50 åring med høye mål

REHAB NYTT 1, FEBRUAR 2007 20. ÅRGANG. 50 åring med høye mål En vis mann har sagt at den beste måten å møte framtida på er å skape den. I 50 år har Kristian Olimb AS alltid funnet nye løsninger på de utfordringer vi har møtt i bransjen. Samtidig høster vi visdom av å se bakover. Vi er med årene blitt et mer rendyrket No Dig-firma. Fra å være et konvensjonelt gravefirma setter vi vår ære i å grave minst mulig. Vi har utviklet utstyr for å løse krevende oppgaver, og Kristian Olimb AS vil gjerne markere at vi liker de mest krevende oppdragene. I jubileumsåret har vi nesten 70 ansatte, mange med svært mange års ansiennitet. Ofte får vi henvendelser der vår kompetanse blir etterspurt. Vi setter pris på slike henvendelser, for disse viser at vi er markedsledende. Vi må også i årene som kommer arbeide målbevisst for å være blant de beste. Gode medarbeidere med spiss-kompetanse er vårt våpen i tillegg til et godt rykte. Når Kristian Olimb AS får oppdrag skal de også bli løst på en god måte. Vi vil fortsatt fokusere på god lagmoral. Vi skal satse sterkt på ytterligere kompetanseheving og vi skal bygge et sterkt lag også sammen med våre samarbeidspartnere i Rørfornying Norge. 50 år er en viktig milepæl for ethvert firma. Det er også en god anledning til å sette seg høye mål. Grunnleggeren ser framover 79 år gammel mener Kristian Olimb tiden er inne til å trekke seg ut av firmaet han startet for 50 år siden. Det er allerede 12 år siden eldste sønn Tor-Erik tok over den daglige ledelsen av firmaet. Nå vil senior Olimb også trekke seg ut av styre-rommet. Han opplever at firmaet er i trygge hender med gode medarbeidere både i ledelse og i de forskjellige avdelingene. -De siste par årene før jeg trakk meg ut følte jeg at kreftene ikke strakk til. Jeg var redd for å bli en brems i systemet. Nå er Kristian Olimb hedret på behørig vis. I 2001 fikk han Kongens Fortjenstmedalje i gull. Ved den anledningen ble han tatt fullstendig på senga. Kristian Olimb skjønte ikke noe før fylkesmannen tok ordet. Det etterfølgende møtet med H.M. Kong Harald var også en flott opplevelse. Ekstra hyggelig var det også at Kristian Olimb AS fikk besøk av kronprinsparet da de høsten 2001 var på rundreise i Østfold. Som styreformann har senior fulgt arbeidet tett. Kontakten med junior har alltid vært åpen og god.mitt råd er at vi til enhver tid må ha en

maskinpark som dekker de oppgavene vi skal utføre framover. Vi må ikke være redd for å investere i nytt utstyr, og vi må satse videre. Vi vet at rehabiliteringstakten i Norge er alt for lav. Det vil ta flere hundre år før ledningsnettet er rehabilitert med dagens tempo. Det ligger et enormt potensial her. Infrastrukturen gjør krav på høyere standard på veier og gater. Det vil koste enorme beløp dersom det skal graves i disse områdene. No Dig har en framtid. Det er de nærmeste årene utviklingen vil komme. Tenk deg utviklingen innen rørtrykking der vi begynte med navboring og tok ut masser nærmest for hånd. Nå har vi utstyr der vi kan kjøre styrt boring under Glomma. På en strekning på 4-500 meter treffer vi det ønskede punktet på den andre siden med få centimeters avvik. Spennende og fasinerende er de ordene jeg vil bruke om akkurat dette, og det er klart utviklingen vil fortsette. -Rehabilitering av vannledninger har vært en stor utfordring i mange år. Nå er vi i gang med utvikling av en sterk foring som tåler trykk opp mot 40 bar. Vi vil komme med større dimensjoner og arbeidet skal utføres på en mer effektiv måte, slår Kristian Olimb fast. Jeg tror det er viktig at firmaet skal satse videre på de områder der vi har en bred kompetanse allerede i dag. -Vi må fortsette med styrt boring og rørtrykking. Jeg har også stor tro på hammerboring, der vi kan bore gjennom kombinasjonsmasser. Om vi skal fortsette med asfaltrehabilitering er jeg mer usikker på. Her avventer vi utspill fra Vegdirektoratet.Utviklingen i omsetning har vært betydelig, men jeg tror ikke vi har utnyttet potensialet, sier Kristian Olimb, som avslører at han fortsatt har offensive sider. Når det gjelder det nye produktet O-liner har vi et virkelig stort marked over hele landet. Nå må ikke huseiere og borettslag rive ned vegger og pigge opp gulv for å fornye ledningsnettet. Her må vi lære opp flere dyktige fagfolk til å utføre denne jobben i et marked som faktisk ligger og venter på oss. Vi må sørge for at vi har kvalifiserte medarbeidere i alle ledd i organisasjonen. Vi må ikke komme i den situasjonen der vi gjør en dårlig jobb. Det vil alltid bli utnyttet av konkurrentene. Konsekvensene blir så store i denne bransjen. Det er ikke bare å viske ut noen setninger på et papir. Med kompetanse og kvalitet i alle ledd er firmaets framtid sikret, mener Kristian Olimb. Kristian Olimb (KO) ble etablert i 1957 bare 9 år etter at Bulldosereiernes Forening, senere Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), ble etablert. KO har vært medlem av MEF siden 1961. Før etableringen hadde Olimb opparbeidet seg erfaring i bransjen i noen år. I de første årene etter at firmaet KO ble etablert var driften preget av tradisjonell entreprenørvirksomhet. Etter hvert ble virksomheten mer og mer relatert til ledningsarbeider i grunnen, men asfaltarbeider og sjaktboring har også vært drevet over det meste av Norges land. KO har hatt en flott utvikling fram til i dag med 65 ansatte, og er ett av de ledende firmaer i sin bransje i Norge. Kristian Olimb var en mann med visjoner, pågangsmot og sans for smarte løsninger. Han snuste etter hvert opp muligheter for å legge rør uten å grave, såkalt No digging system. I USA hadde de slike maskiner. Olimb brakte en til Norge. Dette vakte oppsikt, og var en sterkt medvirkende årsak til at KO virkelig ble kjent i markedet. Rørrehabilitering ble etter hvert firmaets spesialitet. Kristian Olimb AS har som følge av denne ekspertisen oppdrag spesielt i de store byene i Norge, hvor det er en fordel at legging og rehabilitering av rør kan gjøres med minst mulig graving. Firmaet har hatt en rekke store oppdrag på kjente arenaer i inn og utland. Spesielt kan nevnes anlegget for drenering av

Besserudtjernet i vår egen Holmenkollbakke. Men også utenlands - med rehabilitering av rørsystemer både i Italia og Russland. Det er viktig for MEF at firmaer som KO er blant organisasjonens medlemmer og bidrar med sin faglige kompetanse og soliditet. Både Kristian Olimb og hans sønn Tor-Erik, som er firmaets nåværende daglige leder, har hatt sentrale verv i MEF. Tor-Erik har sittet i flere utvalg, og han er nå styreleder i MEF avdeling Østfold. MEF takker Kristian Olimb AS for godt bidrag til anleggsbransjen så langt, gratulerer med 50- årsjubileet, og ønsker firmaet lykke til videre! Trond Johannesen Administrerende direktør Maskinentreprenørenes Forbund Kjell Løkke Ordfører Kjære jubilant Nå har det altså gått 50 år siden Kristian Olimb etablerte sitt firma. Det som de første årene virket til å være et tradisjonelt entreprenørfirma har utviklet seg til å bli et høyteknologisk spesialfirma innen sin bransje. Kristian Olimb AS har vært en pioner innen flere felt, det kan nevnes asfaltvarming/ rehabilitering, rørfornying og legging av rør uten graving. Innen disse feltene har firmaet hentet ny teknologi til landet og videreutviklet dette. De to siste områdene er også blitt firmaets hovedvirksomhet i dag. Det å satse slik må ha medført mange urolige perioder, men firmaet har alltid hatt ryggrad til å gå videre. Dette er imponerende. Å greie denne satsingen hadde ikke vært mulig uten en fremsynt og uredd ledelse samt dyktige medarbeidere som kan snu seg rundt og tenke i nye baner. Råde kommune gratulerer dere alle med jubileet og håper fremgangen fortsetter de neste 50 år. Ville til Amerika, - men ble entreprenør i Råde Kristian Olimb hadde en drøm om å følge etter sin eldste bror til Amerika. Billett med Den

norske Amerikalinje var bestilt, men det var mor som tok seg den frihet å åpne konvolutten. Da kom tårene i stua på Hadeland. Skulle hun miste nok en sønn? Eldstebroren Halvor hadde reist over i 1949 og Kristian ble lokket av brorens rapporter. Mors tårer og løfte om støtte til å starte for seg selv fikk Kristian til å endre kurs. Han ble i Norge, men har gjennom et langt liv likevel opplevd Amerika en rekke ganger. Det var her han hentet både ideer og utstyr til det som skulle bli et spennende liv i entreprenør-bransjen. Sammen med bror Kaare dannet han et kompaniskap hjemme på Lunner. Transportable pukkverk var forretningsidèen. Oppdrag kom også fra Lunner Almenning. Rød Forsøksgård i Råde ble drevet av Felleskjøpet, og her var det stort behov for oppgradering av veier. Dermed var driften godt i gang. Broren Kaare utdannet seg til økonom og hadde ikke samme dristige sinnelag som bror Kristian. Dermed ble de enig om å skille lag, og Kristian Olimb etablerte sitt eget firma i 1957. Fram mot 1960 ble det mest skogsbilveier, fjellsprengning og anleggsvirksomhet. Firmaet oppnådde en omsetning på 300.000 det første hele driftsåret. Starten var trang og vanskelig. De transportable pukkverkene ble solgt, og Kristian ville satse hundre prosent på anleggsvirksomhet med konvensjonell graving. Så kom tragedien: Firmaets eneste bulldozer brant opp i 1958. Ved en feiltagelse var den ikke forsikret. Den dagen sto Kristian med tårer i øynene og to svidde hender. Men han visste råd: Han fikk audiens hos banksjefen i den største banken i Fredrikstad for å be om lån til nyinvesteringer. Banksjefen nølte, for entreprenør-tittelen var ikke noe gullkantet papir som han uttrykte det. Likevel ble det lån og bulldozeren ble bygget opp fra asken. På slutten av 50-tallet var det klart for storstilt kommunal utbygging av vann- og avløpsnettet. Kristian Olimb var klar for oppdrag. Det gjelder å være på banen når konkurrentene varmer opp Den første store entreprisen fikk Kristian Olimb AS i 1962 da han vant anbudet på ledningsarbeider for Fredrikstad og Omegn Vannverk. I 1967 var det klart for overføringsledninger med forspendte betongrør fra Onsøy til Fredrikstad, inklusiv bygging av en pumpestasjon i Ålekilen. 800 mm betongrør var krevende å transportere og legge, og utstyr måtte kjøpes inn. Men firmaet fikk fotfeste i en spennende anleggstid. I skarp konkurranse med stor-entreprenørene Selmer og Veidekke vant Kristian Olimb AS anbudet på byggingen av fellesvannverket for Moss og Rygge. En kjempekontrakt på 7,3 millioner kroner. Bare i spuntearbeider var det lagt inn en million. Kristian Olimb tilbød seg å gå ned til 700.000 kroner for denne delen av arbeidet, mot at han selv sto ansvarlig for denne delen av oppdraget. Det ble en god handel. Materialkostnadene for spuntingen kom på 20.000 kroner, og fortjenesten ble dermed meget akseptabel. Kristian Olimb trekker selv fram ferdigstillelsen av dette prosjektet som et av høydepunktene i sin karriere. Under en tilstelning på Refsnes Gods i Moss fikk firmaet mye skryt for en stor jobb, utført til rett tid og avtalt pris. Fram med vann og rør Dette oppdraget førte til en fordobling av omsetningen i firmaet. Avstanden til nabokommunen Vestby var ikke lang, og Kristian Olimb fikk også oppdrag med legging av 20.000 meter ledningsnett og bygging av 2 vanntårn i kommunen, et prosjekt som ble priset til 6,5 millioner kroner. NY VANNLEDNING Framføring av vannledning fra Sarpsborg til Skjeberg i 1969 skulle bli en av de mest krevende utfordringer i firmaets historie fram til da. Østfoldbanen ved Hafslund skulle krysses under tre spor uten at togtrafikken skulle forsinkes. Rør skulle festes under Sarpebrua med fossen dundrende rett under. For første gang ble teleskopiske rør benyttet i Norge. De største rørene på 800 mm. Rørene ble presset fram hydraulisk, mens arbeidere lå flate inne i rørene og skjøv masse ut. Primitivt, farlig og tidkrevende, - og den siste jobben uten en effektiv boremaskin. Turen gikk til USA der firmaet Koering hadde utviklet en maskin som boret i løsmasser. Den maskinen kom til Råde i 1970, og bak Kristian Olimbs rygg ble det hevdet at nå var mannen gått fra forstanden. Dette måtte bli slutten, men tvert i

mot ble det en ny start. Kristian Olimb sammen med Brian Chandler og sin første avdelingsleder for Insituform, Thomas Brinch. FLERE MASKINER I 1974 anskaffet Kristian Olimb AS seg også en stigort-maskin for boring av tunneler i fjell. Firmaet lanserte nå både horisontal og vertikal grovhullsboring i fjell som nytt spesialområde. Metoden eliminerte sprengning og reduserte byggearbeidene betydelig. Det ble også utviklet et eget kontrollsystem som gjorde det mulig å følge eventuelle avvik ved horisontale boringer over 200 meter. For å få enda flere ben å stå på begynte firmaet også med såling av hjulspor på asfalterte veier. Asfaltvarming var en helt ny metode i Norge, og Kristian Olimb sørget for at markedet fikk en rimelig og god løsning på fornyelse av veidekket. I stedet for å asfaltere heie veibanens bredde mente Kristian Olimb det var tilstrekkelig med sporfyllinger. Den dag i dag går disse maskinene på veier i Skandinavia, men oppdrags-mengden varierer. INSITUFORM TIL NORGE Ei hvit strømpe som kunne vætes ut og erstatte solide rør, var det mulig? Skepsisen til den såkalte Insituform-foringen var til å ta og føle på da Kristian Olimb lanserte produktet i Norge i 1976. Insituform-grunnleggeren Brian Chandler hadde fått ideen under en forretningslunch med styrelederen i London Vannverk. Det hadde oppstått en lekkasje utenfor statsministerboligen, og Chandler fikk i oppdrag å få slutt på lekkasjen uten å grave opp hele gata. Det ble graving utenfor Downing Street nr. 10, men med støtte fra London Vannverk utviklet han foringen i løpet av 3 år. Salg av lisens var en måte for Chandler og hans samarbeids-partnere å overleve på, og Kristian Olimb fikk lisensen fordi Veidekke AS aldri klarte å bestemme seg. Kristian Olimb tok kontakt med Oslo kommune for å prøve ut foringen, og i 1977 ble en strekning i Ragna Nilsens vei rehabilitert med Insituform. Eventyret var i gang. Den første Insituform kontrakten med Oslo Kommune var på snaue 50.000 kroner. Insituform-foringen var genial, sier Kristian Olimb i dag. Men han legger også til at utstyr for å gjennomføre jobben med rehabilitering var mangelfull. Derfor gikk Kristian Olimb i gang med nettopp å utvikle materiell, og med sine oppfinnelser har Kristian Olimb vært med å utvikle produktet til glede for entreprenører over hele verden. 30 år etter at Insituform ble lansert i Norge er fortsatt skepsisen tilstede i enkelte kommuner, - men prøver fra de første oppdragene viser at foringen holder mål, og

Insituform er et kvalitetsprodukt som holder det den lover, mener medarbeiderne som i dag arbeider med rehabilitering hos Kristian Olimb AS. Det hører også med til historien at Kristian Olimb AS satset både på det finske og det sovjetiske markedet på 80-tallet, men å drive god forretning i land der språk-barrieren var stor ble aldri den store suksessen, og de østlige markedene ble raskt kuttet ut. I stedet satset Kristian Olimb AS på å overbevise flest mulig lednings-eiere om at konvensjonell graving kunne reduseres i betydelig grad. Det var svært viktig både for produktet og for Kristian Olimb AS at Oslo kommune sa ja til første oppdrag, og at flere oppdrag skulle komme. Igjen viste Oslo at de var ledende i landet. Snart fulgte nabo-kommunen Bærum etter, og betydelige Insituform-oppdrag ble det også i forbindelse med den store Mjøsaksjonen. Metoden var rask og enkel, men ikke alle lot seg overtale. Det var tryggere med en grave-maskin og noen grøftekæller i mange kommuner, og slik er det dessverre fortsatt i noen få steder. Livet er ikke så ille på Ulla-Førre anlegget sier datidens Olimb-rallare. Fra venstre Frank Solberg, Kjell Karlsen, Tor Harveland og Roland Kjellvik i denne avisreportasjen fra desember 1983. NEDTUR OG PROBLEMER Boring av sjakter ved Ulla-Førre anlegget ligger fortsatt som en mørk skygge over Kristian Olimb AS. I dag innrømmer grunnleggeren at firmaet tok på seg en oppgave uten å gjøre gode nok forberedelser. Flere viktige elementer ble feil-vurdert. Firmaet mente de hadde god kompetanse på hvordan en sjakt kunne bores nedenfra. Dimensjon av borestreng og opplagring av roterende stabilisatorer huskes fortsatt godt av flere i firmaet. Kostbare borekroner ble en forbruksvare i langt større omfang enn man hadde kalkulert med. Fjellet var bokstavelig talt steinhardt, og dermed gikk Kristian Olimb AS på en økonomisk smell. Det ble en lærepenge for livet, men firmaet maktet med et nødskrik å ri av stormen. I 1983 startet Kristian Olimb også opp med sementforing av eldre støpejernsrør. Denne formen for rehabilitering ble det imidlertid aldri noen stor interesse for, og metoden ble avviklet. Fra monopol til samarbeid Full stans i noen få dager for å utføre rehabilitering på Statfjord B plattformen i Nordsjøen.

PÅ SLUTTEN AV 80-TALLET var Kristian Olimb AS et kjent navn i entreprenør-bransjen over hele landet, og Kristian Olimb innså at samarbeid var nøkkelen til fortsatt vekst. Kringkastingsmonopolet var brutt, og Kristian Olimb innså at monopol på metoder og produkter ikke tjente verken hans eget firma, hans kunder eller VA-bransjen. Dersom rehabilitering uten graving skulle skyte fart måtte flere i bransjen samarbeide både om produktutvikling og markedsføring. Annonsering var kostbart på 80-tallet, og Kristian Olimb var ikke mannen som kastet penger ut av vinduet på annonser. Regningen på en helsides annonse i Teknisk Ukeblad var like høy som å gi ut et eget informasjonsblad. Dermed så Rehab-Nytt dagens lys i 1988. Bladet skulle være et reportasjeblad der alle landets tekniske sjefer, ledere i tekniske hovedutvalg og andre interesserte kunne følge med i det som skjedde innenfor rehabilitering og rørfornying. Odd Borgestrand ble hentet inn som journalist, og frilanseren har i 20 år blitt sendt landet rundt for å rapportere fra prosjekter og kommuner. SAMARBEID Kristian Olimb knyttet til seg Flagstad Rehab AS på Løten som det første samarbeidsfirmaet som fikk oppdrag med rehabilitering. Senere kom Fuglestad AS på Nærbø, Romsdal Rørinspeksjon AS i Molde, Vitek AS i Bergen, Rørinspeksjon AS i Tromsø og K. Lund AS i Trondheim. Tre av disse firmaene er i dag med i Rørinspeksjon Norge, som formelt ble dannet i 2001. INDUSTRIOPPDRAG I tillegg til en rekke offentlige oppdrag satset Kristian Olimb AS på 90-tallet også på å skaffe seg oppdrag innenfor industrien. Norsk Hydro ble en viktig oppdragsgiver med store rehabiliteringsoppdrag. Med blind-shots, der det ikke er mulig å komme til i begge ender av et rør, fikk man opparbeidet seg spesialkompetanse som få andre selskaper maktet å utføre. Rehabilitering av ballast-manifolen på Statfjord B var et dristig stykke arbeid som Kristian Olimb AS gjennomførte på en god måte. Statoil valgte også Insituform for rehabilitering av gassbehandlingsanlegget på Kårstø i 2001. I jubileumsåret 2007 er Kristian Olimb AS igjen klar for nye oppdrag innen offshore. Mange oppdrag ble det også for Borregaard i Sarpsborg. Utfordringene kom også fra Nordsjøen. Veslefrikk B-plattformen trengte sikring av lekkasjer i sine rørsystemer. Det samme gjaldt Gullfaks C og Statfjord B. Statoil var en spennende og krevende samarbeidspartner. Det blir aldri noen rutine å utføre rehabiliteringer på en plattform, slo arbeidsformann Rolf Dalby fast i 1993. Med blindshots, der det ikke er mulig å komme til i begge ender av et rør, fikk man opparbeidet seg spesialkompetanse som få andre selskaper maktet å utføre. Rehabilitering av ballast-manifolen på Statfjord B var et dristig stykke arbeid som Kristian Olimb AS gjennomførte på en god måte. Statoil valgte også Insituform for rehabilitering av gassbehandlings-anlegget på Kårstø i 2001. I jubileumsåret 2007 er Kristian Olimb AS igjen klar for nye oppdrag innen offshore. VANNLEDNINGER Gjennom hele 90-tallet har vannlednings-problematikken vært en gjenganger. Enorme lekkasjer og ledningsbrudd er fortsatt en stor utfordring for kommuner og private vannverk. Kristian Olimb AS var først i Norge med det danske Wawin-produktet Compact Pipe. Endelig var det et produkt som kunne brukes til rehabilitering av vannledninger, gass og industriledninger. Rørstrekk opp til 700 meter kunne rehabiliteres med denne PE-ledningen. Fortsatt er det et stykke å gå før problematikken er løst, men Kristian Olimb AS nærmer seg en løsning. Satser enda mer på styrt boring STYRT BORING Kristian Olimb AS var tidlig ute med metoden styrt boring i Norge. Systemet med den selvgående boreriggen med en spesialkonstruert sonde som sender elektro-magnetiske signaler til en bærbar mottaker høres komplisert ut, men det fungerer. Styrt boring er den komplette løsning som sparer miljø, tid og penger, mente daglig leder Tor-Erik Olimb da han gikk til innkjøp av den amerikanske Vermeer-maskinen med en trekk-kraft på 10 tonn i 1996. Fire år senere kom en tung tysker til landet av typen Prime Drilling. Den hadde en trekk-kraft på hele 60 tonn og er fortsatt Nordens største borerigg for styrt boring i løsmasser. Kristian Olimb AS dekker med disse to maskinene de fleste behov innen styrt boring, men vil i jubileumsåret 2007 gå til anskaffelse av en mellomstor borerigg for å utnytte kapasitet og marked i enda større grad. Styrt boring er en god økonomisk løsning for boring

under vann, for avløp og kabel. Med de aktuelle boreriggene kan det utføres boring fra 75 til 800 mm, og med en borelengde på inntil 1000 meter. Drammen var tidlig ute med boring under Drammens-elva i forbindelse med sin saneringsplan. Senere er en rekke oppdrag utført på Østlandet, blant annet på Oslo Lufthavn Gardermoen, i Skedsmo, Sarpsborg og to større oppdrag i Fredrikstad. NEOFIT OG O-LINER I en helt annen ende av dimensjonsskalaen var Kristian Olimb AS også tidlig ute med produktet Neofit. En tynn plast-strømpe som kan fornye ledninger for vannbåren varme og vannledninger i små dimensjoner fra 12 til 45 mm. Det hersker stor optimisme og forventning rundt produktet O-liner, som ble lansert i 2005. Med dette produktet kan stikk-ledninger rehabiliteres inne i næringsbygg, uten at betonggulv, vegger eller tak må hugges opp. Stikkledningene sprayes innvendig med et meget sterkt polyester-belegg, mens hovedstammene rehabiliteres med Insituform-foringer. Det er en selvfølge at Kristian Olimb AS har topp utstyr for inspeksjon av hovedledninger og stikkledninger, enten det dreier seg om vann eller avløp. Moderne inspeksjonsbiler med alt nødvendig utstyr er på plass, og i 2004 ble også det første satelittkameraet for inspeksjon av stikkledninger direkte fra hovedledning kjøpt inn. PRIVATMARKED OG KRAFT I løpet av kort tid tror Tor-Erik Olimb at det private markedet vil stå for størstedelen av omsetningen i firmaet. Når vi også tar med at firmaet i mange år har satset sterkt på kalkstabilisering, utbedringer av kulverter, fornying av kummer og mener de er blant de fremste i bransjen på speil- og elektrosveising er det bare ett kjerneområde som ikke er nevnt. I 2002 ble det hentet inn topp utstyr for hammerboring av kombinasjonsmasser. I mange år har Kristian Olimb AS drevet med rørtrykking, som virkelig var en enorm belastning både på utstyr og mannskap. Med hammerboring har man solid utstyr for å gå gjennom fjell, stein og morenemasser. Massene knuses og transporteres ut via varerøret. Metoden er godt egnet under industriområder, veier, bruer, jernbaner og i fjell. Lengdene kan være opp til 70 meter, og dimensjonene fra 300 til 700 mm. Skal være Norges beste på No Dig Et fantastisk portrett i Moss Avis av grøftekællen Konrad Karlsen da han ledet an i rørtrykkinga ved den gamle brannstasjonen i Moss høsten 1992

DYKTIGE MEDARBEIDERE Det har alltid vært bra med søkere til nye stillinger hos Kristian Olimb AS. Det tyder på at firmaet har et godt rykte i arbeidsmarkedet. Som arbeidsgiver fikk senior Kristian høre at han var streng, men rettferdig. -Det er en betegnelse jeg aksepterer, sier han.det har vært få problemer med ansatte. Noen har nok fått en irettesettelse, men det er både min plikt og min rett. At mange har lang fartstid tyder på at medarbeiderne trives hos oss. Både senior og junior mener de har fått mye goodwill fordi firmaet har opptrådt redelig. -Vi har gitt beskjed om at vi har priset våre oppdrag slik at firmaet kan sikre en fornuftig fortjeneste og dermed også sikre videre framdrift. Ofte har vi utført tillegg som vi rettmessig kunne gjort krav på, men har likevel valgt å avstå fra dette nettopp for å beholde et godt rykte i markedet. Det tror jeg vi har tjent mye på, sier Kristian. I enkelte konfliktsituasjoner er det riktig å trekke det korteste strået. LANDETS FREMSTE NO DIG FIRMA Daglig leder Tor-Erik Olimb har ingen ringere ambisjon enn at Kristian Olimb AS fortsatt skal være landets ledende rørfornyingsfirma. Markedsandelen på enkelte produkter er i dag meget høy. Samtidig mener Tor-Erik Olimb at konkurranse er sunt. Det viktigste er at konkurrerende firmaer utfører sine oppdrag på en slik måte at No Dig begrepet får et enda sterkere fotfeste både i det offentlige og det private markedet. Vi må helst unngå aktører som tror de kan dette faget, men som etterlater seg uferdige jobber og problemer for de seriøse aktørene. Dyktige medarbeidere og topp utstyr er vårt viktigste våpen i kampen om oppdragene. Vi skal ikke være et lavpris-selskap med de forenklede løsningene. Vi skal til enhver tid kunne måles på det vi leverer, både av arbeidsinnsats og materialer. Vi skal i årene framover bygge et sterkt lag i Rørfornying Norge. I denne sammen-slutningen skal vi stille strenge krav til hverandre, og sammen fornye de enorme verdiene som ligger i fornying av vann og avløpsnettet. Tor-Erik Olimb har pekt ut tre satsings-områder for de nærmeste årene: Vi skal bli best på rehabi-litering av VA- ledninger, vi skal igjen få et fotfeste i Nordsjøen og vi skal utvide vår virksomhet med styrt boring. I alt vi gjør skal vi dessuten bli bevisst på konkurransen i markedet. Vi skal arbeide enda smartere og vi skal hele tiden ligge i forkant med metoder og produkter. Så offensivt må vi tenke i denne bransjen. Senior Kristian liker det han hører. Vilje og pågangsmot har alltid preget denne bedriften, - fra første spadetak. Senior Kristian og junior Tor-Erik Olimb i jubileumsåret. Valle kommer - Brattberg går 1.februar begynte Arne Valle fra Fredrikstad som ny avdelingsleder i anleggs-avdelingen hos Kristian Olimb AS. 42 åringen Valle var bare 4 år gammel da hans forgjenger i stillingen Tom K. Brattberg startet sin karriere i firmaet. For kolleger i Kristian Olimb AS blir 16.mai 2007 en merkelig dag. Da takker nemlig Tom K. Brattberg for seg etter 38 års solid og solidarisk tjeneste i samme firma. Skjønt Brattberg mener han ikke har jobbet i samme firma. Alt har endret seg utrolig mye på 38 år her, sier han. Derfor har jeg hele tiden jobbet i et nytt firma. Et firma med offensivt lederskap, mange gode medarbeidere ute og et fantastisk kontorpersonale inne. -Pensjonsalderen kommer for fort på meg enkelte dager, sier Tom K. Brattberg. Jeg har god helse, god arbeidslyst, dårlig hørsel og dårlig hukommelse. Med de egenskapene er det rart å si farvel. Jeg

håper jeg husker datoen for fratreden, for om noen ber meg gå er det ikke sikkert jeg hører det Brattberg stiller inn høreapparatet. Hørselen ble ødelagt allerede i tidlige ungdomsår, men har ikke hemmet ham nevneverdig. Noen ganger kan det være greit å late som man ikke får med seg alt. Men Brattberg har fått med seg mye. Han begynte på dugnad på kveldstid i månedene før han ble fast ansatt. Det var anbudsregning på vannverket i Vestby. Kristian Olimb lovte meg at jeg skulle få lønn dersom vi fikk anbudet. Det fikk vi. Tom begynte formelt 1.april 1969 og første oppdrag var prosjektering av nye boligfelt i Moss og Våler. Han havnet raskt i administrasjonen. Tom var dyktig til å regne anbud. Han elsket anleggsbefaringer på 70-tallet der små-entreprenører nærmest gikk i tog og undret seg på hvordan det skulle gå med anbudsregningen når det var så mye uforutsett å ta hensyn til. Slik ljugde de for hverandre for å vinne anbudene. Tom har utvilsomt vært en nøkkelperson i Kristian Olimb AS. Han har vært avdelingsleder for alt unntatt rørfornying. -Vi lever av produksjon, men i bygg og anlegg produseres det mer papir enn noe annet sted. Papirarbeidet og kravet til inntjening vil jeg ikke savne, men det gode arbeidsmiljøet, sjefer og kolleger vil bli et stort savn. Aller mest de utrolig dyktige kontordamene som er firmaets egentlige sjefer. Tom Brattberg mener Kristian Olimb AS i dag er et solid firma på grunn av dristighet og samhold. Vi har alltid hatt en nøktern ledelse som aldri har utnyttet noe til egen fordel. Vi har vært en sammensveiset gjeng med forskjellige funksjoner, og alle har tatt ansvar innenfor sine felt. Nå skal avdelinglederen ta grønt kort i golf, han skal fortsette sitt engasjement i Krogstadfjorden Båtforening, Råde Lions Club og i Frimurerlosjen der han har 8.grad. Nå skal han administrere hjemme i den grad kona tillater det, - og om noen ber meg om råd skal jeg så gjerne bidra, sier mannen som blir pensjonist dagen før nasjonaldagen i 2007. Arne Valle er i gang med å orientere seg på hovedkontoret i Råde. Ingeniøren med flere år som maskinfører, prosjektingeniør innen vann og avløp i både Hvaler og Sarpsborg kommuner og rådgivende ingeniør i eget firma de siste fire årene gleder seg til arbeidsfellesskapet. Det ble litt ensomt å drive enmannsfirma som konsulent. Nå blir jeg en del av et aktivt og dristig kompetansesenter. Jeg brenner for nye og effektive løsninger i VA-bransjen, og jeg brenner for miljøet. Vi må redusere inngrepene i naturen. Alt må ikke løses med dype fjellgrøfter og store dynamitt-salver, sier Valle. Denne jobben blir både utfordrende og spennende, sier han.

Kristian Olimb AS spisser kompetansen: Ny driftssjef og markedssjef Tydeligere ansvarsfordeling og spissing av kompetanse er bakgrunnen for at Kristian Olimb AS nå har opprettet lederstillinger som driftssjef og markedssjef i sin rørfornyingsavdeling. Avdelingen teller drøyt 40 medarbeidere, og det er ledere med over 20 års fartstid i firmaet som nå besetter de to nøkkelstillingene. Lignende stillinger vil også bli opprettet i bedriftens anleggsavdeling. Svein Rune Myhre får ansvaret for den daglige driften i rørfornyingsavdelingen. Dette betyr planlegging og gjennomføring av alle typer arbeidsoppdrag i avdelingen. Myhre skal dermed følge alle prosjekter fra de settes i gang og fram til sluttføring og overlevering. Myhre er forberedt på at det blir aktiv deltakelse i de fleste byggemøter og han vil også ha daglig kontakt med sine arbeidsformenn. Myhre får ansvar for ukeplanlegging og disponering av alle mannskaper. Myhre skal også melde inn behov for rekruttering og mannskapsbehov, samt sørge for at det blir gitt nødvendig opplæring og oppdatering av de ansatte. Myhre skal rapportere direkte til daglig leder i firmaet. Peer Christian Nordby er ansatt som markedssjef i rehabiliteringsavdelingen. Gjennom denne stillingen skal han være aktiv i markedet både mot samarbeidspartnere, offentlige etater og privatmarkedet. Det blir Nordby sitt ansvar å følge opp og ta kontakter med potensielle oppdragsgivere etter hvert som han skaffer seg kjennskap til og kunnskap om oppdrag som vil komme. Profilering og markedsføring i forbindelse med messer, utstillinger og faglige arrangementer ligger også under Nordby sitt ansvarsområde. Nordby vil arbeide tett opp til konsulent Roar Haugland som arbeider med koordinering av innsatsområdene i Rørfornying Norge. Oppfølging av bladet Rehab Nytt er også definert innenfor Nordby sitt ansvarsfelt. I tillegg til dette vil Kristian Olimb AS benytte seg av Nordbys store kompetanse innen anbudsredning på rørfornyings-siden. -Spennende og utfordrende er den umiddelbare reaksjonen fra de erfarne lederne, som fortsatt vil holde svært nær kontakt i sitt daglige arbeid. Begge håper den nye ledelses-strukturen vil være positiv både for dem og for firmaet. Justeringer underveis er det alltid åpning for hos Kristian Olimb AS, og den muligheten vil vi benytte oss av dersom det skulle vise seg riktig og nødvendig, sier Myhre og Nordby. Blant utstillere på VVS-dagene 240 utstillere deltok under VVS-dagene på Lillestrøm i oktober. Kristian Olimb AS og Rørfornying Norge var godt representert med egen stand. Miljø, inneklima, fornybar energi, oppvarming, hygiene og ikke minst vannkvalitet var temaer som gikk igjen både i utstillingshall og i foredrag. Under messa foregikk også et NM i rørlegging, og kanskje vil markedssjefen i Kristian Olimb AS, Peer Chr. Nordby, arbeide fram et NM også i No Dig?Nordby var godt fornøyd med tilstrømmingen av folk på messa, og mange var også innom Rørfornying Norges stand. Nordby mener det er viktig å markedsføre No Dig

metodene også i denne sammenhengen, nettopp fordi rørleggere kan bli en viktig samarbeidsgruppe spesielt i det private markedet. Roar Haugland, Freddy Friberg, Roger Iversen og Øivind Holskog representerte Rørfornying Norge under VVS-dagene. Foto: Vulkan Posten De vil og kan skape en spennende arena Arrangørene, fra venstre Ola Sandum, Tor-Erik Olimb, Steinar Trageton og Arve Hansen. -Hvorfor står ledningseiere i kø for å delta på Hallingtreff i regi av Hallingplast AS, VA teknikk AS, Kristian Olimb AS og Sandum AS? Har de ikke noe bedre å bruke tida til enn et par dager med faglige seminarer, et fabrikkbesøk, og sosialt samvær? Tony Lindstrøm er markedssjef i Borealis AB, et verdens-omspennende firma med 5000 ansatte og en omsetning på 36 milliarder: -Hallingtreff er unikt, både i nordisk og europeisk sammenheng. Her har vi en uformell og spennende arena for de ulike aktørene med rådgivende konsulenter, rørpodusenter ledningseiere og entreprenører. Her kan alle komme med sine synspunkter. Her er det faglig påfyll innen No Dig nisjen, det er sterke meningsutvekslinger og erfaringsutveksklinger som jeg ikke opplever maken til i noen andre fagkonferanser. Ryktet om Hallingdays går langt ned i Europa. Det begynte med at daglig leder i Hallingplast AS, Steinar Trageton, ønsket å komme i dialog med ledningseiere, entreprenører og rådgivere. Åpenhet om krav, utfordringer og muligheter er like viktig i rørbransjen som i alle andre bransjer. Hallingplast AS vil, i likhet med sine samarbeids-partnere under Hallingtreff være i front av utviklingen. Det kan de bare være så lenge de er i dialog med sine brukere. Arve Hansen i VA teknikk AS i Drammen tente på idèen om et tverrfaglig samarbeid, og dermed var Hallingtreffet en realitet. Fagseminar, No Dig-info og fabrikkbesøk er de faste bærebjelkene. Grupparbeid og sosiale treffpunkt sveiser de ulike gruppene sammen. Her snakker nemlig folk med hverandre, - ikke om hverandre. Da blir det konstruktive innspill. -Vi trekker i samme retning og vi har en felles målsetting om å stoppe forfallet i VA-bransjen i Norge på den beste måten, sier primus motor for Hallingtreffet og daglig leder i VA teknikk AS, Arve Hansen.. 10 år er gått siden det første treffet og oppslutningen har økt for hvert eneste år. Aldri har ventelistene vært lengre enn i år. Hansen er entusiast fordi han møter garvede ledningseiere som er sultne på kunnskap og rause med å dele på erfaringer. Her er folk trygge på hverandre. Rammen

rundt treffet er avslappet og uformelt, og deltakerantallet begrenser seg til 100. Dette fordi hver deltaker skal få full oppmerksomhet.vi har vurdert å flytte til et større konferansehotell enn Bardøla på Geilo, men vi trives så godt her og styrken til Hallingtreff er nærhet mellom deltakerne, mener Arve Hansen. Sandum AS er den tredje aktøren bak Hallingtreffet. Daglig leder Ola Sandum innrømmer at firmaet bruker betydelige ressurser på å vise hva de står for. Vi har sluttet å grave heter det i brosjyra til Sandum AS. Enorme kreftersettes i sving når Sandums medarbeidere cracker duktile støpejernsrør under sine demonstrasjoner. Sandum har samme intensjon som Hallingplast AS. Treffet er et møtested. Vi bygger relasjoner, - her det ingen forhandlinger. Kunnskap om No Dig metoder vil vi spre ut over hele landet, fordi vi vet at våre metoder er miljøvennlig, tids- og kostnadsbesparende. Kristian Olimb AS er både konkurrent og samarbeidspartner med Sandum AS. Tor-Erik Olimb presenterer metoder og firma-historikk for et lydhørt publikum Det trives begge firmaene med. Hallingtreffet er i så måte en fin og uformell arena også for de to entreprenør-selskapene. Her står de side om side i fabrikkhallen til Hallingplast og demonstrerer sine ulike teknikker. Fornøyde kunder og gode samarbeidspartnere er vår beste markedsføring, sier daglig leder Tor-Erik Olimb. Han mener treffets fremste kvalitet er den uformelle rammen der folk får tid til å snakke sammen samtidig med det faglige påfyllet som serveres i konferansesalen. Praten i pausene og under måltidene er like viktig som foredragene, mener Olimb. Ingen av arrangørene benytter muligheten til direkte firma-profilering. Det handler om fag, metoder og konstruktive løsninger. Det er framkommet kritikk mot arrangementet, fordi mange oppfatter det som en stor familifest for trofaste kunder av de fire firmaene. Tor-Erik Olimb understreker at dette ikke er en smøretur for gode kunder. Alle deltakerne dekker egne kostnader med reise og opphold. Her vanker ingen skjulte gaver og forsøk på smøring. Invitasjoner sendes ut til over 300 lednings-eiere, og her er rådgivere og konsulenter også velkommen. -Vi er fire aktører i markedet som har funnet vår måte å komme i dialog med brukere og potensielle kunder av våre produkter og tjenester på. Vi driver forretning og vi har som mål å heve kompetansen i VA-Norge ut fra det enkelte firmas ståsted. Vi oppfordrer gjerne våre konkurrenter til å gjøre det samme. Markedet har behov for alternative diskusjons-arenaer i tillegg til tradisjonelle kurs og arrangementer i regi av eksempelvis NORVAR og SSTT. At Magnar Sekse, som er den nordiske lederen for den største aktøren innen No Dig, foreningen Scandinavian Society for Trenchless Tecnology (SSTT) beklaget at han ikke kunne være med på grunn av et styremøte i Danmark på samme tid, viser at vi har ryggdekning for det vi driver med, konkluderer Olimb. Hallingtreff 2008 er allerede under planlegging, og treffet har allerede fått sin arbedstittel: Vi må ikke bygge inn feil og svakheter i nye VA-prosjekt. Flere eksempler er allerede klare for presentasjon, og fagpersoner har gitt beskjed om at de er klare til å bidra på det 11.Hallingtreff, sier Arve Hansen. 4 på treff

Kjartan Reksten, Oslo VAV Her er vi med fordi det er en kreativ arena- Treffet er praktisk rettet, - ikke bare akademisk. Vi må være bevisst på hvilken rolle vi har som ledningseier også på et treff som dette. Rannveig Karlsen, Porsgrunn Kommune Jeg sitter mye inne på kontor med kartdata. Derfor er det veldig spennende å møte fagfolk som oppdaterer meg på det som skjer innen No Dig. Svein Mork, Tønsberg Bydrift Hit kommer jeg for å høre foredrag og utveksle erfaring med kolleger. Et kompetansehevende treff med fin ramme. Ragnar Bergskaug Flateby Vannverk, Enebakk Mitt første møte med Hallingtreff. Utrolig inspirerende og lærerikt. Her fikk jeg bekreftelsen på at VAbransjen har enorme utfordringer. Knyttet kontakter som er nyttig for meg som arbeider i et privat vannverk, der ansvarsfordeling mellom kommune og vannverk opptar meg spesielt. Vannvisjoner fra Stockholm

Kenth Olsson i Stockholm Vatten er opptatt av langsiktig tenkning innen VA-anlegg -Vi har en visjon om å være et forbilde for europeiske VA-bedrifter, og det betyr at vi setter kunde og miljø i fokus. Vi leverer drikkevann av høy kvalitet til 1 million mennesker hver dag og vi har også ansvaret for avløpet fra det samme antall mennesker. Seksjonsleder for utvikling og vedlikehold i Stockholm Vatten AB, Kenth Olsson er vann og avløpsentusiast. Derfor trivdes han godt som foreleser under årets Hallingtreff. Dette er mannen som åpner for samarbeid. For å påvirke situasjonen i Østersjøen har Stockholm et samarbeidsprosjekt med Riga, Kauneas og St. Petersburg, og nå vil han gjerne også samarbeide vestover, med norske byer. De nordiske hovedstedene har felles utfordringer både når det gjelder utdanning og kompetanseutvikling innen vann- og avløpshåndtering. Men samarbeid på tvers av landegrensene har i stor grad vært fraværende. Eget kompetansesenter Stockholm Vattens kompetansesenter utenfor Stockholm er nærmest et opplevelsesenter for alle som er interessert i VA-teknikk. Her trenes egne medarbeidere jevnlig med fullskala-øvelser og testing. Materialkvalitet er hovedfokus. Selskapet utarbeider egne standarder som alle aktører i markedet må forholde seg til. Vi krever også spesialkurs innen visse sektorer. Funksjon og livslengde de viktigste kriteriene. -Vi arbeider aktivt med å synliggjøre konsekvensene av alle feil som blir gjort. Det er for sent den dagen rørene er dekket til og jobben er utført. Nye rør skal holde i minst 100 år, og da må vi være sikker på at rør og stikklednings-koblinger fungerer sammen, enten det er betong, jern eller plastrør, sier Kent Olsson. -Vår erfaring er at nye produkter sjelden er kompatible med resten av det materialutvalget vi bruker. Vi må være sikker på at reparasjonsmaterialet holder like lenge som hele lednigsstrekket, og arbeidsmetodikken må være av så høy kvalitet at vi aldri behøver å grave opp på nytt eller foreta annen form for rehabilitering når jobben først er utført. Kenth Olsson stiller også spørsmålet om det er mulig å sveise gårsdagens kvalitet med morgendagens. -Kompetanse er alltid ferskvare. Vi vet at det hele tiden er ulike materialer, ulike metoder og ulike teknikker. Vi må sørge for påfyll i kompetanse minst hvert 4. år. Kenth Olsson mener Stockholm kommune har råd til å ha en egen avdeling for materialutvikling og kompetanseheving fordi Stockholm Vatten ABs aktiviteter bidrar til raskere utbedringer av VA-nettet. Med bedre produkter og koplingsprinsipp gir vi mange ganger tilbake kommunens kostnad med vår avdeling, sier han. Stockholm Vatten har utarbeidet eget lærlingeprogram i 5 trinn der alle elementer innen VA-faget er innbakt. For fast ansatte medarbeidere er det i tillegg utviklet et kompetanse-utviklingsprogram over 3 år. Ingen norske kommuner har et tilsvarende program. Viktig med samarbeid-erfaringer kan lett koste betydelige summer, understeker Olsson. -Jeg har en visjon om at vi sammen kan utvikle en koblingsteknologi som kan gi oss mulighet til å foreta utbedringer innenfra uten oppgraving. Vi har også en stor utfordring i å få gammelt og nytt til å passe sammen. Det handler om funksjon og levetid, og dermed handler det om økonomi. Vi må snakke med produktutviklere og vi må kreve dokumentasjon som vi selv kan teste ut. Vi må utvikle en strategi for framtiden. Vi må velge metoder som vi vet vi kan betjene også framover. Billigste metode i dag kan bli en svært kostbar erfaring, for vi må også sørge for kompe-tanse innen vedlikehold. Vi må få godkjent utdanning og en struktur for framtiden, sier en entusiastisk VA-leder i Stockholm Vatten.

Rørfornying i Stockholm sentrum. Fram med verneutstyret! Jeg skulle bare ta en liten inspeksjon i 1998. Det var en drittjobb. Inspeksjon av et ledningsnett som var i dårlig forfatning. Det endte med tragedie. Vær så snill å bruke verneutstyr når du jobber i dritten, sier Oluf Simonsen Oluf Simonsen har lang fartstid i Skien kommune. Nå benytter han enhver anledning til å advare kolleger med slurv i sikkerhetsrutinene når de arbeider med vann og avløp. Under årets Hallingtreff var det dødsstille i konferansesalen da Simonsen fortalte sin dramatiske historie, der budskapet var å ta helse, miljø og sikkerhet på alvor. -Tre dager etter inspeksjonen av det dårlige ledningsnettet fikk jeg en verkefinger. Jeg fikk samtidig influensa, og det begynte å verke i alle ledd, - men det var bare noen få dager til ferieavvikling, og jeg tok ikke verkefingeren på alvor. Ferien var etterlengtet. Etter ferien var jeg på arbeid i ei uke. Da kom feberen, jeg måtte til sengs. Jeg trodde fortsatt det var influensa med litt diarè. Men jeg måtte en liten tur til campingvogna i Kragerø for å rydde opp etter sommeren. Etter den turen var jeg ikke i stand til å gå. På legevakta hjemme i Ulefoss fikk jeg smertestillende Voltaren, for jeg følte jeg måtte bli med på avskjedsarrangementet for den oppsynsmannen som jeg skulle overta etter. Ved 14-tida samme dag karret jeg meg på sykehuset. Her ble sittende og vente. Legene forsto ikke hva som var skjedd. Jeg maktet ikke å gå. Den høyre ankelen var hovnet opp. Jeg håpet på bedre legehjelp på Betania sykehus i Skien, og der kom det klar beskjed fra legen: Du er full av dritt, var ordene han brukte, og han hadde rett. Infeksjonen var et resultat av kloakkspylingen. Jeg ble tappet for grønt blodvann. Det var ikke pent og det luktet vondt. Venstre hofta prøvde de også tappe, men lyktes ikke. Situasjonen var alvorlig. To sønner og en svigerdatter våket over meg den første natta. Legene fortalte mine nærmeste at de hadde tre døgn på seg til å redde livet. I verst fall var det da over, eller det kunne bli et liv i rullestol. Håpet var i ferd med å svinne. Etter halvannet døgn fant de bakterien. En tarmbakterie hadde slått til. Hele kroppen var helt stiv. Venstre hånd var det eneste jeg kunne bevege. Det var et sjokk å se en rullestol ved siden av senga da jeg våknet opp. Jeg var jo bare 48 år. Var livet over? Jeg var full av bakterier i blodet, målingene viste 272 CRP, normalen er på 10 CRP. Belastningen på hjertet var enormt. Kolleger i Skien kommune kom på besøk. Jeg lå i 4.etasje og ba en kollega om hjelp til å hoppe ut. Jeg hadde ingenting å leve for. Men det ble ingen tur ut av vinduet.

Jeg satt i rullestol i 3 uker. Deretter kunne jeg begynne med krykker. Jeg har fortsatt mye smerter, 9 år etter at dette skjedde, forteller Simonsen stille og rolig. Det var dager jeg ikke klarte å stå opp. De dagene jeg kom meg ut av senga brukte jeg lang tid på å kle på meg. Min hverdag er fylt av smerte. Jeg har ei lever som en alkoholiker på grunn av medisineringen. Men jeg lever. I dag klarer jeg å si at livet er herlig. Det skjedde noe i kommunen mens jeg lå på sykehuset. Kommunen ble anmeldt på grunn av gass i rense-anlegg og kummer. Arbeidstilsynet ba om innsikt i prosedyrene, men de eksisterte ikke i kommunen. Kommunen fikk 3 uker på seg. Det ble en travel tid der store kommuner som Oslo, Bergen og Trondheim ble kontaktet for å få oversendt deres prosedyrer. Men ingen kommuner hadde prosedyrer for HMS innen vann- og avløpssektoren. I dag har alle som kjører spylebil i Skien kommune sin egen HMS-perm, og en egen HMS-bag med personlig verneutstyr. Gutta på renseanlegget har det samme. HMS avdelingen i Skien kommune hadde forsømt seg, men min sjef Gunnar Mosevoll har vært en fantastisk støtte. Uten ham hadde jeg ikke klart dette. Særlig garvede folk med lang erfaring er vanskelig å omvende Det har jo gått bra i alle år. Rene biler, maske på når du spyler, og renslighet. Det kan være forskjellen mellom liv og død, mener Simonsen. Grøsser i kummene Se godt etter: Her flyter kloakken i det som skal være en felleskum for vann og kloakk. Ikke rart en VA-ingeniør i Drammen grøsser. Foto: VA teknikk AS Kloakken renner ut og inn av kummer. Her ligger også vannledninger som forsyner Drammen kommunes innbyggere med det som skulle være rent og trygt drikkevann. Det positive er at kommunen virkelig tar hygienisk sikkerhet på alvor. Drammen og nabokommunene kjører nemlig også et prosjekt om godt drikkevann, og da er det bare å sette i gang med å finne årsakene til risikoområdene. Det sier en åpen og ærlig overingeniør ved Vann og Avløp i Drammen kommune, Erling Aass. Han er prosjektleder sanering av felleskummer for vann og avløp. Om lag 200 kummer i Drammen kommune ligger under begrepet risiko-sone, og noen i svært dårlig forfatning og dermed i en høy fareklasse. VA teknikk AS i Drammen har gjennomført kartlegging av felleskummene og levert en tilstandsrapport med forslag til tiltak. I rapporten slås det også fast at ledningsnettet mange steder i kommunen er av heller dårlig standard. Grøsser-opptak Aass er opptatt av hva som kan påvirke vannforsyningen. Det er først og fremst bakteriologisk forurensning han er redd for. Bedrifter og andre virksomheter kan også påvirke dette, men dessverre også våre egne anlegg, innrømmer Aass. Når vi har filmet noen av kummene er det grøssere som vi helst ikke ville sett, men byens innbyggere skal vite at vi virkelig tar dette på alvor, fortsetter Aass. I tillegg til å rydde opp i egne kummer rettes søkelyset også mot utslipp fra risiko-bedrifter. Byens sykehus er an av disse, men Aass har en oversikt over gamle deponier og fyllinger. Kommunale bassenger som kan forårsake tilbakesug, det vil si at kloakk og andre forurensningskilder kan blande seg inn i drikkevannsledningen. Det er et faktum at kommunen har en lekkasjegrad helt opp i 50%. Det er i seg selv en så stor utfordring å redusere dette at det vil ta minst 20 år å komme ned til det halve, medgir Aass. Alle bedrifter i Drammen er nå pålagt å komme med en rapport om sine utslipp og

håndtering av farlige stoffer. Dette gjelder selvsagt også internt i kommunen. Flere virksomheter blir nå fulgt opp. SFT og fylkesmannen har oversikt over nedlagte fyllplasser og deponier. Kommunen er pålagt å gjennomføre en saneringsplan for felleskummer etter revisjon fra Mattilsynet i fjor sommer. Mattilsynet er ferskinger -Vi opplever Mattilsynt som en positiv samarbeidspartner, sier Aass. Vi har et felles mål, og vi ser at vi har mye å tilføre hverandre. For Mattil-synet er nok vår VA-verden, der begrepet felleskummer er en liten del av det totale bildet et nokså ukjent felt, antyder Aass. Noe så enkelt som utette brannventiler er en risiko i denne sammenhengen. Mange brannventiler står helt ubeskyttet i norske kummer. Det er ikke spesielt for Drammen. -Vi ønsker separate kummer for vann og avløp, men det tar tid. I mellomtiden må vi gå i gang med opprydding av eksisterende kummer. VA-Norge ser ikke bra ut når vi begynner å inspisere kummene, sier Aass. Millioner må investeres I Drammen må mange nye kummer på plass. For å hindre at kloakken skal forurense vannledningene i felleskummene, vil vi investere ca. 2,5 millioner i 2007. Utskifting av brannventiler, tetting av armatur og sørge for å få kloakken gjennom kummene er godt nok for å redusere risikoen. Totalrenovering av alle aktuelle kummer vil koste kommunen ca.12 millioner kroner. Forurensingsfaren er stor når alt står under vann innrømmer Aass. Da vil alle kummer og ledningsgrøfter utgjøre stor risiko. På den måten vi nå angriper problemet har vi tatt tak i de tilfellene vi mener er verst. Det er et minimumskrav at armaturen er tett. Men Aass vet at den store utfordringen ligger i stikkledningene inn til de enkelte boliger. Her er det lekkasjer bokstavelig talt i bøtter og spann, - og ' paradoksalt nok har ikke kommunen lovhjemmel for å pålegge private husstander utbedringer i egen ledning. Drammen har vedtatt egne avtalevilkår som gjør at de kan pålegge huseiere utbedring av en dårlig stikkledning. Første trinn i Saneringsplan for felleskummer i Drammen skal gjennomføres høsten 2007 Super arbeidsbil Denne bilen gleder vi oss til å ta i bruk, sier operatørene fra venstre Erik Tukkenseter, Pär Øivind Lodalen og Erik Jørgensen. Bak Lennart Melby En innbydende og lekker TV-bil av klassen Mercedes 818 er klar til bruk hos Kristian Olimb AS. Nærmere 2 millioner kroner er investert for å gi operatørene av bilen best mulig arbeidsforhold, forteller arbeidsformann Bjørn Langbråten. Bilen inneholder alt utstyr som er ønskelig for å utføre inspeksjonsoppdrag. Her er utstyr for gjenåpning av grenrør og kapping av hindringer man støter på under rørarbeidene. Moderne kamera og en effektiv cutter er på plass. Den store forbedringen sammenlignet med tidligere TV-biler er det støysvake aggregatet og en innebygget kompressor. Det betyr at arbeider kan utføres til alle døgnets tider, også i boligstrøk. Nå slipper vi å være til sjenanse for folk som vil sove, og vi kan sluttføre en jobb selv om det blir sent på kveld eller natt, sier Langbråten.

Strøken TV-bil klar for oppdrag, sier arbeidsformann Bjørn Langbråten. Flagstad vil vokse Arbeidsformennene hos Flagstad AS, Stein Linholt (til høyre) og Kai Rønningen har utstyret i orden, og håper på fortsatt vekst i Hedmark og Oppland. Til tross for en flott omsetningsøkning fra 12 til 19 millioner de siste to årene mener arbeidsformann Kai Rønningen på rørfornying at potensialet i Hedmark og Oppland er stort. Flagstad AS har den siste tiden arbeidet for å oppnå rammeavtaler med større bedrifter både på spyling, rehabilitering og generelt ettersyn av VA-nettet. Nå får vi mange utrykningsjobber, men både vi og våre næringslivskunder er tjent med et mer preventivt og planlagt arbeid. Vår jobb er ofte å løse problemer som oppstår, men dersom vi sammen med firmaene utarbeidet en vedlikeholdsplan ville dette være en langt bedre løsning på lang sikt, mener de to arbeidsformennene. Med sitt kvalitetssikringsutstyr er Flagstad AS mye engasjert med ferdigstillelse av ledningsnettet i nyanlegg. Vannledningen trykkprøves og renses, etterfulgt av klordesinfisering og avsluttende vannprøver. Spillvann og overvannsledninger blir også inspisert med spyling og TV-inspeksjon. Også deformasjons-kontroller blir gjennomført. Firmaet har nå avtale med Hedmark Interkommunale Avløpsanlegg for å rykke ut ved eventuelle forurensingsmeldinger innen vann og avløp. Dette er et voksende marked som vi vil satse videre på, sier Stein Linholt til Rehab-Nytt. Innen rørfornying med Insituform har Flagstad AS en målsetting om å øke fra 1200 til 2.200 meter de nærmeste to årene. Firmaet ønsker også å utnytte kapasiteten på sin nye supersuger enda bedre. Flagstad AS vil nå også knytte kontakter mot borettslag for å hindre store skader i ledningsnett som viser seg å være overmoden for fornying.

Påd riveren Han er hentet inn for å være pådriveren i Rørfornying Norge. Har bakgrunn som markedssjef i Bergensavisen og som bedrifts-rådgiver. Som bergensere flest stor i kjeften, har høye målsettinger og vil gjerne være en lagspiller. Men hva vet Roar Haugland egentlig om VAbransjen? -Akkurat litt mer enn fru Olsen som skal kjøpe produktet. Tror det er viktig å holde kommunikasjonen på et folkelig nivå. Ditt første møte med No Dig-metoden: -Det var da jeg selv oppdaget at produktet fantes gjennom rehabilitering under og gjennom gamle klostermurer i Bergen sentrum. Jeg stusset over at dette ikke var bedre kjent. I Rørfornying Norge er de fleste opptatt med å utføre sine daglige oppdrag. Makter bransjefolkene å heve blikket og se framover? -Til en viss grad. Men naturlig nok begrenset til hva de selv har som daglige utfordringer. Men det er jo en organisatorisk utfordring å sette disse gode idèene sammen i en helhetlig plan. Hva med bedriftskulturen hos de 12 samarbeidspartnerne i Rørfornying Norge? -Først og fremst er de ekstremt operative. Drifts og produkt- utvikling er godt forankret i kulturen. Veksten er imidlertid organisk basert. Vi satser med de midlene vi har. Defensivt ville noen si, andre ville kanskje si jordnært og fornuftig. Skal de fortsatt beholde sin egen identitet eller bli et fellesskap? Til det svarer vi ja takk begge deler! Hva er det viktigste du har utrettet så langt? -Det må være å få medlemmene til å se det enorme markedspotensialet, og ikke minst å gjøre noe med det. Kristian Olimb AS er den dominerende partneren i samarbeidet, - opplever du det som en utfordring med en så sterk samarbeidspartner som kanskje setter de fleste premissene? -Jeg vil heller si at Kristian Olimb AS må finne seg i å være garantisten for kvalitetsgarantien til Rørfornying Norge. Og hva sikrer dette bedre enn at Kristian Olimb AS selv er operatør? Din visjon for Rørfornying Norge? -Først og fremst skal vi fortsatt levere de beste NO-Dig metodene for rehabilitering. Dernest skal flere beslutningstakere forstå dette. Jeg tror ikke vi skal fortelle så altfor mye mer enn at Rørfornying Norge kommer til å rehabilitere betydelig mye mer enn tilfellet er i dag. Det er imidlertid ikke så mye en visjon, men heller en garanti. Hvordan skal du nå dette målet? -Ved ganske enkelt å ha førstehånds-kjennskap til de rørene som skal rehabiliteres. Med vår kompetranse kan vi da levere riktig løsning for kunden.