Informasjonsmøte om beregningsstudie for nytt tjenestepensjonsdirektiv (IORP II)

Transkript

1 Informasjonsmøte om beregningsstudie for nytt tjenestepensjonsdirektiv (IORP II)

2 Agenda Bakgrunn Presentasjon av beregningsstudien Holistisk balanse: Verdsettelse av forpliktelser Verdsettelse av eiendeler (herunder sponsorstøtte) Beregning av solvenskapitalkrav Regnearket Kvalitativt spørreskjema Tidsfrister 2

3 IORP II er det planlagte nye solvensregelverket for europeiske pensjonsforetak Ved behandlingen av Solvens II- direktivet ble det vedtatt at EU- kommisjonen, i samråd med EIOPA, skulle utarbeide adekvate solvensregler for europeiske tjenestepensjonsforetak som skal erstatte det gjeldende solvenskravet. Hensikten med det nye tjenestepensjonsdirektivet er å harmonisere regelverket for tjenestepensjonsforetak i EU (fullharmonisering) med sikte på å styrke det felles indre marked, og sikre soliditeten bl.a. gjennom å innføre risikobasert tilsyn. Dagens tjenestepensjonsdirektiv (2003/41/EF) gir hvert enkelt land stor handlefrihet i nasjonal regulering (minimumsharmonisering). Kommisjonen legger opp til at det nye regelverket skal ha en struktur som tilsvarer Solvens II- regelverket. 3

4 EIOPA bidrar i arbeidet med utformingen av IORP II Kommisjonen har bedt EIOPA bidra i arbeidet med utformingen av nytt tjenestepensjonsdirektiv. EIOPA sendte sin anbefaling til Kommisjonen 15. februar Arbeidet med nytt tjenestepensjonsdirektiv er komplisert, bl.a. som følge av: Store ulikheter i de ulikes lands pensjonssystemer og organiseringen av pensjonsordninger Ulike soliditetsregler og ansvarsdeling av risiko i dag Ulike syn på hvordan pensjonsordningen skal sikres 4

5 Kommisjonen har bedt EIOPA gjennomføre en beregningsstudie Som et ledd i utformingen av nytt regelverk har Kommisjonen bedt EIOPA gjennomføre en beregningsstudie for å teste ut konsekvensene av forslaget. Forslaget til tekniske spesifikasjoner til beregningsstudien var på høring i sommer. Resultatene fra beregningsstudien skal benyttes av Kommisjonen i det videre arbeidet med utformingen av et nytt regelverk for pensjonsforetakene på europeisk nivå. Endringer vil tidligst kunne tre i kraft 1. januar Det er ni land som har signalisert deltagelse i beregningsstudien. For Norge er det de syv største pensjonskassene som er bedt om å besvare beregningsstudien. Flere beregningsstudier kan være aktuelt i fremtiden. 5

6 Fokus i beregningsstudien Den holistiske balansen Verdsettelse av eiendeler og forsikringsforpliktelser Verdsettelse av eksterne sikkerhets- og justeringsmekanismer (herunder sponsorstøtte og sikringsordninger for pensjoner). Beregning av kapitalkrav - SCR og MCR Kvalitative spørsmål i tilknytning til beregningene 6

7 Beregningsstudien (QIS) vs. Finanstilsynets stresstest I Avvik når det gjelder: Verdsettelse av forsikringsforpliktelsene Stresstest I «partiell» i tilnærmingen, IORP II helhetlig i beregning av forpliktelsene Rentekurven er ikke identisk med Stresstest I, og det er flere alternative rentekurver som skal testes ut i beregningsstudien Beregning av kapitalkrav og kapital Stress scenarioene i noen delmoduler avviker fra stresstest I. Det beregnes brutto og netto-tap (dvs. før og etter risikoreduserende evne av tekniske avsetninger). Tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond skal i beregningsstudien behandles som risikoreduserende effekt, mens i Finanstilsynets stresstest I behandles dette som bufferkapital. Beregningsstudien tar ikke stilling til kategorisering av kapital (kvaliteten på kapitalen) 7

8 Sentrale dokumenter Regneark for rapportering Veiledning til regnearket Tekniske spesifikasjoner til beregningsstudien Hjelpeark («Helper tabs») Diskonteringsverktøy Spreadrisiko Motpartsrisiko Konsentrasjonsrisiko Sponsorstøtte Kvalitative spørsmål (spørreskjema) 8

9 «Disclaimer» Fortolkninger må gjøres i forhold til hvordan beregningsstudien skal gjennomføres for norske produkter. Finanstilsynet kan på et senere tidspunkt komme frem til andre vurderinger enn det som er signalisert i forbindelse med denne beregningsstudien. Beregningsstudien bygger på prinsipper som Kommisjonen har fastsatt. Finanstilsynet er ikke nødvendigvis enig i alle disse prinsippene. Det vil bli fortsatt diskusjon om utformingen av regelverket etter at beregningsstudien er gjennomført, og Norge vil delta aktivt i dette arbeidet. 9

10 Den «holistiske balansen» illustrerer det overordnede kapitalbehovet til pensjonsordningen....ved å sammenligne ulike komponenter av forpliktelsene (beste estimat, risikomargin og solvenskapitalkrav) med de ulike delene av eiendeler som pensjonskassen har tilgjengelig (finansielle eiendeler, sponsorstøtte og sikringsordning for pensjoner). Eiendeler Sponsorstøtte og sikringsordning Egenkapital og gjeld Kapital Risikomargin Solvenskapitalkrav Finansielle eiendeler Beste estimat: Garanterte ytelser + forventet fremtidig bonus Forsikringsforpliktelser 10

11 Verdsettelse forsikringsforpliktelser Beste estimat skal utgjøre forventningsverdien av diskonterte fremtidige kontantstrømmer, pluss en risikomargin Eiendeler Sponsorstøtte og sikringsordning Egenkapital og gjeld Kapital Solvenskapitalkrav Verdien av innebygde opsjoner (verdien av rentegarantien) og forventet fremtidig bonus skal inkluderes i beste estimat Risikomargin Risikomargin beregnes separat Det skilles mellom tre «bransjer»: Rene innskuddsordninger Finansielle eiendeler Beste estimat: Garanterte ytelser + forventet fremtidig bonus Forsikringsforpliktelser Helseforsikring Øvrige «Other obligations» Kun sistnevnte som er aktuell for de norske pensjonskassene som deltar. 11

12 Verdsettelse forsikringsforpliktelser I verdsettelsen av beste estimat skilles det mellom: Unconditional benefits (garanterte ytelser) (Pure) conditional benefits (betingede ytelser/forventet fremtidig bonus) Discretionary benefits Mixed benefits Finanstilsynet legger til grunn at pensjonskassene kun har unconditional benefits (garanterte ytelser) og conditional benefits (betingede ytelser/forventet fremtidig bonus). 12

13 Verdi av forventet fremtidig bonus Går under pure conditional benefits i verdsettelse av beste estimat. Definisjon: Benefits which are granted based on certain objective conditions without a realistic discretionary power of the IORP to deviate from that policy. This means that pure conditional benefits have a payoff that can be objectively linked to some observable realisation. Vil etter norsk regelverk reflektere fremtidig tildeling av avkastningsresultat og risikoresultat til kunden. 13

14 Verdi av garanterte ytelser Forutsetning I dag IORP II Diskonteringsrente Som i premieberegningen Relevant risikofri rente (løpetidsspesifikk) til enhver tid. Flere alt. skal testes ut Verdi av avgitt rentegaranti (=Opsjon for kunden) Tas ikke hensyn til Skal tas hensyn til (jf. P.3 i stresstest I) Dødelighet/uførhet Gjeldende tariff inkl. sikkerhetsmargin Beste estimat uten sikkerhetsmargin oppdateres regelmessig (jf. P.9 i stresstest I) Fortjeneste Eks. evt. fortjenesteelement Evt. fortjenesteelement reduserer avsetningene (jf. P.4 til P.7 i stresstest I) Risikomargin/sikkerhetsmargin Innebygd i premieberegningselementene for de enkelte kontrakter Eksplisitt for sum forsikringstekniske avsetninger (Jf. post P.10 i stresstest I) 14

15 Verdi av avgitt rentegaranti Generelt kan verdien av opsjoner og garantier fastsettes ved: Stokastiske simuleringer Analytisk beregningsmetode Deterministisk metode For kollektiv premiebetalende alderspensjon: dersom man antar at pensjonskassen priser rentegarantien korrekt til enhver tid, vil pris på rentegaranti være lik verdien av avgitt rentegaranti. Evt. fortjenesteelement vil inngå som nettoeffekt i beregningene og vil redusere avsetningene. For fripoliser: Verdi av rentegaranti må beregnes særskilt. 15

16 Kontraktens grense Definerer hvilke fremtidige kontantstrømmer som skal medregnes i beste estimat på forpliktelsene. Dersom premien årlig kan endres slik at den fullt ut reflekterer risikoen, så skal kun forpliktelser og fremtidige premier knyttet til eksisterende opptjening medregnes Behandles som om kontrakten videreføres, men bare med premiebetaling knyttet til eksisterende opptjening (dvs. fremtidig lønnsvekst og ny opptjening tas ikke med) 16

17 Diskontering av forsikringsforpliktelsene Verdsettelse av de forsikringstekniske avsetningene med to forskjellige diskonteringskurver (Nivå A og B) der det er flere alternativer for nivå A. Nivå A: Risikofri diskonteringskurve basert på metodikken i Solvens II Hovedmetode (benchmark): Swaprente benyttes for den likvide delen av rentekurven (NOK: siste likvide punkt 10 år) Konvergering til UFR (4,2 %) 40 år etter siste likvide punkt på rentekurven Alternativer: Konvergering til UFR (4,2 %) 10 år etter siste likvide punkt på rentekurven Konvergering til UFR (4,2 %) ved 90 år, jf. QIS5 spesifikasjonene Risikofri rentekurve som hensyntar lange garantier (matching premium (spesifikasjon kommer i midten av november)). Det er lagt inn kurve med CCP. Nivå B: diskonteringsrenten skal basere seg på forventet avkastning på eiendelene til pensjonsforetakene, og ikke en risikofri rentekurve Komplette rentekurver tilgjengelig i «Helper Tab» for beste estimat 17

18 Risikomargin Hovedprinsipp: kostnad ved å holde solvenskapital inntil nåværende portefølje er avviklet. Hovedmetode: 8 % av beste estimat (Nivå A) fratrukket gjenforsikringsandel Eiendeler Sponsorstøtte og sikringsordning Egenkapital og gjeld Kapital Risikomargin Solvenskapitalkrav Kan også beregne risikomarginen som i Solvens II/QIS5. Finansielle eiendeler Beste estimat: Garanterte ytelser + forventet fremtidig bonus Forsikringsforpliktelser 18

19 Verdsettelse- eiendeler Hovedregel = kvoterte markedspriser Eiendeler Egenkapital og gjeld «mark to model» for eiendeler der kvoterte markedspriser ikke er tilgjengelig Sponsorstøtte og sikringsordning Kapital Solvenskapitalkrav Viktigste forskjell eiendelssiden: obligasjoner til amortisert kost skal i beregningsstudien verdsettes til markedsverdi Samme som Finanstilsynets stresstest I Finansielle eiendeler Risikomargin Beste estimat: Garanterte ytelser + forventet fremtidig bonus Forsikringsforpliktelser 19

20 Verdsettelse eiendeler - sponsorstøtte Regelverket åpner for at pensjonsordninger kan verdsette og medregne eventuell støtte de vil kunne få fra sponsor etter nærmere kriterier Eiendeler Sponsorstøtte og sikringsordning Egenkapital og gjeld Kapital Solvenskapitalkrav Tilnærmingen bygger på at alle eksisterende variasjoner av tjenestepensjonssystemer skal kunne behandles innenfor samme regime ved at ulike sikkerhetsmekanismer verdsettes og medregnes på balansen (med sikte på samme grad av sikkerhet (99,5 % VaR) for medlemmene). Finansielle eiendeler Risikomargin Beste estimat: Garanterte ytelser + forventet fremtidig bonus Forsikringsforpliktelser 20

21 Flere metoder for verdsettelse av sponsorstøtte Sponsorstøtte skal enten verdsettes som en eiendel eller som supplerende kapital Verdsettelse av sponsorstøtte som en eiendel: En hovedmetode: Kontantstrømberegning: fremtidige kontantstrømmer (sannsynlighetsvektede) som kan forventes å gi sikkerhet til pensjonsforpliktelsene. To forenklede metoder: Foreligger excel skjema der man plotter inn data Ulike grader av forenkling i forhold til stokastisk verdsettelse Beregning av tak på sponsorstøtte (formelbasert): Hensikten med denne beregningen er å sikre at verdien av sponsorstøtte ikke overstiger sponsors finansielle kapasitet. 21

22 Vil sponsorstøtte være aktuelt for norske pensjonsforetak? I de tekniske spesifikasjonene står følgende (HBS 6.35): Where the legal nature of sponsor support means that the sponsor has the opportunity to choose to no longer provide support for example by closing the IORP and severing its link to the IORP then this value should be reported as relating to limited conditional sponsor support Videre spesifiseres følgende i HBS 6.20: "Where the sponsor support is limited conditional sponsor support its value should be set at zero for the purpose of this QIS." Ettersom sponsor (arbeidsgiver) ikke er juridisk forpliktet overfor pensjonskassen til å skyte inn mer egenkapital dersom pensjonskassen blir insolvent /eller ikke kan oppfylle sine forpliktelser overfor medlemmene, legger Finanstilsynet i utgangspunktet til grunn at norske pensjonskasser ikke oppfyller kravene som stilles til sponsorstøtte slik dette er definert. Finanstilsynet er usikre på om arbeidsgiveransvaret i offentlig sektor kan ansees som sponsorstøtte 22

23 Beregning av solvenskapitalkrav 23

24 Beregning av solvenskapitalkrav 24

25 Beregning av solvenskapitalkrav Separate beregninger for ulike risikotyper i delmoduler Beregning av samlet effekt av stress- scenario på verdi av eiendeler og forpliktelser Solvenskapitalkravet for hver modul skal beregnes både brutto (før effekten av endringer i fremtidig bonus og sponsorstøtte) og netto (etter endring i fremtidig bonus og sponsorstøtte) Aggregering til samlet krav ved hjelp av korrelasjonsmatriser (på denne måten hensyntas diversifiseringseffekter) Stress- scenarioene og korrelasjonene til risikoene som skal hensyntas i standardmetoden er basert på Solvens II, som benytter et konfidensnivå på 99,5 % over en tidshorisont på ett år 25

26 Brutto vs. netto - modulbasert metode Forenklede forutsetninger: Renteendringer: Brutto = verdiendringer på aktivasiden fratrukket endringer i verdien av garanterte ytelser (hensyntatt mulighet til å prise rentegarantien) Netto: brutto fratrukket endringer i fremtidig bonus som følge av renteendringer Øvrige markedsrisikoendringer: Brutto: verdiendring på aktivasiden Netto: brutto fratrukket effekt av bruk av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond Forsikringsrisiko: Brutto: endret verdi avsetninger for garanterte ytelser Netto: brutto justert for endringer i fremtidig bonus som er knyttet til forsikringsrisiko (evt. marginer). 26

27 Tapsabsorbering av tekniske avsetninger Fremtidig bonus inngår som risikoreduserende effekt ved beregning av det endelige solvenskapitalkravet. SCR = BSCR + SCRop + Adj1 + Adj2 Adj1= AdjTS + AdjDT (risikoreduserende effekt av tekniske avsetninger og utsatt skatt) Modulbasert metode (tar hensyn til tapsabsorbering i hver modul, beregner brutto SCR og netto SCR). Gjelder kun følgende moduler (ettersom de er scenario-baserte): Markedsrisiko Livsforsikringsrisiko Motpartsrisiko En beregner ikke tapsabsorbering av tekniske avsetninger for følgende moduler (ettersom disse ikke er scenario-baserte) Operasjonell risiko Risiko for immaterielle eiendeler Helserisiko (ikke aktuelt for norske tjenestepensjonsforetak) Den risikoreduserende effekten av tekniske avsetninger for disse undermodulene beregnes i etterkant, ved en forenklet metodikk. 27

28 Tapsabsorbering av tekniske avsetninger Effekten på BSCR (brutto solvenskapitalkrav) begrenses til summen av forventet fremtidig bonus (FFB). Det må vurderes hvordan tekniske avsetninger (forventet fremtidig bonus) kan endres som følge av en konkret stresshendelse AdjTS = -max( min( BSCR-nBSCR; FFB);0) 28

29 Tapsabsorbering av tekniske avsetninger SCR = BSCR + SCRop + Adj1 + Adj2 Adj2 = risikoreduserende effekt av tekniske avsetninger for operasjonell risiko, helseforsikringsrisiko (ikke aktuelt for Norge) og immaterielle eiendeler Beregning av Adj2 er basert på en forenklet metodikk ettersom det er vanskelig å beregne den risikoreduserende effekten av tekniske avsetninger for disse undermodulene (fordi sjokkene ikke er scenariobaserte). Finanstilsynet legger til grunn at risikoreduserende effekt av tekniske avsetninger i forbindelse med operasjonell risiko og immaterielle eiendeler vil være 0 for norske pensjonskasser (jf. norsk regelverk om hvilke typer tap som kan dekkes av kundens midler). 29

30 Tapsabsorbering - utsatt skatt SCR = BSCR + SCRop + Adj1 + Adj2 Adj1= AdjTS + AdjDT Når en pensjonskasse går på et tap så vil dette medføre lavere skatt. Denne effekten vil fungere som risikoreduserende effekt ved beregningen av selve kapitalkravet (SCR) Den risikoreduserende effekten av utsatt skatt (AdjDT) skal tilsvare endringen i utsatt skatt når tapet = BSCR +AdjTS + Adj2 + SCRop BSCR er brutto solvenskapitalkravet Adj2: risikoreduserende effekt av tekniske avsetninger for operasjonell risiko, helseforsikringsrisiko og immaterielle eiendeler (differansen mellom AdjTS og FFB (forventet fremtidig bonus)) AdjTS = risikoreduserende effekt av tekniske avsetninger for markedsrisiko, livsforsikringsrisiko og motpartsrisiko SCRop= solvenskapitalkravet for operasjonell risiko 30

31 SCR- Markedsrisiko 31

32 SCR- Renterisiko Skal stresse alle eiendeler og forpliktelser som påvirkes av renteendringer Effekt av relative endringer i rentekurven inndelt i årlige løpetidsintervaller, inkl. virkning på avsetninger Samme metode som i stresstest I, men i bruttoberegningene ser man bort fra effekten av endringer i fremtidig bonus. 32

33 SCR - Aksjerisiko Samme metode som i stresstest I, men ulikt sjokk. Standardsjokket er satt til 39 pst. for «globale aksjer» og 49 pst. for «øvrige». En symmetrisk justeringsmekanisme gir et fradrag på 6 prosentpoeng - dvs. sjokket det skal regnes på er hhv. 33 pst. og 43 pst. Alternativ: ekskluder symmetrisk justeringsmekanisme. Alternativ: 22 pst. aksjesjokk dersom forsikringsforpliktelsene har en gjennomsnittlig durasjon over 12 år. (ikke aktuelt for norske pensjonskasser). 33

34 SCR- Eiendomsrisiko Omfatter: Tomter, bygg og rettigheter til faste installasjoner; Direkte eller indirekte eierskap i eiendomsselskap Eiendommer til eget bruk Eiendom skal stresses med et verdifall tilsvarende 25 % 34

35 SCR- Valutarisiko Skal omfatte ALL valutaeksponering, herunder alle investeringer i utenlandsk valuta. Investeringer i børsnoterte aksjer skal forutsettes å ha valutaeksponering i landet der hovednoteringen (main listing) er, ikke børsnoterte aksjer har valutaeksponering i landet der selskapet er lokalisert Investering i eiendom: der den er lokalisert For hver valuta beregnes det mest ugunstige alternativet av en styrking eller svekkelse på 25 % i forhold til norske kroner Forenklet metode: Beregn kun i forhold til samlet valutaeksponering (som i stresstesten) 35

36 SCR- Spreadrisiko Omfatter Obligasjoner/gjeldsinstrumenter, herunder strukturert kreditt Kredittderivater Obligasjoner utstedt av tilknyttede selskap/datterselskap Bankinnskudd med bindingstid To metoder: en forenklet metode som kan være aktuell for pensjonskassene, denne er lik som i Finanstilsynets stresstest I. 36

37 SCR- konsentrasjonsrisiko Omfatter eiendeler i aksje, spread og eiendomsrisikomodulen Omfatter ikke eiendeler som dekkes av motpartsrisikomodulen Skal fange opp konsentrasjonsrisiko mot en og samme motpart/selskap i samme gruppe Eksponeringer måles som andel av investeringer i kollektivporteføljen og selskapsporteføljen, eks. investeringer som dekkes av motpartsrisikomodulen. Tilsvarende som i Finanstilsynets stresstest. 37

38 SCR- konsentrasjonsrisiko forts. Faktorbasert kapitalkrav: Conc = XS i g i E i XS i = Max(0; -CT Assets i) Dersom eksponeringen (E i ) som andel av totale eiendeler (eiendeler i kollektivporteføljen og selskapsporteføljen) ikke når terskelverdien CT i (som avhenger av ratingen til enkelteksponeringen), blir det ikke beregnet noe kapitalkrav. Det blir kun beregnet et kapitalkrav for eksponeringer som overstiger terskelverdien CT i g i er en risikofaktor som avhenger av type eksponering og rating 38

39 SCR- Behandling av verdipapirfond/indirekte investeringer Alternativer Look through som om investeringen var direkte eiet Basert på fondets mandat Behandle fondet som øvrige aksjeinvestering ( 43 % stress) 39

40 SCR- risikoreduserende effekt/ hedging av risiko Hovedregel: kun sikring som er etablert og effektiv på beregningsdagen ( ) kan medregnes Bare motparter med rating BBB eller høyere anerkjennes Avtaler som forfaller innen et år, medregnes forholdsmessig Rullerende sikring kan tas hensyn til på nærmere vilkår, må da også ta hensyn til motpartsrisiko Dynamisk risikostyring kan ikke hensyntas sjokkene skjer momentant. (som stresstest I) 40

41 SCR-Motpartsrisiko 41

42 SCR - motpartsrisiko Risiko for tap som følge av at en motpart ikke overholder sine forpliktelser. Omfatter eksponeringer som ikke er dekket av spreadmodulen. Type 1 Type 2 Reassuranse, derivater, bankinnskudd uten bindingstid (kjennetegn: eksponeringer er ofte ratet, lite diversifisert) Øvrige fordringer, boliglån, innskudd hos forsikringsselskap (kjennetegn: eksponering ikke ratet, diversifisert portefølje) november 2012

43 SCR - motpartsrisiko forts. Beregning av SCR for type 1: Basert på PD (misligholdssannsynlighet) og LGD (tap gitt mislighold) Forutsetning om PD (avhengig av rating), inngår i formel for å fastsette variansen i tapsfordelingen Ulike føringer for beregning av LGD for hhv. reassuranse og derivater: LGD bestemmes av verdien av eksponeringen minus verdi av evt. sikkerhetsstillelse Tar ikke hensyn til bortfall av risikoreduserende effekt i beregningen av LGD (i motsetning til stresstesten) Omfattende beregninger, men forenklede metoder er angitt. Helper tab foreligger november 2012

44 SCR - motpartsrisiko forts. Beregning av SCR for type 2: Faktorbasert beregning basert på verdien av eksponeringen Sikkerhetsstillelse/pant kan redusere verdien av eksponeringen Men da må verdien av sikkerheten fastsettes slik at kapitalkravet for den pantsatte eiendelen kommer til fradrag, f.eks. beregnet kapitalkrav for eiendom Vesentlig høyere krav for misligholdte fordringer på mellommenn/formidlere Gjelder fordringer som har forfalt til betaling for mer enn tre måneder siden november 2012

45 Livsforsikringsrisiko- «Pension Liability Risk» november 2012

46 Opplevelsesrisiko Effekten av en permanent reduksjon i dødeligheten på 20 % for alle aldre og hver polise hvor betaling er betinget av opplevelse Forenkling (gitt proporsjonalitet og «undue burden») se SCR % x beste estimat x gjennomsnittlig dødelighetsrate kommende år x modifisert durasjon på forpliktelsene x projisert økning i dødeligheten (1.1 ((n-1)/2)) ), basert på at gjennomsnittlig dødelighetsrate i porteføljen øker (aldersbetinget) med 10% årlig over løpetiden Beregningsstudien vs. Stresstesten: i stresstesten er sjokket nedjustert slik at en skal kunne hensynta bruk av kundeoverskudd til oppreservering. I beregningsstudien kan en grov tilnærming være å nedjustere opplevelsessjokket med 5 prosentpoeng når en beregner netto SCR. Offentlige ordninger kan ta hensyn til levealderjustering november 2012

47 Uførerisiko Modulen omfatter uførerisiko innebygd i andre kontrakter Solvenskapitalkravet for uførerisiko baserer seg på effekten av en kombinasjon av: 35 % økning i uføreraten for neste år pluss en permanent økning på 25 % i uførerater for hver alder de kommende år pluss en permanent nedgang i reaktiverings- og uføredødelighetsrate på 20 % Forenkling (gitt proporsjonalitet og «undue burden») mulig for alle tre elementene ovenfor- se beskrivelse i SCR november 2012

48 Flytte/avgangs-/opphørsrisiko (benefit option risk) Kapitalkravet oppstår dersom verdien av avsetningene i IORP II er lavere enn flytteverdien (jf. no surrender value floor). Høyeste kapitalkrav som følge av: Permanent nedgang i avgangsraten (reduksjon til 50 % av opprinnelig rate, begrenset til 20 prosentpoeng absolutt nedgang) Permanent økning i avgangsraten (økning til 150 % av opprinnelig rate, dog slik at raten ikke kan overstige 100 %) En masseavgang på 40 % for alle forsikringskontrakter med en positiv flytteverdi Forenkling (gitt proporsjonalitet og «undue burden»): kan sammenligne flytteverdien og beste estimat basert på homogene risikogrupper samt faktorbasert formel for scenarioeffektene (se SCR 7.56 og SCR 7.57) november 2012

49 Kostnadsrisiko Effekten av 10 % økning i fremtidige kostnader og 1 % årlig økning i kostnadsinflasjonsraten sammenlignet med beste estimat. For kontrakter der prisen for administrative tjenester kan endres skal det tas hensyn til realistiske tilpasninger til dette. Forenklet metode, se SCR november 2012

50 Revisjonsrisiko Økning i ytelsene (annuiteter) i en forsikringskontrakt som følge av endringer i lovgivning eller helsestatus til forsikringstaker Finanstilsynet legger til grunn at norske pensjonsforetak ikke er eksponert mot revisjonsrisiko november 2012

51 Katastroferisiko Omfatter kontrakter med dødelighetsrisiko Effekten av en økning i dødelighetsraten kommende år på 0,15 prosent Forenklet metode: 0,0015 x risikosummen (se SCR 7.86) november 2012

52 SCR- operasjonell risiko november 2012

53 SCR- operasjonell risiko Inngår som et rent tillegg til kapitalkravet for øvrige risikoer Kapitalkrav basert på en enkel faktorbasert beregning Følgende elementer inngår: Brutto forsikringstekniske avsetninger Brutto opptjent premieinntekt Kostnader i forsikring med investeringsvalg Øvre grense for kapitalkrav for operasjonell risiko (eksk. investeringsvalg) satt til 30 prosent av samlet kapitalkrav for øvrige risikoer november 2012

54 MCR- Minimum Capital Requirement Det absolutte minstekravet til kapital 35 prosent av solvenskapitalkravet november 2012

55 Tidsfrister Innrapportering til Finanstilsynet senest 17. desember Innrapportering av regnearkene til Spørsmål kan sendes til med kopi til november 2012

56 FINANSTILSYNET Revierstredet 3 Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo ssn@finanstilsynet.no