Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE Utvalg: komiteen for næring og ressurs Møtested: kommunehuset, Lampeland Møtedato: 30.08.2011 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 6/11 Gnr 130 Bnr 11 - Søknad om fritak i fra boplikt. Arne S. Sørensen PS 7/11 Søknad om deling av Gnr 122, Bnr 22 og Gnr 127 Anne-Liz Lande Bnr 3 i Flesberg kommune

FLESBERG KOMMUNE Gnr 130 Bnr 11 - Søknad om fritak i fra boplikt. Lampeland 28.07.2011 Arkiv 130/11/0/0 Saksmappe 2011/525 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for næring og ressurs 30.08.2011 6/11 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Brit Garaas Haugerud, 3611 Kongsberg, konsesjon på erverv eiendommen Gnr 130 Bnr 11 i Flesberg kommune. 2. Brit Garaas Haugerud innvilges personlig varig fritak i fra boplikten pga det ikke finnes bolighus på eiendommen. Vedlegg: Saksopplysninger: Britt Garas Haugerud, Kongsberg, søker om varig fritak i fra boplikt på Gnr 130 Bnr 11 i Flesberg kommune. Hun skriver følgende: Jeg kjøpte denne eiendommen på odel i januar 2011 og den ble tinglyst 1. Februar 2011. Som eldste datter av Margit Garaas er det jeg som hadde odelsretten til denne eiendommen. Totalarealet på denne eiendommen er 629 dekar, hvor 551 dekar er produktivt skogareal. Eiendommen har vært i familiens eie i mange år. Min bestefar, Knut Garaas kjøpte den av sin bror Halvor H. Garaas i 1927. Min far, Håvard Garaas kjøpte den av sin far i 1950. Min mor, Margit Garaas overtok den i 1982 da min far døde. På eiendommen er det et eldre dårlig vedlikeholdt driftshusvære, samt et lite uthus av enkel standard. På grunn av råte, er begge i slik stand at de er vurdert, taksert som verdiløse. Det har aldri vært bosatt noen på denne eiendommen, da det ikke er noe bolighus her. Driftshusværet har blitt benyttet under driving av skogen og litt som hytte. Det er ikke strøm, vann, kloakk innlagt i driftshusværet. I tillegg kan det nå ikke fyres, fordi pipa har sprukket. Uthuset har et vedskjul, utedo og plass for en traktor. Næreste vannmulighet er i Langvannselva, den er 300 meter unna. Om vinteren fryser den jo til. Når det gjelder veien inn dit, så er den i dårlig forfatning. Den har ikke blitt gjort noe med siden 1975. Det er vanskelig å komme inn dit med vanlig bil. Om vinteren er det 1 km til brøytet vei. Veien inn til eiendommen går gjennom tunet til Jan Kvear. Jeg bor i Kongsberg og er på grunn av varig sykdom uføretrygdet. Har senskader etter poliomyelitt. Jeg kan derfor ikke klare å bo der. Det vel derfor ikke bli aktuelt for meg å bygge bolig der. Jeg søker derfor om fritak fra boplikt på eiendommen.

Når det gjelder driveplikten opplyses følgende: Når det gjelder driveplikten på eiendommen, så har jeg tenkt å stå for dette selv. Jeg er medlem i Flesberg Skogeierlag og medlem i Viken Andelslag. Jeg har vært i møte med skogbrukssjef Lars Letmolie. Han har sagt at han og skogbruksleder kan hjelpe til med å lage en driftsplan for eiendommen. Jeg har planlagt å hogge vinteren 2012. Kvantumet på hogsten er ikke fastlagt enda. Når det gjelder hvem som skal utføre dette, så vil jeg rådføre meg med skogbrukslederen. Etter at jeg har hogget, vil jeg sette av penger på skogbruksfondet. Dette kan jo brukes til bygging a skogsbilvei, Veien er nå så dårlig at den ikke kan brukes av tømmerbil. Har snakket med skogbrukssjefen om dette. Har også snakket med Jan Kvear, Knut og Kari Klev om veibygging. De eier naboeiendommene. Det vil bli befaring og møte om dette senere i høst. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om boog driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Vurdering: Ettersom skogen tenkes driftet gjennom Viken, så anser rådmannen driveplikten som oppfylt. Når det gjelder vilkårene for tilflytting Gnr 130 Bnr 11, så må følgende, i hht konsesjonsloven, vurderes. Det fremgår av lovens 9 fjerde ledd første punktum står det at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Kommunens administrasjon har ikke befart husværene, men rådmannen anser det som rimelig at gitte opplysninger er riktige, og at det ikke finnes bolighus på eiendommen. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Rådmannen har derfor kommet til at Brit Garaas Haugerud kan innvilges konsesjon med personlig, varig fritak i fra boplikten. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 3 av 8

FLESBERG KOMMUNE Lampeland 16.08.2011 Arkiv 122/22/0/0 Saksmappe 2011/45 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Søknad om deling av Gnr 122, Bnr 22 og Gnr 127 Bnr 3 i Flesberg kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for næring og ressurs 30.08.2011 7/11 Rådmannens anbefaling: Søknad om deling av Gnr 122, Bnr 22 og Gnr 127 Bnr 3 i Flesberg kommune blir å avslå, da en deling vil være i strid med intensjonene i Jordloven ( 1 og 12). Vedlegg: Kartutsnitt. Saksopplysninger: Bedre Råd as søker på vegne av Lilly Hvila om delingstillatelse av Gnr 122/22 og Gnr 127/3 i Flesberg kommune. Søker skriver følgende: Eiendommene ligger ca 14 km nord for Kongsberg. Hovedeiendommen Gnr 122, Bnr 22 ligger ute på Rambergtangen. Skogteigen, Gnr 127, Bnr 3 ligger noen km lenger syd. (Lurås) Dagens eier til Rambergtangen Gnr 122, Bnr 22 og Gnr 127, Bnr 3 er Lilly Helene Hvila. Hun sitter i uskiftet bo etter at mannen Eivind Hvila død i 2008. 1. Gårdsfakta Gnr 122, Bnr 22 henhold til data tatt ut fra Skog og Landskap består Rambergtangen Gnr 122, Bnr 22 av: Fulldyrka jord Produktiv skog Annet markslag Ikke klassifisert Sum areal 33,5 dekar 134,7 dekar 3,7 dekar 0,8 dekar 172,7 dekar Eivind Hvila overtok eiendommen fra sin far Karsten i 1964. Bebyggelse All bebyggelse ligger på Gnr 122, Bnr 22. Gårdsfakta Gnr 127, Bnr 3 I henhold til data fra Skog og Landskap består Gnr 127, Bnr 3 av: Produktiv skog Ikke klassifisert 53,2 dekar 0,4 dekar

Sum areal 53.6 dekar Eiendommen kommer opprinnelig fra Nord Hvila Gnr 137, Bnr 4. Kristen Hvila solgte Gnr 137, Bnr 4 og beholdt Gnr 127, Bnr 3. Kristen døde i 2002 og Eivind Hvila arvet eiendommen. Eivind døde i 2008 og eiendommen eies i dag av Lilly Helene Hvila sittende i uskiftet bo. 2. Driftsenheten Som vist kommer eiendommene til dagens eier fra forskjellig familiesammenheng. I praksis er ikke eiendommene vært drevet sammen, men i kraft av lovverket sees eiendommene i dag som en driftsenhet. 3. Driften av eiendommene I dag er det ikke drift på eiendommene. Det bor ikke folk fast på Gnr 122, Bnr 22 og eiendommen forfaller. Dagens eier, Lilly Helene Hvila har flyttet på pleiehjem og hun er ikke stand til å drifte eiendommen. Barna, Arne Hvila og Liv Helga Hvila Thomassen, er bebodd andre steder og ønsker ikke og tilflytte Gnr 122, Bnr 22. 4. Søknad om deling Ut fra situasjonen at bruket står i fare for å forfalle, ingen i familien ønsker å tilflytte bruket ønskes man å dele eiendommen slik at Gnr 122, Bnr 22 og Gnr 127, Bnr 3 deles slik at Gnr 122, Bnr 22 kan selges og Gnr 127, Bnr 3 kan beholdes i familien. På denne måten vil en kunne få bosetning på bruket, igjen få konstruktiv aktivitet på eiendommen og styrke bosetningen i Flesberg kommune. Delingen tenkes gjennomført slik: B) Gnr 127, Bnr 3 Skogeiendom, 53,2 dekar skog, 0,4 dekar annet areal, sum areal 53,6 dekar. Denne eiendommen beholdes av begge av barna til dagens eier. A) Gnr 122, Bnr 22 All bygningsmasse og jord og skog i hht NIJOS database: 33,5 dekar jord, 134,7 dekar skog, 3,7 annet areal og 0,8 dekar ikke klassifisert, sum 172,7 dekar. Denne eiendommen vurderes solgt. 5. Hensynet til samfunnet Lovverket i denne sammenheng ligger i jordloven. Det er "Lov om jord" av 1995 med endringer fra 2010 som regulerer dette, spesielt omhandles dette i loven 9 og 12. 9: "Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikre på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.". 12 kap V. Deling av landbrukseiendom: "Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meina rein og rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld og forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren. Side 5 av 8

Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts-eller miljømessige ulemper for landbruket i området. ". Landbruksdepartementet har i Rundskriv M-4/2003 lagt føringer for omdisponering og deling i jordloven. 6. Konklusjon En deling av disse to Gårds - og Bruksnummer muliggjør salg av Gnr 122, Bnr 22 ut av familien. Enheten består av bebyggelsen og jord og skogbruk er samlet i en naturlig driftsenhet. Et salg av denne enheten vil gi mulighet for en ny driver å bo settes seg, styrke bosettingen i kommunen og drive et småbruk i landlige omgivelser med kort vei til Kongsberg. Eiendommen er av en slik størrelse at bruket som egen enhet er konsesjonspliktig. Skogen Gnr 127, Bnr 3 ligger på egen teig et stykke unna. Drift av denne teigen vil man på naturlig vis drive med hjelp av Skogeierforeningen mv. Skogteigen ønskes beholdt i familien. Delingen gjelder kun å kunne løsrive eiendommene fra hverandre i forhold til jordloven. Det er derfor ikke sendt nabo varsel. De gårds - og bruksnummer som er består videre. Det kreves derfor ikke deling i forbindelse med matrikkel og heller ikke rekvisisjon av kartforretning. Kun deling etter jordloven om driftsenhet. Dyrka mark og skog vil fortsette som dyrka mark og skog. Delingen vil gi økt fokus spesielt på Gnr 122, Bnr 22 og mulighetene for salg av eiendommen med fast bosetning og drift av småbruket. Jordlovens 12 lyder som følger: 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. I rundskriv M-4/2003 pkt 8 og 8.1 står det følgende: 8 Deling - jordloven 12 Den som vil dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Jordloven 12 første ledd lyder: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller Side 6 av 8

ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Deling det ikke er gitt samtykke til kan ikke lovlig gjennomføres. Forbudet mot deling er imidlertid ikke absolutt, se pkt. 8.5. 8.1 Formålet med delingsforbudet Delingsforbudet er et viktig virkemiddel. Det bidrar til en tjenlig bruksstruktur. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Side 15 Formålet med delingsbestemmelsen må ses i sammenheng med formålet med jordloven. I jordloven 1 annet ledd sies det: Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Vilkårene for å samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Vilkårene for fradeling innebærer en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller får redusert sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. Jordlovens formålsbestemmelse innebærer imidlertid at også delingsbestemmelsen må praktiseres i lys av samfunnsutviklingen i området eiendommen ligger. Formålet med delingsforbudet er ikke ment å skulle hindre alle fradelinger. Forbudet er ikke til hinder for å tillate fradelinger som er forsvarlig ut fra foreksempel hensynet til arbeid, bosetting eller driftsmessig gode løsninger. I pkt. 8.5, 8.5.1 og 8.5.2 for vilkår for deling står det følgende: 8.5 Når vilkårene for deling er oppfylt kan samtykke gis hensyn som kan tillegges vekt i det såkalte kan -skjønnet Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, se punkt 8.4. I jordloven 12 annet ledd annet og tredje punktum er det gitt retningslinjer for skjønnet. Bestemmelsen lyder: Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Oppramsingen av hensyn det skal legges vekt på er ikke uttømmende, jf. uttrykket mellom anna. Det kan for eksempel i tillegg til de hensyn som er nevnt legges vekt på planer for arealbruken som ennå ikke er godkjent. Det vil her ha betydning hvor langt planbehandlingen er kommet, jf. ellers det som er sagt i pkt. 8.5.2. 8.5.1 Drifts- og miljømessige ulemper Det skal tas hensyn til ikke bare de drifts- og miljømessige ulemper en fradeling vil få for eiendommen som deles. Det skal også tas hensyn til ulemper landbruket i området blir påført. For at en skal kunne ta hensyn til slike ulemper må ulempene være konkret påregnelige og ha en viss styrke og et visst omfang. Tradisjonelt har en delt ulempene inn i to hovedgrupper. Den ene er direkte ulemper for resteiendommen eller naboeiendommer. Det kan være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite forstyrres. Plasseres tomta i nær tilknytning til driftsbygningen vil det kunne vanskeliggjøre eierens bruk av driftsbygningen. Den andre gruppen gjelder fradeling av tomter som vil kunne påføres ulemper i form av støy, lukt, støv etc. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner på driften i form av offentlig påbud, eller fra den som blir utsatt for ulempen som eieren av resteiendommen retter seg etter. En må ta hensyn til bl.a. driftsform og parsellenes plassering når en vurderer om det er Side 7 av 8

påregnelig med ulemper. Det må en også gjøre når en vurderer av ulempens styrke og omfang, men her må det tas også tas hensyn til formålet med fradelingen. Det må tas hensyn til om det dreier seg om fradeling av ei tomt til fast bosetting eller fritidsformål. 8.5.2 Godkjente planer om arealbruken etter plan- og bygningsloven. At det foreligger en plan for arealbruken er i seg selv et moment av stor vekt mot at arealet skal brukes til andre formål. Dette har særlig vekt i tettstedsnære områder. Det er adgang til å nekte fradeling for å hindre tilfeldig fradeling og infiltrasjon i landbruksområder. Vurdering: I forordene til jordloven, står det følgende: Formålet med jordloven er bl.a. å sikre en bærekraftig utvikling og vekst i bygdene. Arealressursene skal disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov. For å få til næringsutvikling og bosetting må det legges til rette for at gårdens samlede ressurser, både areal og bygninger, kan utnyttes som en helthet. Loven inneholder bl.a. et forbud mot deling og omdisponering. Loven inneholder dessuten regler om driveplikt. Søker ønsker å fradele og selge eiendommen Gnr 122/22 på 172,7 daa og beholde skogeiendommen Gnr 127/3 på 53,6 daa, hvorav 53,2 daa er produktiv skog. Ett slikt salg strider etter rådmannens mening mot intensjonene i jordloven, da dette vil svekke gårdens samlede ressurser og føre til en svekkelse av fremtidige generasjoners utvikling av eiendommen i fremtiden. Sentrale myndigheter legger opp til at kommunene skal tilstrebe å utvikle større driftsenheter i sin landbrukspolitikk, en oppsplitting av eiendommen vil stride mot disse føringene. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunestyret avslår delingssøknaden. Dersom kommunestyret fatter ett positivt vedtak i saken, så må saken gå som orienteringssak til Fylkesmannen, som har tre uker på å påklage saken. Vedtaket må da gis oppsettende virkning frem til klageadgangen er utprøvd. Side 8 av 8