og%20PV.pdf Utgave 01.2004 2004 Lynn Breau, Patrick McGrath, Allen Finley, Carol Camfield Norsk: Bente Vederhus

MulEdimensjonal kartlegging Spørreskjema om smerter Lokalisasjon, opplevelse, hva lindrer, hva forverrer, oppfatning om smerten, hvilke ønsker har barnet PedsQL (livskvalitet) Helse og akeviteter Følelser Sosiale faktorer Skole

Kroppskart

Hensikten med smertekartlegging Vurdere effekt av Eltak Opplevelse av å bli trodd/tan på alvor Kontroll og mestring Målet er ikke nødvendigvis NRS 3 Men, kan være bedre funksjon Fysisk, følelsesmessig, sosialt og økt deltagelse i skolen Økt livskvalitet

hsp://www.norskbarnesmerteforening.no/