Esker med min barndom i



Like dokumenter
HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

Barn som pårørende fra lov til praksis

Designjungelen. Lærerveiledning

Skutvik skole. Kunstuka til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Hva ønsker jeg å utrykke?

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur"

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

MATEMATIKK I LEK OG KUNST. Abra Cadabra barnehage

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

Fortellingen om Super i farta. Skrevet av 1. klasse Steinerskolen

Periodeevaluering 2014

KROKO & BRONTO. Solstad barnehage Kunstprosjekt uteskulptur. Lise Stang Lund 7. mars 2012

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet?

LAMPEN & SPEILET SPEILET. poesi og politikk i samtidskunsten. DKS Rogaland, Stavanger Kunstmuseum og Kenneth Varpe VISUELL KUNST, UNGDOMSTRINN

Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Kjære unge dialektforskere,

Veiledning Jeg Du - Vi

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

To metoder for å tegne en løk

OPPLEV art OG SE FILMEN

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

«Frydenhaug barnehage møter bærekraftig utvikling i dialog med naturen»

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Ny nordisk glasskunst. Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

RAPPORT BaKu «en romodyssé» Kunstbiennale for barn fra 3 år Barnas Kulturhus

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Refleksjonsnotat for Venus oktober

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage, oktober, november og desember 2015

Multiplikasjon og divisjon av brøk

Gips gir planetene litt tekstur

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

Lisa besøker pappa i fengsel

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2013.

Learning activity: a personal survey

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

For økt elevengasjement i norsk 8 10

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

VEST- AGDER- MUSEET FLEKKEFJORD. skoleprogramm KUNST KULTUR JUL OG MASSE MER PÅ MUSEET! høst

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

PAPP hvem er det? Designer toys - en relativ fersk kunstsjanger

Line sier at det er lurt å ha fiskene ved brettet slik at de ikke blir borte. Da snur jentene mot meg og Andrine sier: «Vi skal koke fisken»

Kjempen Yme og kua Audhumla

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan i fridrett (høst)

Dans som tilnærmingsmåte til Aase Texmon Ryghs skulpturverden Til bruk for alle fra barnehage til voksen

Barns digitale kunstverk

UTOPI OG FANTASI. Laboratorium, Barnas Kulturhus, høst 2010

Stillhet og uendelig bevegelse

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 15

Inghill + Carla = sant

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

Transkript:

Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke seg med som kunsthåndverker, og det finnes en uendelig rekke tilnærmingsmåter. Til denne utstillingen har de tre kunsthåndverkerne Fanny Sophie Gjestland, Tuva Gonsholt og Irene Haslum kommet sammen for å vise noe av spennet som kunsthåndverkere jobber med i dag. En gullsmed og edelmetallformgiver, en glassformgiver og en designer som jobber i krysningspunktet mellom design og kunst har forskjellige utgangspunkt å jobbe med, men deler også forholdet til noe øyet kan se og hånden kan føle; formen. Om kunstnerne Fanny Sophie Gjestland er utdannet gullsmed og edelmetallformgiver og arbeider i den nye tradisjonen av kunsthåndverkere. Arbeidene hennes beveger seg stadig lenger vekk fra tradisjonell smykkekunst, og over mot skulptur og installasjon. Fannys kunst er kommentarer til den vestlige

kulturen, og kunstneren er både samfunnskritisk, leken og engasjert. Gjentagende ved arbeidene er derfor at idéen er et bærende element. Tuva Gonsholt har utdannelse som glassformgiver, og hun arbeider hovedsakelig med objekter i glass. Tuva henter inspirasjon fra insekter og andre vesener hun finner forunderlige fra dem låner hun for eksempel farger eller mønstre som hun oversetter til sitt eget formspråk. Glassobjektene kan beskrives med ord som lekne og dynamiske, spenstige og myke, ettersom kunstneren jobber for å få frem ulike temperament i form og materiale. Irene Haslums arbeider befinner seg et sted mellom kunst, kunsthåndverk og design, og de er alle laget av bjørkefinér. Arbeidene utfordrer geometriske og organiske former, gjerne i samme produkt. Irenes ambisjoner er å vise at det anonyme og noe ste-moderlige materialet finér kan bli til vakre, lekende skulpturer. Samtidig ønsker hun å gi skulpturene en funksjon, og balanserer således i grenselandet mellom kunsthåndverk og design. Om kunstverkene Fannys kunstverk bærer tittelen Barndomsrelikvier. Dette er ringer i metall til gutt og jente som befinner seg i hver sin passende eske; en guttevariant og en jentevariant. Når eskene åpnes, vil man finne ringer samt tilbehør å sette på dem. Blant annet sprettballer. Fanny er inspirert av barns begeistring for ting som man som voksen bare betrakter som ting. Og med utgangspunkt i sin egen barndoms begeistring, ble kunstverket laget som et slags melankolsk tilbakeblikk. Selve ordet relikvie stammer fra det latinske ordet reliquiae som betyr rester, og signaliserer rester av helgener eller alt som har vært i berøring med helgener. Tittelen Barndomsrelikvier kan derfor også oversettes med barndomsrester. Kunstverket til Tuva heter Frog-I Kindergarden, og er to store, fargede øyne i glass festet til en plate. Platen er dekket med et grønt materiale, likt gress, og øynene titter opp på betrakteren. Verket befinner seg inne i en eske hvor både tak og vegger følger med når man åpner opp for å kikke inn. Tuva har med kunstverket jobbet ut fra det illuderte øyet, som i dyreverden kan være et varsel om fare eller lokkemiddel til en mulig parringspartner. Irene har til denne utstillingen laget en figur i bjørkefinér, plexiglass og metall som heter Navlebeskueren. Tittelen på kunstverket er svært beskrivende dette er en figur som praktisk talt sitter og betrakter sin egen navle. I tillegg legges figuren oppå et speil for å forsterke formeffekten og symbolene. Verket handler om hvordan vi ser oss selv i forhold til verden rundt oss, og hvordan vi kommuniserer med forskjellige mennesker avhengig av rang, posisjon og størrelse.

Presentasjon til elvene I prosessen mot utstillingen har det vært viktig for kunstnerne at kunstverkene henvender seg til elevene personlig. Det er derfor ønskelig at verkene presenteres på gulvet i klasserommet, helst i en sirkel eller lignende. Sånn kan glassverket til Tuva Gonsholt og treskulpturen til Irene Haslum stå i midten av elevgruppen, mens sprettballringene til Fanny Sophie Gjestland gjerne kan sendes rundt og prøves. Det skal ikke være noen terskler eller stengsler det som skal skape utstillingen er nærheten til arbeidene og dialogen som oppstår. For å gjøre formidlingen mest hensiktsmessig, kan gjerne skritt for skritt følges fra dette skjemaet: 1. Presentasjon av kassene. Her setter man tre esker på gulvet midt i rommet som man setter seg ned med. Elevene danner sirkel rundt eskene. Utgangspunktet vil da være kasser og hva man kan samle i dem. Fint om man får en samtale med elevene om de samler selv, for eksempel, og om hva de tror kassene kan inneholde. Ettersom et av hovedtemaene for utstillingen er form, er det fint om man også snakker om kassenes utseende. (Firkantede, laget av forskjellige materialer etc.) 2. Presentasjon av kunstverkene. På et tidspunkt blir kassene lukket opp og kunstverkene løftet ut. Tuvas glassarbeider blir stående på plate av sikkerhetsmessige årsaker, mens de to andre arbeidene løftes ut. Jøss helt andre former jo! Mange runde former og myke former. Hvordan kjennes de ut? Hva slags materialer er det egentlig? Det er ønskelig at formidleren tar utgangspunkt i fellesnevneren form, for derfra å trekke ut i å beskrive og snakke om materialer. Med andre ord er det her kanskje betimelig å snakke om kunstnerne og deres forskjellige bakgrunner, altså at de jobber i forskjellige materialer. 3. Frie assosiasjoner. Det er viktig at formidleren får i gang dialog og at barna føler nærhet til kunstverkene. Det skal ikke finnes svar, men spørsmål, og alle

spørsmålene er like gode og interessante. Denne kunsten skal ikke virke flau eller fremmed-gjørende, men er derimot ganske morsom. Og den spontane opplevelsen er tross alt veldig viktig! Hva ser elevene i kunstverkene? Er det noen av dem som synes det har noe med barn å gjøre? Her er det fint å forklare hva kunstnerne har ment; at de ønsker å snakke om barndom og om det å være barn. Synes barna at kunstverkene handler om barn? 4. Avslutning. Avslutt gjerne formidlingsopplegget med å plassere verkene tilbake i eskene sammen med barna. Mange barn setter pris på repetisjon, så det kan være lurt å gjenta hva kunstverkene heter, for eksempel. Hva er form? I arbeidet med utstillingen var det viktigste for kunstnerne at den skal fenge og begeistre barna. Formidleren står selvsagt fritt til å tilpasse opplegget, men det kan være greit med noen innspill. Det kan være lurt å starte i det små. Snakke om sur form, glad form for eksempel. Hva er en form? For eksempel rund eller firkantet. Hva tenker man på når man ser en rund form? Kanskje på en sol eller en stein eller til og med på en sprettball? Hvilke ting er firkantede? Hvilke former har de forskjellige kunstverkene? Finnes det en lang form og kort form? Og hva med en myk form? Hvilken form har et tre? Et menneske? Materiale og form kretser rundt hverandre, ettersom materialene skaper formen eller blir skapt til en form. De forskjellige materialene kan virke forskjellig når de blir behandlet på forskjellige måter. For eksempel gjør det vondt å ta på knust glass, men ikke på glasset til det ene kunstverket. Materialene er for eksempel glatte eller harde. Lukter de noe? Hvordan er de å ta på? Kunstverket til Tuva er en studie i form, Fannys verk endte opp med å ha en form, mens skulpturen til Irene er basert på en form.

Hva er barndom? Å skulle beskrive barndom er sikkert vanskelig for de minste barna, ettersom de selv fortsatt er i den og muligens ikke forstår dette begrepet helt. Men det er helt sikkert mulig for dem å komme med ord som de assosierer med det å være barn. Hva de liker å gjøre eller hvordan de oppfatter seg selv eller andre barn de kjenner. Dersom man klarer å få barna til å relatere til noe med kunstverkene, er dette en fin måte å vekke viktig interesse. Å like og klatre i trær, samle på insekter eller leke med sprettballer er interesser mange barn deler og som kan relateres til kunstverkene. Frakt og kolli Fannys verk kommer i 2 instrumentkofferter, Irenes verk består av 2 kasser og Tuvas verk kommer i 1 kasse. Til sammen altså 5 kolli. Disse kan lett fraktes av en person, da de verken er spesielt store eller tunge. Det er viktig å behandle verkene med varsomhet det ene verket er laget av glass så det er viktig å frakte kolliene forsvarlig!