Håndbok for skyteinstruktør Generalinspektøren for Hæren fastsetter Håndbok for skyteinstruktør for bruk i Hæren fra 1 april 2011. Rena, 14 desember 2010
Innhold 1 Innledning...5 1.1 HENSIKT...5 1.2 DEFINISJONER...5 2 Skyteutdanning...6 2.1 KUNNSKAPER, HOLDNINGER OG FERDIGHETER...6 2.2 STRIDSTREKANTEN...7 3 Skyteprosessen...8 4 Skyteinstruksjon...9 4.1 INNLEDNING...9 4.2 INSTRUKSJONSPRINSIPPER...10 4.3 ORDRER OG KOMMANDOER FOR SKYTING MED HÅNDVÅPEN...12 4.4 MÅLSETTINGER...14 4.5 HJELPEINSTRUKTØR...15 5 Skyteteknikk...16 5.1 STØDIGE GREPSFAKTORER...16 5.2 AVTREKKSTEKNIKK...18 5.3 SKYTESTILLINGER...22 6 Gjennomføring av skyteopplæring...32 6.1 GENERELT...32 6.2 PLANLEGGING...32 6.3 GJENNOMFØRING PÅ SKYTEBANEN...37 6.4 ETTERARBEID...40 7 Sikkerhet...41 7.1 GENERELT...41 7.2 HVA HAR GÅTT GALT?...41 7.3 BRUKEN AV UD 2-1 SIKKERHETSREGLEMENTET FOR LANDMILITÆRVIRKSOMHET...41 7.4 BRUKEN AV SKYTEFELTINSTRUKSER...42 7.5 RISIKOVURDERING...42 7.6 SIKKERHETSREGLENE...43 7.7 SIKKERHETSBRIEF...44 7.8 HURTIGHET VERSUS SIKKERHET...45 7.9 SIKKERHETSKONTROLLØR...45 8 Instruktørtips...46 8.1 PROGRESJONSSTYRT SKYTEUTDANNING...46 8.2 TØRRTRENING...49 8.3 SKYTETIMER...50 8.4 OPPSETT AV SKYTEØVELSER...50 8.5 GOD TID...54 8.6 MELDE SIKTEBILDE...54 8.7 TRENE FLERE FERDIGHETER I SAMME ØVELSE...54 8.8 TREN REALISTISK...55 9 Skytebaner og målmateriell...55 9.1 SKYTEBANER...55 9.2 MÅLMATERIELL GENERELT...55 10 Treffanalyse...56 10.1 INNLEDNING...56
10.2 HVORDAN RETTLEDE I PRAKSIS?... 57 10.3 TREFFBILDER FOR RIFLE PRESISJON... 59 10.4 TREFFBILDER FOR GEVÆR KORTE HOLD... 61 10.5 TREFFBILDER FOR PISTOL... 62 10.6 INSTRUKTØRENS PLASSERING PÅ SKYTEBANEN... 63 11 Referanser... 64 11.1 PISTOL P-80... 64 11.2 RIFLE HK-416... 64 11.3 MASKINPISTOL MP-7... 64 11.4 SIKKERHET... 64 11.5 INSTRUKSJON... 64
1 Innledning 1.1 Hensikt Hensikten med Håndbok for skyteinstruktør er at den skal være en veiledning og et hjelpemiddel for skyteinstruktører til støtte for planlegging, gjennomføring, etterarbeid og evaluering av skyteutdanning med håndvåpen. Bruk av håndboken vil bidra til å heve kvaliteten på skyteutdannelsen i Hæren og optimalisere ressursbruken. 1.2 Definisjoner 1.2.1 Sikkerhet Symbolet for sikkerhet indikerer spesielt viktige bestemmelser der brudd er forbundet med fare for liv og helse eller vesentlig skade på materiell. SIKKERHET 1.2.2 Merknad Symbolet for merknad indikerer behov for forståelse der mangel på dette kan medføre feil anvendelse og virkning og vesentlig redusere intendert effekt. MERKNAD 1.2.3 Henvisning Symbolet for henvisning peker mot hjemmelsdokument, eller til mer detaljerte beskrivelser. HENVISNING Side 5 av 64
2 Skyteutdanning Skyteinstruktøren skal alltid instruere skytterne med tanke på at de skal bli best mulig forberedt for strid. Det innebærer at skytteren skal trenes opp i å minimere tiden som brukes til første skuddtreff. Videre skal skytterne trenes opp i å skyte med tilfredsstillende presisjon og alltid ha et våpen som er klart til bruk og virker. Norske og afghanske styrker i stridskontakt i Afghanistan. 2.1 Kunnskaper, holdninger og ferdigheter All skyteutdanning skal baseres på kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Instruktøren skal overføre kunnskap til sine skyttere. Dette innebærer våpenkjennskap og sikkerhet. Instruktøren skal også ha kunnskap om hvordan skyteinstruksjon skal utføres i teori og praksis. Ferdigheter må den enkelte skytter utvikle selv og Ferdighetene skal kunne gjentas på oppfordring. Dette kan gjøres med hjelp av den som instruerer, og/eller ev. makker. Instruktøren må ha gode egenferdigheter så han/hun vet hva som kreves for å bli en god skytter og være i stand til å gjennomføre en skyteøvelse når/hvis det er nødvendig. Enhver som driver med skyting, og spesielt den som instruerer i håndvåpen, skal ha gode holdninger med tanke på håndtering av våpen og ammunisjon. For eksempel skal et våpen behandles som om det alltid er ladd, og skal derfor ikke manipuleres uten tillatelse fra ansvarlig befal. Ammunisjon skal forvaltes på en forsvarlig måte. Side 6 av 64
Et våpen skal ikke under omstendigheter modifiseres av bruker og det skal ikke nyttes uautorisert tilleggsutstyr. Dette kan i verste fall medføre en fare for personell. 2.2 Stridstrekanten Grunnlaget for å bli en god og sikker skytter bygger på tre forhold som påvirker hverandre gjensidig, våpenbehandling, skyteferdigheter og mentalt overskudd. Disse tre henger sammen ved at god våpenbehandling og gode skyteferdigheter gir det nødvendige mentale overskuddet som en skytter trenger for å gjøre de riktige vurderingene i et uoversiktlig stridsmiljø. Stridstrekanten Våpenbehandling Skyteferdigheter Mentalt overskudd Evne til å bruke våpenet på en trygg og god måte. Dette innebærer blant annet presentasjon av våpenet, lading og tømming, utbedring av feil, magasinbytte og sikker pipeføring. Godt vedlikehold danner grunnlaget for at våpenet virker som det skal. Dette innebærer at skytteren treffer innenfor det som er definert som mål/treffsone. Dette innebærer ikke bare presisjon, men også skyting under tidspress. Det mentale overskuddet skapes ved at skytteren ikke behøver å bruke mental kraft på skyteferdigheter og våpenbehandling. Skytteren kan heller fokusere på situasjonsforståelse fordi han/hun vet at det å treffe og behandle våpen ikke byr på store utfordringer. Skytteren kan dermed stole på sine egne ferdigheter. Side 7 av 64
3 Skyteprosessen Skyteprosessen danner utgangspunktet for den militære skyteutdanningen. Instruktøren må ha en god kjennskap og forståelse for de forskjellige stegene i prosessen. Ved teknikktrening kan noen av stegene være uaktuelle siden hensikten er å isolere en spesifikk teknikk. Det bør tilstrebes at alle stegene følges fra begynnelsen av utdanningen. Steg 1 Finn målet Skytteren innleder med å identifisere målet som skytteren ønsker å engasjere. Skytteren må ha vurdert målet i forhold til ROE før skytteren starter med steg 2 Steg 2 Stabiliser Skytteren fører siktene inn mot målet Bevegelsen i våpenet stanses Våpenet avsikres hvis det er sikringsfløy på våpenet Skytteren begynner å ta opp slakken i avtrekket Steg 3 Verifiser Skytteren verifiserer målet og siktebildet Skytteren står på trykkpunktet på avtrekket Steg 4 Siktefokus Skytteren flytter fokus til frontsiktet (sikte) og holder fokus der Steg 5 Avtrekk Skytteren presser avtrekkeren videre inn i en jevn bevegelse til skuddet går Skytteren følger frontsiktet (sikte), og kan dermed si hvor skuddet traff Steg 6 Ettertrykk Etter at avtrekket er tatt, holdes avtrekkeren inne, slik at ettertrykket tas opp. Dette gjør at skytteren får et godt og jevnt avtrekk som tas «hele veien gjennom» På pistol skal avtrekkerfingeren føres fram så langt at nytt avtrekk kan tas Steg 7 Sikteretur Skytteren fører siktene inn på målet for ev. videre engasjement Steg 8 Verifisering Etter at siste skudd er avfyrt, tar skytteren fingeren av avtrekkeren Skytteren senker våpenet litt og observerer på målet for å se om det er oppnådd ønsket effekt. (Hvis ikke starter skyteprosessen på nytt) Steg 9 Observasjon Våpenet senkes til ferdigstilling. Skytteren observerer området rundt målet og rundt seg selv 360 grader. Dette gjøres for å lokalisere ev. andre trusler, lokalisere andre egne og for å bryte opp tunnelsynet Steg 10 Gjør våpenet klart Skytteren gjør klart våpenet, bytter ev. magasin. Prinsippet er at skytteren alltid skal ha et klart våpen Hastigheten på skyteprosessen avhenger av avstanden til målet og størrelsen på målet som skytteren engasjerer. Side 8 av 64
4 Skyteinstruksjon 4.1 Innledning God kommunikasjon er en av forutsetningene for god instruksjon. En god instruktør har god framstillingsevne og bruker få ord til forklaring. Ordene er veloverveid og effektive i forhold til den teknikken som forklares. Instruktøren bør ha en enkel plan slik at skytterne får klare oppgaver/teknikker å jobbe med. Instruktøren bør lære bort teknikker som passer for de fleste, men de må ikke nødvendigvis passe for alle. Etter hvert som ferdighetsnivået øker, kan skytterne tilpasse de ulike teknikkene til seg selv. For å forstå hvilke av teknikkene som er aktuelle for skytteren, må instruktøren selv inneha gode skyteferdigheter. Antall arbeidsoppgaver bør ikke overskride 1 til 3 pr. gjennomføring/teknikk, fordi det kan bli for mange arbeidsoppgaver for skytteren å forholde seg til. Det er ingen garanti for at en god skytter også er en god instruktør, men en god instruktør er nesten uten unntak ikke en dårlig skytter. Det er uansett viktig for en instruktør å være i stand til å kunne skyte med tilfredsstillende ferdigheter og selvtillit. Hvilke ferdigheter som kreves, avhenger av hvilket nivå utdanningen gjennomføres på. Samtidig er det behov/ønskelig at instruktøren er i stand til å gjennomføre demonstrasjoner som er over gjennomsnittet for det nivået undervisningen gjennomføres på. Instruktøren vil raskt miste troverdighet hvis han/hun gjennomfører dårlige demonstrasjoner. Gode skyteferdigheter hos instruktøren gjør også at han/hun skjønner hva som kreves for å oppnå disse ferdighetene i praksis. For å få gode nok basisferdigheter som skytter kan instruktøren tvinge seg til å lære å skyte med svak side. Det vil si venstre for en høyrehendt skytter. På denne måten lærer instruktøren seg å skyte nesten helt på nytt. Det å kunne skyte fra både sterk og svak side er en ferdighet som en komplett militærskytter bør inneha. Instruktøren må sette av mye tid til å jobbe med teknikk slik at han/hun alltid har fersk kunnskap om de forskjellige teknikkene. Instruktøren må i tillegg tilegne seg kunnskap om hvordan skytterne skal rettledes for å oppnå tilfredsstillende resultater. Den store utfordringen for instruktøren er hvordan rettledningen av skytterne skal gjennomføres i praksis. Instruktøren må derfor bruke tid på at skytterne får et eierforhold til sin egen prestasjon. Rettledningen bør gjennomføres som en dialog mellom instruktør og skytter. Det å være skyteinstruktør er en ferdighet som kan trenes opp, men det krever mye arbeid og mye innsats for å bli en god skyteinstruktør. Side 9 av 64
4.2 Instruksjonsprinsipper En skyteinstruksjon bør følge de generelle prinsippene for en militær leksjon (innledning, hoveddel og avslutning). I tillegg bør en skyteinstruktør være i stand til å: 1. Kommunisere kort og konsist slik at budskapet kommer klart fram 2. Vurdere skytterne på en effektiv måte 3. Opptre troverdig 4. Motivere skytterne 5. Holde kontroll 6. Gi gode tilbakemeldinger 7. Se når det er behov for endringer i læringsformen 8. Opprettholde interessen hos skytteren 4.2.1 Kommunikasjon Kommunikasjon er den prosessen hvor en sender overfører informasjon til en mottaker, og hvor mottaker(ne) får en forståelse av budskapet. Den som er sender, må være klar over at mottakeren kan tolke budskapet annerledes enn intensjonen, og at det også kan bli direkte misforstått. Dette kan skje på grunn av forskjellige filtre som det kan oppstå mellom sender og mottaker. Filtre kan for eksempel være støy, ulike faglige forutsetninger, språk/sjargong/dialekt og lignende. Når mennesker kommuniserer med hverandre, spiller den ikke-verbale delen av kommunikasjonen en avgjørende rolle. Kroppsspråk påvirker hvordan informasjonen blir oppfattet og tolket av de som kommuniserer. Skyteinstruktøren må være bevisst på hvordan han/hun kommuniserer med skytterne. Instruktøren kan oppleve at han/hun må ha forskjellige kommunikasjonsformer som er tilpasset de ulike skytterne. Noen utvikler seg kanskje best med mye ros og positive tilbakemeldinger, mens andre setter pris på lite kommunikasjon. 4.2.2 Vurdere skytteren på en effektiv måte Instruktøren bør være i stand til å ha en mening om hva som skal til for at skytteren skal forbedre sine prestasjoner, ved å se på en gjennomføring. Instruktøren bør likevel ikke presentere en fasit for skytteren. Instruktøren bør bruke observasjon i en dialog med skytteren slik at skytteren kan komme med forslag til løsninger og dermed få et eierforhold til sin egen skyteprestasjon. Hvis skytteren har problemer med å evaluere sin egen prestasjon, må instruktøren være i stand til å veilede skytteren inn på riktig spor. 4.2.3 Opptre troverdig Instruktøren bør ha skyteferdigheter som gjør at han/hun er i stand til å gjennomføre demonstrasjon av skyteteknikker eller øvelser på en tilfredsstillende måte. Videre bør instruktøren ha god kjennskap til aktuell stridsteknikk slik at den kan integreres i skyteutdanningen tilpasset det nivået det undervises på. Side 10 av 64
4.2.4 Motivere skytterne Instruktøren bør være i stand til å vurdere skytterens dagsform. Hvert skudd koster tid og penger og må dermed gi maksimal effekt. Hvis instruktøren merker endringer i prestasjon til skytteren, bør instruktøren søke å finne årsaken til dette. Hvordan instruktøren skal gjennomføre dette, vil avhenge av situasjonen. Instruktøren bør tilstrebe å opprettholde en positiv stemning slik at det etableres et positivt læringsmiljø. 4.2.5 Holde kontroll Instruktøren skal holde kontroll på skytebanen og på progresjonen og prestasjonen til skytterne. Hensikten med kontrollen på skytebanen er at det minimerer risikoen for at noe uønsket skal skje. Ved å holde kontroll på progresjonen og prestasjonen til skytterne vil instruktøren være bedre i stand til å gjøre de vurderingene som gjør at treningen blir mest mulig effektiv. Instruktøren bør føre en logg over skytterens resultater og utvikling. Flere instruktører som rullerer på skyttere under utdanning, krever noe overlapping. Overlapping er spesielt viktig dersom det er soldater som har problemer med skytingen. 4.2.6 Gi gode tilbakemeldinger De fleste skyttere har behov for korte og konsise tilbakemeldinger for å kunne utvikle seg. Tilbakemeldingene bør ikke inneholde mer enn 1 til 3 arbeidsoppgaver, ellers kan det bli for mye for skytteren å forholde seg til. 4.2.7 Se når det er behov for endringer i læringsformen Instruktøren bør være villig til å endre planen for økten/dagen underveis. Det er sluttilstanden som er det viktigste, ikke nødvendigvis å følge planen til punkt og prikke. Hvis instruktøren for eksempel merker at motivasjon og prestasjon daler en halv time før lunsj, kan det være fornuftig å framskynde lunsjen i stedet for å skyte tabeller og/eller øvelser som gir liten eller ingen effekt. 4.2.8 Opprettholde interessen hos skytteren Instruktøren må tilrettelegge utdanningen på en slik måte at skytterne klarer å opprettholde oppmerksomheten gjennom dagen eller kurset som gjennomføres. Det kan for eksempel gjøres ved å legge inn en test eller tilsvarende. En variasjon av metode fungerer også veldig bra. Side 11 av 64
4.3 Ordrer og kommandoer for skyting med håndvåpen Øvelsen som skytterne skal gjennomføre, må som et minimum forklares verbalt, men kan også ved behov demonstreres av instruktøren før gjennomføring. For å sikre korrekte handlinger og effektivisere kommunikasjon, skal standardordre nyttes under tjenesten på skytebanen. 4.3.1 Rifle/maskinpistol Skytebaneleder bruker følgende ordrer og kommandoer* «HØRSELVERN PÅ» «MAGASIN I LAD VÅPEN» «ER SKYTTERNE KLARE?» «ØVELSEN BEGYNNER» «KLAR ILD» ev. «KLAR» SIGNAL (fra timer) «HAR SAMTLIGE SKUTT?» «TØM VÅPEN KONTROLLER» «MAKKERSJEKK» «BANEN ER KLAR FRAM OG SE» (dette meldes når skytebaneleder ser at banen er klar) 4.3.2 Pistol Skytebaneleder bruker følgende ordrer og kommandoer* «HØRSELVERN PÅ» «MAGASIN I LAD VÅPEN» «HYLSTRE» «ER SKYTTERNE KLARE?» «ØVELSEN BEGYNNER» «KLAR ILD» ev. «KLAR» SIGNAL (fra timer) «HAR SAMTLIGE SKUTT?» «HYLSTRE» ev. «TØM VÅPEN KONTROLLER» «MAKKERSJEKK» «BANEN ER KLAR FRAM OG SE» (dette meldes når skytebaneleder ser at banen er klar) * I noen av øvelsene kan det være hensiktsmessig å ikke bruke alle ordre og kommandoer som er beskrevet her. Side 12 av 64
4.3.3 Handling ved ordre og kommandoer under skyting Hensikten med denne tabellen er å gi en beskrivelse av hvorfor ordrer og kommandoer gis, og hva som er forventet handling hos skytterne. Ordrer og kommandoer for pistol og gevær/maskinpistol er samlet i tabellen. Ordre / kommando Hvorfor Handling «HØRSELVERN PÅ» Skal forhindre hørselsskade hos alle som er innenfor støysonen med skadelig støy Alle innenfor skadelig støysone tar på seg hørselvern «MAGASIN I LAD VÅPEN» Gir tillatelse til å lade våpen Skytterne setter i magasinet og lader våpen «ER SKYTTERNE KLARE?» «ØVELSEN BEGYNNER» Skyteinstruktøren spør om dette når han/hun ser at alle skytterne har satt i magasin og ladet våpenet. Han/hun vet da om alle er klar For at skytterne skal vite at øvelsen starter om kun kort tid Hvis en skytter ikke er klar, melder han/hun høyt og tydelig NEI slik at skyteinstruktøren kan gi den aktuelle skytteren mer tid til forberedelse Skytterne gjør de siste mentale forberedelsene «KLAR ILD» ev. «KLAR SIGNAL» (fra timer) «HAR SAMTLIGE SKUTT?» «TØM VÅPEN KONTROLLER» «MAKKERSJEKK» Øvelsen settes i gang For at skyteinstruktøren skal være sikker på at alle har skutt / gjennomført øvelsen (vi trener ikke på å gi opp) For at skyteinstruktøren vil at alle skytterne skal tømme sitt eget våpen og deretter kontrollere at det faktisk er tomt. Det er skytterens eget ansvar at våpenet er tomt. Fordi skytterens makker skal kontrollere at våpenet faktisk er tomt og med det økt sikkerhet Skytterne gjennomfører øvelsen iht. den beskrivelsen som er gitt, ved usikkerhet stanser han/hun og gir tegn til skyteinstruktøren Skytter som ev. ikke har skutt alt som planlagt, melder høyt og tydelig NEI slik at skyteinstruktøren kan gi den aktuelle skytteren mer skytetid eller beordre tøm våpen kontroller. Skytterne gjennomfører iht. ildhåndgrepet «TØM VÅPEN KONTROLLER» Makkeren kontroller at skytteren har gjennomført ildhåndgrepet «TØM VÅPEN KONTROLLER» på en korrekt måte, og at våpenet faktisk er tomt. Denne ildordren fraskriver ikke skytteren ansvar, det er alltid skytterens ansvar at våpenet faktisk er tomt «BANEN ER KLAR FRAM OG SE» Ingen skal bevege seg foran skytterlinjen før skyteinstruktøren har meldt dette. Skyteinstruktøren ser at alle våpen er sikre Skytteren venter på denne ordren før han/hun beveger seg foran skytterlinjen Tillegg for pistol Hvorfor Handling «HYLSTRE» Når skyteøvelser med pistol er gjennomført, beordres denne av skyteinstruktøren Skytteren putter våpenet ned i hylstret etter at det er ladd Side 13 av 64
4.4 Målsettinger En skytter bør arbeide mot konkrete mål. Militær skyting måles i hvor fort, hvor presist og hvor sikkert øvelsen gjennomføres. Vi setter selv målet, men målet former oss. Responstid er definert av hvor fort skytteren reagerer (reaksjonstid) på et signal og deretter klarer å gjennomføre en analyse av situasjonen for så å utføre en innøvd handling (bevegelsestid) Reaksjonstiden avhenger av flere faktorer; avhengig om det er lyd, lys eller smertepåvirkning. Reaksjonstiden reduseres i tid hvis skytteren allerede kjenner handlingsmønsteret i for eksempel en skyteøvelse. Reaksjonstiden som legges til grunn for en skytter, er 0,25 sek. 4.4.1 Responstid Her er en beskrivelse av hvilke responstider som bør ligge til grunn for skyteutdanningen. Pistol skyting opp til 15 m. Gevær skyting opp til 30 m. Treff innenfor sirkelen på 1/3 figur eller innenfor nierring på 1/1 figur Skyteøvelse Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 +0,25 +0,25 +0,25 Enkeltskudd (Ferdigstilling) 0,75 s 1,00 s 1,25 s 1,50 s Enkeltskudd (P: Fra trekk / G: Vending) 1,50 s 1,75 s 2,00 s 2,25 s Splittid på samme mål 0,25 s 0,30 s 0,40 s 0,50 s Splittid på målveksling 0,50 s 0,60 s 0,80 s 1,00 s Eksempel nivå 1: Trekk, DS, målveksling, ES --- 1,50 sek + 0,25 sek + 0,50 sek = 2,25 sek Responstider må henge sammen med de tabeller som er utarbeidet. Bør ikke inn tidlig i utdanning. Kan bli mye fokus på tiden som brukes, eller mangel på å oppnå gode tider. Ved planlegging av skyteøvelser kan disse responstidene ligge til grunn for hvilke krav som skal stilles. En skytter kan ved hjelp av tørrtrening redusere bevegelsestiden sin og dermed redusere responstiden. Dette kan gjøres ved å isolere den enkelte teknikk under tørrtrening slik at bevegelsen blir optimalisert. Skytteren kan for eksempel jobbe med hvordan magasinet skal gripes på en best mulig måte. Hver teknikk bør gjennomføres minst 25 ganger riktig før teknikken deretter trenes inn som en ferdighet, deretter kan teknikken drilles slik at den beherskes. Det er viktig at skytteren og instruktøren sørger for at han/hun får oppfølgning slik at teknikken blir korrekt innlært. Side 14 av 64
Ferdigheter er noe som kan gjentas på oppfordring Skytteren må forsøke å være stabil i prestasjonene Presisjon er viktigere enn hurtighet Instruktøren må vektlegge gjennomsnittet av skytterens prestasjoner 4.5 Hjelpeinstruktør Hjelpeinstruktøren er hovedinstruktørens støtte under gjennomføringen av aktiviteten. Det kan være én eller flere hjelpeinstruktører. Hjelpeinstruktøren trenger ikke å ha gjennomført instruktørutdanning for den aktiviteten som skal gjennomføres. I tillegg til at hovedinstruktøren skal stille krav til hjelpeinstruktøren, skal også hjelpeinstruktøren stille krav til hovedinstruktøren/skytebanelederen. Disse kravene kan være at: Hjelpeinstruktøren blir tildelt konkrete oppgaver for eksempel under klargjøringen av banen ved å lede drill av ildhåndgrep, organisere banen eller føre skytterne til skytebanen Hjelpeinstruktøren får konkrete ting å rettlede under skyting og et fast antall skyttere som han/hun er ansvarlig for å veilede Hjelpeinstruktøren skal gis et tegn for å kunne stanse skytingen. Han/hun skal kunne gi dette til hovedinstruktør/skytebaneleder hvis sikkerheten overskrides slik at skytingen stanses. Ev. at hjelpeinstruktøren stanser skytingen selv Dersom tabellen eller øvelsen tilsier en ekstra sikkerhetskontrollør, bør det kommanderes en egen kontrollør fra hvilende skytterlag, og slik at instruktørkapasiteten nyttes til feilretting/oppfølgning av skytterne. Side 15 av 64
5 Skyteteknikk 5.1 Stødige grepsfaktorer De seks stødige grepsfaktorene er en huskeliste for hvordan en instruktør eller skytter kan evaluere og feilrette skytestillingen, fra stillingen inntas, til skuddet er avgitt. Selv om de grunnleggende prinsippene er like for alle skytestillingene, vil det være tilpasninger fra person til person og fra stilling til stilling. Grepsfaktorene skal derfor sees på som retningslinjer som skal tilstrebes så langt det praktisk lar seg gjøre. 5.1.1 De seks stødige grepsfaktorene 1. Venstre arm og hånd 2. Kolbens plassering i skulder 3. Høyre arm og hånd 4. Hodets plassering på kolben 5. Avslapning 6. Pust De seks stødige grepsfaktorene er beskrevet for skyttere som har kolben i høyre skulder. Skyttere med som har kolben i venstre skulder må gjøre motsatt på de fire første grepsfaktorene. 5.1.2 Venstre arm og hånd Venstre arm og hånd skal gi støtte for våpenet. Hånden skal gripe om forskjeftet på et naturlig sted i forhold til armens lengde Vinkelen mellom venstre underarm og underlaget skal være minst 30º Våpenet skal ligge i hånden på håndrotens ben, noe over på tommelfingerballen og tommelfingergrepet. Håndleddet kommer da midt under geværet Grepet skal være avslappet Albuen plasseres litt ut til venstre for våpenets loddlinje Albuen skal være så langt fremme at den bakre og myke delen av albuen kommer mot underlaget I denne stillingen låses albuleddet, underarmen holdes oppe uten muskelbruk og rekylopptaket blir kraftig forbedret. 5.1.3 Kolbens plassering i skulderen Kolben skal plasseres i skulderen slik at den tar opp rekylen på en uanstrengt og behagelig måte En vanlig årsak til vedvarende skuddreddhet er at skytteren får vondt i skulderen eller kragebenet under skuddløsning Ved bruk av skuddsikker vest, grunnutrustning og lignende kan kolben med fordel plasseres tettere inn mot senter av kroppen Feil plassering av kolben vil som regel gi spredning i høyde og/eller vondt i skulderen eller kragebenet, samt skygger i siktebildet Side 16 av 64
5.1.4 Høyre arm og hånd Hånden skal fatte med et fast tak høyt oppe om pistolgrepet med tommelfingeren inntil dette og pekefingeren mot avtrekkeren Lillefinger skal være avslappet, og pekefinger skal foreta avtrekket Høyre albue skal være i god kontakt med underlaget slik at den ikke sklir ut under skuddløsning Riktig grep og plassering har også her stor innflytelse både når det gjelder å holde geværet i ro og for utførelse av riktig avtrekk Feil grep om pistolgrepet eller dårlig plassering av albue vil som regel gi sidespredning eller generell spredning, og en vil miste siktebildet under skuddløsning 5.1.5 Hodets plassering på kolben Hodet skal holdes mest mulig rett opp Kinnet/kjevebeinet skal legges/presses lett mot venstre side av kolben og med hodets vekt oppe på kolberyggen Hvor på kolben kjeven/haken skal plasseres kan variere noe fra stilling til stilling og er også avhengig av den enkelte skytters kroppsbygning Det er viktig at skytteren tilpasser kolben slik at hodet kan plasseres nøyaktig på samme sted, hver gang. Dette vil bidra til repeterbar økt presisjon. Dette bevirker at skytteren hurtig «tar seg inn igjen» etter et skudd og gjør at han vil kunne avgi flere skudd i rask rekkefølge 5.1.6 Avslapning Det er viktig at skytteren er avslappet og rolig før, under og etter skuddløsning. Dette oppnås best gjennom nitid trening og erfaring på skytebanen. Spenninger i muskulatur kan være bevisst eller ubevisst. Bevisst muskelspenning forekommer ofte ved nervøsitet, usikkerhet, sinne eller forventninger. Det er derfor viktig å gjøre skytteren oppmerksom på disse reaksjonene og gi ham/hun muligheten til å trene under avslappede forhold. Ofte vil en skytter under grunnleggende utdanning miste spenningen i kroppen dersom instruktøren legger hendene sine på skuldrene hans og ber ham om å slappe av. Skytteren vil da som regel merke at den naturlige stressreaksjonen med å trekke opp skuldrene og senke nakken avtar i noen grad. Dette kan i mange tilfeller gi skytteren en aha-opplevelse, siden denne stressreaksjonen er instinktiv og som regel ikke bevisst. Under grunnleggende utdanning er det viktig at skytteren gis anledning til å bli trygg på å avfyre sitt våpen før en går videre med stressfaktorer under skyting Side 17 av 64
5.1.7 Pusting En rolig og uanstrengt pust vil føre til god gjennomstrømning av oksygen i blodet. Som en grunnregel vil det være en fordel å puste inn gjennom nesen, og ut gjennom munnen. Før skuddet skal avgis, er det viktig at blodet har så høyt oksygeninnhold som mulig. Dette vil virke beroligende for skytteren, og konsentrasjonsevnen øker. Det er vanlig før skuddløsning at lungene fylles helt med luft 2 3 ganger, for deretter kun å slippe ut ca. 30 % av luften på siste utpust. Deretter holder en pusten i 3 5 sek før skuddet avgis. Det er like viktig å holde pusten i 1 2 sek etter at skuddet er avgitt, slik at siktebildet gjenopptas så raskt som mulig etter avfyrt skudd. Diagram for mengde inn og ut- pust og tid vil se slik ut: Luftinntak Skuddøyeblikket Tid i sekunder En vanlig pustefeil er at skytteren avfyrer under inn- eller utpust. Dette vil gi redusert sjanse for gjentagende presisjon og sannsynligvis et dårlig treffbilde med spredning i høyde. Under stresssituasjoner eller ved høy ildhastighet er det fort gjort å glemme pusteteknikken. Det er derfor svært viktig at skytteren så snart som mulig i skyteutdanningen lærer riktig pusteteknikk også under krevende situasjoner. 5.2 Avtrekksteknikk 5.2.1 Generelt Avtrekket er helt avgjørende for å kunne avfyre et presist skudd. Uten et rolig, bevisst og systematisk avtrekk er det nær sagt umulig for en skytter å opprettholde gjentagende presisjon. En vanlig feil er nappe-avtrekk som følge av at skytteren bestemmer seg for å skyte på et gitt tidspunkt, og derfor forhaster seg gjennom avtrekket. Tørrtrening på avtrekkets tre faser er avgjørende om en skal bli fortrolig med våpenets mekaniske virkemåte. Gjennom stadig trening på avtrekket vil skytteren etter hvert vite når trykkpunktet er så høyt at skuddløsning vil foregå. Ut fra dette vil skytteren kunne balansere mellom trykkpunkt og kontrolltrykk. I denne situasjonen vil skuddet kunne avfyres med maksimal grad av kontroll og bevissthet, og forhåpentlig med størst mulig grad av presisjon. Trykkpunktet skal normalt økes gradvis slik at skuddet kommer som en overraskelse. Dette er en fin måte å drive innledende øvelser på, men en uakseptabel metode for en trent skytter. Skytteren må være i stand til å levere skuddet når han ønsker, der han ønsker det, uten at dette skal komme som en overraskelse! Side 18 av 64
5.2.2 Avtrekkets tre faser Avtrekket deles inn i tre faser, hvor hver del er like viktig for et godt og repeterbart avtrekk. Diagram for kraftbruken på avtrekket over tid vil kunne se slik ut: Bevegelseskraft mot avtrekkeren Trykkpunkt Avtrekk og skuddløsning Ettertrykk Kontrolltrykk Trykkpunkt Avtrekkermekanismen låser opp Tid i sekunder Etter hvert som skytteren blir erfaren, vil tiden som nyttes til disse fasene, bli kraftig redusert uten at presisjonen nødvendigvis forringes. Legg merke til at trykket mot avtrekkeren aldri bør slippes helt, med mindre skytteren er nødt til å utføre ildhåndgrep eller lignende. På halvautomatiske våpen vil en som regel merke et distinkt «klikk» i avtrekkeren når ettertrykket slippes opp. Dette skyldes låsefunksjonen i avtrekkermekanismen som forhindrer automatisk ild. Så snart dette «klikket» registreres, bør skytteren gjenoppta trykkpunktet og være klar til å avfyre nytt skudd dersom dette skulle være påkrevd. Det vil ikke være mulig å avfyre nytt skudd før denne låsefunksjonen er låst opp, men trykkpunktet kan gjenopptas i samme øyeblikk uten at en trenger å slippe avtrekkeren helt opp. 5.2.3 Trykkpunkt Trykkpunktet starter med at avtrekksfingeren tar opp eventuell slakk i avtrekkeren. Det utøves et jevnt og kontrollert trykk mot avtrekkeren inntil en møter motstand. Dette skjer etter kun få millimeter. På dette motstandspunktet vil man ha et trykkpunkt. Når man tilfører ytterligere kraft mot avtrekkeren her, vil avtrekkermekanismen låse opp og skuddet vil gå av. Det er svært viktig for presisjonen til skytteren at avtrekksfingeren utøver et jevnt og konstant trykk mot trykkpunktet inntil en ønsker skuddløsning. Ideelt sett skal det kun trenges minimal bruk av energi fra trykkpunktet til avtrekk. Trykkpunktet tas når våpenet heves til anleggsstilling, og skal opprettholdes så lenge en ser gjennom siktemidlene. 5.2.4 Kontrolltrykk Med avtrekksfingeren på trykkpunktet står skytteren igjen med to valg. Enten lette trykket mot avtrekkeren (noe som vil avbryte avtrekkets tre faser) eller utøve et økende, kontrollert trykk med avtrekksfingeren inntil mekanismen låser opp og skuddet går av. Bevegelsen, og tiden, fra trykket økes, til umiddelbart før mekanismen låser opp, kalles kontrolltrykket. Dette er den viktigste delen av hele avtrekksprosessen. Kontrolltrykket utøves når finsiktingen mot målet påbegynnes. Kontrolltrykket vil variere noe fra våpen til våpen, og det er spesielt viktig at skytteren blir godt kjent med hvor overgangen mellom kontrolltrykk og avtrekk ligger. Kryp i kontrolltrykket er en følge av mekanisk friksjon i Side 19 av 64
avtrekkermekanismens deler. Skytteren må derfor sørge for at alle slitepunkter i avtrekkermekanismen er smurt med olje. Trykkpunkt og kontrolltrykk vil kunne variere mye fra våpen til våpen. Prinsippene for utøvelse er imidlertid de samme. 5.2.5 Avtrekk med ettertrykk Idet avtrekksfingeren utøver et kontrolltrykk mot avtrekkeren som overgår energien for at avtrekkermekanismen skal låse opp, vil skuddet gå av gjennom en serie av hendelser i mekanismen og patronen, inntil prosjektilet forlater løpet og flyr mot målet. Under denne serien av hendelser er det svært viktig at skytteren fortsetter å utøve konstant trykk mot avtrekkeren, inntil nytt skudd er planlagt avfyrt. Hele denne fasen kalles avtrekk med ettertrykk. Avtrekket skal foregå som en bevisst handling og er et samspill mellom øyet og avtrekkerfingeren. Når skuddet har blitt avfyrt, er det svært viktig at ettertrykket holdes slik at skytteren kan analysere sitt skudd før en slapper av og slipper opp trykket mot avtrekkeren. Det anbefales at en ikke slipper opp trykket mot avtrekkeren mer enn til at avtrekkermekanismen låser opp (trykkpunktet). Tiden skytteren bruker på ettertrykket avhenger av hvor fort skytteren ønsker å skyte 5.2.6 Grep om pistolgrepet og avtrekket Hånden skal fatte med et fast tak høyt oppe om pistolgrepet med tommelfingeren inntil dette og pekefingeren mot avtrekkeren. Lillefinger skal være avslappet, og pekefinger skal foreta avtrekket. Grepet må være på en slik måte at en uanstrengt kan betjene omstilleren uten å forandre nevneverdig på avtrekkerhåndens stilling eller posisjon. Dette vil være spesielt viktig der skytteren står ovenfor en situasjon hvor våpenet er sikret i anleggsstilling. Grepet og avtrekksfingerens plassering 5.2.7 Fingerens plassering på avtrekkeren Avtrekksfingeren bør kun berøre avtrekkeren med ytterste fingerpute eller i ytterste ledd. Nøyaktig hvor fingeren skal plasseres på avtrekkeren, vil være avhengig av skytterens egne preferanser. Det er ingen fasit på dette, siden alle skyttere vil ha sin særegenhet som kjennetegner deres skytestilling, sikteteknikk og grep. Gjennom erfaring og mengdetrening bak våpenet vil skytteren etter hvert finne sine teknikker som maksimerer presisjonen. Side 20 av 64
Generelt sett bør derimot avtrekkeren plasseres mot avtrekksfingeren ytterste «fingerpute» eller i ytterste ledd. 5.2.8 Avtrekksfeil Napping Dårlig eller varierende avtrekk er den største årsaken til spredning. Det er svært viktig at soldaten i en tidlig fase lærer korrekt avtrekksteknikk. Skytteren bestemmer seg for at skuddet skal avfyres, og napper til i avtrekkeren på trykkpunktet. Som regel et resultat av dårlig opplæring, lite erfaring med våpen eller en viss grad av skuddreddhet. Bevegelseskraft mot avtrekkeren Tid i sekunder 1-faseavtrekk Avtrekk uten ettertrekk Manglende rutine Skytteren gjennomfører avtrekkets tre faser i en prosess, med det resultatet at avtrekksfingeren foretar en lang og relativt ukontrollert bevegelse. Som regel en følge av dårlig opplæring i avtrekkets faser, stressende situasjoner eller nervøsitet overfor å utøve press mot trykkpunktet på avtrekkeren. Skytteren slipper trykket mot avtrekkeren idet han føler skuddsmellet eller rekylen fra våpenet mot skulderen. Som regel en følge av skuddreddhet eller ubevisst reaksjon etter våpenets fysiske påvirkning mot kroppen. Dårlig opplæring eller liten tid bak våpenet resulterer i et lite konsekvent avtrekk fra gang til gang. Skytteren gjør forskjellige feil avhengig av skytestilling, støy, stress eller andre ytre påvirkninger. Bevegelseskraft mot avtrekkeren Tid i sekunder Bevegelseskraft mot avtrekkeren Tid i sekunder Bevegelseskraft mot avtrekkeren Tid i sekunder Side 21 av 64
5.3 Skytestillinger 5.3.1 Generelt Skytterne utdannes i tre skytestillinger: liggende, knestående og stående. I militær skyting bør stillingene prioriteres i følgende rekkefølge: Skyting med støtte Skyting med magasinstøtte Skyting uten støtte Skytter bør alltid søke å bruke støtte for våpen dersom det er tilgjengelig Skyttere i feltstillinger Ut fra disse skytestillingene må skytteren i nødvendig utstrekning tillempe sin stilling alt etter lendet og forholdene. I alle skytestillinger er det et krav at skytteren ikke inntar en høyere posisjon og eksponerer mer av kroppen enn nødvendig for å kunne skyte på en tilfredsstillende måte. På grunn av forskjellig kroppsbygning er det viktig at innøvelsen av stillingene tilpasses den enkelte. Side 22 av 64
Skytestillingene omfatter dekkstilling, anleggsstilling og ferdigstilling. Dekkstillingen Ferdigstilling Anleggsstilling Skytteren ligger/sitter/står som i anleggsstilling Liggende: Våpenet holdes med kolben i bakken og munningen klar av bakken Knestående: Våpenet holdes med kolben i låret med pipe opp eller med kolben i skulderen med pipe ned Stående: Våpenet holdes med kolben i skulderen med pipe ned eller kolben låst under armen med pipe opp Øynene rettet mot målområdet, pekefingeren langs avtrekkerbøylen og våpenet sikret Ferdigstillingen skal være slik at geværet hurtig, med minst mulig anstrengelse og uten flytting av albuene kan føres opp i anleggsstilling Det er den stillingen som skytteren normalt inntar for å dekke seg og for å utføre ildhåndgrep. Det må presiseres for soldaten at han skal ta best mulig dekning når han må skifte magasin osv. Det er stillingen det skytes fra, våpenet kan avsikres på vei fra ferdigstilling til anleggsstilling Skytteren kan observere fra denne stillingen ved å heve hodet over sikte(ne) og fingeren skal være av avtrekkeren 5.3.2 Skyting med støtte Skyting med støtte innebærer at skytteren benytter skjul og/eller dekning som støtte. Hvis skytteren benytter barrikade som støtte må han/hun vurdere kravene til ildstilling: Skuddfelt Skjul Dekning Støtte for våpenet Skjult og dekket innrykning Skiftestilling Samband og/eller forbindelse med andre egne Riktig bruk av barrikade kan gi disse fordelene: Skjul og dekning Støtte for våpenet Støtte hvis man har høy puls etter for eksempel å ha løpt Presisjonen øker Muligheten øker for raske oppfølgningsskudd Nesten like stabilt som liggende Vekt på våpenet holder rekylen nede og øker evnen til å holde siktene på målet Side 23 av 64
5.3.2.1 Sjekkpunkter for liggende skyting med støtte 1. Skytteren legger seg litt på skrått av skyteretningen, ca 15-25º 2. Skytterens kropp skal være rett utstrakt, naturlig avslappet og med skuldrene rettvinklet på ryggraden. (skulderbladene skal sammen ryggraden danne en T) 3. Høyre/venstre* bein skal ha en svak bøyning i kneet med innsiden mot underlaget 4. Venstre/høyre* fot skal være vendt innover med tåspissen tåspissen i bakken, eller vendt innover, leggen og hælen hengende avslappet ut til venstre/høyre* 5. Skytteren bør ha en tilnærmet rett linje gjennom venstre hånd, albue, venstre side og venstre fot 6. Skytterens kropp skal hvile hovedtyngden mot underlaget på venstre/høyre* hoftekam og de nederste venstre/høyre* ribbenene 7. Skytterens tyngde skal være litt over på venstre/høyre* side bevirker at magemuskulaturen og pulsslagene i den store pulsåren skaper mindre uro i skytestillingen 8. Skytterens vinkel mellom venstre/høyre* underarm og underlaget skal være minst 30º. 9. Skytterens venstre/høyre* hånds albue skal være plassert så langt fremme at tyngden kommer mot bakre del av albuen, og litt til siden for våpenets loddlinje. Dermed oppnås delvis låsing av albuen, slik at svak underarm holdes oppe uten muskelbruk 10. Skytterens venstre/høyre* hånd skal fatte med et løst grep om forskjeftet med våpenet mot håndroten, tommelfingerballen og tommelfingergrepet. Håndleddet kommer da under våpenet 11. Skytterens venstre/høyre* hånd skal hvile mot støtten 12. Skytterens høyre/venstre* hånd skal fatte med et fast, høyt tak om pistolgrepet med tommelfingeren inntil dette og pekefingeren på avtrekkeren 13. Skytterens høyre/venstre* albue skal støttes mot bakken rett foran skulderen i kroppsretningen og slik at høyre skulder kommer høyere enn venstre 14. Overkroppen skal bæres av overarmene med avslappede skuldre og tyngden likt fordelt på begge albuer 15. Kolben skal være låst fast i skuldergropen ved hjelp av overarmsmuskelen, sterk hånds tak om pistolgrepet og kinnet 16. Skytterens hode skal være slik at skytteren ser mest mulig rett fram *Høyre/venstre avhenger hvilken skulder skytteren benytter. Kolben i høyre skulder står beskrevet foran skråstreken og kolben i venstre skulder etter skråstreken. Svak albues plassering Kolben plasseres godt i skulderen En tilnærmet rett linje fra svak arm igjennom svak fot Side 24 av 64
5.3.2.2 Sjekkpunkter for knestående skyting med støtte Våpen inn i hånden (1) Støtte for fremre del av våpenet (2) Skytende arm på kne (3) Hælen i bakken (4) Våpen er støttet av barrikaden (1) (2) (3, 4) Side 25 av 64
1. Utgangsstilling nesten 90º i forhold til målet 2. Grip om midten av forskjeftet med tommel og pekefinger. Grepet skal ikke være fastere enn at våpenet holdes fast. Grepet må tilpasses ev. ekstrautstyr påmontert våpenet For å finne den perfekte avstanden, sitt i en normal knestående stilling og plasser våpenet mot barrikaden. Er våpenet for langt i fra barrikaden gir det en pendlende effekt. Hvis skytteren opplever sideveis bevegelse i sikte er skytteren sannsynligvis for langt unna barrikaden. Det er bedre å være nærme barrikaden enn langt unna 3. Før våpenet mot barrikaden og plassere støttefoten 90º på skyteretningen 4. Innta knestående stilling med rett leg 5. Skytealbue skal være i kontakt med støttekne 6. Det skal være kontakt mellom forskjeftet og barrikaden 7. Håndbaken på støttehånd presses mot barrikaden 8. Støttekne presser mot skytealbue for å gi støtte Generelt: Skytestillingen skal være oppreist og kompakt Støttehælen må berøre bakken for å sikre stabilitet og balanse Vekten mot barrikaden må komme fra skyteskuldrene og støttekne hvis stillingen skal være lavere Når skytteren lener seg for langt fram, flyttes vekten frampå og skytteren er ikke så stabil Balansen oppnås ved å sitte med mye vekt på bakfoten og legge kroppsvekt mot barrikaden Skytteren må korrigere våpenet i forhold til barrikaden o Mållokalisering - Store korreksjon o Våpenet mot målet - Middels korreksjoner o Sikte mot målet - Små korreksjoner o Verifisering - Eksponeringstid versus fin korreksjoner Vanlig skytterfeil Våpenet er ustabilt og faller ned langs barrikaden ved skyting Våpenet er ikke i kontakt med barrikaden Hælen på støttefoten er ikke kontakt med bakken når skytteren er på vei inn i stilling Skytteren har feil vinkel til barrikaden Skytteren bruker for lang til å finne siktebilde, spesielt ved skulderbytte Skytteren eksponerer seg unødvendig for at han/hun bruker for lang tid for å finne målet Side 26 av 64
5.3.2.3 Sjekkpunkter for stående skyting med støtte Sjekkpunktene for stående skyting med støtte er lik sjekkpunktene for knestående skyting med støtte. Forskjellen er at skytteren står oppreist og oppnår balanse i stillingen ved å stå mest på bakre bein. Stående barrikade skyting 5.3.2.4 Bytte av skyteskulder transisjon 1. Finger av avtrekker (2) 2. Sikre våpen (2) 3. Grip om forkant av magasinbrønn med støttehånd (2) 4. Bytt skulder med pipe ned (3) 5. Flytt ny støttehånd til midten av forskjeftet (3) 6. Flytt ny skytehånd til pistolgrepet (3) 7. Finn målet, sikring av, skyt (4) (1) (2) (3) (4) Side 27 av 64
5.3.3 Skyting med magasintøtte Skyting med magainstøtte nyttes primært i forbindelse med liggende skytestilling og når skytteren ikke har mulighet for annen type støtte. Skytteren setter våpenets magasin i bakken og benytter magasinet som støtte. Hensikten med denne stillingen er å oppnå bedre stabilitet. Sjekkpunktene for stillingen er i utgangspunktet de samme som for skyting uten støtte, men skytteren må plassere høyre og venstre albue lenger ut ved liggende skyting. Liggende med magasinstøtte 5.3.4 Skyting uten støtte Skyting uten støtte gjennomføres hvis skyttere ikke finner en støtte eller kan nytte magasinstøtte. Skytteren må være nøye med stillingen sin slik at han/hun oppnår en best mulig stabilitet som skaper forutsetning for å treffe der han/hun ønsker. Ved mye bevegelse i siktebilde kan skytteren få hjelp av en makker/instruktør til å kontrollere sjekkpunktene for den aktuelle skytestillingen. Skytteren må deretter akseptere bevegelse i siktebilde og være tålmodig med avtrekket. 5.3.4.1 Sjekkpunkter for liggende skyting uten støtte Sjekkpunktene for liggende skyting uten støtte er de samme som for skyting med støtte, bortsett fra punkt 11, skytterens venstre/høyre* hånd skal hvile mot støtten. Liggende uten støtte forfra Liggende uten støtte fra siden Side 28 av 64
5.3.4.2 Sjekkpunkter for knestående skyting uten støtte 1. Skytteren stiller med front 45º til høyre/venstre* for skyteretning. 2. Skytteren bør ha skulderbreddes avstand mellom føttene 3. Skytteren skal merke seg hvor høyre/venstre* tåspiss er 4. Skytteren plasseres så høyre/venstre* kne der hvor høyre/venstre* tåspiss var. 5. Venstre/høyre* legg skal være mest mulig lodd rett. Den må ikke føres bakover, men kan med fordel føres noe frem 6. Venstre/høyre* albue plasseres litt i forkant av toppen av kneet, alternativ bak kneet. 7. Venstre/høyre* underarm skal fortsette i en rett linje gjennom svak fots lår 8. Loddlinjen ned fra våpenet skal passere litt på innsiden av kontaktpunktet mellom albue og kne 9. Høyre/venstre* arm henger helt avslappet 10. Venstre/høyre* fot og sterk fot skal være parallelle 11. Høyre/venstre* fot plasseres på underlaget med strak vrist. Eventuelt med skotuppen i bakken eller ved å legge foten under baken. 12. Høyre/venstre* hæl bør plasseres midt i baken for best mulig støtte. I tillegg bør hælen om mulig vris litt innover når skytteren setter seg ned på den 13. Overkroppen skal være mest mulig oppreist 14. Hoveddelen av kroppstyngden bør normalt ligge på høyre/venstre* fot *Høyre/venstre avhenger hvilken skulder skytteren benytter. Kolben i høyre skulder står beskrevet foran skråstreken og kolben i venstre skulder etter skråstreken. Knestående uten støtte forfra Knestående uten støtte fra siden Side 29 av 64
5.3.4.3 Sjekkpunkter for stående skyting uten støtte Venstre/høyre* fot litt foran høyre fot Ca. skulderbreddes avstand mellom beina Tyngden noenlunde jevnt fordelt på begge ben Litt knekk i knærne Overkroppen mot målet, hoften roteres litt Kolben plassert midt i skulderen Høyre/venstre* hånd på pistolgrepet, tommelen legges klar på omstiller, våpenet sikret og pekefinger ligger langs underbeslaget/avtrekkermekanismen Våpenet pekende skrått ned mot bakken (45 grader) Venstre/høyre* hånd griper rundt forskjeftet eller griper om vertikalgrepet Våpenet føres opp i anleggsstilling i en rett linje samtidig som overkroppen lenes litt framover I anleggsstilling skal kolben sitte godt inn i skulderen, hodet skal være i ro og kolben plasseres med kinnstøtten inntil kinnet. Våpenet avsikres på vei inn i anleggsstilling Avtrekkerfingeren skal ikke føres inn i avtrekkerbøylen før siktet er på målet *Høyre/venstre avhenger hvilken skulder skytteren benytter. Kolben i høyre skulder står beskrevet foran skråstreken og kolben i venstre skulder etter skråstreken. Utgangsstilling Ferdigstilling pipe ned Anleggsstilling Side 30 av 64
5.3.5 Skyting fra improvisert stilling Dersom skyting med støtte ikke er mulig og den eneste alternative skytestillingen er ukurant må skytteren improvisere stillingen som han/hun skal skyte fra. Treffbilde fra en improvisert stilling bør ikke være nevneverdig dårlig enn skyting fra andre stillinger. Det vil være mange forskjellige muligheter, under er noen eksempler Våpenet kantet på siden på grunn skyting under lav dekning Våpenet i venstre skulder, lav knestående stilling 5.3.5.1 Eksempler på improviserte liggende skytestilling Våpenet kantet med klokken* Våpenet kantet med klokken bak en dekning* Kolben er plassert i overarm * Svak arm brukes til å regulere høyden på våpenet Våpenet kantet mot klokken* Improviserte stillinger for knestående og stående blir tilsvarene som for liggende. Prinsippene fra de tradisjonelle stillingene må nyttes i størst mulig grad. Skytteren må prøve å oppnå mest mulig stabilitet i den improviserte stillingen slik at treffsikkerheten blir størst mulig. Side 31 av 64
Skytteren må sørge for bæring på våpen og maskeklaring ved skyting fra improvisert stilling Dersom en skytter fra liggende stilling med støtte er i stand til å treffe hodeboks på 300 meters avstand på første skudd, under vindstille forhold, vil skytteren sannsynligvis måtte redusere skyteavstanden for knestående stilling uten støtte til 150 m for å oppnå samme resultat. Videre reduseres avstanden til 75 m for stående stilling uten støtte. Som en tommelfingerregel kan man si at avstanden til målet (treffområde) bør halveres for hver skytestilling som øker høyden fra liggende til stående. Bruk av støtte vil kunne kompensere for noe av dette, men her er det i størst grad skytterens egen kompetanse og skyteferdigheter som er avgjørende. 6 Gjennomføring av skyteopplæring 6.1 Generelt Den enkelte avdelingssjef er ansvarlig for at skyteutdanningen planlegges og gjennomføres iht. gjeldende utdanningsprogram og/eller fagplaner. Videre skal avdelingen kontrollere gjennomføringen og kvaliteten på skyteutdanningen. Dette bør gjennomføres ved en kombinasjon av rutinemessige og tilfeldige inspeksjoner på skytebanen/skytefeltet. Resultater må gjennomgås med ansvarlig skyteleder for ev. å justere progresjonen eller ekskludere mannskaper ut fra ferdighets- og sikkerhetsmessig nivå. For instruktøren skjer gjennomføring av skyteutdanning i tre faser: planlegging, gjennomføring på skytebanen og etterarbeid. 6.2 Planlegging Instruktøren må ha et bevisst forhold til systematisk opplæring og undervisning. Det vil si hvordan instruktøren skal tilrettelegge og gjennomføre undervisningen. I planleggingsfasen må instruktøren som et minimum kartlegge følgende faktorer: 1. Analyse av program/hensikt med utdanningen 6. Leksjonsopplegg/huskeliste 2. Analyse av elevene 7. Klargjøring av undervisningssted 3. Analyse av rammefaktorene 8. Risikovurdering 4. Valg av undervisningsmetode 9. Sanitetsplan 5. Instruktørbehov 6.2.1 Analyse av program/hensikt med utdanningen 6.2.1.1 Program Analyse av program gjøres for å klarlegge hva som er målet med leksjonen med henblikk på utførelse, forhold og krav. Videre må instruktøren se om programmet gir anbefalinger med hensyn til; undervisningssted, undervisningsmetode, organisering og kontrolltiltak. Side 32 av 64
6.2.1.2 Hensikt Når oppdraget er mottatt, må instruktøren gjennomføre en oppdragsanalyse. Instruktøren må være kritisk og realistisk i forhold til oppdraget. Videre må instruktøren finne fram til kjernen i oppdraget slik at ambisjonen blir realistisk og mulig å gjennomføre. Instruktøren og oppdragsgiveren må være enige om hensikten med utdanning. 6.2.1.3 Utdanningsmål Når kjernen i oppdraget er funnet, bør et utdanningsmål utledes, eller så kan instruktøren bruke det som er beskrevet i gjeldende utdanningsplan. Hvis instruktøren må utlede det selv, kan han/hun gjøre det ved å bruke handlingsverbene: Kunnskapsmål Anvende Forstå Vite Ferdigheter Beherske Selvstendig utføre Under ledelse Eksempel på utdanningsmål Skytteren skal selvstendig kunne nytte P-80 i dagslys og mørke iht. grunnleggende skytetabeller for pistol og teknikker som beskrevet i Reglement for pistol (2010) 6.2.1.4 Undervisningsmål Utdanningsmålet må videre deles opp i undervisningsmål. Dette gjøres på samme måte som for utdanningsmålet. Enten finnes det i gjeldende utdanningsplan eller så lages det av instruktøren. Undervisningsmålene skal understøtte utdanningsmålet. Eksempel på undervisningsmål Skytteren skal selvstendig kunne betjene pistolen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte Skytteren skal selvstendig atskille og sette sammen våpenet Skytteren skal selvstendig kunne gjennomføre 1. linjes vedlikehold av våpen Skytteren skal selvstendig kunne nytte taktisk lys/laser Skytteren skal inneha skyteferdigheter tilfredsstillende til å kunne bestå standpunkttest 1 Side 33 av 64