Avfalls- og gjenvinningsindustrien i Norge 1. Nøkkeltall for gjenvinningsbransjen 1.1 Omsetning, verdiskapning og arbeidsplasser Strukturstatistikken for renovasjonsvirksomhet (næringsgruppe 38) viser en klar økning i omsetning fra 2007 til 2010. Den største økning sees i næringen for materialgjenvinning. Gjenvinning av avfall fører til verdiskapning og arbeidsplasser også i andre næringer, slik som tjenesteytende næring og industrien. Tallene i tabell 1.1 omfatter næringsgruppe 38 - Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall, og gjelder foretak innenfor denne næringen som er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret. Foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner omfattes også. Industrivirksomheter som benytter råvare som er gjenvunnet fra avfall, men som tilhører næringsgruppe C Industri, er ikke med i tabellen. Eksempler på slik virksomhet er produksjon av metaller, cellulose, kartong, plastfolie, jernverk/støperier, etc. Tabell 1.1.1. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2010. Norge Antall foretak Sysselsatte Omsetning, millioner kr 38 TOTAL 484 7 969 21 144 Herav: Sektor 660, 680 1,2 89 1 739 4 294 Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) 3 42 1 020 2 215 38.1 Innsamling av avfall 271 4 975 10 572 Herav: Sektor 660, 680 55 1 105 2 432 Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) 33 680 1 584 38.2 Behandling og disponering av avfall 72 1 180 3 325 Herav: Sektor 660, 680 26 441 1 302 Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) 9 340 631 38.3 Materialgjenvinning 141 1 814 7 247 Herav: Sektor 660, 680 8 193 560 1 Sektor 660 Kommunal forretningsdrift 2 Sektor 680 Selvstendige kommuneforetak 3 Sektor 550 Kommuner (KF/FKF/IKS) I EU sysselsetter avfallsnæringen i overkant av 720 000 sysselsatte, og hadde i 2009 en omsetning på noe over 108 milliarder Euro. I 2010 var omsetningen steget til ca. 130 milliarder. Euro. I følge tall fra Eurostat er gjenvinningsindustrien målt i omsetning størst i Frankrike med omtrent 11 milliarder Euro, og deretter følger gjenvinningsindustrien i Storbritannia og Tyskland med en omsetning på henholdsvis 9 og 8 milliarder Euro.
2 Tabell 1.1.2. Omsetning og sysselsatte i næringsgruppe 38, Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall. 2009. EU 27 Omsetning, millioner Sysselsatte Euro 38 TOTAL 720 200 108 467 38.1 Innsamling av avfall 400 000 41 000 38.2 Behandling og disponering av avfall 163 200 30 000 38.3 Materialgjenvinning 157 000 37 467 Kilde: Eurostat Tabell 1.1.3 viser total mengde avfall generert og mengden avfall gjenvunnet. Avfall utnyttet til energigjenvinning er ikke tatt med her. Tabell 1.1.3. Avfallsmengder generert og gjenvunnet (bortsett fra energigjenvinning) i Europa. 2008 og 2010. EU 27 År 2008 2010 Totale avfallsmengder, tonn 2 271 140 000 2 282 310 000 Materialgjenvinning, tonn 1 1 093 020 000 1 136 500 000 Andel materialgjenvinning, prosent 48 50 1 Materialgjenvinning inkluderer her tilbakefylling ihht. definisjon i "COMMISSION DECISION of 18 November 2011establishing rules and calculation methods for verifying compliance with the targets set in Article 11(2) of Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council" Kilde: Eurostat 1.2 Bransjestruktur i Norge Bransjen består av mange små virksomheter med få ansatte og noen store virksomheter med mange ansatte. Det er kun 4 prosent av virksomheten som har mer enn 50 ansatte, men disse sysselsetter 36 prosent av alle i næringen. Bransjen har de siste årene vært gjennom en endring ved at flere små virksomheter nå tilhører samme konsern. Tabell 1.2.1 Prosentfordeling av antall sysselsatte og bedrifter etter sysselsettingsgrupper Antall sysselsatte, næring 38 0-9 10-49 Over 50 Ukjent Prosentfordeling, av bedrifter 55 18 4 24 Prosentfordeling av antall sysselsatte 26 26 36 11 2. Avfallsmengder i Norge 2.1 Avfallsutvikling fra 1995 til 2011 Fra 1995 til 2011 har mengden generert avfall i Norge økt med 39 prosent; fra 7 100 000 tonn til 9 890 000 tonn. Det omfatter både ordinært og farlig avfall, men lett forurensede masser er holdt utenom.
I 2011 var total avfallsmengde 3 prosent lavere enn i toppåret 2007. Til gjengjeld har bruttonasjonalproduktet (BNP) økt med 0,5 prosent siden 2007. Vi ser derfor at selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. 3 Økt fokusering på bruk av produksjonsrester som råvare i ny industriproduksjon, kombinert med politiske virkemidler, kan være mulige forklaringer. Myndighetene har siden 1999 hatt som mål å bremse avfallsveksten ned til et vesentlig lavere nivå enn den økonomiske veksten, målt ved BNP. Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen. Ingen av disse næringene har imidlertid hatt noen store endringer i avfallsmengde i perioden 2010-2011. Det er innenfor avløps- og renovasjonsvirksomhet den største oppgangen har kommet, med en økning på 38 prosent siden 2010. Det er det farlige avfallet og annet avfall som har økt mest i denne næringen. Også innenfor kraft- og vannforsyning samt bergverk og utvinning har det vært en betydelig økning på henholdsvis 18 og 17 prosent i samme periode. Innenfor bergverk og utvinning er det farlig avfall som utgjør den største andelen, og økningen skyldes blant annet større mengder oljeholdig avfall fra oljenæringen. Tabell 2.1.1. Ordinært og farlig avfall i alt. Fra Avfallsregnskap for Norge. 1995-2011. 1000 tonn Ordinært og farlig avfall i alt, uten År forurensende masser 1995 7 100 1996 7 171 1997 7 378 1998 7 805 1999 7 970 2000 8 176 2001 8 298 2002 8 457 2003 8 737 2004 8 902 2005 9 383 2006 9 696 2007 10 164 2008 10 153 2009 9 204 2010 9 454 2011 9 890 2.2 Fremskrivning av avfallsmengder mot 2020 I 1999 vedtok myndighetene mål for avfallspolitikken, som gikk ut på å begrense veksten i mengde ordinært avfall, øke gjenvinningen og sikre forsvarlig håndtering av farlig avfall (St.meld. nr. 8, 1999-2000). Året hvor målene skulle være oppfylt, var 2010. På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), har Statistisk Sentralbyrå (SSB) laget framskrivninger av mengden ordinært avfall fram til 2020. Framskrivningene tar for seg ordinært avfall fra alle kilder (næringer og husholdninger) og av alle materialtyper, unntatt forurensede masser (jord, grus og stein). Beregningene tar utgangspunkt i de statistiske sammenhengene i perioden 1995-2010 mellom avfallsmengder av hver enkelt materialtype fra hver enkelt kilde, og indikatorer for økonomisk utvikling innen samme kilde. Avfallsutviklingen fram til 2020 ble beregnet ved å forlenge disse sammenhengene, på grunnlag av tilsvarende økonomiske indikatorer fra SSBs siste makroøkonomiske prognoser fram til 2014 (SSB 2011), og forlengelse av disse til 2020. Modellen simulerer forventet avfallsmengde i 2020 etter materiale og etter kilde. For bergverk og utvinning benyttes trendforlenging uavhengig av økonomisk utvikling, siden dette gir bedre samsvar med avfallsstatistikk og forventet avfallsutvikling (Øen m.fl. 2010). Bergverk og utvinning står for ca 1 prosent av alt
ordinært avfall. Framskrivningene bygger på en forholdsvis lang tidsserie på 16 årganger, og det er gjort tester som viser at modellen gir robuste beregninger. Det kan derfor forventes at avfallsmengdene i 2020 vil ligge innenfor konfidensgrensene gitt i tabellene nedenfor, gitt at forutsetningen om videreføring av sammenhenger mellom avfallsmengder og økonomi, og forutsetningene benyttet for å framskrive økonomisk utvikling, holder. Mengden ordinært avfall er beregnet å stige til 11,3 millioner tonn i 2020, fra 8,3 millioner tonn i 2010. Dette tilsvarer en økning på 36 prosent. Farlig avfall og forurensede masser er da holdt utenom. Ser man hele perioden 1995 til 2020 under ett, beregnes veksten i avfallsmengder til 73 prosent. Til sammenligning vil den økonomiske veksten målt ved BNP være på 76 prosent. Industrien vil utgjøre en betydelig mindre andel av avfallet i 2020 enn tilfellet er i dag. Husholdningene, bygge- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer ventes derimot å øke sine andeler av den samlete avfallsmengden vesentlig (tabell 2-2). Denne utviklingen skyldes dels at avfallsmengden fra industrien antas å øke mindre enn avfallsmengdene fra de tre andre kildene ved en gitt økonomisk vekst, og dels at industriens andel av BNP avtar i beregningene mens de tre andre kildene øker sine andeler. Selv om mengden avfall er beregnet å vokse for alle de ulike materialene vil ikke materialfordelingen forandre seg i særlig grad fram mot 2020 (tabell 2-3). Men det er beregnet at andelen papir vil avta noe, mens andelen betong vil øke noe. Nedgangen i andelen papir skyldes redusert mengde avfall fra papiremballasje og trykksaker fra 2007 til 2010, noe som gir en flatere utvikling for dette materialet. Økningen i andel betong skyldes høy aktivitet i bygg- og anleggsnæringen fram mot 2020. Beregningene forutsetter at tidligere sammenhenger mellom avfallsmengder og økonomi videreføres. Dette er en ønsket egenskap ved modellen, siden det gir mulighet for å vurdere virkningen av politiske tiltak for å begrense avfalls-mengdene opp mot et business-as-usual-scenario. Når statistikken for avfallsregnskapet for 2011 sammenlignes med framskrivningene ser vi at statistikken for 2011 viser en avfallsmengde som er 4 prosent lavere enn de framskrevne mengdene. Den største forskjellen er i papir hvor det kan antas at overgangen til elektroniske medier er en årsak. Farlig avfall er ikke med i de framskrevne mengdene. 4
5 Tabell 2.2.1. Ordinært avfall etter kilde 1. Statistikk 1995-2010, framskrivninger 2011-2020. Konfidensintervall 2020 (P=0,95). 1 000 tonn År Konfidensintervall Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri 2 Kraft og vannforsyning Bygg og anlegg 1995 108 16 2692 6 894 787 165 611 247 6527 1996 119 16 2625 6 922 840 155 539 1383 6606 1997 98 16 2708 6 946 892 168 673 1313 6820 1998 116 29 2791 9 1083 954 169 659 1445 7255 1999 138 30 2873 9 1095 996 187 610 1490 7427 2000 130 34 2822 11 1159 1045 202 617 1544 7565 2001 119 40 2771 11 1274 1088 224 576 1600 7702 2002 112 40 2719 9 1357 1123 266 518 1711 7856 2003 108 43 2668 9 1385 1142 305 506 1764 7931 2004 124 44 2685 9 1421 1211 228 437 1844 8004 2005 133 51 2589 9 1685 1269 253 494 1930 8413 2006 128 62 2530 11 1581 1402 249 604 2027 8595 2007 130 62 2555 10 1889 1433 249 665 2116 9108 2008 143 70 2286 11 1916 1543 263 664 2161 9057 2009 141 69 2004 10 1689 1241 268 659 2106 8187 2010 154 78 2045 12 1531 1281 258 777 2156 8291 2011 153 79 2351 10 1756 1460 279 641 2278 9009 2012 157 83 2354 11 1870 1490 285 646 2358 9253 2013 161 87 2348 11 1961 1530 292 651 2442 9483 2014 166 92 2324 11 2070 1581 301 658 2541 9744 2015 169 96 2294 11 2185 1642 311 666 2661 10033 2016 172 100 2278 11 2257 1713 321 673 2772 10298 2017 174 104 2251 12 2324 1769 330 680 2828 10471 2018 174 108 2224 12 2388 1832 339 687 2928 10693 2019 175 112 2191 12 2470 1910 351 696 3079 10997 2020 178 117 2147 12 2581 1999 364 706 3205 11307 Tjenestenæringer 2 Avløp og renovasjon Annen eller uspesifisert 214 122 2556 15 2744 2159 439 1016 3322 11882 142 111 1738 9 2418 1838 288 396 3087 10733 Hus- holdninger 3 I alt 1 Forurensede masser er ikke inkludert. 2 SN2007 fra 2008 og fremover, SN2002 for tidligere årganger. Tidsseriebruddet innebærer at 50 000 tonn avfall ble flyttet fra industri til tjenesteytende næringer i 2008. Denne fraksjonen er beregnet å øke til om lag 70 000 tonn i 2020. 3 Inkluderer vrakede personbiler og motorsykler, samt papir til oppfyring.
Tabell 2.2.2. Ordinært avfall etter materiale 1. Statistikk 1995-2010, framskrivninger 2011-2020. Konfidensintervall 2020 (P=0,95). Tonn 6 År Våt- Papir Metall Plast Glass Tre Tekstil organisk Betong Slam Andre I alt 1995 1037 593 377 187 1334 115 1079 525 248 1034 6527 1996 1071 633 384 180 1332 119 1093 546 246 1000 6606 1997 1073 656 393 182 1302 121 1118 563 254 1156 6820 1998 1107 711 400 190 1305 122 1195 647 252 1326 7255 1999 1074 723 406 193 1269 122 1249 662 260 1471 7427 2000 1118 758 414 199 1300 120 1256 651 264 1484 7565 2001 1103 798 418 208 1330 119 1260 686 272 1508 7702 2002 1086 860 413 217 1360 118 1293 694 279 1535 7856 2003 1085 874 405 228 1412 118 1253 653 283 1620 7931 2004 1145 870 403 231 1484 119 1345 626 262 1520 8004 2005 1198 920 413 226 1584 121 1421 743 253 1536 8413 2006 1247 1017 442 225 1653 123 1433 707 248 1500 8595 2007 1254 1080 466 236 1810 128 1528 840 238 1527 9108 2008 1196 1119 483 240 1858 133 1534 850 219 1425 9057 2009 1136 942 443 217 1629 115 1408 759 214 1325 8187 2010 1107 1066 439 209 1660 117 1493 684 204 1313 8291 2011 1209 1116 468 235 1758 123 1557 779 236 1527 9009 2012 1230 1155 479 241 1805 125 1600 819 238 1560 9253 2013 1250 1196 490 246 1852 127 1644 850 240 1589 9483 2014 1270 1245 502 252 1908 128 1694 884 240 1622 9744 2015 1294 1299 514 259 1973 130 1750 919 239 1658 10033 2016 1319 1352 526 264 2029 132 1805 942 240 1690 10298 2017 1329 1393 531 267 2070 132 1837 961 240 1711 10471 2018 1348 1440 540 272 2121 133 1882 980 239 1737 10693 2019 1379 1499 553 279 2188 136 1947 1003 239 1773 10997 2020 1404 1563 565 286 2261 137 2009 1035 237 1811 11307 Konfidens- 1717 1769 626 311 2462 158 2125 1156 277 2158 11882 Intervall 1090 1357 504 260 2059 117 1892 915 197 1463 10733 1 Forurensede masser er ikke inkludert. 2.3 Sammenheng mellom avfallsvekst og økonomisk vekst Veksten i avfallsmengden er i hovedsak et resultat av økonomisk vekst. Avfall oppstår hovedsakelig i forbindelse med produksjon og forbruk. Når produksjon og forbruk øker, vil normalt avfallsmengdene også øke. I beregningene kommer dette til uttrykk som en positiv sammenheng (korrelasjon) mellom avfallsmengder og økonomisk utvikling for nesten alle kilder i perioden 1995-2010. Unntaket er industrien, hvor sammenhengen var negativ: Økonomisk vekst i industrien mellom 1995 og 2010 var forbundet med reduserte avfallsmengder. Utviklingen i industrien kan forklares ved at stadig mer av restproduktene ble utnyttet til å lage biprodukter, istedenfor å levere dem som avfall til gjenvinning eller sluttbehandling. Industrien var den kilden som hadde desidert mest avfall i 1995, med 41 prosent av avfallsmengdene. I 2010 var andelen redusert til 25 prosent, og den er beregnet å reduseres videre til kun 19 prosent i 2020. Til tross for flat utvikling i avfallsmengdene fra industrien, gjør den økonomiske veksten i husholdninger, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer at de samlede avfallsmengdene kommer til å stige betydelig i perioden 2010-2020. Husholdningene og de fleste næringene er beregnet å øke sine avfallsmengder med minst 40 prosent fram mot 2020. Husholdningene vil bli den dominerende kilden, med 28 prosent av avfallet i 2020, mens bygg- og anleggsnæringen vil øke sin andel betydelig og utgjøre 23 prosent. Tjenesteytende næringer vil utgjøre 18 prosent av avfallet i 2020, en økning fra 15 prosent i 2010. Det er imidlertid verdt å legge merke til at tjenesteytende næringer har blitt mer avfallseffektive de siste fem årene. Siden 2006 har avfallsmengdene i tjenesteytende næringer økt med mindre enn 1 prosent. Til sammenlikning økte verdiskapningen, målt i produksjon i basisverdi og faste 2005-priser, for næringene med over 12 prosent i samme tidsrom.
Bygg- og anleggsnæringen vil få den største veksten i avfallsmengder fra 2010 til 2020, beregnet til 69 prosent. Avfall fra anleggsvirksomhet er dårlig dekket av statistikken, og mengden avfall fra bygg- og anleggsnæringen er derfor noe underestimert, både i statistikken og framskrivningene. Når de ulike kildene får såpass ulik avfallsutvikling, skyldes dette også at industriens andel av norsk økonomi avtar i beregningene, sammenlignet med de andre kildene. Beregningene viser en betydelig økonomisk vekst, på over 40 prosent, i de viktige avfallsgenererende kildene husholdninger, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer fra 2010 til 2020. Industrien vil imidlertid få en økonomisk vekst på kun 15 prosent i samme periode. 7 3. Behandling av avfall 3.1 Behandling av avfall som oppstår i Norge Stortingsmelding 21 2004/2005 inneholder blant annet mål for avfall og gjenvinning: Strategisk mål: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. 3. Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengden avfall (farlig og ikke-farlig) til deponi var på 0,8 millioner tonn i 2011. Dette er kun 41 prosent av mengden avfall som ble deponert i 2007 da avfallsmengdene nådde det hittil høyest registrerte nivået. Deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, er en av årsakene til denne nedgangen. I tillegg ble 1,5 millioner tonn reine og lett forurensede masser av jord, stein og grus fra bygge- og anleggsaktivitet lagt på vanlige avfallsdeponier i 2011, noe som var. en økning på 40 prosent fra 2010. På industrideponiene ble det lagt om lag 660 000 tonn avfall, en økning på 70 prosent fra 2010. Den største økningen sto lett forurensede masser for. Bare 100 000 tonn av avfall lagt på industrideponier var vanlig avfall, hvorav tre fjerdedeler besto av slagg, støv, bunnaske og flygeaske fra blant annet forbrenningsanleggene. Store bygge- og anleggsprosjekter kan gi betydelige mengder reine jord- og steinmasser som det er vanskelig å finne avsetningsmuligheter for, og slike masser kan da bli lagt på avfallsdeponier. Lett forurensede masser krever særskilt behandling fordi de inneholder stoffer med forurensningspotensial, men de klassifiseres ikke som farlig avfall. Økt deponering av slikt forurenset materiale har trolig sammenheng med myndighetenes sterkere fokus på forurensningspotensialet til slike masser, samt økt bevissthet knyttet til håndteringen av disse. Plassering av forurensede masser på avfallsdeponier reduserer faren for utlekking av forurensninger til grunnen. Metan fra avfallsdeponier utgjør om lag 2 prosent av alle klimautslipp her i landet, eller om lag 1 million tonn CO 2 - ekvivalenter årlig en nedgang på 0,8 millioner tonn fra 1990. Mengdene avfall brukt til overdekking på deponiene har gått ned med nesten 80 prosent fra 2008 til 2011. Avfall til overdekking besto for det meste av lett forurensede masser og annet mineralsk avfall, samt beskjedne mengder kompost og park- og hageavfall. Innføringen av deponiforbudet i 2009 har altså ført til nedgang i deponering av avfall som er av en slik type at det må brukes store mengder til overdekking. Samtidig er det blitt en økning i
deponeringen av lett forurensede masser av stein, grus og jord, som trenger mindre overdekking. I tillegg er det innført strengere krav til hva slags masser som godkjennes til slik bruk, noe som har ført til en overgang fra bruk av avfallsmasser til bruk av reine jord- og grusmasser. Farlig avfall, som normalt har lite potensial for gjenvinning, var i 2011, med 47 prosent, den klart største materialkategorien til deponi, dersom forurensede masser holdes utenom. Resten av det deponerte avfallet var materialer som betong, slagg, glass, plast og andre materialer som brytes svært langsomt ned på deponiene. I 2011 ble 6,9 millioner tonn ordinært avfall sendt til gjenvinning, tilsvarende 87 prosent av alt ordinært avfall til kjent behandling dette året. I 2007 var denne andelen 77 prosent. Materialgjenvinning (ikke inkludert avfall til biologisk behandling og brukt som fyllmasse/dekkmasse) utgjorde 3,83 millioner tonn i 2011, mens 2,86 millioner tonn ble energiutnyttet. Kompostering og annen biologisk behandling utgjorde vel 0,4 millioner tonn. 0,2 millioner tonn avfall ble brukt som fyllmasse/dekkmasse. 8 Tabell 3.1.1. Avfallsregnskap for Norge, etter behandlingsmåte og materialtype (1 000 tonn), 2011 Avfallsbehandling i alt Sendt til materialgjenvinning Kompostering Energiutnyttelse Fyllmasse og dekkmasse Forbrenning uten energiutnyttelse Deponering Annen sluttbehandling Annen behandling/ uspesifisert Materialtype i alt, uten forurensende masser 9 890 3 830 401 2 856 205 634 820 441 704 Papir 1 085 636 0 323 1 69 27 0 30 Metall 1 096 1 020 0 0 0 71 5 0 0 Plast 478 89 0 231 0 52 25 0 81 Gummi : : : : : : : : : Glass 214 100 0 0 1 77 5 0 30 Treavfall 1 815 374 133 1 184 5 95 23 0 0 Tekstil 113 1 0 75 0 19 6 0 13 Våtorganisk avfall 1 452 313 267 675 2 166 29 0 0 Betong 710 591 0 0 11 0 80 0 28 Slam 227 107 0 64 6 0 11 0 39 Andre materialer 1 441 381 1 161 178 17 221 0 483 Farlig avfall 1 259 219 0 143 0 67 388 441 0 Forurensende masser 2 213 0 0 0 0 0 2 213 0 0 Forurensede masser er ikke inkludert i totalen. Forurensede masser er stein, jord, grus og lignende som ikke er så forurenset at det er farlig avfall.
3.2 Trender mht. behandling av avfall De totale avfallsmengdene i Norge økte med 5 prosent fra 2010 til 2011. I 2011 ble det i alt generert 9,9 millioner tonn avfall. Samtidig som avfallsmengdene øker, stiger også andelene material- og energigjenvunnet avfall. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Innenfor begge disse kategoriene er det en økning fra 2010. I tillegg ble 7 prosent av det ordinære avfallet til kjent håndtering biologisk behandlet eller brukt som fyllmasse/dekkmasse, slik at den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering ble 87 prosent. Veksten i materialgjenvinning skyldes hovedsakelig økt gjenvinning av fraksjoner som betong, gips og asfalt i bygge- og anleggsvirksomheten. Oppgangen i energigjenvinning skyldes økt forbrenning av flere materialer: Både papir, plast, tre og andre materialer forbrennes i større grad enn tidligere. I tillegg kommer økt forbrenning av restavfall. Figur 3.2.1 For det avfallet som behandles ved anlegg i Norge er forbrenning med energiutnyttelse fordoblet på ti år. Det ble forbrent om lag 1,3 millioner tonn avfall i Norge i 2011, noe som representerte en økning på 14 prosent fra 2010. Avfall som forbrennes ved vanlige industribedrifter er ikke inkludert i statistikken. I tillegg eksporteres avfall til andre land for forbrenning med energiutnyttelse.
10 Figur 3.2.2 Tjenesteytende næringer genererte 1,5 millioner tonn avfall i 2011, og varehandelen var den klart største bidragsyteren. Mengden blandet avfall økte på bekostning av de rene avfallsmaterialene. Blandet avfall utgjør fortsatt den største delen av avfallet, med en andel på 51 prosent. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra 2010. Til tross for den generelle økningen i avfallsmengder fra 2010 til 2011 avtar mengdene av flere avfallstyper som våtorganisk avfall, slam, vrakede kjøretøy og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), sett i forhold til 2010- mengdene. Dette er særlig tydelig for våtorganisk avfall, som utgjorde kun 4 prosent av det totale avfallet i 2011, mot 10 prosent i 2010. Denne nedgangen kan til en viss grad skyldes at matavfall ikke sorteres ut i visse deler av landet. Mindre utsortering av rene fraksjoner ser ut til å være en generell trend siden den også er tydelig i husholdningsavfallet. For slam, vrakede kjøretøy og EE-avfall er det kun en liten nedgang sett i forhold til 2010. Når det gjelder husholdningsavfall utgjorde mengden til materialgjenvinning 40 prosent av de totale mengdene avfall i 2011. Fra 2008 har det vært en jevn nedgang i delen levert til materialgjenvinning, da var den på det høyeste, med 44 prosent. Det er forbrenning, ikke materialgjenvinning, som tar av for økningen i mengdene husholdningsavfall og de avfallsmengdene som tidligere gikk til deponi. I gjennomsnitt kastet hver nordmann 438 kg husholdningsavfall i 2011. Det er 5 prosent mer enn i 2010 eller en økning på hele 45 prosent i de totale avfallsmengdene i løpet av de siste ti åra. Av 2,2 millioner tonn innsamlet husholdningsavfall ble omtrent 1,2 millioner tonn, eller 54 prosent, sortert ut i rene fraksjoner, viser tall fra kommune-stat-rapporteringa (KOSTRA) for 2011.
11 Tabell 3.2.1. Husholdningsavfall, etter behandling. Landet. 1998-2011 Hele landet År I alt Levert til materialgjenvinning Deponert restavfall Forbrent Annen 1998 1 365.. 592.... 2000 1 452.. 467.... 2001 1 507.. 382.... 2002 1 613.. 384.... 2003 1 671.. 357.... 2004 1 746 639 345 641 115 2005 1 844 725 333 732 54 2006 1 940 784 353 752 51 2007 2 034 868 380 762 25 2008 2 079 906 372 781 21 2009 2 039 876 291 846 26 2010 2 088 880 124 1050 34 2011 2 183 871 51 1218 43 Justert for innblanding av næringsavfall i husholdningsavfallet og for direktelevert grovavfall. Tekstiler til ombruk er ikke lenger regnet som avfall og er derfor tatt ut av statistikken fra og med 2011. 4. Kort om ressursbruk og initiativer for økt ressurseffektivitet i EU I Europa fortsetter ressursbruk og avfallsgenerering å vokse. Det er imidlertid betydelige nasjonale forskjeller i ressursbruk og avfallsgenerering per person, forårsaket hovedsakelig av forskjellige sosiale og økonomiske forhold så vel som varierende grad av miljøbevissthet. Mens utvinning av ressurser i Europa har vært stabil i løpet av det siste tiåret, øker avhengigheten av import. Økt ressurseffektivitet og økt utnyttelse og bruk av gjenvunnet råvare er derfor høyt prioritert i EU, noe som gjenspeiles i dokumenter som EUs flaggskip for ressurseffektivitet, handlingsplan for ressurseffektivitet og EU-kommisjonens forslag til EUs 7. miljøhandlingsplan. EU har også satt seg som mål om å bevege seg mot mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre, med sikte på å frakoble ressursbruk og generering av avfall fra de tilknyttede negative påvirkninger på miljøet og å bli verdens mest ressurseffektive økonomi. Europeisk avfallspolitikk og avfallsdirektivet fra 2008 bygger på avfallshierarkiet, det vil si avfallsreduksjon; gjenbruk; materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling/deponering i prioritert rekkefølge. Figur 4.1 Avfallspyramiden Kilde: LOOP
12 Avfallsgjenvinning (og avfallsforebygging) er nært forbundet med bruk av materialer. I snitt brukes 16 tonn materialer årlig per person i EU, hvorav mye blir til avfall før eller senere: av de 6 tonnene med avfall som genereres per person per år i EU, kommer rundt 33 % fra bygg og anlegg samt nedrivnings- og sprengningsaktiviteter, omtrent 25 % fra gruvedrift og steinbryting, 13 % fra fabrikkindustri og 8 % fra husholdninger. Direkte sammenhenger mellom ressursbruk og avfallsgenerering er imidlertid vanskelige å kvantifisere med nåværende indikatorer, på grunn av metodologiske forskjeller i måter å regne dem ut eller redegjøre for dem på, samt mangel på tidsseriedata over lang tid. Økningene i samlet ressursbruk og avfallsgenerering i Europa er nært forbundet med økonomisk vekst og økt velstand. I absolutte tall bruker Europa mer og mer ressurser. For eksempel økte ressursbruken med 34 % mellom 2000 og 2007 i EU-12 landene. Dette medfører betydelige miljømessige og økonomiske konsekvenser. Av 8,2 milliarder tonn med materialer brukt i de 27 EU-landene i 2007, sto mineraler, inkludert metaller, for mer enn halvparten, og fossile brensler og biomasse sto for omtrent en fjerdedel hver. Den kategorien av ressursbruk som økte mest mellom 1992 og 2005 var bruk av mineraler til bygg og anlegg og til industrielt bruk. Forskjellene landene imellom er betydelig: bruken av ressurser per person varierer med en faktor på nærmere 10 mellom de høyeste og de laveste tall. Faktorer som bestemmer ressursbruken per person inkluderer klima, befolkningstetthet, infrastruktur, tilgjengelighet på ressurser, økonomisk utviklingsnivå og landets økonomiske struktur. Referanser Standard for næringsgruppering (pdf). http://www.ssb.no/emner/10/01/nos_sn/nos_d383/nos_d383.pdf Standard for næringsgruppering (elektronisk format): http://www4.ssb.no/stabas/itemsframes.asp?id=8118001&language=nb" St. melding nr. 21 (2004-2005) http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-21-2004-2005-/8.html?id=407036) Forurensningsloven: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19810313-006.html&emne=forurensningslov*&& Avfallsforskriften: http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/md/md-20040601-0930.html&emne=avfallsforskrift*&& Avfallsregnskapet for Norge: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfregno Avfall frå hushalda: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfkomm Farlig avfall: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/spesavf Avfallshåndtering ved avfallsanlegg: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfhand Avfall fra tjenesteytende næringer: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfhandel Avfall fra bygg og anlegg: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/avfbygganl Framskrivning av ordinært avfall 2011 til 2020: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_201230/notat_201230.pdf Miljøstatus i Europa 2010 Syntese: http://www.eea.europa.eu/soer/synthesis/translations/miljoestatus-i-europa-2010- syntese 6 EAP, EUs miljøhandlingsplan, sjette midtveisrapport: http://ec.europa.eu/environment/newprg/archives/final.htm LOOP: http://loop.no/om-gjenvinning/avfallsordningen-i-norge/avfallspyramiden/
13 Annual detailed enterprise statistics for industry (NACE Rev.2 B-E) [sbs_na_ind_r2]: http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=sbs_na_ind_r2&lang=en Treatment of waste [env_wastrt] http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=env_wastrt&lang=en COMMISSION DECISION of 18 November 2011establishing rules and calculation methods for verifying compliance with the targets set in Article 11(2) of Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council: http://eur-lex.europa.eu/lexuriserv/lexuriserv.do?uri=oj:l:2011:310:0011:0016:en:pdf