1. STYRETS ÅRSBERETNING 2012

Årsrapport 2012 1

Innholdsfortegnelse 1. STYRETS ÅRSBERETNING 2012... 3 1.1 HALTDALEN SPAREBANK... 3 1.1.1 RAMMEBETINGELSER... 3 1.2 BANKENS DRIFT I 2012... 6 1.3 VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLL OG RISIKOSTYRING... 13 2. RESULTAT OG BALANSE... 22 3. NOTER HALTDALEN SPAREBANK... 27 3.1 Generelle regnskapsprinsipper... 27 3.2 Note 1 Finansiell risiko... 30 3.2.1 Kredittrisiko... 30 3.2.2 Konsentrasjonsrisiko... 31 3.2.3 Markedsrisiko... 31 3.2.4 Likviditetsrisiko... 31 3.2.5 Operasjonell risiko... 31 3.2.6 Strategisk risiko... 31 3.2.7 Forretningsrisiko... 32 3.2.8 Omdømmerisiko... 32 3.3 Note 2 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester... 32 3.4 Note 3 Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester... 32 3.5 Note 4 Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler... 32 3.6 Note 5 Pensjoner... 33 3.7 Note 6 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader... 34 3.8 Note 7 Ytelser og lån til ledende personer m.v.... 35 3.9 Note 8 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler... 36 3.10 Note 9 Spesifikasjon av andre driftskostnader... 36 3.11 Note 10 Skattekostnad... 37 3.12 Note 11 Tap på utlån, garantier m.v.... 38 3.13 Note 12 Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder... 41 3.14 Note 13 Garantiansvar og forpliktelser... 41 3.15 Note 14 Kontanter og fordringer på sentralbanker... 42 3.16 Note 15 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer... 42 3.17 Note 16 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning... 43 3.18 Note 17 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder... 45 3.19 Note 18 Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og geografiske områder... 45 3.20 Note 19 Sertifikat- og obligasjonslån og ansvarlig lånekapital... 46 3.21 Note 20 Spesifikasjon av annen gjeld... 46 3.22 Note 21 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner... 47 3.23 Note 22 Egenkapital... 47 3.24 Note 23 Ansvarlig kapital og kapitaldekning... 48 3.25 Note 24 Likviditetsrisiko... 49 3.26 Note 25 Renterisiko... 50 4. KONTANTSTRØMANALYSE... 51 5. REVISJONSBERETNING... 52 6. KONTROLLKOMITEENS BERETNING... 54 7. SPAREBANKENS TILLITSVALGTE 2012... 55 8. GAVEUTDELING FOR REGNSKAPSÅRET 2012... 56 2

1. STYRETS ÅRSBERETNING 2012 1.1 HALTDALEN SPAREBANK Haltdalen Sparebank ble stiftet i 1898 og er en selvstendig sparebank. Banken har hovedkontor i Haltdalen og avdelingskontor som er åpent 1 dag pr uke i Ålen og i Singsås. Vi ønsker å være den foretrukne samarbeidspartner for levering av finansielle tjenester i vårt nærområde, som er Singsås, Haltdalen og Ålen, til personkunder, landbruk og små og mellomstore bedrifter. Vi skal også være et konkurransedyktig alternativ for levering av finansielle tjenester utenfor vårt nærområde. Dette skal vi oppnå ved å være fleksibel, tilgjengelig og yte god service med høy kompetanse. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og en aktiv medspiller i lokalsamfunnet gjennom deltagelse og støtte til lokale lag/foreninger og lokalt næringsliv. Haltdalen Sparebank tar personkunder fra hele landet, mens våre næringskunder i hovedsak kommer fra vårt nærområde. Banken hadde 5269 kunder ved utgangen av 2012 mot 5108 kunder ved utgangen av 2011. Veksten har i hovedsak vært i vårt nærområde. Vi hadde satt oss som mål å ha en markedsdekning på 60 % i hvert av våre nærområder innen 2012. Vi er den foretrukne banken i Haltdalen, og vi kom i mål i Ålen med en markedsandel på 65,5 %. I Singsås ble markedsandelen 57,3 %. I forhold til at utgangspunktet pr 01.01.2008 var en markedsandel på 35 %, er vi fornøyd med det vi har oppnådd også i dette området. 1.1.1 RAMMEBETINGELSER MAKROØKONOMISK UTVIKLING I 2012 Norsk økonomi var i 2012 preget av solid vekst, godt hjulpet av høy investeringsaktivitet i våre energinæringer og i bygg og anlegg. Sysselsettingen steg og arbeidsledigheten holdt seg på langt lavere nivåer enn i våre naboland. Finansnæringen fikk et godt år, godt hjulpet av små tap i bankene og lave skadeprosenter i skadeforsikring. Norges Bank vurderer det slik at risikoen i det norske finanssystemet er samlet sett noe redusert i løpet av året. Sentralbanken senket sin styringsrente, foliorenten, fra 1,75 pst til 1,5 pst ved sitt rentemøte i mars. Pengemarkedsrentene falt med et helt prosentpoeng gjennom året til i underkant av 3

2 pst. Kredittmarkedene som tidvis var turbulente, endte året med ganske normale marginer for de fleste kredittyper. Fra 1. januar til årets slutt steg Oslo Børs med sterke 16 pst. Boligprisene økte i alle deler av landet, med sterkest vekst i de mest populære byene. Årsveksten ble 7,7 pst for året sett under ett, sammenlignet med fjoråret. Kredittveksten lå gjennom store deler av fjoråret på om lag 7 pst. Husholdningene lånevekst var stabil, mens bedriftene låneetterspørsel tok seg gradvis opp gjennom fjoråret. Konsumprisveksten var relativt lave 0,8 pst i 2012, til tross for at lønnsveksten trolig havnet på i overkant av 4 pst. Til tross for god vekst i kjøpekraften, nedgang i rentenivåene og stigende boligpriser holdt spareraten til husholdningene seg høy gjennom fjoråret. Deres innskudd i bank økte markert. Utsiktene for neste år er i skrivende stund gode både for Norge og for norske banker. Bankenes marginer er på mange produktområder høyere enn de var for ett år siden. Boligprisene ventes å stige, om enn svakere enn i fjor. Låneveksten antas å være ganske robust i år, uten at vi ser noen markert økning i tap. Norge er likevel sårbar for eventuelle alvorlige tilbakeslag i internasjonal økonomi. Norges Bank har varslet at de kan komme til å øke rentene både i år og neste år. NÆROMRÅDET Haltdalen Sparebank regner strekningen Støren Røros med tettstedene Haltdalen, Ålen og Singsås som sitt nærområde. Det ble ikke noe kanskje kommer kongen for Holtålen i 2012. Kongen kom, smilte og vinket i finværet 30. april. Godt over halvparten av kommunens innbyggere møtte opp for å vifte med flagg, synge, spille, danse og glede seg over det første kongebesøket i kommunen vår på godt over 100 år. Kongen besøkte både Haltdalen og Ålen. Han fikk se hvilke ødeleggelser som flommen i august 2011 hadde forårsaket, hvilke tiltak som var gjort i etterkant og ble også orientert om de utfordringene dette var for kommunen og innbyggerne. Flere bruer som ble rasert av flommen er nå reparert og bygd opp til mer moderne standard. Det nye butikksenteret ÅlenTorget er også åpnet med et tydelig minne om flommen. På ei av bæresøylene i lokalet er det om lag 160 centimeter over gulvet merket tydelig at så høyt sto vannet den fatale flomdagen i august 2011. Holtålen kommune var tidlig ute med å tildele vegadresser til alle husstander. Alle vegadresser er lagt inn i matrikkelen, og både posten og folkeregisteret har oppdatert sine systemer automatisk fra matrikkelen. En stor fordel, ikke minst når uhellet er ute og brann eller ambulanse må rykke ut i en nødsituasjon. Holtålen kommunen har sammen med Røros kommune inngått en avtale med St. Olavs hospital om kjøp av plasser ved Røros sykehus, de såkalte intermediærplassene. Innen psykiatrien inntrer ikke samhandlingsreformen før i 2015. Det er imidlertid interessant for alle parter å se på hvilke tilbud kommunen bør bygge opp. Det er rimelig sikkert at behovet for en mellomløsning mellom den tradisjonelle kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er tilstede som en interkommunal løsning på samme måte som Røros sykehus. Det er lagt ned mye energi i å bevare og utvikle de to institusjonene som St.Olavs hospital har i regionen. Det gjelder først og fremst DPS i Haltdalen som er en av de største arbeidsplasser/kvinnearbeidsplasser i kommunen. Ved utgangen av året var fortsatt ikke noe avklart når det gjelder DPS en. Foreløpig konklusjon er at St.Olavs hospital sammen med Røros, Midtre Gauldal og Holtålen skal vurdere om kommunene kan ha et fremtidig medansvar for driften, som en del av del såkalte samhandlingsreformen. Vi håper på en god løsning slik at vi kan bevare arbeidsplassene i kommunen. 4

Kommunestyret i Holtålen har i perioden vedtatt store investeringer i kommunen. Haltdalen oppvekstsenter med både skole og barnehage, ble offisielt åpnet av ordfører og to elever ved skolen høsten 2012. Dagen ble feiret med kaker og kaffe, og de som hadde møtt fram fikk se et flott bygg. De ansatte er kjempefornøyd med nye, flotte lokaler. Flerbrukshallen, første del av prosjektet som omhandla ombygging og rehabilitering av gamle Ålen samfunnshus, ble ferdig ved skolestart høsten 2012. Det som er rehabilitert er garderobeanlegg, sammen med en «ny» førsteetasje med endret «restaurant», inngangsparti og kultursal. Hallen skal stå ferdig i årsskifte 2012-2013. Flerbrukshallen fikk navnet «Hovet» etter en navnekonkurranse. Også kunstgressbanen i Ålen som ble helt ødelagt av flommen like før offisiell åpning i 2011, er renovert. Det ble åpning med stor festivitas et år etter opprinnelig åpningsdato. Banken har sin logo i midtsirkelen. Vi ønsker å bidra til at banen skal bestå slik den framstår i dag også for framtida. Derfor sponser vi kunstgressbanen med et beløp på kr 150 000,- som skal brukes til vedlikehold over en periode på 10 år. Kunstgressbanen i Ålen er en 11-er bane. Det er planer om 7-er baner i Haltdalen og på Singsås. Vi vil sponse disse banene på samme måte med kr 100 000,- hver når de er ferdige. Rørosregionen Næringshage (RNH) hvor Holtålen Kommune både er eier og gir tilskudd til drift, har arrangert etablererkurs for gründere og nyetablerere. Gjennom fire kursdager i april fikk deltagerne faglig veiledning innen områder som gründeråpning og forretningsplan, markedsplanlegging, salg og merkevarebyggig og ikke minst økonomi. RNH gjorde en stor innsats med å reetablere utsatte bedrifter etter flommen i 2011. De er på plass i kommuneadministrasjonen i Ålen en dag for uka hvor de har møter med bedrifter både på kontoret og ute hos de enkelte bedrifter. Haltdalen Sparebank har også avtale med RNH. Gjennom avtalen har vi kjøpt timer hos RNH som vi kan gi videre til bedrifter i vår portefølje som kan ha nytte av det. Så skjedde det som ingen trodde kunne skje hos oss; bankens minibank på Coop Haltdalen ble utsatt for et bombeangrep på søndag morgen 7. oktober 2012. Det ble brukt gass. Haltdalen og banken ble satt på nyhetskartet både her hjemme og i Australia hvor fagsjef for svindelforebyggende avdeling i FNO var på en konferanse hvor nettopp slike metoder ble diskutert. Denne metoden for å rane minibanker er ukjent i Norge, men mer vanlig i Europa. Banksjefen ble intervjuet på Dagsrevyen og det var stort medieoppstyr. Minibanken ble blåst inn i Coops lokaler og medførte store ødeleggelser i inngangspartiet på butikken. Minibanken var helt ødelagt. Det viste seg i ettertid at den var så ødelagt at ranerne ikke klarte å få ut skuffene hvor pengene var slik at utbytte ble heller magert. Konsekvensen ble størst for folk i nærområdet som mistet muligheten til å bruke minibanken. Dette har ført til at flere folk er innom banken og at mange tar ut kontanter i butikken. Fortsatt er ikke en ny minibank på plass. Coop må reparere skadene og vil også ta en vurdering på hvor minibanken skal plasseres. Banken har bestilt en ny minibank og er klar til å installere denne så snart Coop Oppdal er ferdig med ombyggingen. Etter 16 år med jobbing og søknader ble Herjåa Kraft AS offisielt åpnet 17. august 2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe. Kraftverket er plassert i elva Herjåa på Bjørgen og er et minikraftverk med en beregnet årsproduksjon på 1,5 mill kwh pr. år. Selskapet eies og drives av de 6 grunneierne. Kraftverket har en avtale med Gauldal Energi AS om kjøp og salg av kraft. Etter mye om og men har også kraftverket nå fått innvilget såkalt Grønt sertifikat, noe som vil utgjøre ca 20 øre pr kwh i inntekt. Banken har finansiert utbyggingen, og selv om det er en del usikkerhet rundt kraftpriser, produksjon etc. har vi stor tro på et dette er et riktig og viktig prosjekt for lokalsamfunnet og et godt prosjekt for banken. 5

I løpet av året var banksjefen og leder BM-markedet på besøk i Gammelvollia hyttefelt i Budalen. Dette er et nytt hyttefelt på 45 tomter hvor det er lagt til rette for god infrastruktur med vei, vann og avløp. Hver hyttetomt er på ca ett dekar, og området er regulert slik at en kan bygge hytter på inntil 250 m2. Prosjektet er framtidsrettet, og de fire grunneierne som har lagt ut feltet, har lagt ned betydelig egeninnsats og kapital i prosjektet. Banken hadde tro på prosjektet og på eierne, og vi kan nå si at prosjektet ble en suksess. Det er solgt mange tomter og flere hytter er allerede oppført. 1.2 BANKENS DRIFT I 2012 1.2.1 RESULTAT Haltdalen Sparebank har lagt sitt 114. driftsår bak seg. Bankens drift har gått meget bra. Vi forventet en lavere rentenetto enn fjoråret fordi vi tok opp et nytt forholdsvis dyrt obligasjonslån. Nye krav fra myndighetene på kapital og likviditet førte til at de store bankene lettet på presset i utlånsmarkedet. Det har medført at bankene og også Haltdalen Sparebank, har kunnet ta ut bedre marginer på utlån. Vi har økt våre inntekter på forsikringsområdet, og vi har oppnådd større marginer på utlån i TBK. Det gjør at andre inntekter har økt samtidig som arbeidet med å få flere kunder over på effektive elektroniske tjenester har medført lavere kostnader på betalingsformidling. Børsen har gått bra i 2012,og det har medført en pen gevinst på aksjer og verdipapirer. Kostnadene har økt forholdsvis mye hvor kostnader til strategiutvikling og økte kostnader til Terra Gruppen utgjør en del. I tillegg har kostnader til lønn økt en del grunnet sykdom og økte personalkostnader i den forbindelse. Resultat før skatt og tap er omtrent som i 2011. Årsresultatet er mye dårligere pga av store tapsføringer. Tapet består av to næringsengasjement hvorav det ene medførte et tap på hele 5 mnok. Resultat av drift før skatt og tap var på 12 mill kr pr. 31.12.2012 eller på 1,12 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFVK), mot et resultat på 11,5 mill kr eller 1,13 % av GFVK i 2011. Resultatet etter tap før skatt ble på 6,1 mill kr noe som er 3,3 mill kr lavere enn i 2011. 6

1.2.1.1 Rentenetto Dette er forskjellen mellom renteinntekter og rentekostnader og utgjør i tillegg til rentemarginen (margin mellom utlån og innskudd) også renter på innlån (funding) og plasseringer av bankens overskuddslikviditet i markedet. Rentenettoen er i 2012 på 22,3 mill kr som utgjør 2,08 % av GFVK, mot 22,1 mill kr eller 2,17 % i 2011. Dette er en reduksjon i rentenettoen på 9 punkter. I budsjettet var rentenettoen beregnet til 2,01 %. Banken har også en portefølje av pengemarkedsfond, men avkastningen av dette klassifiseres som avkastning av aksjer og andeler i stedet for renteinntekter. Rentenetto inkl pengemarkedsfond er på 2,09 % i 2012. Vi har klart å ta ut en bedre rentemargin enn budsjettert fordi konkurransen fra de store bankene oppleves som mindre. Vi har også mulighet til å flytte boliglån innenfor 60 % sikkerhet til TBK for å være konkurransedyktig. Dette har vi benyttet oss av, og vi opplever TBK som en god samarbeidspartner på utlån. På grunn av økte krav til kapital og likviditet forventer vi ikke det presset på lånerenta som det har vært de sist årene. Det er også signalisert renteoppgang i 2013. Det vil medføre at det er lettere å holde rentenettoen på det nivået vi har i dag og kanskje høyere. 1.2.1.2Netto provisjonsinntekter Dette består i hovedsak av inntekter fra salg av forsikringer, salg av plasseringsprodukter, provisjoner fra Terra Boligkreditt (TBK) og gebyrinntekter fra betalingsformidlingen. Netto provisjonsinntekter ble på 3,6 mill kr i 2012 mot 3,2 mill kr i 2011. Banken har over flere år arbeidet med å bli en salgsorganisasjon. Vi ser også at økt kompetanse gir økt salg. Derfor er den jobben vi gjør med kompetanseheving viktig i forhold til å lykkes med å øke andre inntekter. I 2012 har vi økt våre inntekter på forsikringssalg og på provisjoner fra TBK. Det har ikke vært noe stort år for salg av spare- og plasseringsprodukt, og inntekter fra betalingsformidling som utgjør mer enn halvparten av inntektene våre, er de samme som i 2011. Vi 7

øker inntektene på forsikring fordi porteføljen har økt fra 9,8 mill kr i 2011 til 11,2 mill kr i 2012. På grunn av mye skade i porteføljen er provisjonssatsen vår på 9 %. Det er den laveste provisjonssatsen som Terra Forsikring har, og det ligger derfor et stort inntektspotensiale i å klare å redusere skadeprosenten. Dette vil vi arbeide aktivt med framover. Vi vil også fortsette arbeidet med å få flere tjenester over på digitale kanaler slik at kostnadene reduseres og netto inntekter øker. Det er stort fokus på å øke bankens provisjonsinntekter framover. Alle bankene i Terra Gruppen har en del å gå på i forhold til dette. Det vil derfor være fokus på området fra Terra sentralt noe som også forventes å komme vår bank til gode. 1.2.1.3 Andre inntekter Andre inntekter består i hovedsak av avkastning på verdipapirer. Andre inntekter var i 2012 på 1,9 mill kr mot 0,6 mill i 2011. Situasjonen i finansmarkedene stabiliserte seg i 2012 slik at aksjemarkedet fikk en oppgang. Bankens gevinster på verdipapirer utgjør 1,5 mill kr av andre inntekter. 1.2.1.4 Kostnader Sum driftskostnader utgjør til sammen 15,8 mill kr pr 31.12.2012 eller 1,47 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFVK), mot 14,4 mill kr eller 1,41 % av GFVK pr 31.12.2011. Økte kostnader skyldes i hovedsak økte lønns- og pensjonskostnader i tillegg til økte kostnader fra Terra Alliansen. Bankens kostnader i forhold til inntekter (K/I) eks verdipapirer er ved utgangen av 2012 på 61 % mot 57 % ved utgangen av 2011. Det har vært mye endringer i staben ved at noen har sluttet og nye har kommet til. Dette har medført økte lønnskostnader både i form av nye ansatte og høyere lønninger. I tillegg ser vi at rammekostnadene ved å drive bank øker stadig og da forholdsvis mer hos mindre banker enn hos større. 8

1.2.1.5 Tap og tapsavsetninger Banken har bokført et tap på 6,0 mill kr i 2012 mot 2,1 mill kr i 2011. Det bokførte tapet består av tapsføring på to næringsengasjement. Det ene som er en lokal transportbedrift, medførte et tap på 5 mill kr. Det er det største tapet på et engasjement som banken har hatt, og vi har i tillegg brukt mye ressurser på oppfølging av engasjementet før eierne måtte gå til skifteretten. Gruppevise tapsavsetninger er på 2,9 mill kr pr 31.12.2012, og det er det samme som i 2011. Tapsavsetningen utgjør nå 0,32 % av brutto utlån. Dette er en reduksjon fra 0,34 % ved utgangen av 2011. Banken har en lav andel av næringslivsengasjement i porteføljen. Denne var ved utgangen av 2012 på 12,3 %. I tillegg er 94,2 % av våre personkundeengasjement klassifisert med lav risiko. Vi har derfor ikke et objektivt grunnlag for å øke gruppevise tapsavsetninger. Selv om vi i 2012 hadde et stort tap på et næringsengasjement, ser vi på dette som en enkelthendelse. Vi ligger over kravet som Finanstilsynet satte i 2011 på en generell tapsavsetning på over 0,28 %. Vi finner derfor ingen grunn til å øke avsetningene. Den generelle situasjonen i bankens bedriftsmarked har ikke endret seg siden 2011. Misligholdte engasjement er på 5,7 mill kr pr. 31.12.2012 mot 1,1 mill kr pr. 31.12.2011. Misligholdte lån pr. 31.12.2012 utgjør 0,63 % av brutto utlån. Banken har gode rutiner for oppfølging av mislighold og restanselister. 9

1.2.1.6 BALANSE I forbindelse med finanskrisen fikk vi en ubalanse i bankens balanse ved at interessen for trygge innskudd i bank tok seg kraftig opp. Selv om den finansielle situasjonen i verden har stabilisert seg i 2012, ser vi at interessen for å plassere penger i bank holder seg. Vi tror at folk med mye penger er bevisst på å spre innskuddene sine, og det medfører at interessen for våre spareprodukter fremdeles er høy. Vi ønsker også disse innskuddene fordi det gir banken trygghet i forhold til funding og dermed muligheten av å fortsette som egen bank. I tillegg krever nytt regelverk god likviditet i bankene. På begynnelsen av året ble det siste F-lånet på 30 mill kr i Norges Bank innfridd. Vi hadde også en innfrielse på et sertifikat på 20 mill kr i august. Både fordi vi var usikker på hvor mye likviditet vi trengte og fordi det er viktig å være i obligasjonsmarkedet tok vi opp et nytt obligasjonslån på 30 mill kr i februar. Som nevnt har interessen for innskudd vært stor slik at bankens likviditet ved årsskiftet var svært god. Haltdalen Sparebank hadde en negativ vekst i forvaltningskapitalen i 2011. Forvaltningskapitalen 10

ved utgangen av 2012 er på 1 118 mill. kr mot 987 mill kr i 2011. I tillegg har banken en portefølje i Terra Boligkreditt (TBK) på 178 mill kr ved utgangen av 2012. Forvaltningskapitalen inkl TBK er på 1 297 mill kr. Dette gir en vekst på 17,5 %. Veksten skyldes både økt innlån fra markedet og en utlånsvekst inkl TBK på 9,9 %. Vi er godt fornøyd med veksten i utlån. En del av veksten skyldes nok økte boligpriser også i nærmarkedet, men vi øker også antall kunder både lokalt og i Trondheimsregionen. 1.2.1.7 Verdipapirer Bankens samlede verdipapirbeholdning er på 162,7 mill kr hvor aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning utgjør 16,5 mill kr. Vi har en obligasjonsbeholdning på 146,2 mill kr. Forvaltning av obligasjonsporteføljen er satt ut til Terra Forvaltning AS. Av aksjebeholdningen er 5,5 mill kr plassert i pengemarkedsfond. Anleggsaksjer utgjør en bokført verdi på 7,8 mill kr hvor aksjer i Terra Boligkreditt AS utgjør 3,8 mill kr og aksjer i Terra Gruppen AS utgjør 1,9 mill kr. I løpet av året har Terra Boligkreditt AS blitt utskilt som eget selskap fra Terra Gruppen AS. Resten av beholdningen er aksjer er kjøpt av strategiske årsaker. 1.2.1.8 Utlån Bankens utlån i egen balanse var på 911 mill kr pr. 31.12.2012 mot 875 mill kr pr 31.12.2011. Utlånsveksten i egen balanse er på 36,3 mill kr noe som tilsvarer 4,2 %. I tillegg har banken en portefølje i Terra Boligkreditt (TBK) på 178,3 mill kr, en økning fra 2011 på 61,6 mill kr. Utlånsvekst inkl TBK er på 9,9 %. Utlånsporteføljen har økt jevnt gjennom 2012. Veksten skjer hovedsakelig i utlån til privatkunder. BM andelen utgjør nå 12,3 % av brutto utlån,og det er den samme andelen som i 2011. Haltdalen Sparebank har 82,5 % av sine utlånskunder i Sør-Trøndelag. 11

1.2.1.9 Innskudd Den usikre økonomiske situasjonen i verden etter finanskrisa har medført høye kostnader på innlån fra markedet, spesielt for de mindre bankene. Det er derfor strategisk viktig for Haltdalen Sparebank å ha en høy innskuddsdekning. Banken har erfart at innskudd er en langsiktig fundingkilde. Vi fikk mye innskudd i forbindelse med finanskrisen, og disse innskuddene er stort sett fremdeles i banken. Innskudd fra kunder var på 937 mill kr pr 31.12.2012 mot 798 mill kr pr 31.12.2011. Dette er en økning på 139 mill kr. Innskuddsdekninga er ved utgangen av 2012 på 103 % mot 91 % i 2011. Innskuddsdekninga er langt over bankens mål på 85 %. Vi vil vurdere bankens innskuddsbetingelser i forhold til den høye innskuddsdekningen i 2012. 1.2.1.10 Egenkapital og kapitaldekning Egenkapitalen er pr. 31.12.2012 på 87,2 mill kr. Egenkapital i forhold til totalkapitalen utgjør 7,8 % mot 8,4 % pr. 31.12.2011. Egenkapitalforrentningen er på 5,7 % i 2012. Bankens kapitaldekning pr 31.12.2012 er på 16,5 % mot 17,4 % pr. 31.12. 2011. Myndighetene har i 12

løpet av 2012 økt kravet om egenkapital ved at de nå legger mer vekt på at ren kjernekapital. Finanstilsynet har lagt til grunn at alle norske banker skal overholde kravet om minimum 9 % ren kjernekapitaldekning. Kravet var tidligere en kapitaldekning på minimum 8 %. Bankens kjernekapitaldekning er på 16,5 %. Den ansvarlige kapitalen utgjør 92,5 mill kr og inkluderer en fondsobligasjon på 15 mill kr. Bankens kjernekapital er på 101,4 mill kr. Overskudd på ansvarlig kapital er på 47,8 mil kr. Vi mener at banken har tilfredsstillende soliditet og kjernekapitaldekning. 1.3 VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLL OG RISIKOSTYRING 1.3.1 STYRING AV VIRKSOMHETEN (CORPORATE GOVERNANCE) Haltdalen Sparebank har fokus på å etterleve etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene, er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet: Et kompetent og uavhengig styre Gode interne styringsprosesser En objektiv og uavhengig eksternrevisjon Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig. Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. De fungerer også som revisjonsutvalg. Styret vedtar/reviderer årlig bankens strategidokument. De ansatte i banken er også med på dette møte. Styret får månedlig rapporter over bankens resultat, markeds- og kapitalmessige utvikling. Kvartalsvis gjennomgås bankens risikorapporter og tapsvurderinger. I tillegg får styret informasjon fra banksjefen med referater fra møter som banksjefen har deltatt i og en oppdatering av nye regelverk og saker som bransjen er opptatt av. De månedlige rapportene til styret blir hele tiden evaluert for å kunne gi et mest mulig helhetlig inntrykk av bankens drift. I tillegg rapporteres det spesielt på de fokusområder og de målsettinger vi har satt oss på det årlige strategi-/budsjettmøtet. 13

Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Ekstern revisor har et eget møte med styret uten at banksjef er tilstede. Det er ekstern revisor som bekrefter internkontrollen i banken og arbeidet med risikostyring (ICAAP). 1.3.2 RISIKOSTYRING Banken har risikostyring iht. BASEL II jf Finansieringsvirksomhetsloven med forskrift. Det følger av dette regelverket at banken skal ha en egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne prosessen kalles ICAAP (International Capital Adequacy Assessment Process). Kapitalbehovsvurderingen er framoverskuende, og det innebærer at kapitalbehovet vurderes i forhold til bankens nåværende og framtidige risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken også vurderer kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. Banken utarbeider sin årlige ICAAP på bakgrunn av tall pr. 30.09 for å kunne ta hensyn til dette. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de viktigste risikoene: Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko 1.3.3 Kredittrisiko Med Kredittrisiko forstås risiko for tap knyttet til at bankens lånekunder ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at etablerte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kredittrisiko omfatter også tapsrisikoen knyttet til avgitte garantier for oppfyllelse av kunders forpliktelser. Aktiviteten på kredittområdet styres av bankens kredittpolicy. Denne gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Kredittpolicyen vedtas av styret og revideres årlig. Det er utarbeidet en kreditthåndbok som gir retningslinjer for saksbehandlingen slik at bankens utlånsaktivitet holdes innenfor de rammer som styret har gitt. Styret har delegert utlånsfullmakt til banksjef som igjen har delegert dette videre i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike produkter. Alle rådgivere sammen med banksjef danner et kredittutvalg. De har faste møter annenhver uke for å diskutere spørsmål på kredittområdet. Hendelser av uvanlig art som medfører spesiell oppmerksomhet, blir øyeblikkelig tatt opp i utvalget. Årlig er det en nøye gjennomgang og analyse av alle næringslån. Næringslån blir løpende fulgt opp av ansvarlig for dette låneområdet. Vesentlige hendelser i engasjementene blir løpende rapportert til styret. For å styre kvaliteten og risikoutviklingen i utlånsporteføljen, bruker banken et klassifiseringssystem hvor alle engasjement blir rangert på en skala fra A (lav risiko) til E (høy risiko). Personkunder vurderes ut fra husholdningens økonomi, betalingsevne og sikkerhet. Vi har et godt analyseverktøy i vårt datasystem som dokumenterer dette. Bedriftskundene vurderes ut fra bedriftens økonomiske stilling, kontantstrøm/betjeningsevne, sikkerhet og andre kvalitative faktorer. Utlån og garantier til næringslivet innebærer vanligvis større kredittrisiko for banken enn for personmarkedet. Det har ikke vært endring i bankens risikoprofil i 2012. Av utlån i bankens egen balanse er 87,7 % i personmarkedet og 12,3 % i bedriftsmarkedet inkludert landbruk. Av bankens totale utlån, er 82 % i Sør-Trøndelag og resten fordelt over hele landet. 14

Store engasjement kan i seg selv utgjøre en stor risiko. Dette gjør seg særlig gjeldende hvis de utgjør en stor andel av den totale porteføljen og samtidig er konsentrert om enkelte bransjer eller næringer. Banken har derfor i sine retningslinjer begrensning på hvor mange store engasjement vi kan ha. Ved utgangen av 2012 har banken en kunde som er definert under store engasjement. Vi har ingen utpreget konsentrasjonsrisiko innenfor enkeltbransjer. Styringsrammene er basert på at banken skal ha en moderat kredittrisiko. Ved årsskiftet var 94,2 % av kundene klassifisert i gruppe A eller B. Systemet med risikoklassifisering er med på å sikre oppfølging av tapsutsatte engasjement. Det er tett oppfølging av restanselister i banken hvor innarbeidede rutiner blir fulgt opp på flere nivå i organisasjonen. Vi mener at kredittrisikoen i banken er akseptabel. 1.3.4 Markedsrisiko Markedsrisiko defineres som risiko for reduserte verdier av bankens eiendeler som følge av svingninger i markedspriser for finans- og realaktiva. Styret har vedtatt en markedspolicy som setter nærmere rammer for bankens aktivitet på dette området. Måltall rapporteres kvartalsvis og policyen blir gjennomgått og revidert årlig. 1.3.5 Rente- og verdipapirrisiko Renterisiko er risikoen for tap på grunn av renteutviklingen i markedet. Dette vil få utslag dersom banken ikke klarer å tilpasse seg endringer i markedsrenta hurtig nok. Markedsrenta påvirker utlånsrenter, innskuddsrenter, innlånsrenter fra kapitalmarkedet og avkastning på rentebærende papirer, som f.eks obligasjoner. Bankens obligasjonsportefølje er klassifisert som omløpsmidler. Aksjeporteføljen på 16,5 mill kr er i hovedsak anleggsaksjer knyttet til strategisk eierskap, og risikoen her anses for lav. Banken har ingen avtaler om fastrente på utlån i egen balanse. 50 % av innskuddene i Haltdalen Sparebank er fastrenteinnskudd. Resten har løpende rente. Av fastrenteinnskuddene er 51 % innskudd på kvartalskonto (3 mnds binding). Resten fordeler seg med bindingstid på 6 mnd og 1 år. Samlet innlån fra markedet er pr. 31.12.2012 på 90 mill kr. Alle lån har ny rentefastsettelse hver 3. mnd. Haltdalen Sparebank har en obligasjonsportefølje på 146 mill kr. Ved kjøp av obligasjoner blir det lagt vekt på å holde et lavt risikonivå. Porteføljen består hovedsakelig av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), bankobligasjoner og obligasjoner utstedt av kommuner og fylkeskommuner. Banken har avtale med Terra Forvaltning AS om forvaltning av porteføljen. Vi mottar månedlig rapporter fra dem. Banksjefen har en ramme på 6 mill kr til handel i aksjemarkedet. Det brukes profesjonell megler til å overvåke porteføljen. Porteføljen rapporteres til styret kvartalsvis. Styret anser bankens rente- og verdipapirrisiko som moderat. 15

1.3.6 Likviditetsrisiko Med likviditetsrisiko forstås risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Bankens likviditetsrisiko skal være lav. Dette innebærer at banken skal være forsvarlig og langsiktig finansiert og i hovedsak være finansiert med innskudd. Banken skal også ha en likviditetsbuffer som sikrer tilgang på finansiering i krisesituasjoner. Banken har pr. 31.12.2012 innlån fra markedet på 90 mill kr. Det er god forfallsstruktur på fundingen. Ved årsskiftet var innskuddsdekninga i banken på 103 %. Totale innskudd utgjør 937 mill kr. Av dette utgjør innskudd over 5 mill kr 100 mill kr. Disse innskuddskundene som består av 8 personer/organisasjoner, har vi god oppfølging av. Resten av innskuddsmassen er godt fordelt. Styret er godt fornøyd med den høye innskuddsdekninga noe som gjør banken mindre avhengig av å skaffe penger i markedet. Netto likviditetsbuffer var på 9,0 % av innskudd og avgitte trekkrettigheter pr. 31.12.2012 og utgjør 88 mill kr. Netto likviditetsbuffer er summen av ubenyttet låneadgang i Norges Bank pluss innskudd i andre banker minus innfrielse av avdrag og renter de neste 3 mnd. I tillegg har banken en ubenyttet trekkrettighet i DNB på 50 mill kr. Likviditetsindikator 1 som er finansiering med gjenstående løpetid over ett år, var på 115,3 (ramme 100) og indikator 2 som er finansiering med gjenstående løpetid over en måned, var på 118,8 (ramme 105). Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som lav. 1.3.7 Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko som må vurderes særskilt. For å avdekke den operasjonelle risikoen, har banken rutiner for internkontroll. Årlig rapporteres det i forhold til følgende virksomhetsområder i banken: 1. Personal 2. Salg/Marked 3. Kreditt 4. Sparing/plassering 5. Forsikring 6. Betalingsformidling 7. Regnskap/Økonomi 8. Likviditet/Funding 9. IT/Sikkerhet Analysen er forankret ved at banksjef har jevnlige interne møter på alle områder. Møtene dokumenteres ved at det blir ført protokoll. I tillegg utarbeides det egen rapport fra kreditt, 16

spare/plasseringsområdet, betalingsformidling og IT som brukes i den årlige internkontrollrapporten. Vi er en liten, åpen organisasjon hvor mye av internkontrollen foregår i det daglige. Det er også utarbeidet mange interne rutiner på forskjellige områdene. Disse rutinene er samlet i en perm på banksjefens kontor. Innholdet oppdateres ved endringer. Den største operasjonelle risikoen for banken er en eventuell svikt i IT-løsninger. Det er Terra Gruppen AS som har forhandlet fram og følger opp kvaliteten på bankens IT-løsning som leveres av SDC i Danmark. Dette har tidvis vært utfordrende, og det er ennå av og til for store driftsforstyrrelser til at man kan si at situasjonen er tilfredsstillende. Banken har implementert ny IKT forskrift, og vi har fokus på området ved at endringer i IKT forskriften blir oppdatert kontinuerlig. Det å beholde og få tilgang til kompetanse er en stor utfordring for en bank på vår størrelse og med vår geografiske plassering. Vi bruker mye ressurser på å øke kompetansen blant medarbeiderne i banken. Vi er også opptatt av å være en attraktiv arbeidsplass slik at vi kan få tilgang til nye medarbeidere. Som et ledd i dette er vi medlem av Fjelltrainee som arbeider med å tilby høyt utdannede ungdommer praksisplasser i fjellregionen. Som et ledd i å redusere den operasjonelle risikoen, har banken den policy at vi outsourcer de virksomheter vi har mulighet for og som vi ikke anser som bankens kjernevirksomhet. For tiden gjelder det regnskap til Terra Økonomiservice, forvaltninga av overskuddslikviditet til Terra Forvaltning AS, depotfunksjonen til Terra Depot og bistand med maler og kompetanse til virksomhetsstyring ved Terra Vis. Banksjefen er ansvarlig for oppfølging på områdene bortsett fra Terra Depot hvor kredittsjefen har oppfølgingsansvar. Banken har også fokus på hvordan vi best mulig kan etterleve og tilpasse oss nye lover og forskrifter. Både Sparebankforeningen, Terra Gruppen AS og ikke minst Terra Vis bidrar med kompetanse på dette området. Styret vurderer den operasjonelle risikoen som akseptabel. På september 2012 hadde banken inspeksjon av Finanstilsynet. Vi mottok foreløpig rapport 03.10.2012. Under punktet overordnet styring og kontroll konkluderte Finanstilsynet under henvisning til bankens nøkkeltall for soliditet, likviditet og rentenetto, med at banken har lagt et godt grunnlag for videre drift. Styret er tilfreds med innholdet i rapporten. 1.4 STRATEGISK SAMARBEID Styrets målsetting er å beholde banken som en selvstendig lokal sparebank. Haltdalen Sparebank er en liten bank med begrenset tilgang til den kompetanse og de produkter vi har behov for. Det er derfor en klar strategi fra bankens side at vi skal sette ut de tjenester som ikke er direkte relatert til kundebehandling så fremt vi har tilbud om det (outsourcing). En viktig forutsetning for dette, er tilbud vi har fra våre viktigste samarbeidspartnere. 1.4.1 Terra-Gruppen et ledende finanskonsern og bankallianse Haltdalen Sparebank er aksjonær i Terra-Gruppen og med i Terra-alliansen sammen med 77 andre lokalbanker. Terra-Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbankene. 17

Finanskonsernet Terra-Gruppen ble etablert i 1997 og er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker samt OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene i Terra-Gruppen utgjør til sammen en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 270 milliarder kroner (inkludert Terra BoligKreditt). Haltdalen Sparebank har en eierandel på 0,19 % i selskapet. Terra Gruppen besluttet i 2012 å skifte navn til Eika. Navneskiftet vil bli gjennomført 1. kvartal 2013. En viktig allianse med høy kundelojalitet Terra og sparebankene bidrar til et viktig mangfold i finansnæringen, med lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Lokalbankene som er tilsluttet Terra-Gruppen har totalt ca. 750 000 kunder og en sterk lokal tilhørighet. Både i personmarkedet og bedriftsmarkedet har bankene landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet blant fysisk betjente banker. Terrabankene har tilsammen en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Kostnadseffektive og konkurransedyktige løsninger Terra-Gruppen styrker lokalbankene gjennom leveranser, kostnadseffektive tjenester og konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker bankenes og kundenes behov. Terra Forsikring er norges femte største forsikringsselskap og leverer et bredt spekter skade- og personforsikringsprodukter gjennom bankene. Terra Finans- og Kredittbank produserer kort- og salgspantprodukter som debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån. Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Aktiv Eiendomsmegling er landsdekkende med meglerkjedene Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. I 2012 ble det besluttet å slå sammen disse kjedene under navnet Aktiv Eiendomsmegling. I 2012 ble Terra BoligKreditt skilt ut fra Terra-Gruppen slik at selskapet i dag er direkte eid av aksjonærene i Terra-Gruppen. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 50 milliarder og er med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig fundingkilde for lokalbankenes boliglånsportefølje. Stordriftsfordeler for lokalbankene Terra-Gruppens datterselskap Terra-Alliansen sørger for at lokalbankene får tilgang til gode fellesskapsløsninger der hver enkelt bank selv er for liten. Det er i hovedsak løsninger innen IT og infrastruktur inkludert betalingsformidling, kompetanseutvikling med Terra skolen, styring og kontroll med Terra ViS og økonomi- og regnskapstjenester med Terra Økonomiservice. I 2012 ble Terra Depot etablert som en felles depotfunksjon for bankene. Haltdalen Sparebank var med fra starten, og tilbudet ble etablert høsten 2012. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø i selskapet leverer Terra Alliansen også en lang rekke digitale løsninger. Det gjelder kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene arbeider Terra-Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. 1.4.2 Midt-Norsk Sparebankgruppe AS I tillegg til samarbeidet i Terra Gruppen, er det utviklet et nært samarbeid mellom Terra-bankene i Trøndelag, Møre- og Romsdal og Nord-Norge. Denne grupperingen skal arbeide for at enkeltansatte og enkeltbankers kompetanse og samarbeidsgruppens totale kompetanse aktivt kan anvendes for å løse felles utfordringer og problemstillinger. 18

1.4.3 Vis Midt-Norge AS Selskapet har sitt utspring i Midt-Norsk Sparebankgruppe. Det ble stiftet 15.03.2007 og har som formål å utvikle, implementere og følge opp eierbankenes systemer for virksomhetsstyring, herunder foreta tilpasninger som følge av endringer i lov og regelverk. Selskapet ble stiftet som en følge av de store utfordringer som bankene etter hvert fikk i forhold til nytt regelverk. Selskapet ble i 2012 solgt til Terra Gruppen og har nå navnet Terra Vis. Det gjør at alle bankene i gruppen kan kjøpe denne tjenesten. For Haltdalen Sparebank er det av vesentlig betydning å kunne trekke på den kompetansen som er i selskapet i forhold til å kunne implementer og følge de regler og forskrifter som er fastsatt for vår bransje. 1.5 SAMFUNNSANSVAR Det er en økende bevissthet i næringslivet om at bedrifter har ansvar i samfunnet utover å skape bedriftsøkonomisk overskudd. Både internasjonalt og i Norge er det en trend at virksomhetene utvikler egne strategier for samfunnsansvar, kalt CSR (corporate social responsibility). Sparebankene har sitt fundament i det lokalsamfunnet de er en del av og har derfor et spesielt ansvar i forhold til dette. Haltdalen Sparebank ønsker å bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i bankens nærområde gjennom: å være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier, fair play og høy servicegrad å være en støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. For å kunne være en slik samarbeidspartner har vi lagt vekt på å være en aktiv, veldrevet bank med vekst og god økonomisk drift. Bankens oppgave er å drive god og kontrollert bankvirksomhet med vekt på inntjening og soliditet slik at vi fortsatt kan være en trygg og god lokalbank. Banken har i løpet av året brukt ca kr 550 000,- på sponsing og gaveutdeling. Pengene går til kulturarrangement, idrettslag og andre lag og organisasjoner i vårt nærområde. 1.6 ANSATTE OG ARBEIDSMILJØET Haltdalen Sparebank har i 2012 hatt i gjennomsnitt 12,6 årsverk. Pr. 01.02.2013 har banken 13 ansatte pluss en renholder i ca. 15 % stilling. Av bankens ansatte er det 8 kvinner og 5 menn hvorav 3 ansatte arbeider deltid. Bankens ledergruppe består av 3 personer; 2 kvinner og 1 mann. Bankens styre har 5 medlemmer; 4 menn og 1 kvinne. I tillegg deltar 1. vara fast på styrets møter, og det er en mann. Styret mener at vi har en akseptabel kjønnsmessig balanse i virksomheten. Styret og administrasjonen tilstreber likestilling mellom kjønnene, og at ingen skal diskrimineres på grunnlag av rase, kjønn, religion eller lignende. Etter gjeldende pensjonsordning har ansatte rett til avtalte framtidige pensjonsytelser. Ordningen omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon. Netto pensjonskostnader blir medtatt i personalkostnadene i regnskapet. Gjennom tariffavtalen er banken med i ordningen om avtalefestet førtidspensjon (AFP). Banken har pr. 31.12.2012 ingen medarbeider som benytter AFPordningen. Det er store endringer i regelverket rundt pensjoner. Banken har derfor startet arbeidet med å vurdere dagens ordning opp mot de endringer som nå er vedtatt av det offentlige. Etter en oppsatt plan regner vi med at banken vil ha en revidert pensjonsordning på plass fra 1. mars 2013. 19

Arbeidsmiljøet har vært en utfordring i 2012 hvor det har vært store endringer i personalet. Det vil bli gjennomført tiltak i 2013 for å videreutvikle banken som en god og attraktiv arbeidsplass. I regi av Terra Gruppen gjennomføres det årlige medarbeiderundersøkelser. De ansattes tillitsvalgte og ledelsen møtes ved behov og har drøftelser av saker som er av viktighet for begge parter, blant annet forhold som angår arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen. Sykefraværet var totalt på 5,95 % i 2012. Korttidsfraværet er lavt, men vi har 2 medarbeidere med høyt fravær pga alvorlig sykdom og graviditet. Det er ikke forekommet ulykker med personskade i banken i løpet av 2012. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at det forurenser det ytre miljø. 1.7 FRAMTIDSUTSIKTER Banken har behov for en vekst på mellom 5 og 10 % for å holde tritt med økte kostnader. Men det er bankens strategi at god inntjening er viktigere enn høy vekst. Resultatet av ordinær drift i 2012 er meget positivt. Vi fikk et stort tap som ødela for et godt årsresultat, men det er viktig å fokusere på at bankens drift går bra. Vi har økt våre inntekter betydelig i året, og vi må fortsette å ha kontroll på kostnadene. Utlånsveksten er veldig positiv, og vi er gjennom god innskuddsdekning godt forberedt på de utfordringer som myndighetenes krav til likviditet krever. Kostnadsvekst og økte kompetansekrav gjennom endrede rammebetingelser er bankens største utfordring framover. Stordriftsfordelene som ingen kunne påvise tidligere, er nå blitt mer framtredene og dette vil nok fortsette. Derfor vil utviklingen og relasjonene i våre allianser ha stadig større betydning for banken. Det har gjennom årene ofte blitt stilt spørsmål ved om de mindre bankene kan klare å bestå som selvstendige enheter. Ingen tør å si at vi ikke kan bestå for historien har vist at vi har vært endringsdyktig og klart å tilpasse oss nye krav. Styret har tro på at banken kan klare seg også i framtida takket være våre medarbeideres gode evne til å skape relasjoner til våre kunder, avdekke behov og gi god og etisk forsvarlig rådgivning. Banksjefen har sagt opp sin stilling i banken med virkning fra 1. september 2013. Styret i banken er godt i gang med en prosess for å skaffe en ny banksjef. Styret ønsker å takke de ansatte for deres endringsvilje og evne til å stå på for banken. Vi ønsker også å takke alle bankens kunder og forbindelser for et godt samarbeid og god oppslutning om banken i 2012. 20