1. INNLEDNING 2. VISJONER FOR MEDIALAB 2.1. FILOSOFI



Like dokumenter
RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

Hovedprosjekt 41E Arnstein Søndrol. Cisco Clean Access Valdres Videregående Skole

Vedlegg 1 styresak 54/2008

S TYRES AK u nntatt o ffe n t lig h et 0. 00

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE

storemore Stor lagringskapasitet

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015

Tema: Oversikt over ansatt, rom, datamaskin, skjerm, software, hardvare og tilkoblingsanlegg.

Kjenn din pc (Windows Vista)

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for trinn

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Dobbelklikk på program-ikonet!

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015

Tema Tiltak Ansvarlig for oppfølging

Telefoni. Sluttbrukerutstyr

Douglas Engelbart NLS og musen

CloudWindow digital skjermløsning

Nadine Pedersen GRIT Datamaskinen- kjenn din Mac

Vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. 3D design og animasjon fra Noroff fagskole AS Januar 2013

Spørreskjema for Kunst og håndverk Skole

Patrick Fallang (Dataingeniør) Lab Oppgave: Kjenn Din Egen PC (XP)

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Rapport prosjekt til fordypning

Innledning

Video i pedagogikk undervisning i grunnskolelærerutdanningene

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

Hva skoleledere bør vite om IT-teknologi

VisualMobility 2.0. Hurtigreferanse1.0. Funksjoner. Komme igang

IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Det moderne klasserommet

Hjemme PC en ordning både bedriften og de ansatte nyter godt av! Les mer om tilbudet fra

cv for alexander lillevik Født i Narvik. Bosatt i Bergen.

Kjenn din PC (Windows7, Vista)

I ÅS FORSLAG TIL LØSNING

borealis vignett Øyvind Kristiansen 2MKA Medieproduksjon 15. mars 2010

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage

Lync en ny, smartere og morsommere måte å kommunisere på

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Den profesjonelle standarden for digital bildebehandling.

Albert Einstein: The true sign of intelligence is not knowledge but imagination

Varden skoles IKT plan

3. - Corsair Vengeance DDR3 1600MHz 8GB CL9 Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

Omnijoin i matematikkundervisning av. Peer Andersen. 3. utgave

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Omnijoin i matematikkundervisning av. Peer Andersen

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Brukerstøtte Kontaktflater mot brukerne

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Kjenn din PC - Guled Yusuf

Epson Stylus Photo PX-720, Nyhet! Kr ,- inkl. mva. Epson Stylus Photo 2880 inklusiv Dahle 442

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Introduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9

Faser i byggeprosjekt

Vesentlig endring av godkjent fagskoleutdanning. 3D filmproduksjon fra Noroff fagskole AS Januar 2013

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund oktober 2011

IT Guide

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Fakultet for Helse- og Sosialfags rapport om læringsmiljø

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner.

CLIQ Remote. Telenett

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Print- dokumentløsninger

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/ Claus Wang

Digital og/eller analog skoledag?

Google Apps og ipad på Gjennestad. Om å velge løsninger utenfor motorveien...

Vi erstatter den tradisjonelle oppslagstavlen

OBLIG 2 WEBUTVIKLING

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Office 365. Litt om hva dette er og kan benyttes til. Universitetet i Stavanger UiS-IKT

:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

En digital arena for samhandling

17. april GoOpen Slik har vi gjort det - Erfaring med innføring av fri programvare og standardisert drift

Mamut Enterprise Travel CRM

Min digitale infrastruktur

Kravspesifikasjon. IT-infrastruktur. Kravspesifikasjon. Høgskolen i Oslo. Avdeling for Ingeniører. 23. mai 2008

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

Sluttrapport for rehabiliteringsprosjekt 2012/3/0268. IT klinikken blinde og svaksynte på nett. Norges Blindeforbund Rogaland.

Ofte stilte spørsmål INNHOLD

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Sluttrapport for prosjektet «Kidsa koder på biblioteket»

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum til styringsdokument 01/2013

4. Prøv om du kan finne en tastatur-snarvei for å komme til dette kontrollpanelet.

Brukermanual for oppsett av Wanscam overvåkningskamera

Geometra. Brukermanual. Telefon:

Oppkobling mot trådløst internett for studenter og ansatte som bruker egen datamaskin eller benytter MAC/smarttelefon/nettbrett. (Gruppe B): Innhold

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Lindesnes ungdomsskole. IKT på LUS

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Canon forsterker PIXMA-serien med nye fotoskrivere i mellom- og toppsjiktet

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

Transkript:

Vedlegg 1 til sak 27/06 Medialab Konsept og prøveprosjekt Notat utarbeidet for dekan Ståle Stensli og dekan Haldor Gislason av fakultetskoordinator Torben Lai. 30april 2006 1. INNLEDNING Det siste året har det vært diskutert hvordan de digitale ressursene på Fakultet for visuell kunst og Fakultet for design kan organiseres i fremtiden bl.a. med tanke på samlokalisering i byggetrinn 2 på Seilduken. I den forbindelse har det vært avholdt flere møter for å finne frem til felles konsept for et Medialab. Parallelt med dette har man vurdert hvordan man kan gjennomføre et prøveprosjekt i perioden fra 2006 til samlokalisering i 2008 som kan gjøre det mulig å høste erfaringer i forhold til et fremtidig Medialab. Her har fokus vært å omdisponere de eksisterende ressurser innen digitale medier for å styrke undervisnings- og forskningsmiljø. Kartlegging av eksisterende ressurser har gjort det klart at en stor del av de eksisterende ressurser innen feltet er 4-6 år gamle og ikke har potensial i forhold til tankene om et "Medialab". Et evt. prøveprosjekt før innflytting på Seilduken der dermed avhengig av supplerende midler. Dette dokument beskriver 1. innledning 2. fremtidsvisjoner for et medialab, herunder filosofi, undervisningsformer, fagområder o.likn. 3. konkrete planer for "prøveprosjekt medialab", med tilstandsrapport og forslag til organisering og drift 4. budsjett for 2006-2009 med søknad om midler til gjennomføring av prøveprosjekt 2. VISJONER FOR MEDIALAB 2.1. FILOSOFI Filosofien bak tanken om å ha en felles og synkronisert medialab på KHiO, er å styrke undervisningstøtten til studentene på alle nivåer, både basisundervisning, forskning og eksperimentell kunst og design. Det interdisiplinære elementet i arbeidslivet til kunstnere og designere av i dag blir viktigere og viktigere. Høgskolen må derfor gi støtte slik at studentene får innsikt i mange forskjellige tekniske og håndverksmessige muligheter. Det er ingen forutsigbarhet når det gjelder hvilke områder studentene vil arbeide innenfor når de går ut fra skolen. Utdanningen vil derfor være avhengig av omgivelser som tilbyr open source verksteder som forbereder studenten på arbeidslivet. Medialab en er tenkt å skulle gi støtte til studenter fra alle fagfelt samtidig som den også tar hensyn til at studentene befinner seg i ulike stadier av utdanningsløpet. Studentene bør ha tilgang til oppdaterte computere og brukerstøtte både når det gjelder selve maskinene og programmene. Det er vanskelig å stipulere hva slags behov studentene vil ha på forhånd, men det er i dette dokumentet gjort et forsøk på å forutse hva slags arbeid som vil foregå på medialab en. En del basisundervisning vil selvfølgelig foregå her, og dette er utredet litt mer detaljer nedenfor.

2.2. UNDERVISNINGSFORMER Når studentene begynner på KHiO bør de få en basisundervisning i bruk av software og verktøy. Studentene starter på KHiO med svært forskjellig bakgrunn i bruk av data, noen har kanskje til og med mer kunnskap om enkelte av softwareprogrammene enn lærerne som underviser, mens andre bare har basiskunnskap i hvordan de kan benytte media manipulasjon. Det vil mest sannsynlig være tre typer av kurs i medialab en: 2.2.1. FORMELL UNDERVISNING Denne undervisningen består i gruppeundervisning av programvare. Antall studenter vil normalt være 8 15, selv om det er mulig å undervise opp til 20 studenter samtidig. Tradisjonelt har denne type undervisning foregått ved at alle studentene sitter foran en datamaskin, mens de følger instruksjonene til læreren. For eksempel jeg ber dere alle følge musen og gjøre det samme som meg. Dette er den klassiske læremetoden når det gjelder datamaskiner. I dag er man generelt enige i at dette ikke er den beste måten å undervise data på, fordi - noen studenter lærer raskere enn resten av klassen og forstyrrer lærerne med å gå på msn eller internett - en eller to studenter holder hele klassen som gissel fordi de lærer svært mye saktere enn resten av studentene, og på denne påvirker undervisningen. Det finns selvfølgelig også mange andre grunner. Utstyr på medialab må fornyes minimum hvert tredje år da det er viktig at undervisningen foregår på oppdatert utstyr med kapasitet til å kjøre siste versjoner av aktuell programvare. Moderne skoler i dag lærer bort dataprogrammer i velutstyrte forelesnings-/undervisningsrom hvor lærerne har tilgang til både PC og Mac, og hvor man benytter projektor til å demonstrere programmene. Studentene kan følge med på hva læreren gjør og notere det de lærer. Deretter går studentene til tilstøtende datarom hvor de kan prøve ut det de har lært, og hvor det finns lærerassistenter som innleid for å hjelpe til. Dette gjør at en annen gruppe studenter nå kan benytte forelesningssalen. 2.2.2. DATAROMSUNDERVISNING Datarom hvor studentene jobber I clusters og læreren er en som følger opp ved behov. Undervisningen i datarommene blir holdt med små grupper av studenter som eksperimenterer dem imellom og hvor læreren går rundt og assisterer ved behov. Dette er oppfølging av den mer formelle undervisningen. Denne typen undervisning krever et uformelt arbeidsnivå, -

helst bør alle computerne være plassert slik at de vender mot veggen. Dette vil gjøre at læreren kan se alle skjermene når han står bak. Det er også vanlig i dag å utstyre datarommet med tomme bord slik at de studentene som vil benytte sine egne bærbare kan gjøre dette. Det er viktig å utstyre rommet med ekstra store skjermer som studentene kan benytte når de benytter sine egne maskiner. 2.2.3. EKSPERIMENTELL UNDERVISNING Eksperimentell undervisning er udefinert, men høgskolen må legge til rette for det. Dette betyr å arbeide med langt færre studenter, kanskje bare én eller to som fordyper seg i et spesialisert område, og ofte er dette på MA-nivå. Arbeidet som blir gjort er av udefinert art, og det er derfor vanskelig å definere software og hardware. Denne type arbeid bør helst foregå i et separat rom med glassvegg som gjør at andre kan se hvordan arbeidet foregår. Tilgangen til rommet skjer med adgangskort. De studentene som ønsker å arbeide på denne måten må ta forskjellige basiskurs før de får tillatelse til å benytte rommet. 2.3. FAGOMRÅDER 2.3.1. FILM, ANIMASJON OG LYD I en medialab bør det være en kombinasjon av eksperimenter med digitale medier og produksjon av mer hverdagslig medier. Disse to funksjonene er egentlig ikke forenlig med tanke på utstyr og programvare. Selve behovet til rommet er imidlertid på mange måter det samme, det mobile utstyret mye av det samme, som for eksempel videokameraer, mikrofoner etc. For å filme er det behov for et tomt rom med screen projector og green-screen vegger. Det skal være mulig å booke dette rommet, helst via et webbasert system. Rommet bør være tilgjengelig 24 timer i døgnet for studenter og lærere. I tillegg trengs lysutstyr som kan benyttes i gitte perioder for deretter å returneres til de som har ansvaret for utlånet. Til lydmanipulasjon og klipping av film, animasjoner og dokumentarer er det behov for mer kostbare datamaskiner med to skjermer og gode høyttalere. Når det arbeides med vanlig stereolyd kan det benyttes høretelefoner slik at det ikke alltid er behov for et spesialrom. Til eksperimentell lyd og bilde, vil det være behov for spesialrom som må bookes på forhånd. Den begrensede adgangen bør begrunnes i tidligere studenterfaringer, kursarbeide, spesielle introduksjons-events eller at lærerne er ansvarlige. Til manuell animasjon, slik som stop motion, sandmation etc. trengs et rom av medium størrelse hvor det er mulig å la utstyr og kameraer ligge i perioder. Dette rommet bør være skjermet fra dagslys. 2.3.2. UTSKRIFT, SCANNING OG PLOTTING Vanlige utskrifter og plotting kan bli gjort alle steder hvor noen har ansvaret for å passe på utstyret. I fremtiden bør studentene betale for omfattende utskrifter. I mange skoler får studentene ved semesterstart en kvote på antall utskriftssider. Når de printer utover sin kvote kan de kjøpe ekstra utskriftssider. Dette er bare mulig når man har et velfungerende server system. For å scanne er det ikke behov for spesialtilpasning. 2.3.3. 3D SCANNING OG PLOTTING Dette er et tilbud som KHiO allerede nå bør legge til rette for. Mange skoler med lavere budsjetter enn KHiO kan allerede tilby denne tjenesten til sine studenter.

Det er sannsynligvis et behov for en eller annen romtype som vil beskytte utstyret fra å bli ødelagt og fra dem som ikke vet hvordan man benytter det. De studentene som ønsker å jobbe med dette må ta visse basiskurs før de gis tilgang til rom og utstyr. 2.4. SERVICE Det viktigste elementet i en velfungerende og effektiv medialab er den menneskelige supporten. Det trengs en permanent person som tar vare på utstyret og som assisterer studentene. Lærere og mobil support vil da være tilgjengelig når det trengs. Dersom man har en person til å ta vare på utstyret, så vil nok lønnen til denne personen rent teoretisk være dekket av utgiftene man ellers ville fått dersom ingen hadde ansvaret for å ta vare på utstyret. 2.5. KURSER I MEDIALAB EN I dag er det vanskelig å forutse hva det vil bli undervist i om tre år. Utviklingen går raskt og kunnskapsnivået på software og kommende studenter er slik at situasjonen forandrer seg fort. Dette er imidlertid kursene som det i dag blir undervist i: Adobe Photoshop inkl. scanning Adobe Illustrator Adobe InDesign Font-lab (plus andre font software - Ikarus) Macromedia Flash Macromedia Dreamweaver Go-life Fireworks Fotokurs/digital billedbehandling/"digitalt mørkerom" Aperture (digital photo manipulation) Presentasjonskurs (powerpoint/keynote) Maya med animering Encoding video signaling (film og internet) DvD authoring (editing - f. ex dvd-studio pro) Cleaner (condensing software for video and internet) Adobe After-Effects med animering Apple Final Cut inkl. kamerabruk/kamerateknikk/bluescreening Lydkurs/lydredigering inkl. lyd til film Fargestyring og printing på spesialpapir/kunstpapir i storformat Form Z, cad product modeling Microstation, triforma and animation Vectorworks Studio-tools Strikkedesign/mønster Project manager Fast track scedual Sketch-Up

3. PILOTPROSJEKT MEDIALAB Prøveprosjektet skal brukes som en test i forhold til hvordan medialab skal gjennomføres på Seilduken. Våre umiddelbare behov for å kunne tilby en profesjonell undervisning gjør det vanskelig å vente med investe til innflytting i Seilduken. Derfor foreslås det et strakstiltak - et pilotprosjekt for et omfattende, synkronisert medialab umiddelbart. Det finns tilgjengelige lokaler for dette i Ullevålsveien og St. Olavsgt. Dette vil kreve litt planlegging, men det er mulig ved å omplassere enkelte personer og midlertidig å omdisponere noen rom i tiden fram til vi flytter til Seilduken. 3.1. DAGENS SITUASJON Planleggingen av pilotprosjekt "medialab" på KHiO må gjøres med dagens situasjon i mente. For øyeblikket er skolen lokalisert på tre forskjellige steder, og det er lite kommunikasjon mellom stedene. Både Fakultet for design og Fakultet for visuell kunst har tilholdssted i Ullevålsveien, samtidig som billedkunstmiljøet innen visuell kunst utgjør et sterkt avantgarde/eksperimentelt fagmiljø i St. Olavs gt. I dag har fakultetene en del PC- og mac-maskiner som er 2-7 år gamle. På Ullevålsveien finnes et eget mac-basert videorom (ledet av Trine Wester) og flere undervisnings/arbeidsrom med hhv mac og pc'er knyttet til ulike faglige behov. På St. Olavsgt finnes: videolab med 3 DVbaserte redigeringssystemer, 3D lab, rom for skanning og fotobehandling, generell datalab for foto/video dataarbeid i tillegg til skrivestue. Høgskoler med mindre avansert behov enn KHiO gir bedre tilbud til sine studenter. Størsteparten av maskinene er overmodne for utskiftning samtidig for behovet for teknisk støtte er betydelig og øker med alderen på utstyret. Det digitale foto/video/film utstyret er også utdatert og trenger sårt til fornying for å kunne tilby profesjonell undervisning innen nye, høyoppløselige formater. Prøveprosjektet beskrives i tre deler: - Generelle datalabber med vekt på 2D, grafikk og 3D - Spesialisert lab for digital HD foto/video/film - Teknikk, drift og støtte 3.2. GENERELLE DATALABBER MED VEKT PÅ 2D, GRAFIKK OG 3D I Ullevålsveien 5 skal det skapes et samlingsted for alle studenter på tvers av studieprogrammene innen design og visuell kunst. For at tiltaket skal oppleves som positivt for alle må det legges vekt på å tilføre nytt generelt datautstyr til Ullevålsveien. Dette gjøres tilgjengelig for alle KHiOs studenter, mens eksisterende datautstyr på St. Olavsgt videreføres. Det må gjøres attraktivt å være i det nye medialab. Det krever at maskinene og programmene er oppdaterte og av nyere modell. Utstyr må være tilgjengelig og ikke låst inne bak lukkete dører. Det må være lett å få printet, plottet, scannet, laget dvd-er og publisert stoff på nettet. Det må gis nok undervisning til at studentene føler at de behersker å ta utstyret i bruk. Det må være trådløst nettverk slik at alle kan ta med seg sin egen bærbare maskin og sette seg ned og jobbe. Det må gis serverplass til alle, og helst mulighet til å blande Mac og Pc på samme server. Alle maskiner vil kunne kjøre grunnleggende foto- og video og 3D software og slik software vil være tilgjengelig på alle maskiner. Det betyr at et eget "videorom" i Ullevålsveien ikke gir særlig mening, men et slik mindre rom kan f.eks. brukes til å skape mer konsentrerte arbeidsforhold. Hvor Strikk og Mønsterdesign-program plasseres må vurderes nærmere. 3D fres

må også plaseres egne plasser. Fres i tilknytting til metall/treverksted. Print på eget rom. Print og Utstyrsrom er kontoret til Rune Helgesen og Trine Wester. Der blir det stående storformatplotter og fotoprinter. Om dette rommet egner seg til å oppbevare utstyr, og den planlagte tekstilprinteren må vurderes nærmere. Skisse datarom, Ullevålsveien 3. etasje. 3.3. SPESIALISERT DIGITALT LAB FOR HD FOTO/VIDEO/FILM Billedkunstutdanningene har foto/video/film som eget fordypningsområde. Det er derfor naturlig at KHiOs nye verksteder som støtter fremtidens høyoppløselige videoformat legges til lokalene i St. Olavsgt. Samtidig skal det investeres i nytt høyoppløselig digitalt fotoutstyr som også er sentralt i utviklingen av fordypningsområdet i foto/video film. Under ledelse av Per Maning har fakultet for visuell kunst begynt å oppdatere videoutstyret til den nye High Definition (HD) standard som muliggjør videoproduksjon av filmkvalitet. HD video muliggjør nye videografiske uttrykk og fakultet for visuell kunst ønsker å satse på dette. Som ledd i "prøveprosjekt medialab" tenkes KHiOs verksted for avansert arbeide med HD video konsentrert til St. Olavsgate under ledelse av Per Maning. Det gamle greenscreen rommet omarbeides til en avansert HD videoredigeringsplass med HD projektor. Det er alt kjøpt inn 3 HD kameraer og en HD projektor. Det trengs minst en HD videoredigeringsmaskin og en rask server for lagring og bearbeidning av de store datamengder som genereres. Utvikling av den digitale fotolab med utstyr ledes av Per Maning og her er det et markant behov for oppgradering av utstyrspark til profesjonelt nivå. Dette gjelder spesifikt innkjøp av et digitalt kamera av studiokvalitet. Også vårt fotostudio trenger oppgradering med tanke på lysutstyr. 3.4. TEKNIKK, DRIFT OG STØTTE Serverressurser integreres med STUD domenet og etableres i nåværende serverrom. Nettet vil kreve høy-ytelse lagring av store datavolum og stille krav til serverkapasitet. Nettet må

tilby lisensnøkler i tillegg til internett tilgang og lisensserver må etableres på kryss av alle nettverk, slik at software blir tilgjengelig for lærere og studenter. Tilbud til studenter og ivaretakelse av investeringer må prioriteres høyt. Dette stiller store krav teknisk støttepersonale. Det må stilles klare krav til ryddighet oppbygges klare rutiner for driften av medialab, slik at man f.eks. unngår at det installeres uautorisert ("cracket") programvare. IT må stå ansvarlig for utstyret i labben, avklare sikkerhetsproblematikk og konsekvenser for nettbelastning. Daglig ivaretakelse og teknisk vedlikehold delegeres til labansvarlig i dialog med fagmiljø. Evt. kan man supplere teknisk personale med studentassistenter. Dette gjøres på AHO, som har gode erfaringer med en slik løsning. 3.5. OPPFØLGING OG GJENNOMFØRING Siden medialab er et felt som er helt nytt i KHIO sammenheng, foreslås det opprettet en prosjektgruppe for løpende oppfølging og gjennomføring av medialab prosjektet. Gruppen bør bestå av: - representant fra fakultet for visuell kunst - representant fra fakultet for design - representant fra seksjon fra teknisk produksjon og IT Gruppen bør blant annet kunne håndtere spørsmål omkring: - prioritering av ressurser - formulering av kravspesifikasjoner - etablering av brukerbetaling Gruppen må se til at det etableres reell felles tilgang til de felles ressurser, f.eks gjennom: - informasjon om ressursene (felles info i forbindelse med semesterstart) - fysisk tilgang til KHiOs bygg (felles nøkkeltilgang, korttilgang) - studiemessig tilgang til ledige plasser på tekniske kurs (felles studieinformasjon) - tilgang til å booke utstyr (felles utstyrssystem) Gruppen må kunne vurdere spørsmål ang. ulike prinsipper for prioritering av tilgang, f.eks.: - "først til mølla" prinsippet - prioritering av masterstudenter - prioritering av studenter som har særlig relevant fagfordypning 4. BUDSJETT Budsjettet (se vedlegg) viser samlede utgifter på kr. 1.324.000 i 2006 Det søkes om full finansiering. Dersom det innvilges delvis finansiering prioriteres grunnleggende investeringer i undervisningsrom, plotter, fres, nettverk, servere og HD redigeringsmaskin. Man vil da i høyere grad anvende dagens pc/mac'er og de begrensede lisenser man har pr. idag. Økt finansiering vil anvendes jevnt til å innkjøpe flere pc/mac maskiner, nye lisenser, semiprofesjonelt digitalt fotoutstyr og til å finansiere studentassistenter. Hvert år må en del av programvaren fornyes for å være rimelig oppdatert. Fornyelse av maskinvare og server/nettmoduler planlegges hvert 3. år. Ordning med

studentassistenter bør etableres for å følge opp den utvidede maskinpark. Samlet vil det være følgende følgekostnader. kr. 275.000 i 2007 kr. 275.000 i 2008