1 Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur



Like dokumenter
ENDRING AV NAVN OG ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDE FOR INFRASTRUKTUR- OG EIENDOMSKOMITEEN

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Vurdering av ikke lovpålagte oppgaver

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Nøkkeltall Bamble kommune

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL UTARBEIDING AV MÅL OG STRATEGISKE VALG

Lunner kommune. Lunner Pendlerkommune LK: 720 ansatte 575 årsverk

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret

Slik gjør vi det i Sør-Odal

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Melhus Arbeiderparti

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

MANDAT FOR PROSJEKTGRUPPER NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av (PS 24/07) Kommuneplan SAMFUNNSDEL Mål

Kommunedelplan kultur

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Organisering av kommunalog stabsområder

Oppgave mangler ,7. Administrasjon ,2 1,6

KOMMUNEDELPLAN OMSORG HELSE OG OMSORGKOMITEENS FORSLAG TIL RULLERT PLAN

ØVRE EIKER KOMMUNE Politisk organisering. Kommunestyre. Kontrollutvalg 5. Formannskap. Klagenemnd. Fagkomite 1 Plansaker, planlegging og teknisk drift

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Folkehelseoversikten 2019

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Politisk struktur og medvirkningstiltak

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER

Partiprogram for perioden

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas.

Høringsuttalelse kommuneplan

Planstrategi for Spydeberg kommune

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

KOMMUNEDELPLAN TEKNISK KOMITEENS FORSLAG TIL RULLERT PLAN

Regional plan for Hadeland

Hurdal Arbeiderparti. Program

Programutkast perioden Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN TEKNISK PLANREVISJON. Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst :

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Kommuneplan for Moss 2030

GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE

Kommuneplan

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune

Plangruppe Teknisk behandlet saken, saksnr. 1/11 den

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

Organisasjonskart Sist oppdatert: 25. september :56

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Meløy SV. Valgprogram Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Innplassering av administrative funksjoner/oppgaver i nye Molde kommune

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Hvilken velferd leverer kommunene?

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen. Med dette innkalles til møte på

Velkommen til Temamøte om oppvekst! I forbindelse med: Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Rapport fra politisk arbeidsmøte

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Ørland kommune Arkiv: /1011

Hurdal Arbeiderpartis program

Kultur og fritid Direkte tlf.: Dato: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen

Frogn kommune Handlingsprogram

Regional og kommunal planstrategi

Sør-Odal kommune Politisk sak

Kommuneplan for Moss 2030

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

TJENESTEUTVIKLING OG MYNDIGHETSUTØVING

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

Velkommen til Granavollen!

Partiprogram Sande KrF

Samfunnsplan Porsanger kommune

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 59/11 den

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

Attraktivitet Hovedmål 2: I Hemne skal vi aktivt legge til rette for næringsliv gjennom tydelig satsning på kompetanseutvikling og omdømmebygging

Samfunnsdel

Ringsaker KrF Listekandidater Kommunevalget Ringsaker KrF

Fra: Nils Svensøy Sendt: :02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Kommuneplan for Moss 2030

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

KOMMUNEDELPLAN OMSORG FORSLAG TIL REVISJON AV PLANEN

Transkript:

1 Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur I hht. vedtatt planprogram skal det utarbeides en oversikt over hvilke konsekvenser planlagt utvikling har for sosial og teknisk infrastruktur. Det er tatt utgangspunkt i en vekst i befolkningen på 3000 personer i løpet av planperioden. Hovedtyngden av denne veksten er beregnet å komme fra og med Grua og sørover. Dette er illustrert i følgende tabeller: Endring I alt 0 5 6 15 16 19 20 39 40 66 67 79 80 89 90-> 01.01.2012 8 776 609 1 106 483 2 024 3 444 766 275 69 01.01.2013 1,5 % 132 8 908 618 1 123 490 2 054 3 496 777 279 70 01.01.2014 1,5 % 134 9 041 627 1 139 498 2 085 3 548 789 283 71 01.01.2015 1,5 % 136 9 177 637 1 157 505 2 116 3 601 801 288 72 01.01.2016 2,0 % 184 9 360 650 1 180 515 2 159 3 673 817 293 74 01.01.2017 2,0 % 187 9 548 663 1 203 525 2 202 3 747 833 299 75 01.01.2018 2,0 % 191 9 739 676 1 227 536 2 246 3 822 850 305 77 01.01.2019 2,5 % 243 9 982 693 1 258 549 2 302 3 917 871 313 78 01.01.2020 2,5 % 250 10 232 710 1 289 563 2 360 4 015 893 321 80 01.01.2021 2,6 % 266 10 498 728 1 323 578 2 421 4 120 916 329 83 01.01.2022 2,8 % 289 10 787 749 1 359 594 2 488 4 233 942 338 85 01.01.2023 2,9 % 313 11 100 770 1 399 611 2 560 4 356 969 348 87 01.01.2024 3,0 % 333 11 433 793 1 441 629 2 637 4 487 998 358 90 01.01.2025 3,0 % 343 11 776 817 1 484 648 2 716 4 621 1 028 369 93 Vekst 2,3 % 3 000 3 000 208 378 165 692 1 177 262 94 24 Nytt innbyggertall v/vekst 01.01.2012-01.01.2025 3 000 innbyggere - 50% Harestua, 20% Grua, 30% Nord 01.01.2025 I alt I% 0-5 6-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80-89 90 - > Harestua 3 970 280 488 228 890 1 573 378 104 30 Grua 2 258 174 321 130 586 849 149 40 10 Nordbygda 5 548 364 675 291 1 240 2 199 500 225 53 Sum 11 776 817 1 484 648 2 716 4 621 1 028 369 93 Med dette bakteppe er det vurdert hvilke konsekvenser befolkningsveksten får knyttet til den enkelte kommunedelplan. 1.1 Kommunedelplan Samfunnsutvikling Bosettingsmønster o Vridning i samsvar med målsetning om økt vekst i sør o Det blir et variert botilbud o Større avstand til regionalt sentrum

o Det bygges tettere Arealforvaltning o Økt behov for stillingsressurser tidlig i 12-års perioden o Ivaretatt jordvern grunnet prioritet sør jfr. konsekvensutredning (KU) i arealplanen o Marka ivaretas Miljøvern o Bygge tettere gir klimagevinst o Kan legge til rette for riktigere klimaløsninger som lokal handel, gjenbruk av energi etc. o Kan bidra til nasjonalt klimahensyn gjennom gode løsninger lokalt Friluftsliv o Økt bruk skaper bedre tilrettelegging for bruk, som stier, idrettsanlegg etc o Mer mangfold i etterspørsel og da trolig også i tilbudet Natur og kulturlandskap o Ivaretas av KU i arealplanen Klima og energi o Gir muligheter for gode løsninger Geodata o Større etterspørsel o Krever god kvalitet fra første dag

Samfunnssikkerhet o Potensialet for større ulykker øker o En større befolkning kan øke risikoen for uønskede handlinger og øke behovet for ulike typer av beredskap Landbruk o Ivaretatt av KU arealplanen o Redusert betydning og dermed trolig mindre oppmerksomhet, det vil si mindre landbrukskommune o Mulig økt konfliktnivå, både på arealbruk og landbruksaktiviteter Næring o Sterk økning i lokalt næringsliv som varehandel og serviceyrker. o Flere kan jobbe lokalt, redusert byrdefull pendling o Osloregionen får større betydning som næringsområde. o Vinmonopol etableres på Harestua Kommunale eiendommer o Kan være mulig at vi øker i forbindelse med næring, om vi velger å bli en næringsutvikler o Kjøp av grunn til offentlige formål på Harestua ut over det som nå er lagt inn i forhold til idrettshall, barnehage med tilhørende områder 1.2 Kommunedelplan Kommuneorganisasjon Konsekvenser for organisasjonen som følge av en befolkningsvekst på 3000 de nærmeste 12 årene: o 210 flere ansatte o Rekrutteringskapasitet o Attraktivitet som arbeidsgiver, herunder omdømmebygging o Strategisk kompetanseplanlegging o Kapasitet lokaler (21 flere ansatte på rådhuset) Vurdere størrelse på kommunestyret og omfang av den politiske aktiviteten Større muligheter for kompetanse i dybden og bredden Endring av organisering fordi den enkelte tjeneste vokser Lea`n som organisasjonsutvikling for å møte behovet for økte ressurser Kommunens tilgjengelighet må være 24/7 gjennom digitalt servicetorg 1.3 Kommunedelplan Kultur Bibliotek o Biblioteket må sees på som en viktig «institusjon» og møteplass i kommunen. Lokalene må være lett tilgjengelige for innbyggerne og være tilpasset samfunnets behov. Barn og unge o Det må etableres en møteplass for ungdom på Harestua og Grua. o Det må finnes et aktivt kulturtilbud for barn og unge flere steder i kommunen. o Det må finnes ungdomskontakt i kommunen som en viktig del av det forebyggende arbeidet

o Det må være tilstrekkelig med lokaliteter slik at frivillige, lag og foreninger kan ha et bredt å variert tilbud til barn og unge. Kulturskolen o Kulturskoletilbudet må være i nærheten av der barn og unge bor og oppholder seg. o Antall elever i kulturskolen må øke i takt med befolkningsutviklingen. o Alle barn som ønsker seg et tilbud i kulturskolen, skal få dette. Kulturvern og museer o Museene er en viktig identitetsbygger for innbyggerne i kommunen. Kommunen betaler bidrag pr innbygger. Flere innbyggere kan bety bl.a. økt aktivitet på bergverksmuseet. Kultur- og kunstformidling o Alle innbyggerne skal ha tilgang på profesjonelle kunst- og kulturopplevelser. Ved etablering av ny infrastruktur må man sørge for at det finnes bygningsmasse tilpasset kulturelle formål. Idrett o Flere innbyggere vil bety økt aktivitet og større press på areal som er tilknyttet organisert aktiviteter. Andre kulturaktiviteter o Lag og foreninger må ha tilstrekkelig tilgang på lokaler som passer deres behov. Ved planlegging av kommunal infrastruktur er det viktig at man sørger for arealer som er egnet til sambruk. o Det bør finnes et kulturråd i kommunen. o Det bør vurderes om Lunner kommune skal ha eget kulturkontor som kan være en viktig pådriver og premissleverandør for folkehelse og kulturelle aktiviteter i kommunen. Kirken o Det vil kunne være behov for kapell/kirkerom på Harestua. o Behov for økte arealer til kirkegård/urnelund. 1.4 Kommunedelplan Oppvekst Skoler o Harestua skole, 580 elever 1.-10. trinn (inkl 90 elever fra Grua) o Grua skole, 230 elever, 1.-7. trinn o Lunner ungdomsskole, 210 elever. 8.-10. trinn o Lunner barneskole, 465 elever, 1. -7. trinn o Skolene må utvides for å kunne ta i mot elevtallsveksten o Økt behov for innføringsklasser for fremmedspråklige elever Barnehager o Harestua, ca 235 barn o Grua, ca 145 barn o Nordbygda, ca 300 barn o Dagens planer vil sannsynligvis dekke det økte behovet for plasser Helsestasjon o Økt press på kontroller og oppfølging, o Økt behov for skolehelsetjeneste

o Økt behov for jordmortjeneste o Økt behov for ungdomshelsestasjon o Det må vurderes hvilke steder i Lunner som skal ha helsestasjon. Det bør vurderes om det er behov for dette i Harestua-området. Barnevern o Antall barn og unge i alderen 0-18 år vil øke med 750. o Vil økningen i antall meldinger og saker i barnevernet fortsette å øke de neste årene, eller vil dette kunne flate ut? PPT o Antall barn i alderen 0-18 år vil øke med 750 o Økt press på tjenesten o Behov for egen PPT i Lunner? Flyktningtjenesten o Politisk styrte beslutninger om hvor mange som skal bosettes pr år vi styre aktiviteten i denne tjenesten o Stor sannsynlighet for at verden fortsatt vil ha flyktning/asylproblematikk de kommende årene o Kontinuerlig behov for boliger og arbeidsplasser til denne gruppen. Voksenopplæring o Arbeidsinnvandrere og flyktninger vil fortsatt være hovedmålgruppe. o Tjenesten vil fortsette å vokse i takt med befolkningsveksten o Økt behov for språkpraksis/arbeidspraksis som vil utfordre kommune og næringsliv. 1.5 Kommunedelplan Omsorg Omsorg i institusjon o Liten vekst i institusjonsplasser, forutsatt en økning av antall rehabiliteringsplasser, bemannede omsorgsboliger innenfor demens og somatikk samt økt tilbud innenfor dagplasser. o Oppsummert krever dette økte investerings og driftskostnader. Hjemmebaserte tjenester o Økte driftskostnader i form av flere ansatte til å betjene flere brukere. Det kreves høy faglig kompetanse. o Økte investeringer i fht økt plassbehov (allerede plassmangel i eks lokaler) Psykisk helse o Økte driftskostnader knyttet til at en andel av befolkningen alltid vil ha et behov innen området. o Konsekvensen av dette igjen må være å satse på forebygging slik at en oppnår samfunnsmessig gevinst på alle områder, økonomisk og menneskelig. Differensierte dagtilbud o Dagplasser for eldre Mange nok plasser og godt nok tilbud vil utsette og redusere behovet for institusjonsplasser o Dagplasser innenfor psykiatri og TT vil kunne forhindre etter utsette behovet for omfattende omsorgstjenester eller forhindre lediggang Sosialtjenester

o Utvikle boligsosial handlingsplan o Som følge av økt befolkning vil det bli behov for større avsetning av midler til sosial stønad. Legetjenesten o Økt befolkning betyr økt antall legehjemler o Økt behov for sykehjemslege/geriater i institusjon (pr i dag 10 t pr uke) o Etterslep sykehjemslege før vi kan håndtere nye innbyggere. Fysioterapi og ergoterapitjeneste o Økt befolkning betyr økt behov o Etterslep da de jobber mer en hjemlene tilsier og det er store ventelister. o Høy snittalder på kommunens fysioterapeuter o Skal vi kunne nå flere mht forebyggende helsearbeid så er fysioterapeuter og ergoterapeuter en særdeles viktig yrkesgruppe. Kompetanse o For å kunne gi tjenester til økt antall innbyggere må helse og omsorgssektoren økes tilsvarende. Dette igjen betyr behov for flere ansatte innenfor sektoren, viktig da blir rekruttering av nødvendig kompetanse. (strategisk kompetansestyring) 1.6 Kommunedelplan Teknisk Vannforsyning o Har med allerede planlagte tiltak kapasitet. Lekkasjetetting, renseprosesser, høydebassenger er planlagt Avløp o Dagens renseanlegg på Harestua håndterer utbygging av Sagparken, planlagte felt på Grua og tilknytning av hytter ved Mylla. o Volla renseanlegg har kapasitet til planlagt utbygging i nord. o Det kan bli behov for økt bemanning vann og avløp Renovasjon o Håndteres av HRA uavhengig av veksten. o Henting av avfall i konsentrert sentrumsbebyggelse bør skje på god måte hvor ny teknologi anvendes (Tromsø) o Økt behov for avfallshåndtering i offentlige områder Vannmiljø o Utfordringer uavhengig av befolkningsvekst o Vann bør brukes aktivt som en miljøfaktor ved at områder med vannmiljø, elver og vann, tilrettelegges for bruk. Trivsel folkehelse! Veg o Økning i kommunale veger i sentrumsområder økte driftskostnader o Utformingen skal være attraktiv, noe som også kan gi høyere kostnader. Trafikksikkerhet o Utbygging av gangvegnett gir kostnader både til etablering og drift. Dette er viktig både for å være attraktive for nye innbyggere og for å legge til rette for god folkehelse

o Gangvegnettet må planlegges i god sammenheng med aktivitetsanlegg, møteplasser og være naturlig valgte ferdselsårer. Bør kunne kombineres med poster for enkle treningspunkter. Park og idrett o At offentlige rom er pene og vedlikeholdte er viktig for å være en attraktiv bosettingskommune. Dette innebærer økte bevilgninger da dette i dag ikke er prioritert. Tettstedutvikling setter også dette på dagsordenen. o Anlegg for idrett og aktiviteter bør være mangfoldige og lokaliseres slik at de kan brukes av flest mulig uten bruk av bil. o Aktivitetspark bør legges til rette også som en møteplass Gatelys o Økt satsing på tettstedsutvikling vil kreve mer gatelys. At gangveger og møteplasser er riktig belyst inviterer til bruk. I et folkehelseperspektiv er det viktig å legge til rette for aktiviteter på en god og trygg måte. Bygningsmessig vedlikehold o I tillegg til gjeldende etterslep på vedlikeholdet, vil vedlikeholdsbehovet øke i takt med økning i bygningsmassen Renhold og vaktmester o Økes i takt med økning i bygningsmasse Brann og redning o Kan være behov for økt kapasitet, kostnader øker i hht. innbyggertall. o Kommunen må ha tilfredsstillende beredskap. Vår ref.: 08/2026-379