Status aktuar og kapitalforvaltning

Transkript

1 Status aktuar og kapitalforvaltning

2 Finanstilsynets lovforslag for gjennomføring av Solvens II Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, skal etter planen tre i kraft 1. januar Finanstilsynet har utarbeidet lovforslag og høringsnotat for gjennomføringen av Solvens II i Norge. Solvens II-direktivet omfatter ikke pensjonsforetak. Nedenfor følger Finanstilsynets forslag til regulering av pensjonskasser fra 1. januar EU-kommisjonen legger opp til at det nye regelverket for pensjonskasser skal ha en struktur som tilsvarer Solvens II-regelverket. Det legges vekt på å unngå regelverksarbitrasje i forhold til behandlingen av livsforsikringsselskapene under Solvens II. Kommisjonen fremholder også at målet er at det nye regelverket for pensjonsforetak skal harmoniseres slik at det ikke er nødvendig med nasjonale tilleggskrav. Det er et betydelig press fra forsikringsnæringen i Europa for at pensjonskassene skal underlegges de samme kravene som vil gjelde for livsforsikringsselskapene under Solvens II. Signalene fra Kommisjonen går i sterkere grad enn tidligere i retning av et fullharmonisert regelverk basert på Solvens II. Det er ikke uttalt noe om forventet ikrafttredelse av det nye regelverket for pensjonskasser, men det vil antakelig ikke kunne skje før Generell vurdering av regelverket for norske pensjonskasser Dersom det legges opp til et fullharmonisert fremtidig regelverk for pensjonskassene i Europa fra f.eks vil det nasjonale handlingsrommet være begrenset til årene 2013 og Like konkurransevilkår har vært en sentral begrunnelse for at regelverket i hovedtrekk har vært likt for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser i Norge. Hensynet til livsforsikringsselskapenes konkurransesituasjon taler også for ikke å videreføre gjeldende regulering for pensjonskassene når Solvens II trer i kraft. Bedrifter som velger eller vurderer å velge et livsforsikringsselskap som pensjonsgiver, kan velge å opprette en pensjonskasse som følge av ulike soliditetskrav. Hensynet til konkurransevilkårene må etter Finanstilsynets oppfatning veies opp mot hensynet til hva som anses som et hensiktsmessig regelverk for pensjonskassene og deres kunder, herunder kompleksiteten i regelverket og tiden som kreves for tilpasninger til nytt regelverk. Verdivurdering av forsikringstekniske avsetninger (forsikringsforpliktelser) Solvens II innebærer en vesentlig omlegging av verdivurderingen av forsikringsforpliktelsene sammenliknet med dagens regler i forsikringsvirksomhetsloven med forskrift. Finanstilsynet mener at Solvens II-prinsippene for verdivurdering av forsikringstekniske avsetninger bør innføres også for pensjonskassene fra Det er her lagt vekt på at det vil være hensiktsmessig å ha like prinsipper som for livsforsikringsselskapene, og at fremtidige europeiske soliditetsregler også vil legge til grunn en markedsverdivurdering av forpliktelsene. Gjennom markedsverdivurdering av forpliktelsene vil man også få et bedre bilde av pensjonskassens reelle økonomiske situasjon. Like prinsipper vil gi et

3 enklere samlet regelverk, og kunne redusere omfanget av regelverksmotivert flytting mellom livsforsikringsselskap og pensjonskasser. Kapitalkravene Innføringen av Solvens II for forsikringsselskapene vil innebære at dagens kapitaldekningsregelverk ikke kan videreføres. Finanstilsynet anser det som lite hensiktsmessig å videreføre kapitaldekningsregelverket kun for pensjonskassene. Kapitaldekningsregelverket er primært innrettet mot kredittrisiko, og reflekterer i liten eller ingen grad de største risikoene for pensjonskasser som vanligvis vil være aksjerisiko og renterisiko samt forsikringsrisiko. Solvens I-regelverket vil som et direktivkrav uansett måtte videreføres for pensjonskassene inntil det nye europeiske solvensregelverket for pensjonskasser er på plass. Dets krav til solvensmarginkapital er upåvirket av aktivasammensetning og i hvilken grad risikoen knyttet til eiendeler oppveies av risikoen knyttet til forpliktelser. Hensynet til et mer risikosensitivt regelverk for pensjonskassene og hensynet til like rammebetingelser som for livsforsikringsselskapene tilsier at Solvens I-regelverket for pensjonskassene suppleres med regler som gir tilsvarende effekter som Solvens II. En mulighet vil være innføring av full Solvens II også for pensjonskassene fra Etter Finanstilsynets oppfatning er det imidlertid flere forhold som taler mot dette. For det første er kompleksiteten i beregningene av kapitalkravene relativt høy, og til dels unødvendig høy på visse områder. For det andre kan det anføres at pensjonskassene bør få en lengre tidsperiode til å tilpasse seg, spesielt med hensyn til beregningsmetoder men også med hensyn til vurdering av kapitalbehov, jf. at livsforsikringsselskapene til en viss grad har kunnet forberede seg siden den første beregningsstudien for Solvens II (QIS1) ble gjennomført i For det tredje vil det være lite hensiktsmessig å innføre et komplekst regelverk fullt ut som muligens bare vil virke i ett til tre år før det avløses av et nytt europeisk regelverk. En mellomliggende løsning vil være å innføre en forenklet Solvens II basert på en videreutvikling av Finanstilsynets stresstester. Som en mellomløsning foreslår Finanstilsynet at pensjonskasser blir pålagt å rapportere etter Finanstilsynets stresstester fra for kasser med mer enn to mrd i forvaltningskapital og fra for de øvrige men uten noe bindende kapitalkrav knyttet til beregningene. Finanstilsynet mener at det vil være lite hensiktsmessig å innføre et bindende kapitalkrav som kanskje bare skal gjelde i ett til tre år. Dersom det viser seg at prosessen med å innføre et nytt europeisk regelverk for pensjonskassene trekker ut i tid, kan det være aktuelt å innføre Finanstilsynets stresstest I som et bindende kapitalkrav fra f.eks. 2015, eller eventuelt vurdere å innføre full Solvens II fra samme tidspunkt. Finanstilsynet vil vektlegge aktiv tilsynsmessig oppfølging for å sikre at pensjonskassene tilpasser seg resultatet av stresstestberegningene.

4 Kvalitative krav til risikostyring og internkontroll mv. Når det gjelder de kvalitative kravene, dvs. kravene til selskapenes styring og kontroll, anser Finanstilsynet at det mest hensiktsmessige vil være at de gjeldende kravene for pensjonskasser videreføres fra Det legges her vekt på at de gjeldende kravene fungerer tilfredsstillende, og at det kan fremstå som unødvendig kompliserende for pensjonskassene å legge opp til midlertidige regler i en kort periode på kanskje ett til tre år frem til det nye europeiske regelverket er klart. Kapitalforvaltningsforskriften Finansdepartementet har med virkning fra fastsatt endringer i forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning. Endringene gjelder investeringer i fast eiendom gjennom andre selskaper. Kravet om at slike endringer bare kan foretas gjennom aksjeselskaper, oppheves. Endringen innebærer at slike investeringer kan foretas gjennom eierandeler med begrenset ansvar i eiendomsselskaper uten gjeld, og der virksomheten er begrenset til plassering i eiendom (omsettelig bolig og forretningseiendom). Endringen innebærer at slike investeringer i eiendom kan foretas gjennom inntil fire eiendomsselskaper, det vil si at det kan være inntil fire eiendomsselskaper mellom forsikringsselskapet/pensjonsforetak og eiendommen. Ny beregningsrente i livsforsikring Finanstilsynets har besluttet å opprettholde vedtaket fra 2010 om å redusere beregningsrenten for ny pensjonsopptjening for eksisterende kollektive rente- og pensjonsforsikringer til høyst 2,5 prosent fra 1. januar Grunnen er at renteutviklingen ikke er vesentlig annerledes enn det som ble lagt til grunn for vedtaket i august Finanstilsynet skal av soliditetsmessige årsaker fastsette den høyeste rentesats som livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan anvende ved beregning av premier og forsikringsmessige avsetninger. Valget av beregningsrente i norsk livsforsikring er blant annet avhengig av det langsiktige rentenivået. Høring - endring i forskrift om beregning av tilleggsavsetninger Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om beregning av tilleggsavsetninger. I høringsnotatet fremlegger BL (Banklovkommisjonen) et utkast til endring i

5 forskriftsfastsatte regler om tilleggsavsetninger som først og fremst vil være av betydning i forhold til tilleggsavsetninger knyttet til fripoliser. Bakgrunnen er at omfanget av tilleggsavsetninger knyttet til fripoliser fortsatt gjennomgående ligger på et vesentlig lavere nivå enn tilleggsavsetningene knyttet til løpende ytelsesbaserte pensjonsordninger. På et overordnet nivå er arbeidet til BL motivert ut fra at man ser et behov for å gjøre endringer i rammebetingelsene for fripoliser siden disse synes å bli rammet særdeles hardt under Solvens II. I tredje avsnitt på side 8 står: Dessuten er det alminnelig antatt at kapitalkravet for renterisiko knyttet til fripoliser vil øke vesentlig, selv om en god del av enkelthetene i Solvency II regelverket ennå ikke er fastsatt. ( ) Ut fra den vekt som forpliktelser etter fripoliser vil bli tillagt ved beregningen av de nye kapitalkravene, mener Banklovkommisjonen at tiltak som kan redusere betydningen av renterisiko knyttet til fripoliser vil være vesentlig for å motvirke at situasjonen kommer ut av kontroll ved en overgang til Solvency II regelverket. [Vår utheving] Ved forskrift til forsikringsloven (livsforsikring) 5-6 ble det lagt til rette for særlig hurtig oppbygging av tilleggsavsetninger tilsvarende 2 prosent av premiereserven. I høringsnotatet anføres det at det er opplyst fra selskapshold at denne adgangen er benyttet så langt avkastningsresultatene i senere år har tillatt. (GWs erfaring er at denne uttalelsen ikke er helt korrekt og nok bærer preg av at man kun har kontaktet de store selskapene og muligens FNO. Silver bygget f.eks. ikke tilleggsavsetninger i 2010 og i svært liten grad i 2009.) Videre har endringen av LOF 4-6 og 4-7 med virkning fra 1. januar 2011 ført til at fripoliser som deretter er utstedt, er blitt tilknyttet tilleggsavsetninger på noe over 2 prosents nivået. Hovedtyngden av løpende pensjonsordninger har imidlertid tilleggsavsetninger på et nivå som stort sett motsvarer gjennomsnittlig beregningsrente, dvs. om lag 3,5 prosent av premiereserve. Det foreslås derfor å forhøye den særlige grensen for hurtig oppbygging av tilleggsavsetninger i livsforsikringsforskriften fra 2 til 3,5 prosent. Ytterligere oppbygging av tilleggsavsetninger vil i tilfelle kunne skje på vanlig måte etter de alminnelige regler i forsikringsvirksomhetsloven I tillegg til det konkrete forslaget om forskriftsendring nevnt ovenfor, drøfter høringsnotatet tiltak for å lette kapitalkravet under solvens II og da spesielt for fripoliser. BL tar utgangspunkt i FT sitt forslag til nye virksomhetsregler tilpasset Solvens II: 1. For å forenkle regelverket og samtidig styrke selskapenes risikobærende evne, foreslås det å slå sammen tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond til et nytt og utvidet bufferfond som også kan benyttes til å dekke negativ avkastning. 2. Det er blitt foreslått en plikt til å bygge buffer opp til 10 % og at kontrakten skal få frigjort buffer dersom nivået overstiger 15 %. 3. Det er blitt foreslått en ny regel for overskuddsdeling for fripoliser. GW antar at det vil være positivt for pensjonskassene at man får større fleksibilitet i å bygge buffer dersom FT sine forslag får gjennomslag. Men for enkelte pensjonskasser kan det være uheldig at det settes en øvre terskel på 15 prosent.

6 Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre Arbeidsdepartementet har lagt fram proposisjon 130L med forslag til endringer i folketrygdloven. Forslagene gjelder nye regler for uføretrygd (kapittel 12 i loven) og nye regler for alderspensjon til personer som har mottatt uførepensjon eller ny uføretrygd (kapitlene 19 og 20 i loven). Forslagene er dels en nødvendig tilpasning til pensjonsreformen av folketrygdens ytelser til uføre. Men uførereformen er også et ledd i en fornyelse av folketrygdens stønadsordninger for personer med helseproblemer: sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon. Dagens uførepensjonister går ikke over på ny beregningsmodell. De vil omfattes av nye skatteregler, men vil likevel beholde tilnærmet samme ytelse etter skatt som tidligere. Når reformen trer i kraft, vil de få en høyere brutto uføretrygd, som vil motsvares av tilsvarende høyere skatt. Dagens uførepensjonister vil i praksis dermed i liten grad påvirkes av reformen, utover endringer i muligheten til å kombinere arbeid og uføretrygd. Regjeringens forslag innebærer at uføreytelsen i folketrygden ikke lenger skal beregnes som en pensjon. For å markere dette forslår Regjeringen at den nye uføreytelsen kalles uføretrygd. Regjeringens forslag innebærer vesentlige endringer i reglene for uføretrygd. For å sikre en betryggende saksbehandling, er det avgjørende at Arbeids- og velferdsetaten får nødvendig tid til å forberede innføringen av de nye reglene. Det tas derfor sikte på at lovendringene skal tre i kraft i Her følger enkelte av hovedpunktene i uførereformen: - Framtidas uføretrygd skal være en kompensasjon for tap av inntekt målt ved inntekten de siste årene før uførheten oppstår. I dag beregnes uførepensjonen etter samme prinsipp som alderspensjon, det vil si at den bygger på inntekt i hele yrkeskarrieren og dermed også inntekt langt tilbake i tid. Det foreslås konkret at uføretrygden skal avhenge av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto. Det medregnes inntekt opp til 6 G. - Uføretrygden skal skattlegges som lønn, og bruttonivået på uføretrygden økes for å kompensere for dette. Konkret legges det opp til en gjennomsnittlig økning i brutto uføretrygd på om lag 15 prosent for å kompensere for økt skatt. Også minsteytelsene justeres opp for å kompensere for endret skattlegging. - Uføretrygden foreslås satt til 66 prosent av tidligere inntekt, det samme som for arbeidsavklaringspenger. Uføretrygden avviker imidlertid fra arbeidsavklaringspengene blant annet ved at beregningsgrunnlaget er ulikt på enkelte områder. Minsteytelsen i uføretrygden er høyere, fordi uføretrygden fortsatt skal være en varig ytelse. Uføretrygden skal årlig reguleres i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. - For nye uføre innføres en ny, fleksibel og «sømløs» ordning for å kombinere uføretrygd og arbeid. Dagens system med automatisk revurdering av uføregraden og ett års venteperiode

7 før man kan ta arbeid faller bort. Konkret foreslås det at dagens system erstattes av en ordning uten ventetid, med en beløpsgrense på 0,4 G for arbeidsinntekt som ikke skal føre til reduksjon i uføretrygden og uten automatisk revurdering. Innvilget uføregrad skal dermed ikke endres selv om arbeidsinntekten overstiger beløpsgrensen. Dagens uførepensjonister får en høyere beløpsgrense på kroner fram til Ny opptjeningsmodell for alderspensjon fases inn for uføre med årskullene fra 1954 til 1962, på samme måte som for yrkesaktive. Overgangen fra uføretrygd til alderspensjon skal fortsatt skje ved 67 år. - Uføre skal årlig tjene opp pensjonsrettigheter som om de hadde fortsatt i jobb: Opptjeningen skal skje på grunnlag av den inntekten som har falt bort, og med samme opptjeningsprosent som for yrkesaktive. De som omfattes av ny opptjeningsmodell for alderspensjon skal tjene opp pensjonsrettigheter fram til 62 år, som også er grensen for opptjening i den nye AFPordningen i privat sektor. - Uføres alderspensjon levealdersjusteres i utgangspunktet etter samme regler som yrkesaktives alderspensjon. Regjeringen foreslår at uføre allerede fra 2011 får en delvis skjerming for virkningen av levealdersjustering, ved at uføre årlig skjermes for 0,25 prosentpoeng av virkningen. Skjermingsregelen gjelder årskullene I 2018 skal det vurderes hvordan uføres alderspensjon videre skal skjermes for virkningen av levealdersjustering. Vurderingen skal skje ut fra en helhetlig vurdering der observasjoner av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges. Uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. - Omleggingen av uføreytelsen i folketrygden innebærer en vekst i brutto uføreytelse kombinert med økt skatt. Uten endringer i tjenestepensjonsordningene, vil offentlig ansatte kunne få en klart dårligere uføreordning enn tidligere. Regjeringen legger til grunn at offentlig ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft. Regjeringen vil invitere organisasjonene til en prosess om utformingen av uføreytelsen i de offentlige ordningene. Utgangspunktet for tilpasningen bør, etter Regjeringens syn, være at uføreytelsen fra tjenestepensjonsordningen utformes som et direkte tillegg til uføretrygden fra folketrygden.