Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Tromsø Om kurset: Kurset er beregnet på studenter ved UiT som har lyst til å lære flere tips om søking og relevante søkekilder. Kurset er lagt opp som en workshop hvor deltakerne skal løse forskjellige oppgaver i grupper. Det viktigste med søk er å prøve selv, og det skal vi gjøre. I løpet av kurset skal de følgende emner blir diskutert: Google, Bibsys, faglige databaser, trunkering, operativer, stoppord, synonymer, boolsk logikk, med mer. Oppgavesett 0: FutureLab Finn FutureLabs side på Facebook og like oss. Finn denne oppgavehefta på siden til FutureLab og last den ned.
Oppgavesett 1: Faglitteratur Alle veier fører til Rom, men noen er bedre enn andre. Vi ser for oss at vi skal skrive en oppgave om næring/diett for idrettsmenn. Hvor ville du begynne å søke og hvilke søketerm ville du bruke? Når du vet litt om emnet, velg en aspekt som høres interessant ut og fortsett med det. Hvor kan vi finne mer informasjon? Velg noen søketermer og sammenlign resultater i Primo, Google, og Google Scholar. Når du har funnet en god elektronisk artikkel om emnet, hvordan kan vi bruke den til å finne flere om det samme? Søketerm som er for generelle Hvis man søker etter impresjonisme i Google, får man over 80,000 resultater (over 10 million om man søker på engelsk). Det er alt for mange sider å lese gjennom. Derfor er det lurt å spisse inn på resultatene ved å velge mer spesifikke ord. For eksempel, jeg skal ikke søke etter impresjonisme om jeg vil egentlig lese om kunsten til Alfred Sisley. Det er ikke å si at generelle term er alltid dårlige søketermer, men de fungerer best når de kombineres med mer spesifikke ord. For eksempel tromsø og økonomi i stedet for kun økonomi. Kildetyper Tenk litt over hva slags kilder som er mest nyttig i forhold til oppgaven. Trenger du vitenskapelige tolkninger av kjente malerier, bilder av malerier, biografier? Hvis du vil ha en introduksjon til en tema er fagbøker et godt valg. Om du vet litt/mye om en tema kan vitenskapelige artikler være nyttige siden de pleier å være mer avanserte og spesifikke. Wikipedia.org Wikipedia pleier ikke å være godkjent som kilde siden hvem som helst kan redigere den. Likevel kan det være et greit sted å begynne hvis du vet veldig lite om et emne. Fra Wikipedia får man søketermer som kan brukes andre steder. Se spesielt på mulige synonymer. Faglige databaser Når vi har en ide om hva vi leter etter, kan vi bruke faglige databaser. Fordelen her er at innholdet pleier å være kvalitetssikret. Bibliotekene abonnerer på databaser slik at innholdet er gratis tilgjengelig til brukere. Benytt deg av denne tjenesten! Universitetsbiblioteket (UB) ved UiT abonnerer på mange forskjellige databaser og sorterer dem alfabetisk eller etter fagområde. For å finne fram: http://uit.no/ub Klikk på den grå fanen i midten hvor det står Databaser Velg en bokstav for å lete alfabetisk eller følg lenken Søk etter databaser innen ditt fagområde UB har også lagt ut lenker til andre type kilder som er organisert etter fagområde. Fra http://uit.no/ub, velg Fagressurser fra menyen til venstre på siden. Når du vil lese en artikkel du har funnet, se etter denne knappen: lenker til fulltekst eller eventuelt bestilling via UB. Bestilling er gratis.. Ved å klikke på den får du
Primo Vet du ikke hvilken database som passer søket best eller vil du søke i flere samtidig? Bruk Primo. Primo finner du også på hovedsiden til UB. Den er portalen til alle databasene og elektroniske ressurser som UB tilbyr. Google Scholar Om du har ikke funnet det du leter etter, er det også en mulighet til å bruke Google Scholar. Vær obs på at mange ting er tilgjengelig på Google Scholar fordi UB har betalt for dem. Når du sitter hjemme og vil ha tilgang, logg inn via http://vpn.uit.no Grunnen til at man heller bør bruke Google Scholar når det gjelder faglige oppgaver er kvalitetssikring. Oppgavesett 2: Bibsys Bruk HUMORD til å finne litteratur om et tema du vet ingenting om fra før. Søk etter cancer pain classification i BIBSYS. Hva er forskjell mellom vanlig søk og avansert søk? Bruk avansert søk til å finne boka med samme tittelen. Finn utgaver av Ibsens Peer Gynt på norsk. Finn en lydbokversjon av Peer Gynt Finn litteratur om Peer Gynt. Finn dokumenter om dyr som bor på stranden. Beskriv to eller flere måter å finne svaret. Hvem skrev boka Tillitsmann? Er vi sikker på at det er tittelen? Bonuspoeng: Hvilke år av tidsskriftet RQ har UB i elektronisk utgave? Trykt utgave? (Hint: tidsskriftet har ikke alltid het RQ, og den du leter etter handler om bibliotekvitenskap) Bibsys (http://ask.bibsys.no) er en søkemotor du komme til å kjenne godt i løpet av studiet. Den søker i samlingene til universiteter og høgskoler i Norge, samt Nasjonalbiblioteket. Avansert søk Avansert søk gir deg mange muligheter, blant annet å søke etter ord i tittelen. Boolsk logikk Boolsk logikk er brukt til å kombinere søketermer på forskjellige måter med ordene OG, ELLER, og IKKE. Rekkefølgen er viktig. Hva slags resultater får man fra vann OG venus ELLER mars? Frasesøk Bruk anførselstegn til å markere at ord må finnes i en bestemt rekkefølge. For eksempel om du søker etter tittelen til en bok. Trunkering Trunkering er når vi bruker stammen av ordet uten endelser. Dette gjør søket bredere og vi kan få mange flere treff. I Bibsys bruker vi et spørsmålstegn eller stjerne til dette. For eksempel, bibliotek? eller bibliotek* søker etter bibliotek, biblioteker, bibliotekar, bibliotekvitenskap osv. Til informasjon: de fleste søkemotorer bruker * for trunkering.
Stoppord Stoppord er ord som er brukt så ofte i så mange tekster at de har ingen betydning for søket. De beste søketerm er ord som er brukt ofte i få dokumenter. Ord som er brukt ofte i mange dokumenter gjør lite for å skille mellom dem. Her er noen eksempler av norske stoppord: av, de begge, fordi, mellom, som, ville. Likevel kan ord som pleier å regnes som stoppord har stor betydning for søket. Tenk på forskjell mellom å søke who, the who, og the the. Den første er World Health Organization og de andre to er bandnavn. Når du skal bruke stoppord som en del av søket, bruk frasesøk (det vil si anførselstegn). Emneord Bibsys bruker klikkbare lenker til å koble dokumenter som handler om det samme emnet. Dette kan være nyttig om man er usikker på gode søketermer. Emneordene som Bibsys bruker kommer fra HUMORD (http://wgate.bibsys.no/search/pub?base=humord). Hvis du ikke vet hva slags emneord som passer inn i ditt fagområde, kan det være veldig nyttig å se gjennom HUMORD før du begynner å søke. Oppgavesett 3: Google Finn nyhetsartikler om orkanen Catrine fra New York Times. Beskriv to eller flere måter å finne svaret. Finn bilder av hunder. Beskriv to eller flere måter å søke etter bilder av hunder som ligger på gress. Hva er forskjellen mellom å søke på uit.no etter økonomi og å bruke Google til det samme? Prøv i Google med og uten operativer. Bruk Oversetter med noen norske og engelske fraser for å se hvor presis den er. Hvor lang tid ville det ta å gå fra Prestvannet til Breivika? Hva hvis jeg bodde på den andre siden av Prestvannet? Mer om kildetyper Siden Google har mange verktøy, øker muligheten for å finne dokumenttyper som passer best til søket. Vil du ha sider på norsk? Bruk Google.no i stedet for Google.com. Google Bilder gir bilder som søkeresultat i stedet for en liste over nettsider. Nyheter søker kun i nyhetskanaler, aviser og lignende. Maps brukes til å finne veibeskrivelser mellom to eller flere adresser. Oversetter fungerer greit hvis du vil finne ut hva noe på et ukjent språk handler om, men jeg ville aldri bruke den til å oversette noe som skal innleveres eller publiseres. Søketerm og -strenger Google er flink til å rette søketermer som er feilstavet. Den anbefaler mer populære søketermer i real-time eller etter søket. Som de fleste databasene har Google mulighet til å kombinere søketermer på forskjellige måter. Kilden å se på her er: http://www.googleguide.com/advanced_operators_reference.html Oppgavesett 4:??? Forslag fra studentene?
Anbefalt litteratur og nettsider Informasjonskompetanse Bårnes, V. and M. Løkse (2011). Informasjonskompetanse: håndbok i kildebruk og referanseteknikker. Kristiansand, Høyskoleforl. Everett, E. L., & Furseth, I. (2012). Masteroppgaven : hvordan begynne - og fullføre. Oslo: Universitetsforlag. (Kapittel fem handler om litteratursøk) Databaser/Søkemotorer Levene, M. (2010). An introduction to search engines and web navigation. Hoboken, NJ, Wiley: 1 online resource (xix, 478 s.). Universitetsbiblioteket ved UiT: http://uit.no/ub Musikk database: http://musicbrainz.org/ Søkemotor som kan regne: http://www.wolframalpha.com/ Finn ut hvem eier en nettside: http://www.whois.net/ Google Scholar: http://scholar.google.no/ Internasjonalt bibliotek søkemotor: http://www.worldcat.org/ Databaser tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/baser Arkiv av norske aviser: https://web.retriever-info.com/ Annet Google operativer: http://www.googleguide.com/advanced_operators_reference.html Bruke UB ressurser fra hvor som helst: http://vpn.uit.no Advanserte søkoppgaver: http://www.powersearchingwithgoogle.com/ HUMORD tesaurus: http://wgate.bibsys.no/search/pub?base=humord Informasjon om HUMORD: http://www.bibsys.no/files/out/humord/facts-english.html Liste over norske stoppord: http://www.wis.no/999/147/33899-170.html