Statusrapport for PFF

Statusrapport for PFF Til styret i PFF, januar 2012 Fra utvalg nedsatt av PFF- styret oktober 2011 Utvalget består av Kenneth Andresen (P4/NR) og Astrid Dalehaug Norheim (Vårt Land/NJ) med Brit Tangen (IJ) som sekretær. Utvalget har hatt to møter, 10. november og 19. desember, i Oslo. På det andre møtet deltok Ragnhild Hjorth fra Høyskoleforlaget. Bakgrunn En seksårig avtale mellom Høyskoleforlaget og IJ går ut sommeren 2013. Den skal reforhandles innen sommeren 2012. Avtalen regulerer forholdene mellom Høyskoleforlaget og IJ- forlaget, og videreføringen av IJ- forlaget som eget forlag med egen portefølje. PFF er den avgjørende finansieringskilden for avtalen gjennom å gi skrivestøtte til forfattere av journalistfaglig litteratur, og trykkestøtte når ferdig bokprosjekt foreligger. I forkant av reforhandlinger er det derfor naturlig at PFF oppsummerer ordningen slik den har fungert den siste seksårsperioden. Denne kortfattede rapporten danner grunnlag for en diskusjon i styremøte i januar 2012 om hvordan PFF har benyttet midlene de siste årene og hvilke endringer som eventuelt kan og bør gjøres. I slutten av rapporten er det satt opp noen spørsmål til diskusjon i styret. Rapporten og styrets vedtak vil bli oversendt eierorganisasjonene NJ og NR: Pressens Faglitterære Fond (PFF) får sine inntekter fra bibliotekvederlaget som tilfaller NJ og NR. Av PFFs totale vederlagsinntekter på 3 399 751 kroner i 2010, kom 3 059 776 fra NJ og 339 975 fra NR. Det tilsvarer 90 prosent fra NJ og 10 prosent fra NR. Styret er sammensatt med tre medlemmer fra NJ og to fra NR. PFF forvalter bibliotekvederlaget etter vedtatte retningslinjer hvor det heter at Bibliotekvederlagsmidlene som Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag får, blir hvert år disponert til Pressens Faglitteraturfond (PFF). Midlene skal, som fondets navn tilsier, brukes til å produsere faglitteratur innenfor emnet journalistikk, eller innenfor emner som er tilknyttet journalistikken. Det vil si reportasje-, dokumentar- og debattbøker tilknyttet journalistikk eller medier. Fondet skal skaffe norske journalister og redaktører god norsk faglitteratur til en rimelig pris. Økonomi PFF har solid økonomi. I 2010 var inntektene på 3,6 millioner kroner. 214 000 av disse var tilbakeførte midler fra tildelte prosjekt. Resten var tilskudd fra NJ og NR som beskrevet over. 1

Overskuddet i 2010 var på 397 000 kroner etter finansinntekter og tilbakeførte midler fra ubrukte stipender. Egenkapitalen var per 31.12.10 på 4,35 millioner kroner. Overskuddet og dermed egenkaptitalen har økt de årene PFF ikke har gitt bevilgninger til ekstraordinære prosjekter, som for eksempel Norsk presses historie, som kom ut i 2010. IJ er sekretariat for PFF. Administrasjonskostnadene var i 2010 på kr 593 000 kroner. Av dette var IJ- refusjonen på 476 000 kroner. Arbeidsgiveravgift for forfattere var på 97 000 kroner. Utgifter til styrearbeid var på 19 700 kroner. Styremøtene samordnes med styremøter i Pressens Stipendfond, som deler ut eller innstiller i en rekke pressestipender. Denne ordningen har i liten grad en egen økonomi. Alle utgifter til styremøter belastes PFF. Antall bokprosjekter Fra 2005 til 2011 har PFF innvilget støtte til 90 prosjekter. I snitt er det i underkant av 13 per år. 2005 17 søknader 12 innvilget 13 prosjekter avsluttet (to ikke utkommet) 2006 26 søknader 14 innvilget 17 avsluttet 2007 17 søknader 7 innvilget 8 avsluttet 2008 14 søknader 11 innvilget 12 avsluttet 2009 28 søknader 15 innvilget 12 avsluttet 2010 27 søknader 18 innvilget 7 avsluttet 2011 26 søknader 13 innvilget 9 avsluttet (medio desember) Antall søknader gikk opp i 2009 og har holdt seg på et høyt nivå. Det er likevel ikke innvilget tilsvarende mange nye søknader. Styret har lagt vekt på at det skal være en et solid prosjekt med høy kvalitet med journalistfaglig interesse for å kunne tildele. En del av søknadene har klart vært utenfor vår målgruppe. Styret har vurdert andre søknader til å være interessante bokprosjekter, men utenfor vårt formål. Dette kan være biografier, lokalhistorie eller rene debattbøker uten at de har et vesentlig element av journalistisk metode eller annen journalistfaglig tilnærming. Styret har de siste årene valgt å åpne for å gi støtte til debattbøker hvor journalister utførlig gjør rede for hvordan de har jobbet med aktuelle saker. Eksempel på slike bøker er «Korrupsjon i Norge» av Siri Gedde- Dahl, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen (2008), «Illegal: papirløs i Norge» av Janne Kjellberg og Caroline Rugeldal (2011) og «Svindel uten grenser» av Einar Haakaas og Kjetil Sæter (2011). I slike bøker viser journalistene hvordan de har jobbet med store saker, hvilke metoder de har brukt og etiske dilemmaer de har vært i. Bøker av denne type vil være nyttig og lærerik lesning både for journaliststudenter, erfarne journalister og redaktører og samfunnet for øvrig. Vi registrerer også at dette er en type bøker som får til dels betydelig omtale i media i motsetning til rene journalistfaglige bøker. Styret har også gitt støtte til noen pressehistoriske bøker om for eksempel Dagbladet og Klassekampen. Det gis ikke støtte til rene bedriftshistorier. Bøkene må ha samfunnsinteresse ut over egne redaksjonsvegger. 2

Høyskoleforlaget har tidligere gitt ut debattbøker, men sluttet da leserundersøkelser og salgstall indikerte at det ikke var interesse for slike bøker. Leserundersøkelser viser til journalist- og mediefaglige miljøer ønsket seg rene fag- og lærebøker, samt håndbøker. Ragnhild Hjorth opplyser at det i forhandlinger om avtalen mellom IJ og Høyskoleforlaget var klart at forlaget skulle konsentrere seg om å utgi fag- og lærebøker for journalistutdanningen samt bøker til etter- og videreutdanning av journalister. Derfor er disse bøkene falt utenfor Høyskoleforlagets fokus slik det fremstår og er blitt tolket av begge parter i eksisterende avtale. Disse bokprosjektene følges opp av sekretariatet på IJ. Antall bøker som er utgitt på andre forlag enn Høyskoleforlaget har som en følge av dette økt de siste to- tre årene. 29 av 128 utgivelser siden 2002 er utgitt på andre forlag. Dette handler bøkene om Siden 2003 er det gitt ut en rekke bøker eller bevilget støtte til prosjekter som er under arbeid i følgende kategorier: - Håndbøker/lommebøker: 15 Eksempel: presseetikk, redaktørhåndboken, håndbok i arbeidsmiljø, kildehåndboka, miljøjournalistikk - Årbøker/pressehistorie/avishistorie: 14 Eksempel: NRs årbok, «Sex, drap og dårlig ledelse» (om Dagbladet), Norsk Presse historie, jubileumstidsskrift for SKUP, anti- festskrift for NPs 100- årsjubileum, «Sykle på vannet» (Klassekampens historie) - Skriving/reportasje/fortelling: 9 Eksempel: Den forståelige nyhet, fortellende journalistikk, sjanser, kommentarjournalistikk, kritikerboka - Etikk/jus: 8 Eksempel: Etikk for journalister, selvmord i mediene, privatlivets ufred - Metode: 14 Eksempel: Losing i flermediale medier, kommuneøkonomi for journalister, tall kan temmes, intervjuteknikk, digital sporhund, undersøkende journalistikk - Nett og web: 4 Eksempel: webkommunikasjon, nettjournalisten - Annet journalistfaglig/samfunnsfaglig: 52 Eksempel: Kompiser i krim, kongereporter, orderudsaken, strafferett, tv- reportasjen, samfunnskunnskap for journalister, barnevern og media, journalistikk i en digital hverdag, korrupsjon i Norge, forbrukerjournalistikk, reisejournalistikk, «VG, Saddam og vi», lærebok i utenriksjournalistikk, radiokrigen, «Farvel til et våpen», «Papirløs i Norge». - Foto/bilder/design: 7 Eksempel: layout, barn i bildet, videojournalistikk på nett, 3

I tillegg har det blitt tildelt skrivestøtte til sju prosjekter som ikke ble realisert. I noen av tilfellene måtte forfatterne skrinlegge prosjektet og frasi seg støtten. I andre tilfeller har styret akseptert et mindre omfattende resultat enn ferdig bok. Salg På fagbøker er det et forventet salg mellom 200 og 300 eksemplarer per bok. Mellom 500 og 600 solgte eksemplarer blir regnet som et godt salg. Over 1000 eksemplarer blir regnet som et svært godt salg. Av bøkene i perioden 2005-2010 har fem av de PFF- støttede bøkene på IJ- forlaget solgt over 1000 eksemplarer. I samme periode har to bøker solgt under 100 eksemplarer. Fagbøker som har høye salgstall, har ofte andre salgskanaler i tillegg til forlaget. I noen av tilfellene holder forfatteren selv kurs i temaet og selger bøker. Debatt- og pressehistoriske bøker på andre forlag ser ut til å selge bedre enn bøker utgitt på IJ- forlaget. Dette stemmer overens med det generelle bildet i bokmarkedet, hvor allmenn litteratur selger mer enn rene fag- og lærebøker. Målgruppen for de allmenne bøkene er naturlig nok langt større. De tre bøkene vi har fått informasjon om salgstallet på, har solgt over 1000 eksemplarer. Dette er bøker som henvender seg til et større marked enn det journalistfaglige, og mange av dem har også fått oppmerksomhet i media. Et søk i Retriever viser for eksempel at «Illegal: Papirløs i Norge» får 20 treff. «Sex, drap og dårlig ledelse» får 60 treff. Når PFF- styret vurderer en søknad, legger det stor vekt på kvaliteten på prosjektet og relevansen for journalister og redaktører. I debattbøker legges det også vekt på den samfunnsmessige nytten i tillegg til den faglige. Det journalistfaglige bokmarkedet er naturlig nok begrenset. Derfor er poenget med IJ- forlaget nettopp å gi ut fag- og pensumlitteratur, som vil være for smalt til et allment marked. PFF har hatt økonomisk rom til å innvilge flere bokprosjekter enn styret har gjort de siste årene. Styret har lagt vekt på å opprettholde de samme kravene til bokprosjektene, og ikke bevilge støtte til prosjekter for å «bruke opp» pengene. Enkelte av bokprosjektene har fått støtte selv om styret er inneforstått med at de ikke vil bli bestselgere. Dette er fordi bøkene blir ansett for å være viktige å ha i den journalistfaglige bokhylla. Det gjelder et fåtall bøker. Styret har fått en liste med salgstall fra IJ- forlaget for å ha informasjon om hvor mye de ulike typene bøker selger. Listen er også et redskap for å kunne vurdere om det er aktuelt å støtte revidering av tidligere utgitte bøker. Det finnes naturlig nok ikke noen full oversikt over hvem som kjøper bøkene og hvordan de benyttes. Vi er kjent med at en rekke av bøkene som er finansiert av PFF blir brukt på journalistutdanningene. For lærebokforfattere er PFF en viktig finansieringskilde for journalistfaglige bøker ved siden av andre kilder. Hjorth opplyser at svært mange av bøkene ville ikke kommet ut uten støtten fra PFF. Endringer i bransjen 4

Hjorth anslår at hun selv tar initiativ til rundt to tredjedeler av bokprosjektene som kommer ut på IJ- forlaget. Resten er potensielle forfattere som selv tar kontakt med ønske om å skrive en bok. Bokbransjen har også sett store endringer de siste årene. Omløpshastigheten for bøker har økt kraftig slik at en boks salgstid i dag blir regnet for å være to- tre år. Derfor vil det også være nødvendig å revidere eller gi ut nye bøker om et tema som kan være belyst for relativt få år siden. Eksempelvis kom det i 2005 ut en nyttig bok om strafferett for journalister. Den er utdatert, og styret og Hjorth jobber med å få til et nytt bokprosjekt om samme tema. I desember 2011 ble det kjent at Cappelen Damm kjøper Høyskoleforlaget, hvor Høyskoleforlaget vil fortsette som egen avdeling i forlaget. Hjorth opplyser at Cappelen Damm har en langt bedre utbygget løsning for e- bøker, noe som vil kunne åpne nye muligheter også for IJ- forlaget. Veien fremover Utvalget har i sine drøftinger lagt vekt på at bøker som støttes av PFF skal gi journalister og redaktører faglitteratur av høy kvalitet og relevans. De aller fleste av IJ- forlagets bøker står på pensumlistene til journalistutdanningene. En overveiende del av bøkene kommer i stand i nært samarbeid med pensumansvarlige ved lærestedene. Spesielt viktig ser vi det er å bidra til at journalistutdanningene får tilgang til oppdaterte fagbøker med høy kvalitet for å lykkes i å kvalifisere unge til yrket. Utvalget mener det har vært riktig å gi støtte til debattbøker med journalistfaglig vinkling og til pressehistorie av allmenn interesse. Dette er bøker som treffer et bredt marked blant journalister og redaktører, og som er lærerike også for dem som har mange år i bransjen. I tillegg har slike bøker et demokratiserende aspekt som er av stor interesse for allmennheten siden de tar opp viktige samfunnstema som eksempelvis korrupsjon i Norge, behandling av såkalte papirløse og Norges rolle i arbeidet mot klasevåpen. På den bakgrunn har utvalget stilt spørsmål om PFF- styret i enda større grad bør støtte denne typen journalistfaglige debattbøker på bekostning av åpenbare smale utgivelser. Utvalget er åpen for at PFF i større grad kan støtte bøker som ligger i skjæringsfeltet mellom samfunn og journalistikk, men advarer mot en rigid fordelingsnøkkel mellom de ulike kategoriene. Utvalget ser det som positivt at det blir gitt støtte til forfattere som gir ut på forskjellige forlag, men holder fast på at trykkestøtten bør være forbeholdt bøker til IJ- forlaget. Dette har styret også vedtatt tidligere. Hjorth har uttrykt interesse for at også IJ- forlaget/høyskoleforlaget kunne gi ut debattbøker av allmenn karakter, men med relevans for journalister. Hun ser muligheter for at forlaget kan stå sterkere i slike utgivelser etter at de blir en del av Cappelen Damm. Utvalget registrerer at en del forfattere går igjen på utgivelseslista til PFF. Vi ønsker derfor å foreslå at det skal arbeides med å få frem nye stemmer, for eksempel mastergrader som kan omgjøres til bøker. Antall styremøter 5

PFF har i dag tre styremøter, i januar, i mai/juni og i september/oktober. Utvalget har drøftet muligheten for å redusere antall styremøter til ett og ha en begrenset periode på noen uker hvor det er mulig å søke om støtte. Utvalget har konkludert med at dette er lite hensiktsmessig, siden det vil bli en rigid ordning hvor PFF trolig vil miste forfattere. Det vil også skape mindre arbeidsflyt gjennom året og styret vil miste en del av kontrollen når oppfølging av tildelte prosjekt bare skjer en gang årlig. Utgiftene til styrets arbeid er også beskjedne og en reduksjon av disse vil ikke medføre store utgiftskutt. Til diskusjon i styret: - Hvordan vurderer vi antall utgivelser de siste årene? Har vi for mange/for få? Og har vi de rette temaene? - Hvordan vurderer vi salgstallene og bruken av bøkene? - Bør vi endre hvilke typer bøker vi gir støtte til? Skal vi i større grad støtte debattbøker og skal vi prøve ut e- bøker? 6