ilbransjen B i l b r a n sjens eget fagblad - 79. årgang nr. 9-2008 GM har rundet 100 Speilglass er best! Billakkering tar HMS alvorlig Arctic Trucks størst på ombygging
35161_NBF_beh.fors.annonse_A4.indd 1 09-09-08 12:25:35
Innhold 4 Vil ha råd om biodrivstoff 6 Aktuelt 10 Arctic Trucks størst på ombygging 14 Billakkering tar HMSutfordringene alvorlig 18 Landets flotteste veier 20 Hva rommer Bilbransjens Hus 22 GM har rundet 100 24 Lovlige dekk kan være farlig 26 Speilglass er best 28 Med plast i ruta 30 Heving av bilkjøp - del 2 34 Advokatene svarer 36 Helse, miljø og sikkerhet 41 Medlemsfordeler 42 Klagenevnden for bilsaker 44 Messer og utstillinger 45 Automechanika 2008 46 Bilnytt 54 Bransjenytt Bilbransjen Utgitt av Norges Bilbransjeforbunds Servicekontor Postboks 2804 Solli, 0204 Oslo Drammensveien 97, 0273 Oslo Tlf: 22 54 21 00 Telefaks: 22 44 10 56 E-post: bilbransjen@nbf.no www.nbf.no Redaktør Svein-Erik Tosterud, tlf. 982 23 818 set@nbf.no Annonsesjef: Leif J. Kneppen, tlf. 982 23 820 leif.kneppen@nbf.no Årsabonnement: Innenlands kr 460,- Utenlands kr 480,- Layout og produksjon: Jan Almås Trykk: AS Merkur-Trykk, Oslo ISSN 0006-2367 Skattekontroll Våren 2008 gjennomførte Skatt øst en relativt omfattende kontroll av det de med et rundt begrep kaller «bilbransjen», med spesiell fokus på bilverksteder og bilpleievirksomheter. Kontrollen som ble gjennomført uanmeldt ved 95 virksomheter, hadde følgende hovedfokusområder: n Salgslegitimering n Dokumentasjon av kredittsalg n Timebestillingsbok n Registrering av medgått tid pr. ansatt pr. kunde n Kartlegging av ansatte n Leverandørspesifikasjoner Hele 82 av de totalt 95 kontrollerte virksomheter fikk såkalt bokføringspålegg for enten ikke å ha kassaapparater, ikke å kunne legitimere kontantomsetning, manglende dokumentasjon av dagsoppgjør, ikke registrert medgått tidsforbruk, etc. Enda mer graverende var kanskje at hele 90 arbeidstakere ikke var registrert i arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret, det såkalte AA-registeret. Resultatet var så nedslående at skatteetaten vil igangsette ytterligere, uanmeldte kontroller også i andre distrikter. En trøst for NBF var at ingen av de kontrollerte virksomheter var medlemmer i Norges Bilbransjeforbund. Likevel har vi inngått et samarbeid med skatteetaten for blant annet å forhindre at våre medlemmers bedrifter benytter seg av tjeneste fra virksomheter som ikke forholder seg til lover og regler. Gjør vi det, er vi jo selv med å støtte opp om ulovlige virksomheter, slike som i denne sammenhengen fikk førstesideoppslag i både lokale og regionale medier, med overskrifter som «Nedslående resultater for bilbransjen.» Vi jobber, som sikkert de aller fleste kjenner til, med et rekrutterings prosjekt der vårt renommé inngår som en viktig del av arbeidet. Dersom vi skal heve vårt eget renommé til det nivået som vi ønsker, gjør vi det først og fremst ved å holde vår egen sti ren, og deretter ved å sørge for at vi benytter underleverandører som gjør det samme. Syver Leivestad Administrerende direktør NBF
aktuelt Miljøvernminister Erik Solheim er inne i siste vurderingsrunde om forslag et til omsetningspåbud for biodrivstoff. Dette lå i Soria Moria-erklæringen, og forslag et til krav om en omsetningsandel på 2 prosent biodriv stoff i år, stigende til minst 5 prosent var ute til høring tidlig i år. Vil ha råd om biodrivstoff Tekst: Svein-Erik Tosterud Det er nå naturligvis altfor sent i 2008 til at det er noen realisme i kravet for i år. Statsråden har uansett nå i september sendt et brev til de parlamentariske lederne i Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og bedt om råd og innspill i saken. Statsråden sier bl.a. at han ønsker en bred og åpen diskusjon, og spesielt med de såkalte klimaforlikspartiene utenfor regjeringen, de tre som har fått brevet. Med den realisme som synes nokså nødvendig, medgir statsråd Solheim i brevet at det er umulig å holde den tidsplanen det ble snakket om i Soria Moria-erklæringen. Likevel sier hat at det er ønskelig med en rask avklaring, og om mulig en endelig beslutning innen utgangen av oktober. Uklart med bransjeavtale Videre heter det i brevet fra statsråden: Et omsetningskrav på rundt 2 % bør kunne håndteres i markedet f.o.m. 2009, samtidig som et rapporteringssystem for bærekraft kan være på plass og i bruk i løpet av første halvdel av 2009. Et omsetningskrav på rundt 4-5 % burde kunne håndteres i markedet i løpet av medio/ultimo 2010. For å oppnå mer enn 4 % mener bransjen at myndighetene må supplere med ytterligere tiltak og virkemidler (jf. over under «Mengde»). Et bærekraftssystem basert på akseptkriterier kan være på plass i løpet av 2010. EUsystemet for bærekraftig biodrivstoff er forventet å være på plass innenfor samme tidsrom. Statsråd Erik Solheim. Det er foreløpig uklart hvor lang tid det vil kunne ta å få etablert frivillige bærekraftstiltak som f.eks. en bransjeavtale eller merkeordning for biodrivstoff. Slike ordninger kan uansett innføres parallelt med et omsetningskrav, heter det i brevet. Sterke virkemidler? Miljøvernministeren skriver videre at han mener det er viktig at det biodrivstoffet som omsettes i Norge skal være et bra produkt, som både forbrukerne og offentlige myndigheter kan ha tillit til at gir et positivt miljømessig bidrag, samlet sett. Dette vil også gi like og forutsigbare rammevilkår for de berørte bransjene, slik at det ikke bare blir innkjøpspris alene som bestemmer hva som skal tilbys på markedet her i landet, men også kvaliteten og miljøgevinsten. Jeg ønsker også å fase inn biodrivstoff så raskt som mulig, som en av flere tiltak for å få redusert klimautslippene fra transport. Tilrettelegging gjennom avgifts differensiering har så langt vist seg å gi liten og langsom økning i biodrivstoff salget, og vi ser derfor behov for sterkere virkemidler. Men samtidig som det er viktig å legge et visst press på bransjen for å komme videre, må innføringstakten være praktisk gjennomførbar. I dag omsettes ca 1-2 % biodrivstoff, i hovedsak biodiesel og i hovedsak blandet inn i lave konsentrasjoner i vanlig fossilt drivstoff. Hvor fort man kan øke denne mengden avhenger i første rekke av praktiske hensyn knyttet til produksjon, distribusjon og lagring. Men det er også et vesentlig moment å sørge for at vi har bedre kunnskap om og bedre oppfølging av biodrivstoffet, i takt med at omsetningen øker, heter det i brevet. 4
En stopper i verdensklasse www.continental.no Fotballbane eller veibane, det gjelder å ha grepet, styringen, teknikken og samspillet. Millioner av biler verden over leveres med dekk og elektroniske styrings- og bremsesystemer fra Continental. Uansett valg fra vår sommerdekkserie, får du stoppegenskaper i verdensklasse på vått og tørt og dekk som har vunnet tester år etter år. Som forhandler lønner det seg alltid å være på det laget som trekker mest publikum. God sommer med sikkert grep om kundene! 5 Norges mest kjøpte dekk
aktuelt Prosjektleder Even Wiger fikk med seg Petter Solberg og Ole Einar Bjørndalen på å lage en skikkelig publikumsfest. Bilfest på Vålerbanen Med det svenske STCC-sirkuset på plass ble det stor fest for alle bil- og fartsinteresserte på Vålerbanen i Solør 14. september. At det norske håpet Tommy Rustad ble disket var en liten demper på gleden, men Thomas Schie tok en imponerende fjerdeplass. Med veldig god publikumsoppslutning er det nokså klart at STCC- runden på Vålerbanen er kommet for å bli. Arrangementet hadde kniven på strupen etter noe mager oppslutning tidligere. Men arrangementet begynner å bli innarbeidet, og med showinnslag med norske kjendiser som Petter Solberg og Ole Einar Bjørndalen, stilte rundt 10.000 billettkjøpere seg i kø. Åtte av ti svensker har bil BIL Swedens statistiske årsbok «Bilismen i Sverige 2008» er nettopp kommet, med oppdatert informasjon om tingenes tilstand hos vår nabo i øst. At åtte av ti svensker nå har bil, og vel så det, nemlig 85 prosent for å være nøyaktig, og at hver av bileierne i gjennomsnitt bidrar med over 10.000 svenske bensinavgiftskroner er interessante opplysninger. Og om du ikke visste det, hadde du vel en mistanke om at svenskene fortsatt gjør patriotiske bilvalg: Nesten hver fjerde bil (23 prosent), til sammen nesten 1 million kjøretøyer i Sverige er en Volvo. Saab har ca. 367.000 biler på svenske veier, det er nesten11 prosent. Ytterligere ni merker har over 100.000 biler i Sverige, nemlig Ford, Toyota, Audi, Opel, Renault, Peugeot, Mercedes-Benz, BMW og Skoda. Detaljert statistikk, svensk og inter nasjonal, samt interessante artikler finnes i denne årvisse boken, som selges for 345 svenske kroner. Nordisk møte på Bornholm Tradisjonen tro ble det avholdt nordisk arbeidsgivermøte på Bornholm i dag ene 7. 9. september 2008. Representanter for den nordiske bilbransjen møttes for å diskutere ulike arbeids givertema. Representanter fra Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge deltok. Danmark hadde denne gang ansvaret for gjennomføring av møtet. Tema som lønnsforhandlinger, rekruttering og sykefraværsproblematikk sto sentralt i diskusjonene. Flere problemstillinger i nordisk bilbransje er felles, og det er nyttig og kompetanse givende å utveksle synspunkter og erfaringer fra de ulike områder de nordiske bilbransjeorganisasjonene jobber på. Økonomiske rapporter fra de respektive nordiske land er også et tema som er gjenganger på disse møtene. Særlig en gjennomgang av status, herunder salgsstatistikker m.v. vedrørende de nordiske lands bilbransjer, er et sentralt tema som vies stor oppmerksomhet i møtet. Søndagen gikk med til en omvisning på Bornholm til historiske steder med avslutning på Hammershus hvor gruppen fikk en spendende beretning om livet på borgen gjennom i skjæret fra flaggermuslyktene. (Bjørn Hermansen) Noen av deltagerne på møtet. Fra venstre Ozör Lárusson, Island, Peter Jeppsson, Sverige, Pekka Niemi, Finland og Elly Kjems Hove, Danmark. 6
Panasonic anbefaler Windows Vista Business. KLAR FOR UTFORDRING! TOUGHBOOK CF-30 Panasonic Toughbook CF-30 kan man stole på når andre datamaskiner har måttet gi tapt. Den unike CF-30 klarer miljøer man ikke trodde var mulige. Sertifisert i henhold til MIL-STD 810F og IP 54 for å motstå støt, vann, og støv. Arbeider helt uten viftekjøling, noe som garanterer at verken skitt eller fukt trenger inn i maskinen. Med en Panasonic Toughbook reduseres kostnadene ved pcproblematikk til et minimum. Intel Centrino prosessorteknologi og høyytelsesbatterier gir opp til sju timer brukstid uten lading dette er et betydelig bidrag til effektiv og lønnsom forretningsdrift. Ytterligere informasjon www.toughbook.eu eller tel: 67 91 78 00 Centrino, Centrino Logo, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Core, Intel Inside and Intel Inside Logo are trademarks of Intel Corporation in the U.S. and other countries. 62023_bilbransjen_185x266_iso.in1 1 22.09.2008 10:00:40 Uhr
aktuelt Parkering uten stress Med parkeringsassistenten fra Bosch er det mindre stressende å parkere. Systemet bruker ultralydsensorer til nøyaktig å måle parkeringsplassen, og styrer deretter bilen på plass, uten at bilføreren selv behøver å styre. Og det skjer like så raskt som med en erfaren bilist bak rattet. Systemet tas for første gang i bruk på de nye Mercedes-Benz A- og B-klasse. Parkeringsassistenten krever en bilkonfigurasjon med elektrisk servostyring, en parkeringshjelp og en ekstra ultralydsensor på hver side av støtfangeren foran. Disse to ultralydsensorene måler parkeringsplassen idet bilen kjører forbi med inntil 35 km i timen. Sideavstanden fra parke- ringsplassen og andre parkerte biler bør være mellom 30 og 180 cm. En plass som er 80 cm lengre enn selve bilen, er stor nok for en konfigurasjon som gir mulighet for parkering i flere bevegelser. Systemet er i stand til å registrere hindringer på parkeringsplassen eller ved kantsteinen og virker også i mørket, og hvor det ikke er en kantstein til å orientere seg etter. Hvis parkeringsplassen er stor nok, informerer systemet bilføreren om dette. Avhengig av bilmerke og modell kan dette være et optisk eller akustisk signal eller en talt melding. Hvis bilføreren stiller om til automatisk parkering, beregner systemet på brøkdelen av et sekund ved hjelp av data den best mulige vei inn på parkeringsplassen, den nødvendige styringsmanøvre og antall parkeringsbevegelser. Bilføreren fjerner hendene fra rattet og behøver kun å trå på gass- og bremsepedalen rattet beveger seg automatisk. Elektronikken styrer servostyringen og dermed de styrebevegelser som er nødvendige for å parkere. Det fungerer også automatisk, hvis parkeringen skal foregå i flere bevegelser. På lengre sikt arbeider ingeniørene i Bosch allerede på tekniske løsninger som gir mulighet for automatisk parkering uten noen som helst inngripen fra bilførerens side. Yrkes-NM 14. 16. oktober Det forventes at over 20 000 tilskuere vil følge innsatsen til de omlag 250 yrkesutøverne fag, som skal konkurrere om en plass på pallen i Yrks-NM. For bilfagene er vinnerne i bilskade, lakk og lette kjøretøy direkte kvalifisert til Worldskills i Calgary i september 2009, noe som innebærer en plass på landslaget. Yrkes-NM i Stavanger står for døren og det er ikke rent få brikker som skal på plass for å kunne gjennomføre et Yrkes-NM i bilfag. Opplæringsleder og leder av styrings gruppen, Håvard A. Mathisen, kan melde om en travel tid for alle involverte. Informasjonen knyttet til arrangementet og treningen er sendt ut til opplæringskontorer, lokalforeninger, kandidater og dommere. Lokalt arbeider teknisk ansvarlig Leif Erfjord sammen med ekspertdommerne i bilfagene for å ferdigstille konkurransearenaen, som for bilfagene er på hele 900 kvadratmeter. Bilfagenes område vil i tillegg til konkurransearena være et utstillingsvindu for alle sponsorene som bidrar til arrangementet. Samtidig med Yrkes-NM vil det i Stavanger Forum foregå konferanser og yrkesmesse med temaer knyttet til opplæring/utdanning på videregående nivå. Du kan lese oppdatert informasjon om yrkes-nm på hjemmesiden til Worldskills: http://www.worldskills.no/site/default.aspx 8
Art nr: 0893 106 3 AN DU GODTA ITT SMØRING V OG TIL? Det er bare å innrømme. Vi smører mange av kundene våre. Ikke minst de som jobber i bilbransjen. Ta smøreoljen som er avbildet i denne annonsen, for eksempel. HHS 5000. En glimrende olje som beskytter mot rust i all slags vær uten verken å oksidere eller forkokse. Nesten halvparten av bilbransjen har valgt Würth som leverandør og gjort oss til klar markedsleder. Mye skyldes nok et enormt sortiment og høy tysk kvalitet. Men det faktum at våre 267 selgere er der ute kontinuerlig og sørger for at alt går på skinner, er sannsynligvis minst like viktig. Det er jo også en slags smøring. For at ting skal fungere knirkefritt. Det er det vi i Würth lever av. Og lever for. Vi elsker å ordne opp. Kall det gjerne lidenskap. Nå trenger vi enda flere flinke folk. Folk som liker å ordne opp. Folk som skjønner at det skal litt smøring til for å få det hele til å fungere. W Ü R T H O R D N E R O P P NÅ TREN GER VI FLERE BRA FOLK! 9
Arctic Trucks størst på ombygging Med over 400 ombygde 4-hjulstrekkere bak seg på 10 år, er Arctic Trucks Norge AS i Drammen klart ledende aktør i denne nisjen i Norge. Selskapet har sikkert oppfylt mange guttedrømmer, men hovedvirksomheten er rettet mot nyttemarkedet og forsvarets behov. Tekst og foto: Svein-Erik Tosterud Vi har våre røtter på Island. Islendingene er ikke helt som oss nordmenn når de skal på tur i fjellet. Når vi spenner på oss skiutstyret, setter islendingene seg i 4-hjulstrekkeren og kjører til fjells. Markedet for biler med eks trem fremkommelighet og gode terreng egenskaper er derfor enormt på Island, sier daglig leder i Arctic Trucks Norge AS, Knut Pedersen. Det var Toyota-importøren på Island som dro det hele igang for ca. 20 år siden. Toyota Ekstrautstyr ble etterhvert til Arctic Trucks Island fordi de ønsket å jobbe mot et bredere marked. I samarbeide med Toyota kom så den norske avdelingen igang, og i 1999 bygget vi den første bilen i Norge. Vi jobber veldig tett med såvel Toyota som Statens Teknologiske Institutt og godkjenningsmyndighetene i Norge, og er den eneste aktøren som har generell godkjenning fra Toyota til å bygge om biler. Bilen har full Toyotagaranti etter å ha vært hos oss. Våre ombygninger kvalitetssikres gjennom RDV i Nederland, som er et uavhengig organ for typegodkjenning i Europa. 10
Han skryter ellers veldig av staben, og mener at de har det beste teamet noe bilverksted kan ha. Når det gjelder drivlinjeteknologi hevder Pedersen at Arctic Trucks er i verdensklasse. Flere av mekanikerne er islendinger med lang erfaring fra hjemlandet. De fleste som jobber i vårt verksted kan både karosseri og det mekaniske godt. Alle er genuint interessert i bil, utvikling og teknologi. Når Arctic Trucks annonserer etter nye mekanikere er søker køen lang. Vi «kjøper» ikke medarbeidere, her er vanlig, god betaling. Men de som søker til oss vet at de får muligheten til noen av bransjens mest spennende utfordringer og utviklingsmuligheter, sier Knut Pedersen. 120.000 kroner Hva en ombygging koster er ganske individuelt. Men gjennomsnittlig blir en Toyota Hilux eller Landcruiser, som er hovedproduktene, rundt 120.000 kroner dyrere enn tilsvarende hyllevare. Enorm utvikling De første par årene var ikke Arctic Trucks noen stor virksomhet, det var to-tre mann i virksomheten. I 2005, da jeg kom hit etter 13 år i Toyotaorganisasjonen og noen avstikkere til andre bransjer, var det blitt et dusin, og siden da er det doblet til 25 ansatte. I fjor bygget vi om 117 biler, og omsetningen kom opp i 66 millioner kroner, en betydelig økning fra 44 millioner i 2006. Nå har vi vel stabilisert oss noe mer, men det blir nok noe økning også iår, tror Pedersen. Knut Pedersen er veldig fornøyd med den nye hallen på 3100 kvadratmeter som nettopp er tatt i bruk. 11
«Islendingene er ikke helt som oss nordmenn når de skal på tur i fjellet.» Foto: Arctic Trucks Da leverer vi en bil med mange forsterkninger og forbedringer, den er hevet og breddet, utstyrt med nye dekk og felger, hjuloppheng og fjæring/demping. Det er gjerne gjort store inngrep i drivlinjen, og bilen egner seg betydelig bedre for tøffe oppgaver i terrenget. Det aller meste er oppdrag som går gjennom en Toyotaforhandler, selv om vi også er et standard godkjent bilverksted som tar andre oppgaver. Noen privatpersoner kommer også til oss med oppdrag, og vi tar også pickuper og SUV-er med andre logoer enn Toyotas i grillen. Forsvaret - og ny hall Forsvaret er blitt en viktig oppdragsgiver for Arctic Trucks. Vi kan vel si at de er blitt fast kunde, selv om vi må kjempe om hver eneste kontrakt med internasjonale konkurrenter. Alt fra forsvaret skal gjennom et anbudssystem. Men vi har fått mange oppdrag, og når man ser en norsk militær SUV på oppdrag f.eks. i Afghanistan, er det nesten sikkert at den har vært hos oss til modifisering. Tilsammen har vi levert over 100 biler til militært formål. Forsvaret er en spennende kunde, de har spesielle krav, og det er lærerikt å jobbe for en oppdragsgiver med en helt annen innfallsvinkel enn de øvrige kundene. Både på grunn av generell vekst og fordi forsvarsjobbene krever mer plass, har vi de siste månedene pusset opp og innredet en ny hall på hele 3100 kvadratmeter, slik at vi ialt nå har rundt 4000 kvadratmeter å boltre oss på, forteller Knut Pedersen. Avansert bransjeløsning Etterhvert som Arctic Trucks har utviklet seg til et ganske omfattende foretak, vokste selskapet ut av regnskaps- og økonomisystemene. Tidlig på året i år tok man i bruk en omfattende og avansert bransjeløsning som også dekker konsernets behov for kunderelasjonsprogram (CRM) med salgsstøtte, logistikk, delelager osv. Kort sagt et fulldekkende datasystem. Vi tok oss god tid og vurderte flere bransjeløsninger før vi valgte Navsion Bil, eller Microsoft Dynamics NAVs bransjeløsning for bil som det heter nå, forteller daglig leder Knut Pedersen i Arctic Trucks Norge AS. Dette er et system som er utviklet av IBM, men som Microsoft har overtatt. Selve grunnsystemet ble utviklet for 15 år siden, og Navision har levert systemer til bilforhandlere, verksteder, engros- og eksport bedrifter som representerer mange av de største bilmerkene. Med slike solide selskaper bak, kunne vi føle oss trygge på at produktet holder mål. Og da vi skaffet oss oversikt over funksjoner og brukergrensesenitt, så vi at dette var noe som passet for vår virksomhet. Dataprogram for styring av nær sagt alle funksjoner i bedriften er nærmest livsviktige, og man må være helt trygg på ikke bare selve produktet, men apparatet bak. Et slikt valg er viktig i mange år fremover, og man må være sikker på at leverandøren er der hele tiden. Vår leverandør ErgoGroup er en stor aktør, som tilbyr en veldig betryggende prosess rundt installasjon og drift, brukerstøtte osv. Det har med installasjon, tilpasning og konsulenttimer kostet oss rundt 700.000 kroner å få dette systemet på plass. Og jeg tror det er en god investering. For det første er dette fullstendig tilpasset vår bransje. Dessuten er installa sjonen tilpasset vår bedrift og vår måte å gjøre tingene på. Når en bil kommer inn registreres den med en gang i systemet, og alt som skjer med bilen, hvem som gjør hva, timeforbruk, deler osv. følges opp. Jeg føler at systemet gir oss veldig god oversikt over det som foregår i bedriften, både i store trekk og ned på den enkelte jobben. Dette verktøyet gir oss et godt grep om planlegging, ordreflyt osv. At det er en Microsoftløsning betyr at alt vi gjør i systemet lett kan overføres til f.eks. Excel, Word og andre Microsoftverktøy. Brukergrensesnittet er velkjent. Måten man arbeider med programmet på, ligner veldig på Outlook, som er standardverktøy hos oss. Siden de aller fleste må forholde seg til dette systemet, betyr slike ting kortere og enklere opplæring. Og erfaringen er at de aller fleste som er borti Microsoft Dynamics NAV er veldig godt fornøyd, ikke minst de som steller med innkjøp og lager. Selv er jeg ingen dataekspert, men den grafiske innfallsvinkelen med oversiktlige planleggingsverktøy gjør det enkelt å finne frem til de viktigste funksjonene. Det hører også med et eget managementverktøy hvor jeg kan gå inn og følge med på alle prosesser, se på de enkelte kundene osv. Og vi har bare hatt dette et halvt års tid, og vet at det inneholder mange nyttige funksjoner som vi ennå ikke har tatt i bruk, sier Knut Pederen. 12
Billakkering tar HMS-utfordringene alvorlig Billakkering har historisk sett hatt et dårlig rykte. For mange ble billakkering først og fremst assosiert med løse middelskader. I dag er situasjonen en helt annen. Et moderne billakkeringsverksted er på mange måter en mønsterbedrift sammenliknet med det man kan finne i andre bransjer. Men det er fremdeles ting som kan bli bedre. Tekst: Bjørn Larsen Vårt mål er å få til en betydelig reduksjon av skader som skyldes kjemikaliebruk i arbeidslivet, sa Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Arbeids tilsynet, på et møte med utvalgte bransjeforeninger for et drøyt år siden. Vi vil at bransjeforeningene skal legge frem planer med tiltak for å redusere faren for kjemisk helseskade. Med dette som bakgrunn har NBF startet opp prosjektet «HMS-status i billakkering». Først når man vet hvor «skoen trykker» kan man sette inn de rette tiltak. Prosjektet støttes økonomisk av NHOs arbeidsmiljøfond. Spørreundersøkelse For å få et bilde av status i bransjen ble det utarbeidet et kortfattet spørreskjema. Ved hjelp av e-postutsendelse fra NBF, lakkleverandørenes selgere, forhandlere og tekniske konsulenter kom det inn 140 skjemaer innen fristen. Vi vet at det pr. i dag er i under kant av 800 profesjonelle billakkeringsverksteder i Norge. En ganske stor andel av verkstedene har altså deltatt i undersøkelsen. Det burde sikre et godt bilde av situasjonen i bransjen. Ikke overraskende viser undersøkelsen av norske billakkeringsverksteder fremdeles er små. Seks av ti verksteder har én eller to ansatte. Gjennomsnittsverkstedet har ca. tre ansatte. 80 av de 140 undersøkte verkstedene er medlemmer av NBF. Ventilasjon er viktig Riktig ventilasjon i verkstedet vil minske faren for helseskade. Grunnventilasjon er viktig for å redusere forurensningsnivået i verkstedlokalet. Verkstedene ble spurt om de hadde grunnventilasjon og om de anså denne for å være dårlig, middels eller god. Vi valgte å vurdere middels eller god grunnventilasjon til å være akseptabel grunnventilasjon. 84 % av verkstedene vurderte sin grunnventi lasjon til å være akseptabel. Blant NBF medlemmene var andelen 90 %. 14
Akseptabelt forurensningsnivå Arbeidstilsynet har satt opp normer for hva som er maksimalt akseptabelt forurensningsnivå over en 8-timers arbeidsdag i et verksted. Den aktuelle forurensning måles ved at de ansatte utstyres med dosimetre som registrerer forurensningene. Hvis forurensningsnivået er under ¼ av de normene Arbeidstilsynet har satt opp, anses situasjonen å være tilfredsstillende I prosjektet hadde vi til disposisjon 38 prøver fra ti verksteder. Alle disse prøvene lå lavere enn ¼ av normen. Det er ingen grunn til å tro at disse ti verkstedene skiller seg ut fra andre verksteder. Siden prøvene ble foretatt har også mange av verkstedene tatt i bruk lakkprodukter med lavere løsemiddelinnhold. Dette har ganske sikkert bidratt til å redusere forurensningsnivået ytterligere. Mange nye lakkeringskabiner I 1986 ble den første veiledningen om lakkeringskabiner utarbeidet. Den stilte krav om en vertikal lufthastighet på 0,2 m/sek. Dette kravet er for øvrig også videreført i den nye Veiledningen om lakkeringskabiner som er ferdig i disse dager. Av de 117 verkstedene som besvarte dette spørsmålet svarte 96 (82 %) at de hadde kabiner som tilfredsstiller kravet om lufthastighet. I år 2000 var det kun fire av ti kabiner som hadde en lufthastighet som tilfredsstilte dette kravet. Det sier noe om investeringene i utstyr som har pågått i bransjen i løpet av disse åtte år, og som fremdeles pågår. I tillegg anskaffer flere og flere verksteder ventilerte forarbeidsoner. Dette bidrar til å redusere forurensningene i verkstedlokalet ytterligere. Lakkblanderom til besvær Blanding av lakk, herder og tynner samt rengjøring av utstyr er av de arbeidsprosessene som kan gi betydelig eksponering for løsemidler. I praksis krever derfor Arbeidstilsynet at denne type arbeid skal foregå i et eget lakkblanderom. NBF utarbeidet derfor en egen Veiledning om lakkblanderom i samarbeid med tilsynsorganene. Denne veiledningen forelå i januar 2000. Veiledningen stiller krav om døgnkontinuerlig grunnventilasjon. Denne ventilasjonen skal sikre at det ikke bygger seg opp farlige konsentrasjoner med løsemiddeldamper. I tillegg skal det være ventilasjon over vaske- og blandebenk. Slik ventilasjonen skal være forriglet med lyset i blanderommet. Vekten for fargeblanding skal ha eget fysisk avsug atskilt fra blandebenken. Av 137 lakkblanderom er det bare 58 som tilfredsstiller alle disse kravene. De andre har forskjellige kombinasjoner av ventilasjon. Mest vanlig er avsug over vaskebenk, blandebenk og vekt mens grunnventilasjon mangler (33 verksteder). Hva kan så grunnen være til at det er såpass mange mangler? Mest sannsynlig manglende kunnskap. Veiledning om lakkblanderom har ikke vært kjent nok i bransjen. Her har NBF en jobb å gjøre for å sikre bransjens fremtidige investeringer. Sikker pistolvasking Rengjøring av sprøyteutstyr er en arbeidsprosess som medfører bruk av vesentlige mengder løsemidler. De fleste verksteder har tatt konsekvensen av dette, og investert i pistolvaskere. Hele 133 av 137 verksteder har pistolvasker for løsemiddelbasert lakk. 128 av 137 har pistolvasker for vannfortynnbar lakk. Noen verksteder har imidlertid en farlig uvane. De foretar gjennomsprøyting av pistoler mot avtrekket i vaskebenken. Målinger har vist at dette kan gi ekstremt høye løsemiddelkonsentrasjoner i blanderommet. I et par verksteder brukte man heller ikke åndedrettsvern ved slik gjennomsprøytning. Dette er særlig betenkelig når man vet at eksponering for ekstremt høye løsemiddelkonsentrasjoner over kort tid raskere kan gi løsemiddelskade. Bruk av verneutstyr Billakkering består av en rekke forskjellige prosesser. Noen foregår i verkstedlokalet, noen i ventilerte forarbeidsoner og andre i lakkeringskabinen. I de fleste tilfeller er billakkererne flinke til å bruke verneutstyr. Det er imidlertid noen alvorlige unntak. Ifølge kjemikalieforskriften skal det brukes friskluftmaske ved sprøyting av isocyanatholdige produkter. Det vil i praksis si 2K-acryl fyller og grunnfyller, 2K-klarlakk og 2K tette farger. På dette punkt er det fremdeles mange som ikke følger forskriftens påbud. Noen bruker kun kullfiltermaske. Andre bruker friskluftmaske noen ganger og kullfiltermaske andre ganger. Det er imidlertid ikke nok å bruke friskluftmaske. Luften som tilføres masken må være av pusteluftkvalitet. Det betyr at den må renses gjennom et spesialfilter. 39 av de 140 undersøkte bedriftene har ikke slikt spesialfilter. Også på dette punktet er NBF medlemmene vesentlig bedre enn ikke medlemmene. Nesten 80 % av NBF medlemmene har slikt filter mot kun 37 % hos ikke medlemmene. Et annet problem er bruken av verne hansker. Her slurves det i mange verksteder. Slike hansker skal som prinsipp brukes når man arbeider med lakkprodukter. Løsemidler kan tas opp gjennom huden, og lakkprodukter kan inneholde allergifremkallende stoffer. Herderen til polyestersparkel er for eksempel sterkt allergifremkallende. Allikevel er det bare 6 av 10 som bruker vernehansker ved arbeid med polyestersparkel. Her må bransjen skjerpe seg! Moderne lakkblanderom hos Chrico bil på Hvam i Akershus. Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Arbeidstilsynet. 15
aktuelt Konstituering av de faglige rådene Fire år er tilbakelagt etter opprettelsen av den nye strukturen med faglige råd, og implementering av den nye kunnskapsreformen i grunnskolen og videregående opplæring har vært et krevende arbeid. De faglige rådene er rådgivende organ, og representerer ressurser innen sine ansvarsområder i fag- og yrkesopplæringen. Gjennom selvstendig initiativ og oppgaver i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, skal rådene arbeide for å utvikle kvaliteten i fagene samt se trender og utviklingstrekk, slik at de dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets behov for kompetanse. På Lillestrøm 4. september var det innkalt til første møte med representantene i de nye faglige rådene for konstituering. Tone Kjersti Belsby fra Norsk Industri ble valgt til ny leder av rådet. Medlemmer av faglig råd for TIP: Carla Botten-Verboven Norsk Industri, Tone Kjersti Belsby Norsk Industri, Håvard A. Mathisen NBF, Thina Hagen Oljeindustriens landsforening, Per Haavardtun Rederienes landsforening, Liv Christiansen Fellesforbundet, Svein Hille Fellesforbundet, Jørn Erik Bøe Industri og Energi, Ragnar Gregersen EL og IT forbundet, Nina Helland Norsk treindustriarbeiderforbund, Jon Ingar Holtet Utdanningsforbundet, Liv Sommerfelt Utdanningsforbundet, Eilif Johansen Skolenes Landsforbund, Knut Wold KS og Frid Klungrehaug Elevorganisasjonen. NBF vil sitte som medlem i det Faglige rådet for Teknikk og Industriell Produksjon (TIP), med opplæringsleder Håvard A. Mathisen. Nytt for den kommende fireårsperioden er at NBF også kommer til å bekle varaplassen for opplæringsleder, med Svein Jørgen Opheim. Han har vært aktiv i arbeidet med utforming av den tilbudsstrukturen og læreplanene i forrige rådsperiode. Det at NBF nå både har fast plass i rådet, samt en personlig vararepresentant, vil bidra til en styrking av arbeidet med utviklingen av bilfagene i årene som kommer, poengterer opplærings lederen. Du kan lese oppdatert informasjon om læreplaner på hjemmesiden til Utdannings direktoratet: http://www.utdanningsdirektoratet.no/ Mandatet for de faglige rådene kan du lese på nettadressen: http://www.skolenettet.no Klikk på knappen «Læreplaner» Lærlingene møtes i Paris For første gang inviteres unge lærlinger fra hele 27 europeiske medlemsstater til å delta på en ungdomskonferanse som setter fokus på lærlinger og mobilitet for lærlinger i Europa. Apprenticeship for Europe 1st European Meeting of Young Apprentices er betegnelsen på arrangementet. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy og Christine Lagarde, minister for finans, industri og syssel setting er prominent vertskap for samlingen i Paris. I tillegg til selve samlingen arrangeres det besøk hos en bilfabrikant og besøk på bilutstillingen «Mondial de I Automobile». Sosialt samvær og rundtur i Paris blir det også tid til. NBF er tildelt en kvote på ni lærlinger og en voksen følgeperson. Samtlige opplæringskontorer ble oppfordret til å melde inn navn på lærlinger til å delta. Blant de innsendte navnene ble følgende lærlinger trukket ut og skal reise til Paris: Lars-Fredrik Osnes Sandersen (Porsgrunn), Kristin Kylli (Surnadal), Julie Larsen Sæther (Trondheim), Hallgeir Kalland (Førde), Torbjørn Sund (Lørenskog), Robert Kristensen (Mo i Rana), David Høgstøl (Farsund), Christian Skadberg (Stavanger), Frank Tore Larsen (Drammen). Opplæringsleder NBF Håvard Arne Mathisen deltar som følgeperson. 16
Automessen 2009 er møteplass for bilbransjen i hele Skandinavia og Norges største bilbransjeutstilling. Undersøkelser fra tidligere utstillinger viser at mange av de besøkende til Automessen har fulgt oss gjennom flere år. Den typiske messedeltageren kan beskrives som beslutningstagere i våre kjerneområder slik som bilverksteder, bilforhandlere, rekvisitaforretninger, lakkeringsverksteder og gummiverksteder. Totalt var vel 15.000 besøkende innom utstillingen i 2006. Møteplass ABL som organisasjon ønsker gjennom sitt seminarprogram knyttet til Automessen 2009 å skape et forum for hele den norske bilbransje. Seminarene presenterer premissgivere til lovgivningen. Spesielt kompetansehevning/ utdanning innen bilbransjen er et av temaene som vil stå sentralt. Tør du la være? å møte dine kunder ansikt til ansikt? All informasjon rundt påmelding, stand-leie, teknisk informasjon, utstillere med mer, finner du på våre web-sider. Benytt muligheten til å reservere plass nå. Arrangør av Automessen 2009: Autobransjens Leverandørforening Hovfaret 17B Skøyen, 0275 Oslo E-mail: post@automessen.no Prosjektledelse: Arild Hansen 25. feb - 1. mars 2009 Norges Varemesse, Lillestrøm www.automessen.no 17
«Et byggverk som er ingeniørkunst av ypperste klasse og et identitetsskapende element for byen.» Slemmestadveien (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen) «Enkelhet og renhet er det som preger denne veien, både i utforming og materialbruk.» Risøy bro (Foto: Terje Rudi) Slemmestadveien og Risøy bru landets flotteste Vakre Vegers Pris for 2008 er tildelt Slemmestadveien gjennom Vollen i Asker og Risøy bru i Haugesund. I tillegg er Nasjonale turistveger tildelt en pris for banebrytende arbeid. «Vegdirektørens pris for vakre veger» som prisen offisielt heter er en hederspris for veganlegg med gode estetiske kvaliteter tilpasset omgivelsen. Nytt av året er prisen for anlegg som fremhever seg når det gjelder drift og vedlikehold. Slemmestadveien Fra å være et lite tettsted tungt belastet av gjennomgangstrafikk, har man med faglig forankring, estetisk sans og respekt for omgivelsene og stedets historie klart å gjenskape et idyllisk strandsted ved Oslofjorden, heter det i juryens vurdering av rv.165 Slemmestadveien i Asker. Enkelhet og renhet er det som preger denne veien, både i utforming og materialbruk. Slemmestadveien er blitt en veg som framhever stedet. Vegen følger nå sin opprinnelige trasé fra 1800 tallet. Den elegante linjeføringen fremheves av de vakre natursteinsmurene. Vinnerprosjektet er et forbilledlig eksempel på hvordan en høyt trafikkert veg kan planlegges og bygges på stedets premisser, og hvordan man har klart å ivareta hensyn til miljø, trafikk sikkerhet og fremkommelighet for alle trafikantgrupper. Risøy bru Rehabiliteringen av rv. 47 Risøy bru i Haugesund sikrer dette monumentet for framtida et byggverk som er ingeniørkunst av ypperste klasse og et identitetsskapende element for byen, mener juryen i sin begrunnelse. Risøy bru er et landemerke i Haugesund der den svinger seg i en elegant form fra bysiden, og hever seg høyt over Smedasundet før den kommer ned på Risøya. Rehabiliteringen har på en respektfull og ydmyk måte tatt hensyn til bruas opprinnelige utforming både i behandlingen av de enkelte detaljer og i behandlingen av de store flatene. Nasjonale turistveger Nasjonale turistveger byr på arkitektur som vekker nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Juryen mener prosjektet har skapt anlegg som styrker opplevelsen av ulike landskap. Det erlaget funksjonelle, vakre og varige løsninger. Juryen er av den oppfatning at pro sjektet er banebrytende. Gjennom prosjektet er det opparbeidet kunnskap og erfaring. Det har blitt en kilde til inspirasjon også utenfor samferdsels sektoren. Hederlig omtale Sprangereidkanalen ved Lindesnes og prosjektet Opne landskap i Sogn og Fjordane har fått hederlig omtale fra Vakre vegers pris-juryen. 18
Takk, MobilData, for at jeg kan øve med Thea. Thea er viktigere enn jobben. Da må ikke jobben komme i veien for Thea. Med Mobilt Bredbånd fra Telenor er du på nett hvor som helst og når som helst, og kan vente med å sjekke mailen til Thea har lagt seg. Ikke gå på akkord med deg selv finn heller de riktige akkordene med Thea! Foto: Espen Gees KLART DET + + VIRKER = Bedrift Proff abonnement USB-modem med Mobilt Bredbånd Bærbar PC fra Fujitsu Siemens NBF har blant annet 25 % rabatt på mobiltelefoni gjennom Telenor og gode avtalebetingelser hos MobilData. Kontaktpersoner Telenor Viviann Koch, tlf. 970 09 200 viviann.koch@telenor.com Lene Anderssen, tlf. 901 35 679 lene.anderssen@telenor.com Kontaktpersoner MobilData a Cedric Guttormsen, tlf. 900 29 393 cedric@mobildata.no Morten Leren, tlf 908 80 909 morten.leren@mobildata.no Besøk mobildata.no eller ring 815 48 200
Hva rommer Bilbransjens Hus? Med historisk sus Bilbransjens Hus på Drammensveien 97 i Oslo har vært tilholdssted for Norges Bilbransjeforbund siden februar 1977, i tide for å feire organisasjonens 50-årsjubileum under eget tak. Tekst og foto: Svein-Erik Tosterud Det er historisk sus over bygningen, som ble oppført i 1928 som hotell. «Et smukt hotell for bedrestilte damer», som overskriften lyder i et gulnet, ikke datert avisutklipp. Hotell Rose fungerte som nettopp det frem til slutten av 30-tallet. Med sentral beliggenhet på Oslos vestkant var huset et av de aller første som ble okkupert av nazistene. Rett etter annen verdenskrig var det representanter for Sovjet som inntok bygningen. På et vis gjenopptok de hotellvirksomheten, og offisielt het det at sovjeterne brukte Drammensveien 97 til repatriering av sovjetiske krigsfanger. Men i virkeligheten skal det ha vært spionvirksomhet som var hovedbeskjeftigelsen til den betyde lige staben av «diplomater» som hadde arbeidsdagen sin her. Ifølge omtale i flere norske aviser etter at Sovjet ble oppløst, grep norsk etterretning aldri inn, de syntes det var greit å ha så mange «objekter» samlet på ett sted! Det var Oslo kommune som eide h uset på den tiden. Senere ble det overtatt av selskapet Collet-Marwell Hauge A/S til kontor formål, og de var eier da NBF kom på banen. Det skal ha vært langvarige forhandlinger før kjøpsavtalen gikk i orden. Med et gulvareale på ca. 1900 kvadratmeter fordelt på tre etasjer pluss sokkeletasje, samt en tomt på 1,4 mål, er Drammensveien 97 større enn NBFs egne behov. og det har hele tiden vært flere leietagere, slik tilfellet fortsatt er. Som mange vil kjenne til arbeides det for å bygge opp et bredt bilfaglig miljø i huset, og flere av leietagerne passer veldig godt inn i den målsetningen! På 70-tallet da NBF inntok huset, ble det regnet som veldig tidsmessig og representativt. Det er fortsatt representativt, men helt tidsmessig kan en såpass gammel bygning neppe bli uten omfattende ombygging. Det er gjort en del tilpasninger som gjør at det egner seg relativt godt til moderne kontordrift, men på mange områder må man nok nøye seg med tradisjoner og historisk sus heller enn moderne fasiliteter. Men de aller fleste trives nok godt i den ærverdige gamle bygningen! I neste utgave vil vi presentere en del av leietagerne i huset. 20