Soliditetskrav og stresstester i liv og pensjon Seminar Aktuarforeningen 5. juni 2014
Agenda Kort om gjeldende soliditetskrav og Solvens II Generelt om Finanstilsynets stresstester Finanstilsynets stresstest I Finanstilsynets stresstest II 2
Dagens solvensregelverk i EU (Solvens I) Eiendeler Eiendeler: Aksjer, obligasjoner eiendom mv. Forpliktelser og egenkapital Bufferkapital Buffer Minstekrav til solvensmargin Avsetninger for forsikringsforpliktelser Tilleggskrav Norge: Krav til kapitaldekning (Basel I) som kan være ><= kravet til solvensmarginkapital, påvirkes av aktivasammensetningen Solvensmarginkrav liv: ca 4 pst. av avsetningene, påvirkes ikke av aktivasammensetningen Solvensmarginkrav skade: prosent av premie eller erstatningskostnader i ulike bransjer Prinsipper for verdsettelse av forpliktelsene varierer mellom landene Norge: verdi av forpliktelser påvirkes ikke av renteendringer Sverige: verdien av forpliktelsene varierer med rentenivå Side 3
Overordnet om Solvens II 14 gjeldende direktiver på forsikringsområdet har blitt slått sammen til ett direktiv som omfatter i overkant av 300 artikler Endring av sentrale bestemmelser som berører soliditetskrav styring og kontroll innrapportering til tilsynsmyndighetene og offentliggjøring av informasjon tilsynet med forsikringsgrupper Skal gjennomføres i norsk lov med ikrafttredelse 1. januar 2016 Omfatter forsikringsselskaper i EU/EØS Små selskaper kan unntas Pensjonskasser omfattes ikke Side 4
Overordnet om Solvens II Formål og hovedelementer Større grad av harmonisering av (de nasjonale) solvenskravene Et harmonisert regelverk for tekniske avsetninger som forutsetning for harmoniserte kapitalkrav Et risikobasert solvenskapitalkrav Forbrukerbeskyttelse (soliditet): Selskapene skal ha nok kapital til å dekke tap som kan oppstå i løpet av et år med 99,5 prosent sannsynlighet («99,5 pst. VaR»). Side 5
Overordnet om Solvens II Hovedtrekk Markedsverdier av eiendeler og forpliktelser Ingen sikkerhetsmarginer i avsetningene eller underreservering av forpliktelsene Markedsverdier kommer også i IFRS 4 fase 2 Verdien av forpliktelsene skal reflektere verdien ved overføring til annen aktør, beste estimat pluss risikomargin Solvensreglene skal fange alle vesentlige risikoer Plasseringsbegrensninger utgår, økt fokus på styring og kontroll Økt vekt på offentliggjøring og markedsdisiplin Alle sikkerhetsmarginer synliggjøres i egenkapitalen Offentliggjøring av resultater og forutsetninger i beregningen av kapitalkrav, også for interne modeller Side 6
Overordnet om Solvens II Tre pilarer (samme struktur som på banksiden) Pilar 1: Regler for verdivurdering av eiendeler, forsikringsforpliktelser og andre forpliktelser, beregning og klassifisering av kapital og beregning av kapitalkrav (herunder interne modeller) Pilar 2: Regler for risikostyring og internkontroll samt tilsynsmessig kontroll og overvåkning Pilar 3: Regler som skal fremme markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt overfor offentligheten og rapporteringsplikt til tilsynsmyndighetene Side 7
Prosessen i EU Solvens II-direktivet (som ble vedtatt i 2009) endres gjennom det såkalte Omnibus II-direktivet Omnibus II ble endelig vedtatt 16. april 2014 Publisering av endelig forslag til gjennomføringsbestemmelser (nivå 2) vil antakelig finne sted i september 2014 Offentlig høring av endelig forslag til tekniske standarder og anbefalinger (nivå 3) finner sted i 2. kvartal og 4. kvartal 2014 Side 8
Prosessen i Norge Den nye finansforetaksloven som inkluderer Solvens IIbestemmelser vil antakelig fremmes for Stortinget våren 2014 Finanstilsynets forskriftsforslag kan tidligst oversendes Finansdepartementet i 2. halvår 2014 Finanstilsynet kan tidligst publisere veiledning til det samlede regelverket i 1. halvår 2015 Side 9
Tiltak knyttet til langsiktige garantier De mest sentrale problemstillingene i Omnibus II-prosessen var tiltak knyttet til produkter med langsiktige garantier I 2013 ble det gjennomført en konsekvensanalyse av ulike forslag til tiltak (Long Term Guarantee Assessment LTGA) EIOPA oppsummerte LTGA i en rapport med resultater og kvalitative vurderinger og anbefalinger 56 prosent av europeiske livselskaper oppfyller ikke solvenskapitalkravet i scenarioet uten særskilte tiltak EIOPAs rapport ble sendt til trilogpartene (Rådet, Kommisjonen og EU-parlamentet) 14. juni 2013 Rapporten har vært et sentralt grunnlag for de avsluttende forhandlingsrundene om Omnibus II-direktivet Side 10
Tiltak knyttet til langsiktige garantier Tiltakene som er fastsatt i Omnibus II-direktivet omfatter følgende Ekstrapolering av rentekurven Matchingjustering Volatilitetsjustering Utvidet periode for gjenoppretting av solvensposisjonen Overgangsregel for rentekurven Generell overgangsregel for tekniske avsetninger Andre overgangsregler Det er nasjonal handlefrihet for de viktigste tiltakene Finanstilsynet vil foreta en nærmere vurdering av hvilke permanente tiltak og overgangsregler som kan være aktuelle for norske selskaper Side 11
Det nye tjenestepensjonsdirektivet (IORP II) QIS (quantitative impact study) av forslag til revidert tjenestepensjonsdirektiv (IORP II) er gjennomført De 7 største pensjonskassene i Norge deltok En foreløpig rapport fra EIOPA ble publisert 9. april 2013, en endelig rapport ble publisert 4. juli 2013 Kommisjonen la frem forslag til nytt direktiv 27. mars 2014, men dette omfatter kun regelverk knyttet til risikostyring og internkontroll (pilar 2) og krav til offentliggjøring av informasjon (pilar 3) De kvantitative kravene knyttet til verdsettelse og kapitalkrav (pilar 1) utsettes inntil videre Pga. store variasjoner i pensjonssystemene mellom ulike land anses det som vanskelig å finne et regelverk som passer for alle Side 12
Agenda Kort om gjeldende soliditetskrav og Solvens II Generelt om Finanstilsynets stresstester Finanstilsynets stresstest I Finanstilsynets stresstest II 13
Rapporteringsplikt Finanstilsynet fastsatte 22. februar 2008 forskrift om rapportering av stresstester for forsikringsselskaper og pensjonsforetak. Pensjonsforetak med over 10 mrd. kroner i forvaltningskapital har rapportert stresstester sammen med forsikringsselskapene siden 2008. Fra og med utgangen av 2011 ble pensjonsforetak med over 2 mrd. kroner i forvaltningskapital per 31. desember 2011 omfattet av rapporteringsplikten. Fra og med 4. kvartal 2012 omfattes alle pensjonsforetak av rapporteringsplikten. 14
Stresstest som tilsynsverktøy Formålet med stresstesten er å gi Finanstilsynet et bedre grunnlag for å overvåke foretakenes soliditet. Stresstesten er basert på utkast til nytt solvensregelverk for forsikringsselskaper (Solvens II), og medvirker til å forberede foretakene på det kommende regelverket. Rapporteringen vil også være en viktig del av forberedelsene til nytt solvensregelverk for pensjonsforetakene (IORP II), som antakelig i stor grad vil baseres på Solvens II. Det vil ikke utledes konkrete kapitaldeknings- eller plasseringsbegrensninger fra stresstest-rapporteringen. 15
Agenda Kort om gjeldende soliditetskrav og Solvens II Generelt om Finanstilsynets stresstest Finanstilsynets stresstest I Finanstilsynets stresstest II 16
Stresstest I og II: Ulikt fokus.. Stresstest II Stresstest I Før stress-scenario Etter stress-scenario Før stress-scenario Etter stress-scenario Buffer Buffer Kapital krav Kapital krav Tapspotensial Verdi av eiendeler Avsetninger for forsikringsforpliktelser Verdi av eiendeler Avsetninger for forsikringsforpliktelser Verdi av eiendeler Avsetninger for forsikringsforpliktelser Verdi av eiendeler Avsetninger for forsikringsforpliktelser Fokuserer på at foretaket kan oppfylle lovkrav etter stress (fortsatt drift) Fokuserer på at foretaket skal kunne oppfylle sine forpliktelser etter stress (avvikling) 17 Har betydning for kalibreringen av stress-scenarioet og bufferkapital som kan medregnes
Finanstilsynets stresstest I Formålet med stresstest I er å analysere hvordan ulike scenarioer (markedsbevegelser) påvirker foretakets evne til å oppfylle forpliktelsene overfor kundene i en avviklingssituasjon. Stresstest I baserer seg på markedsverdi/realistisk verdi av eiendeler og forpliktelser. Dagens soliditetsregelverk tar ikke hensyn til alle risikoer. Siden forsikringsforpliktelsene ikke vurderes til virkelig verdi i regnskapet, innebærer dette blant annet at gjeldende soliditetsregelverk ikke tar hensyn til renterisikoen knyttet til foretakenes forsikringsforpliktelser. 18
Hovedelementer i stresstesten Separate beregninger for ulike risikotyper i delmoduler Beregning av samlet effekt av stress-scenario på verdi av eiendeler og forpliktelser I aggregeringen av enkeltrisikoer tas det hensyn til diversifiseringseffekter (antatt samvariasjon/korrelasjon). Korr Markedsrisiko Livsfors.risiko Helsefors.risiko Motpartsrisiko Markedsrisiko 1 0,25 0,25 0,25 Livsforsikringsrisiko 0,25 1 0 0,25 Helseforsikringsrisiko 0,25 0 1 0,5 Motpartsrisiko 0,25 0,25 0,5 1 Samlet tapspotensial skal tilsvare et sikkerhetsnivå på 99,5 prosent over en tidshorisont på ett år. 19
Verdsettelse av eiendeler og forsikringsforpliktelser Hovedprinsipp: Markedsverdier / realistiske verdier Eiendeler: obligasjoner som verdsettes til amortisert kost i regnskapet skal rapporteres til markedsverdier i stresstest I Forsikringsforpliktelser: Ingen sikkerhetsmarginer eller underreservering i verdien av forpliktelsene Diskontering med markedsrente (swaprente) Både garanterte ytelser og forventet fremtidig overskuddstildeling (fremtidig bonus) inngår 20
Verdsettelse av forsikringsforpliktelsene Omregning til markedsverdi av forsikringsforpliktelsene foregår i tre steg: Omregning til diskontering med markedsrente i arket Markedsrisiko Automatisert omregning basert på innrapportert gjennomsnittlig grunnlagsrente og durasjon på forpliktelsene samt faktisk markedsrente Dersom markedsrenten er høyere enn den garanterte renten, vil den diskonterte verdien av garanterte ytelser bli lavere enn i dag Denne gevinsten, som over tid vil tilfalle kunden gjennom overskuddstildeling, skal reflekteres i en egen avsetning for fremtidig bonus Korreksjoner for avvik mellom beste estimat og dagens avsetninger i arket Beste estimat og risikomargin gjelder ulike forutsetninger for død/uførhet, forventet kostnad knyttet til oppreservering, (opsjons)verdi av rentegaranti og fremtidige fortjenesteelementer Påslag for risikomargin i hovedsak 3 prosent av beste estimat (omregnet verdi) 21
Realistisk verdi av forpliktelsene ved ulike rentenivåer 22
Risikomoduler i stresstest I Samlet tapspotensial Operasjonell risiko Markedsrisiko Forsikringsrisiko (liv) Forsikringsrisiko (helse) Motpartsrisiko Rente Aksje Dødelighet Helse lik livsforsikring Valuta Eiendom Opplevelse Helse lik skadeforsikring Spread Konsentrasjon Uførhet Avgang 23
Markedsrisiko Renterisiko Spesifiserte relative endringer i rentekurven for både renteøkning og rentenedgang, hvor den relative endringen avtar med økende løpetid. Aksjerisiko Et fall i aksjemarkedene på 39 prosent for børsnoterte aksjer i land i sone A og 49 prosent for øvrig egenkapitaleksponering (justeres med en symmetrisk justeringsmekanisme). Eiendomsrisiko Valuta Spreadrisiko Fall på 25 prosent. Endring på pluss/minus 25 prosent. Spesifiserte endringer i kredittspreader basert på ratingklasse og durasjon. Konsentrasjonsrisiko Baseres på samlet eksponering mot en enkelt motpart. Skal kun beregnes dersom samlet eksponering overfor en enkelt motpart overstiger visse terskelverdier. 24
Motpartsrisiko Risiko for tap som følge av at en motpart ikke overholder sine forpliktelser. Omfatter eksponeringer som ikke er dekket av spreadmodulen. Type 1 Type 2 Reassuranse, derivater, bankinnskudd uten bindingstid (kjennetegn: eksponeringer er ofte ratet, lite diversifisert) Øvrige fordringer, boliglån (kjennetegn: eksponering ikke ratet, diversifisert portefølje) 25
Forsikringsrisiko Dødelighetsrisiko Effekt av økning i dødelighetsintensitetene med 15 prosent. Opplevelsesrisiko Effekt av en reduksjon i dødelighetsintensitetene med 10 prosent. Uførhetsrisiko Effekt av at uføreintensitetene økes med 25 prosent første året og 15 prosent deretter. Avgangsrisiko 70 (for kollektiv pensjon) eller 40 (øvrige forpliktelser) prosent av differansen mellom dagens avsetninger og «markedsverdien» av avsetningene etter stresstest I («beste estimat») 26
Operasjonell risiko Inngår som et rent tillegg til kapitalkravet for øvrige risikoer. Kapitalkrav basert på en enkel faktorbasert beregning. Regnes ut automatisk basert på brutto forsikringstekniske avsetninger Øvre grense for kapitalkrav for operasjonell risiko (ekskl. investeringsvalg) satt til 30 prosent av samlet kapitalkrav for øvrige risikoer. 27
Bufferkapitalen Bufferkapitalen som tapene skal vurderes opp mot vil omfatte flere kapitalelementer i stresstest I enn i stresstest II ettersom stresstest I innebærer en definisjon av bufferkapital under forutsetning av at selskapet avvikles. Alle tilgjengelige buffere medregnes i bufferkapitalen, både selskapets egenkapital og tilgjengelige kundebuffere Tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond inngår i sin helhet som bufferkapital i Finanstilsynets stresstest I 28
Bufferkapitalutnyttelse A. BUFFERKAPITALUTNYTTELSE A.1 Samlet tapspotensial for markedsrisiko 750 A.2 Samlet tapspotensial for livsforsikringsrisiko 100 A.3 Samlet tapspotensial for helseforsikringsrisiko 0 A.4 Samlet tapspotensial for motpartsrisiko 10 A.5 Korrelasjonsmatrise for samlet risiko, ekskl. operasjonell risiko Korr Markedsrisiko Livsfors.risiko Helsefors.risiko Motpartsrisiko Tapspotensial T r Markedsrisiko 1 0,25 0,25 0,25 750,000 Livsforsikringsrisiko 0,25 1 0 0,25 100,000 Helseforsikringsrisiko 0,25 0 1 0,5 0,000 Motpartsrisiko 0,25 0,25 0,5 1 10,000 Tapspotensial T k 750,0 100,0 0,0 10,0 Korr r,k * T r * T k 614 350 A.6 Samlet tapspotensial før operasjonell risiko 784 A.7 Tapspotensial for operasjonell risiko 39 A.8 Samlet tapspotensial 823 A.9 Bufferkapital 1 032 A.10 Overskudd/underskudd (+/-) av bufferkapital 209 A.11 Bufferkapitalutnyttelse 80 % 29
Agenda Kort om gjeldende soliditetskrav og Solvens II Generelt om Finanstilsynets stresstest Finanstilsynets stresstest I Finanstilsynets stresstest II 30
Stresstest II vs. stresstest I Stresstest II er basert på dagens regelverk, dvs. at det benyttes bokførte verdier av eiendeler og forpliktelser Underliggende forutsetning om videre drift, dvs. at selskapet skal kunne fortsette virksomheten etter et negativt scenario Bufferkapitalen defineres derfor som buffer utover de lovpålagte soliditetskravene Nivået på stress-scenarioene er satt lavere enn i stresstest I, sikkerhetsnivå på rundt 95 prosent (vs. 99,5 prosent i stresstest I) I regnearket er mange poster koblet mot stresstest I, slik at det er en begrenset mengde informasjon som skal fylles ut i stresstest II 31
Stresstest II tapspotensial Aggregering med samme korrelasjonsforutsetninger som i stresstest I Enkelte risikoer i stresstest I er utelatt fra stresstest II Operasjonell risiko Konsentrasjonsrisiko under markedsrisiko Avgangsrisiko under livsforsikringsrisiko For andre risikoer er tapspotensialet satt til 60 prosent av tapspotensialet i stresstest I Livsforsikringsrisiko ekskl. avgangsrisiko Helseforsikringsrisiko Motpartsrisiko For markedsrisiko er det flere steder benyttet forenklede scenarioer i forhold til stresstest I 32
Stresstest II tapspotensial markedsrisiko Renterisiko Aksjerisiko Eiendomsrisiko Valutarisiko Spreadrisiko Økning på 1,5 prosentpoeng for alle løpetider Ingen renterisikoberegning for forsikringsforpliktelser og obligasjoner til amortisert kost Fall på 20 prosent for alle typer aksjer Fall på 12 prosent Endring på pluss/minus 12 prosent Avhengig av rating og durasjon 60 pst. av stresstest I Obligasjoner til amortisert kost holdes utenfor 33
Stresstest II bufferkapital Består av følgende elementer: Kjernekapital utover det som kreves for å oppfylle gjeldende kapitaldekningskrav og solvensmarginkrav Delårsresultat før overskuddstildeling til kunder og skatt Tilleggsavsetninger begrenset til det som kan inntektsføres i inneværende regnskapsår Kursreguleringsfond Urealiserte gevinster i selskapsporteføljen som er trukket fra i beregningen av ansvarlig kapital Risikoutjevningsfond begrenset til beregnet forsikringsrisiko i stresstesten Premiefond for ytelsesbasert tjenestepensjon med investeringsvalg (jf. LOF 11-1) 34
Avsluttende kommentarer Stresstesten er et sentralt risikostyringsverktøy ikke bare «en rapport som skal sendes til Finanstilsynet» Jf. også kravene til egne risikoanalyser i kapitalforvaltningsforskriften 2-3 Resultatene brukes aktivt av Finanstilsynet i analyser og oppfølging av enkeltinstitusjoner 35
FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo www.finanstilsynet.no Personlig e-postadresse