FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Psykiatri Mars 2009
FORORD Denne forvaltningsrevisjonsrapporten er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalget i i perioden mai 2008 desember 2008. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Denne undersøkelsen oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring har vært forvaltningsrevisor Regie Sjø Jodal. Bodø, den 30. mars 2009 Arne Willy Hillestad oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Regie Sjø Jodal forvaltningsrevisor Salten kommunerevisjon IKS 1
Innholdsfortegnelse FORORD... 1 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 5 2. PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER... 5 2.2 Problemstilling... 5 2.3 Definisjoner... 6 2.4 Avgrensning... 6 3. METODE OG GJENNOMFØRING... 7 4. REVISJONSKRITERIER... 7 5. FAKTA OG VURDERINGER... 8 5.1 Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer?... 9 5.1.1 Fakta... 10 5.1.2 Vurderinger... 12 5.2 Ivaretas hensynet til brukermedvirkning?... 13 5.2.1. Fakta... 13 5.2.2 Vurderinger... 14 5.3 Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer?... 15 5.3.1 Fakta... 15 5.3.2 Vurderinger... 16 6. KONKLUSJONER... 18 7. ANBEFALINGER... 19 8. RÅDMANNENS UTTALELSE... 20 REFERANSELISTE:... 21 Vedlegg 1 Rådmannens kommentar... 22 Salten kommunerevisjon IKS 2
0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har i denne undersøkelsen forsøkt å kartlegge og vurdere i hvilken grad har et tjenestetilbud innenfor psykiatrien som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. Opptrappingsplanen ble satt på dagsorden ved regjeringens fremlegg av St. prp. nr. 63 (1997-98). Planen etablerer konkrete tiltak og en forpliktende økonomisk opptrapping for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Planperioden strakk seg i første omgang over perioden 1999-2006, men ble ved nytt stortingsvedtak høsten 2003 utvidet til 2008. Gjennom overordnede prinsipper som normalisering og mestring av egen hverdag vektlegger opptrappingsplanen betydningen av tilrettelagte boliger, utbygging av aktivitetstilbud, det å inngå i en sosial sammenheng, samt kulturell stimulans. Brukermedvirkning er et gjennomgående, underliggende prinsipp. Regelverket er i løpet av planperioden blitt godt utbygget og omfatter i dag lover, forskrifter, rundskriv fra departement og direktorat, samt veiledere til bruk i kommunene. Til tross for sterkt kommunalt selvstyre, er det for psykisk helsearbeid etablert er rekke plikter for kommunene. Opptrappingsplanen etablerer i denne sammenheng en minstestandard for omfang og kvalitet på kommunens tilbud. I undersøkelsen ligger følgende problemstilling til grunn: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? 2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? 3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Innsamlingen av data baserer seg på dokumentstudier samt intervju med en rekke personer som arbeider med psykiatriske tjenester i kommunen. Våre funn i Saltdal viser: Det viser seg at det er behov for flere hensiktsmessige boliger, men behov for bolig er ikke tatt med i kommunens øvrige planverk. Det er heller ingen tiltak som sikrer at personer med psykiske lidelser gis tilrettelagte boliger. Selv om kommunen har etablert Knaggen på Røkland som arbeids- og aktivitetssenter, er dette tilbudet noe begrenset. Kulturtilbud for denne gruppen mennesker blir ikke prioritert i tilstrekkelig grad i forhold til de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. Kommune har utarbeidet et godt system for etablering av individuelle planer. Mulighetene for å gi informasjon er gode og plandokumentene er oversiktlige og sikrer at planene er i tråd med kravene i forskriften. Men det er avdekket utfordringer med å få tjenestemottakerne til å forstå nytten av IP. Det er avdekket forskjellig oppfatning av om kommunen har et hensiktsmessig ettervern i forhold til utskriving fra institusjon. Salten kommunerevisjon IKS 3
Våre anbefalinger: Planlegging av boliger for denne gruppen mennesker bør være med i kommunens øvrige planverk. Tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap bør etter vår mening tas opp til vurdering, både i forhold til hva Knaggen skal bidra med og i forhold til plassering av aktivitetssenter. Det bør etter vår mening vurderes tiltak som sikrer aktivitetstilbud på tidspunkter hvor andre aktiviteter er lite tilgjengelig. Et nært samarbeid med kultur- og fritidsenheten bør etableres. Det bør vurderes om brukerundersøkelsen som enheten hadde problemer med å få gjennomført tidligere blir iverksatt. Brukerorganisasjonene bør etter vårt skjønn inkluderes mer i samarbeid mellom kommunen og SPS enn det som er tilfelle i dag. Salten kommunerevisjon IKS 4
1. INNLEDNING I følge forskrift om revisjon skal kommunens virksomhet være gjenstand for forvaltningsrevisjon. Gjennomføringen av prosjektet er bestilt av kontrollutvalget i Saltdal kommune. Kontrollutvalget ønsker vurdert i hvilken grad kommunen har et tjenestetilbud til voksne med psykiske lidelser, som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helsevern jf. St. prp. nr. 63 (1997-98). Den nasjonale opptrappingsplanen for perioden 1999 2008 har som siktemål å styrke alle ledd i behandlingskjeden og skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, hvor brukerperspektivet hele tiden skal være i fokus. Behovet for en nasjonal opptrappingsplan ble avdekket i St. mld. nr. 25 (1996/1997), og hovedproblemene ble oppsummert slik i denne meldingen: Det forebyggende arbeidet er for svakt Tilbudene i kommunene er for få Tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester er for dårlig Opphold i institusjon blir ofte for kortvarige Utskrivning er mangelfullt planlagt Oppfølgingen er ikke god nok Og videre at: Pasientene får ikke all den hjelp de trenger, personalet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud. Det må forventes at kommunen har et tjenestetilbud innenfor psykiatrien som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. Videre må det forventes at hensynet til brukermedvirkning er ivaretatt og at lovverket vedrørende utarbeidelse av individuelle planer er overholdt. Det forventes også at kommunen har etablert rutiner for samarbeid med andre forvaltningsnivåer, både internt i kommunen og utad. Og at det foreligger oppdaterte kommunale psykiatriplaner, som også dekker planperioden 2007 2010. 2. PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER 2.2 Problemstilling For å undersøke om tjenestetilbudet til psykisk syke i er tilfredsstillende i henhold til nasjonal opptrappingsplan og lovverk, er følgende problemstillinger utledet: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? 2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? 3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Salten kommunerevisjon IKS 5
2.3 Definisjoner Med psykisk helsearbeid i kommunen menes de tiltak som er rettet mot mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Oppgaver og tjenestetilbud overfor mennesker med psykiske lidelser følger av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. I helsesektoren er det vanlig å omtale personer som mottar tjenester som pasienter, og i de senere årene har også denne gruppen blitt omtalt som brukere. Et utvalg som utredet samordning av, og samhandling i helse- og sosialtjenestene, besluttet å benytte nøytrale begreper på helse- og sosialtjenester og mottakerne av disse tjenestene. Som erstatning for begrepene pasient, bruker, klient og lignende, benyttet utvalget tjenestemottaker 1. Personer som benytter seg av s tjenestetilbud for mennesker med psykiske lidelser, tilhører ulike kategorier mennesker. Noen personer har langvarige psykiske lidelser, andre personer befinner seg i livskriser, og har ikke behov for et langvarig behandlingstilbud, andre igjen er pårørende til personer med psykiske lidelser. I tråd med ovennevnte utvalg blir begrepet tjenestemottaker brukt i det følgende, som betegnelse på personer som benytter seg av kommunens tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. 2.4 Avgrensning Prosjektet avgrenses til å gjelde tilbudet som gis til voksne, psykisk syke personer over 18 år, som mottar kommunale helse- og sosialtjenester og som bor utenfor institusjon. Psykisk helsearbeid som innebærer bruk av tvang faller utenfor kommunens primære oppgaver på dette fagfeltet, og omtales ikke i denne rapporten. 1 NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene. Samordning og samhandling i sosial- og helsetjenestene, kap. 1. Salten kommunerevisjon IKS 6
3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Data er samlet inn gjennom intervju og dokumentanalyse. Undersøkelsene baserer seg på intervju med leder for Sosial og familieenheten SOFA i, prosjektmedarbeider i prosjektet Rus/psykiatri, arbeidsleder ved Knaggen, telefonsamtale med leder for lokallaget til Mental Helse i Saltdal, samt studier av dokumenter. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de krav eller forventninger som er lagt til grunn for å vurdere kommunens virksomhet innen psykisk helsearbeid. Disse kriteriene er fastsatt med basis i følgende kilder; lovtekster og forskrifter, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og erfaringer. Revisjonskriteriene er viktig for å kunne vurdere avvik eller svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet som revisjonskriterier: Lov om helsetjenesten i kommunene (Lov av 19.11.1982 nr.66) Lov om sosiale tjenester m. v. (Lov av 13.12.1991 nr. 81) Lov om spesialisthelsetjeneste m. m. (Lov av 2.7.1999 nr. 61) Forskrift om individuell plan (23.12.2004 nr. 1837) St. prp. nr. 63 (1997-1998). Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008 Endringer i statsbudsjettet for 1998. ( I rapporten benevnt som opptrappingsplan) Plan for psykisk helse 2007-2010 Lovverket og opptrappingsplanen etablerer forpliktelser for kommunen som kan grupperes i fire hovedkategorier: Bolig- og hjemmebaserte tjenester Tilbud rettet mot sosialt fellesskap og aktiviteter Individuelt tilrettelagte tilbud Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer En detaljert utledning av revisjonskriteriene vil fremgå i eget avsnitt under hver enkelt problemstilling. Salten kommunerevisjon IKS 7
5. FAKTA OG VURDERINGER Innledningsvis i dette kapitlet beskrives psykisk helsearbeid i generelt. Videre vil kriterier, fakta og vurderinger for hver problemstilling blir gjennomgått. Psykisk helsearbeid i Det er psykiatritjenesten som har den daglige oppfølgingen av tjenestemottakere av psykiatritjenester i kommunen 2. Med psykiatritjeneste menes tilbud til de som på grunn av psykisk lidelse eller en vanskelig livssituasjon trenger hjelp og støtte til å mestre hverdagen. De som arbeider med å gi slikt tilbud i kommunen er enhetsleder, psykiatriske sykepleiere, og i tillegg de som arbeider i Rus/psykiatriprosjektet. I målsettingen for den kommunale psykiatritjenesten i er følgende skissert 3 : Fremme personlig uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Tilrettelegge for et meningsfylt liv med tilpassede aktiviteter. For å nå disse målene prioriterer kommunen følgende tiltak 4 : Råd, veiledning og samtaleterapi Tilfredsstillende botilbud Kulturelle opplevelser og sosialt fellesskap Helse- og sosialtjenester Praktisk hjelp/boveiledning Arbeid/aktivitet Det er flere ulike tjenester i som arbeider med mennesker med psykiske lidelser. Psykiatritjenesten er organisert under enhet Sosial og familie(sofa). Denne består av 4,9 årsverk og betegnelsen for de ansatte her er psykisk helsearbeider. Det er psykiatritjenesten som har den daglige oppfølgingen av tjenestemottakere som primært sliter med psykiske problemer og lidelser 5 og det er først og fremst voksne tjenestemottakere som er tilmeldt psykiatritjenesten 6. Psykiatritjenesten samarbeider tett med legetjenesten, hjemmetjenesten, barnevernstjenesten sosialtjenesten og helsestasjonen. Andre tilbud som benyttes av personer med psykiske lidelser er Knaggen, som er et arbeidsog aktivitetssenter lokalisert på Vensmoen. Videre benyttes bedrifter som Vev-Al-Plast og andre bedrifter i kommunen. Som følge av opptrappingsplanen har kommunen styrket bemanningen innen psykiatritjenester fra 1 stilling i 1998 til 4,9 stillinger i 2008. Et prosjekt som retter seg mot Rus og Psykiatri er opprettet av tilskuddsmidler med 2 stillinger 7, Hjemmetjenesten har blitt 2 Hentet fra plan for psykisk helse 2007-2010 3 Hentet fra plan for psykisk helse 2007-2010 4 Hentet fra plan for psykisk helse 2007-2010 5 http://www.saltenpsyk.no/infobank/kommune_saltdal_psykisk.html (06.05.08) 6 Hentet fra plan for psykisk helse 2007-2010 7 http://www.saltenpsyk.no/infobank/kommune_saltdal_psykisk.html (06.05.08) Salten kommunerevisjon IKS 8
styrket med 1 stilling, Knaggen har fått 1 ekstra stilling med ansvar for arbeid og aktivitet, i tillegg har barnevernet blitt styrket med 1 stilling og helse har blitt styrket med 1,2 stillinger. Det er også fokus på videreutdanning for kommunens ansatte. Alle som arbeider med personer med psykiske lidelser har tatt en eller annen form for etterutdanning. 5.1 Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? Revisjonskriterier for bolig og hjemmebaserte tjenester Kommunen har en lovpålagt plikt til å skaffe midlertidig og permanent bolig til mennesker som ikke kan skaffe seg det på ordinært vis, herunder også boliger med heldøgns omsorg 8. Opptrappingsplanen skisserer klare målsettinger for å bedre boligsituasjonen for mennesker med psykiske lidelser. På bakgrunn av dette kan det utledes hva kommunen skal og bør gjøre for å ivareta målsettingene på området. Kommunen skal: Skaffe oversikt over boligsituasjonen for mennesker med psykiske lidelser. Skaffe boliger til de som har slikt behov, herunder å bygge flere boliger. Sørge for tilstrekkelig bistand og opplæring for å kunne bo i egen bolig. Sikre årlig rapportering til Sosial- og helsedirektoratet om antall ressurskrevende brukere og kostnadene fra foregående år. Kommunen bør: Planlegge boliger for denne gruppen i sammenheng med kommunens øvrige planverk. Nedfelle tiltak for å sikre tilrettelagte boliger i kommunens psykiatriplan. Revisjonskriterier for tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Det er ingen lovpålagte eller entydige krav til innrettningen av kommunens aktivitetstilbud. Det ligger likevel sterke føringer for hva slags tilbud kommunen bør ha gjennom hva slags tilbud det blir gitt statlige tilskudd til å styrke. Dagsenterilbud, støttekontakter og kultur- og fritidstiltak nevnes særskilt 9. Noen underliggende prinsipper blir nevnt som plikter for hva kommunen bør fokusere på: Bringe mennesker med psykiske lidelser ut av isolasjon og apati Trekke det eksisterende nettverket rundt den enkelte med i planleggingen av tjenester Styrking av sosiale og praktiske ferdigheter Tilrettelegge for fysisk aktivitet Legge til rette for aktiviteter som oppleves meningsfylte Etablering av sosiale møteplasser, hvor samhandling baseres på gjensidighet og likeverd mellom tjenestemottakere og ansatte 8 Jf. Lov om sosiale tjenester 3-4, 4-2 ledd d. og 4-5. 9 St. prp. nr. 63 (1997 1998) Salten kommunerevisjon IKS 9
5.1.1 Fakta Bolig og hjemmebaserte tjenester har oversikt over boligsituasjonen til personer med psykiske lidelser. Men det er ingen planer som sikrer tilrettelagte boliger i kommunens psykiatriplan 10. Det er heller ikke planlagt å skaffe eller bygge flere boliger for denne gruppen i sammenheng med kommunens øvrige planverk. I kommunens planer for psykisk helse står det at bolig er en av kommunens tjenester som har særlig betydning for mennesker med psykiske lidelser. Det er i dag for få hensiktsmessige boliger i kommunen til mennesker med spesielle behov 11. Det er ingen tiltak som sikrer at personer med psykiske lidelser gis tilrettelagte boliger. Enhet Sosial og Familie er avhengig av samarbeidet med Saltdal boligstiftelse. Dette samarbeidet fungerer godt til tross for at det er utfordringer med å skaffe boliger til denne gruppen mennesker 12. Saltdal Boligstiftelse ble opprettet av i 1994. Stiftelsen ble opprettet for å ta over driften av de kommunale boligene og har siden den gang anskaffet flere boliger selv 13. I deres vedtekter står det at stiftelsen har et særlig ansvar for å skaffe vanskeligstilte personer egen bolig 14. Saltdal Boligstiftelse har i en periode frem til nå nylig ikke iverksatt byggeprosjekter da økonomien ikke har tillatt dette, men nå har økonomien imidlertid endret seg slik at det igjen satses på bygging av flere boliger 15. Stiftelsen er for tiden i gang med bygging av en tomannsbolig 16. I følge leder for enhet Sosial og Familie har Saltdal Boligstiftelse planer om å bygge flere boliger. Følgelig vil dette bidra til at boligetterspørselen generelt vil bedres i 17. For personer som har behov for heldøgns omsorg er det pleie og omsorgsenheten som tar seg av det. Der det er behov for veiledning gir psykiatritjenesten dette 18. Kommunen sikrer årlig rapportering til fylkesmannen i henhold til de krav som gjelder 19. Med det menes det at Sosial- og familieenheten benytter ferdige skjemaer som de får fra fylkesmannen. Her rapporterer de inn hvilke tiltak som er gjennomført for året som er gått, hvilke tiltak som er planlagt for kommende år og videre hvilke tiltak som skal overføres til neste år. Det rapporteres også inn hvor mye penger som er brukt, hvor mye penger det er planlagt å benytte for kommende år og dersom det er fattet vedtak om å overføre midler til året etter, så rapporteres også dette inn til fylkesmannen 20. 10 Plan for psykisk helse 2007-2010 11 Uttalelse av leder for enhet Sosial og Familie 12 I følge leder for enhet Sosial og Familie 13 http://infoside.no/saltdalboligstiftelse den 06.10.08 14 Vedtekter for Saltdal boligstiftelse 1 ledd 2 15 Uttalelse fra leder av Saltdal Boligstiftelse 16 Uttalelse fra leder av Saltdal Boligstiftelse 17 I følge leder for enhet Sosial og Familie 18 Uttalelse av leder for enhet Sosial og Familie 19 I følge leder for enhet Sosial og Familie 20 I følge leder for enhet Sosial og Familie Salten kommunerevisjon IKS 10
Tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Aktivitetstilbudet til mennesker med psykiske lidelser i foregår i samarbeid med brukerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner, arbeids- og aktivitetssenteret Knaggen, samt andre enheter i kommunen, private selskaper i kommunen og Fysak. Arbeids- og aktivitetssenteret Knaggen har åpent på dagtid mellom kl. 08.00 til kl. 15.00 med treningsrom som har åpent til kl. 21.00. Lokalene kan lånes ut på kveldstid til arrangement om ønskelig. I følge leder for Sosial og Familie gir Knaggen både arbeidsrettet trening og aktivitetstilbud, inkludert sosiale aktiviteter, fysisk aktivitet og friluftsaktivitet. For fysisk aktivitet er det opprettet to grupper: en ute-gruppe og en treningsgruppe. Senteret vektlegger opplæring i sosiale og praktiske ferdigheter med fokus på økt selvbilde. Blant annet er tjenestemottakerne med og planlegger frokost og lunsj for et halvt år frem i tid. En gang per uke er det Knaggen bøy og tøy da arrangeres det turer hvor de blant annet har vært i Jektvik og kjørt slalåm, i bowlinghallen, klatret i klatrevegg i Bodø og i Beiarn på tur. Representant for tjenestemottakerne, leder for lokallaget av Mental Helse, mener at Knaggen egentlig er en arbeidsplass, med arbeidstrening for folk med psykiske problemer eller for psykisk utviklingshemmede og ikke et aktivitetssenter. For å komme seg til Knaggen må man enten kjøre privatbil eller leie buss og det hender ofte at personalet ved Knaggen bruker privat skyssmiddel for å hente og bringe tjenestemottakere som ikke kommer seg til senteret for egen hjelp 21. Det gis uttrykk for at det er en utfordring for psykiatritjenesten å få til transport til og fra Knaggen for de tjenestemottakerne som bor langt unna og som ønsker å delta på de ulike aktivitetene, da det blant annet er 1,5 mil fra Rognan til Røkland hvor Knaggen holder til 22. Leder for lokallaget av Mental Helse ser ikke de store problemene i forhold til transport, da det er mange av deres medlemmer som bor langs veien til Røkland og som kan ta på personer som skal til Knaggen. Fysak har laget et program over aktiviteter som strekker seg over hele uken og den enkelte velger selv hva den vil være med på. Aktivitetene foregår både på Røkland ved Knaggen og på Rognan. Treningsrommet på Knaggen kan benyttes frem til kl. 21.00 for aktiviteter i regi av Fysak. Fysioterapeut bistår tjenestemottakere som har behov for veiledning i forhold til aktivitetene ved å gjøre avtaler med den enkelte. Prosjektet for rus og psykiatri arbeider parallelt sammen med psykiatritjenesten, samtidig som aktivitetstilbudet for denne gruppen i hovedsak er turer av ulike slag. Her avtaler de ansatte i prosjektet direkte med tjenestemottakerne hvordan aktivitetsnivået skal være. Ansatte i dette prosjektet kan også i noen tilfeller kontaktes i helger og høytider 23. Noe konkret samarbeid med kulturenheten er det ikke og ved Knaggen har arbeid med å gi tilbud om deltakelse i kulturarrangementer blitt lagt på is 24. 21 Uttalelse fra aktivitetsleder ved Knaggen 22 I følge leder for enhet Sosial og Familie 23 I følge prosjektmedarbeider i prosjektet Rus/psykiatri 24 Uttalelse fra aktivitetsleder ved Knaggen Salten kommunerevisjon IKS 11
Brukerorganisasjonen Mental Helse mener det er behov for et treffsted som er tilgjengelig for tjenestemottakere av psykiatritjenester. Og de har forsøkt å etablere et brukerstyrt hus i Rognan sentrum ved hjelp fra kommunen, men har ikke lyktes fordi kommunen ikke kan tilby hensiktsmessige lokaler. Mental Helse mener Knaggen blir for langt unna og medlemmene ønsker et treffsted som er tilgjengelig for alle. Det finnes et aktivitetshus i Rognan sentrum som er til bruk for alle lag og foreninger i kommunen, og Mental Helse har benyttet disse lokalene noen ganger til møtevirksomhet, men her må man skrive seg på liste for å få tilgang til lokalene og er man heldig så får man benytte dette tilbudet til samlingsplass toppen en gang i måneden 25. I følge leder for Sosial og Familie er det etablert en arbeidsgruppe som inkluderer Mental Helse og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri(LPP). Denne gruppen arbeider med å få til et mer tilrettelagt treffsted i Rognan sentrum for tjenestemottakere av psykiatritjenester. Det tenkes da på å benytte Aktivitetshuset mer aktivt fordi dette huset har kapasitet til mer bruk enn det som er tilfelle i dag 26. 5.1.2 Vurderinger Vurdering av bolig og hjemmebaserte tjenester Det viser seg at det er behov for flere tilrettelagte boliger for mennesker med psykiske lidelser i, men dette er ikke tatt med i kommunens øvrige planverk. Det er ingen tiltak som sikrer at personer med psykiske lidelser gis tilrettelagte boliger, til tross for at det viser seg at det er et økt behov for boliger. Det er positivt at kommunen har opprettet Saltdal boligstiftelse med ansvar for kommunens boliger både i forhold til tildeling og veldikehold, men det kan virke som om det ikke er god nok dimensjonering av tilrettelagte boliger i forhold til behov, overfor mennesker med psykiske lidelser. Vurdering av tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Det er positivt at det er etablert flere tilbud ved arbeids- og aktivitetssenteret Knaggen som er egnet til å trekke mennesker ut av isolasjon og for å etablere nye sosiale nettverk. Men det kan se ut som at de tilbud som er ved Knaggen arbeids- og aktivitetssenter oppfattes som et sted som er beregnet for arbeidstrening og i liten grad et sted for meningsfylte aktiviteter i et aktivitetssenter 27. Det er i tillegg gitt signaler om at det er en utfordring å få til transport som kan bringe tjenestemottakere til og fra senteret, samtidig som flere har gitt uttrykk for at senteret blir for langt unna sentrum. Det er positivt at treningsrommet ved Knaggen kan benyttes til fysisk aktivitet frem til kl. 21.00, men det må allikevel påpekes at tilbudet i forhold til andre aktiviteter er noe begrenset, i og med at det kun gis tilbud på hverdager. Senteret har ikke fleksible åpningstider og det fokuseres ikke på å gi tilbud om andre typer aktiviteter enn fysisk trening på ettermiddager. I helger og høytider når annet tilbud er lite tilgjengelig er det ikke noe tilbud om aktiviteter for denne gruppen mennesker. 25 Uttalelse fra leder for lokallaget til Mental Helse i Saltdal 26 Uttalelse fra leder for Sosial og Familie 27 I følge leder for lokallaget Mental Helse i Salten kommunerevisjon IKS 12
Mental Helse mener det er behov for et treffsted som er tilgjengelig for tjenestemottakere av psykiatritjenester. Og de har forsøkt å etablere et brukerstyrt hus i Rognan sentrum, men har ikke lyktes da de mangler et egnet lokale. Det er da positivt at det er etablert en arbeidsgruppe som også innbefatter brukerrepresentanter som arbeider med å få til et mer tilrettelagt treffsted i Rognan sentrum for tjenestemottakere av psykiatritjenester. Det kan virke som om kulturtilbud for tjenestemottakere av psykiatritjenester heller ikke blir prioritert i tilstrekkelig grad, i forhold til de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. Dette begrunnes med at det ikke finnes noen form for samarbeid med kulturenheten i kommunen og at arbeid med deltakelse i kulturarrangementer via Knaggen er lagt på is. Ut fra det som er beskrevet ovenfor vurderer vi det slik at aktivitetstilbudet for mennesker med psykiske lidelser i kan bli bedre, sett i forhold til de føringene som er gitt i opptrappingsplanen. 5.2 Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? Revisjonskriterier for individuelt tilrettelagte tilbud Opptrappingsplanen legger opp til at tjenestemottaker skal ha innflytelse over det tjenestetilbudet som gis, både til en selv og generelt i kommunen. Individuelle planer og brukermedvirkning er sentrale elementer i så henseende. Kommunen har, i følge forskrift, hovedansvar for etablering og iverksetting av individuell plan til tjenestemottaker, som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, og som ønsker slik plan 28. Kommunen plikter å sørge for: At det etableres systemer for individuell plan Opplæring av ansatte i utarbeidelse og bruk av individuell plan At det etableres en koordinator for planarbeidet At det utarbeides individuelle planer som beskrevet i forskrift At koordinator finner frem til samarbeidende instanser At planen evalueres i samarbeid mellom tjenestemottaker og koordinator Tjenestemottakerne skal delta i utforming av aktivitetshus og informasjonssentre etc. Tjenestemottakerne skal delta med representanter i ulike fora og arenaer 5.2.1. Fakta Kvalitetsutvalget i kommunen vedtok i 2005 retningslinjer for IP og disse ble revidert november/desember 2008, dette som følge av at det var gjennomført kurs om utarbeidelse av Individuelle planer (IP). Kurset ble gjennomført i regi av RKK, Fylkesmannen i Nordland og Prosjektet Individuell plan fra ord til handling i Nav kontor 2008. Videre er det gjennomført interne samlinger over 14 dager for koordinatorer av IP. Informasjon om hva IP 28 Jf. Lov om sosiale tjenester 4-3a. og 8-4. Salten kommunerevisjon IKS 13
er, blir tatt opp med den enkelte tjenestemottaker og det er en utfordring å få tjenestemottakene til å forstå nytten av en slik plan 29. Det er av den grunn mange av tjenestemottakerne som mangler Individuell Plan. Av totalt ca. 60 tjenestemottakere er det 12 som har individuell plan 30. Nye tjenestemottakere blir tildelt en primærkontakt og ved behov blir tjenestemottakere tildelt to kontakter. I følge enhet for Sosial og Familie skal tjenestene som gis være på tjenestemottakernes premisser og så langt som mulig er det tjenestemottakeren som skal bestemme over egen situasjon 31. Her tas de berørte med på råd for å få til et konstruktivt samarbeid, både overfor tjenestemottakerne selv, pårørende og overfor brukerorganisasjonene Mental Helse og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri. Kommunen har gjennomført to brukerundersøkelser de senere årene, en brukerundersøkelse i 2006 og en i 2008. Brukerundersøkelsen fra 2008 må gjennomføres på nytt da det kom inn for få svar og det ble oppdaget en feil i spørreskjemaet 32. Tjenestemottakere innen psykiatri deltar med representanter i følgende fora: Rådet for funksjonshemmede Mental Helse Landsforeningen for personer med psykiske lidelser (LPP) Brukerforum i Nav Forum for rus/psykiatri 5.2.2 Vurderinger Vi vurderer det slik at har utarbeidet et godt system for etablering av individuelle planer og videre anser vi det som at det er gitt tilstrekkelig opplæring for utarbeidelse og bruk av IP. Mulighetene for å gi informasjon er gode og plandokumentene er oversiktlige og sikrer at planene er i tråd med kravene i forskriften. Det opplyses at det kan være en utfordring å få tjenestemottakerne til å forstå nytten av IP. Og vi vurderer at en andel på 12 som har fått utarbeidet IP av totalt 60 tjenestemottakere er en lav andel. Dette begrunner vi med at selv om tjenestemottakerne kan velge om de vil ha utarbeidet IP eller ikke, og at det må respekteres at noen ikke ønsker slik plan, så har kommunen et ansvar for å gi informasjon og skape trygghet rundt utarbeidelse og bruk av IP. At tjenestemottakerne ikke forstår nytten av en slik plan bør bare unntaksvis være en forklaring på at noen ikke ønsker IP. Det er positivt at det er flere fora hvor brukerne er representert, både gjennom Landsforeningen for pårørende innen psykiatri og gjennom Mental Helse. Vi vurderer det slik at har etablert brukermedvirkning i tråd med statlige føringer. 29 I følge leder for Sosial og Familieenheten 30 I følge leder for Sosial og Familieenheten 31 Plan for psykisk helse 2007-2010 32 I følge leder for Sosial og Familieenheten Salten kommunerevisjon IKS 14
5.3 Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Revisjonskriterier for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer Sosialtjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten har en gjensidig, lovpålagt plikt til samarbeid om tjenestemottakere og de krav de har på ulike tjenester 33. Dette innebærer at kommunen både har forpliktelser og rettigheter overfor mennesker med psykiske lidelser. Ut fra dette kan følgende utledes: Samarbeid internt i kommunen Interkommunalt samarbeid Samarbeid med lokale, statlige organer (NAV) Samarbeid med Distriktspsykiatriske sentre (DPS) Samarbeid med frivillige organisasjoner Samarbeid med spesialisttjenester Kommunen har hovedansvar for å følge opp og koordinere tjenester 5.3.1 Fakta har foretatt en del interne grep for å bidra til økt kommunikasjon med blant annet legetjenesten og Pleie- og omsorgsenheten. Det er nå telefonkontakt jevnlig med legetjenesten for å oppdatere hverandre, spesielt i forhold til medikamenter 34. Og det er etablert rutiner for faste møter på ledernivå med Pleie- og omsorgsenheten. I tråd med retningslinjer for Individuell plan blir det opprettet ansvarsgrupper der det er hensiktsmessig. I et tilfelle som ble oss forelagt fikk vi et eksempel på hvordan dette var utformet. Interkommunalt samarbeid mellom Salten - kommunene foregår gjennom Regionalt kompetansekontor(rkk), som har tilholdssted i Fauske kommune. RKK arrangerer kurs som ansatte i kommunen deltar på 35. Kommunen samarbeider tett med Nav i og med at enhetens sosiale del er implementert i Nav systemet. Videre samarbeides det med Nav om blant annet utvikling av planer for hvordan rutiner og systemer skal være i forbindelse med utarbeidelse av Individuelle planer 36. Psykiatritjenesten i samarbeider jevnlig med andre faggrupper. Kommunen har samarbeidsavtale med Salten Psykiatriske Senter(SPS), som er en underavdeling av Nordland Psykiatriske Senter(NPS), og som fungere som DPS. SPS arrangerer og koordinerer ulike kurs for psykiatritjenestens ansatte. Kommunen deltar også i ansvarsgruppemøter med SPS angående innleggelser. Samarbeidet har blitt bedre enn det var tidligere. Det har forekommet tilfeller hvor personer kunne bli sendt hjem fra SPS uten at psykiatritjenesten i Saltdal fikk beskjed om det, men dette har nå blitt bedre i følge leder for enhet Sosial- og Familie. 33 Jf. Lov om sosiale tjenester 3-2. 34 I følge leder for Sosial og Familieenheten 35 I følge leder for Sosial og Familieenheten 36 I følge leder for Sosial og Familieenheten Salten kommunerevisjon IKS 15
I følge leder for Sosial og Familieenheten fungerer samarbeidet med Mental Helse svært bra. Det blir allikevel opplyst fra Mental Helse at det er flere episoder både fra 2007 og 2008 hvor de har mottatt klager på kommunens fravær av deltakelse, hvor tjenestemottakere ikke har fått den oppfølging som de mener var nødvendig etter utskriving fra institusjon 37. Mens dette er noe som enhet for Sosial og Familie ikke kjenner til 38. SPS har også laget håndbok for de 11 kommunene som er underlagt dem. Denne inneholder informasjon om hver kommune og det tjenestetilbud som finnes, samt relevante saker som tjenestemottaker er avhengig av for å fungere i det daglige, som for eksempel informasjon som viser om det finnes apotek i kommunen. Saltenpsykiatri er et råd som ble etablert som en bevist satsing på brukermedvirkning i 2001. Fra deltar leder for enhet Sosial og Familie. Koordinator for rådet er SPS og rådet har 23 medlemmer, fordelt på 10 av Saltens kommuner. Blant medlemmene er det representanter fra brukerorganisasjonene Mental helse, Landsforeningen for pårørende til psykisk syke(lpp) og Fylkesmannen i Nordland. Kommunen har et tett samarbeid med kommunalrådgiver hos Fylkesmannen, spesialisthelsetjenesten ved Nordlandssykehuset og Røsvik bo - og behandlingssenter. 5.3.2 Vurderinger Det er foretatt interne grep for å forbedre kontakten mellom psykiatritjenesten og legetjenesten og det er etablert rutiner for gjennomføring av møter med pleie- og omsorgstjenesten. Det er videre opprettet ansvarsgrupper og det gjennomføres ansvarsgruppemøter ved behov, noe som vi vurderer som bra for det interne samarbeidet i kommunen. Ut fra dette vurderer vi det slik at samarbeidet i psykiatritjenesten i Saltdal kommune fungerer bra. Vi vurderer det slik at et interkommunalt samarbeid som RKK, hvor det gjennomføres kurs i regi av dem, er bra for samarbeid mellom ansatte innen psykiatritjenesten i kommuner. For samarbeid med Nav er det positivt at hele enheten er samlokalisert med Nav, hvor dette klart er en viktig faktor som bidrar til samarbeid, også siden Sosial- og familieenheten har deler av sin virksomhet som deltaker av Nav i Saltdal. Det etablerte samarbeidet mellom og SPS vurderes å være basert på statlige føringer gitt i opptrappingsplanen, og anses å være tilfredsstillende. Det kan se ut som at det er ulik oppfatning av hvordan en hensiktsmessig oppfølging og nødvendig ettervern fungerer ved utskriving fra institusjon/sps. I og med at det blir opplyst fra Mental Helse at det er flere episoder hvor tjenestemottakere ikke har fått den oppfølging som var nødvendig etter utskriving fra institusjon 39. Mens det opplyses fra kommunens side at dette er noe som de ikke kjenner til 40. Det vurderes som svært viktig med en kontinuerlig dialog for å kvalitetssikre at tiltakene som kommunen iverksetter virker etter sin hensikt. Av den 37 I følge leder for lokallaget av Mental Helse i 38 I følge leder for Sosial og Familieenheten 39 I følge leder for lokallaget av Mental Helse i 40 Jf. Uttalelse fra leder for Sosial og Familie Salten kommunerevisjon IKS 16
grunn anser vi det som viktig å vurdere om brukerundersøkelsen som enheten hadde problemer med å få gjennomført tidligere bør iverksettes. Det er etter vår oppfatning mange velfungerende samarbeidsforhold som er bra for tjenestemottakere av psykiatritjenester i kommunen, både gjennom Saltenpsykiatri, gjennom kommunalrådgiver hos Fylkesmannen, gjennom spesialisthelsetjenesten ved Nordlandssykehuset og ved samarbeid med Røsvik bo - og behandlingssenter. Salten kommunerevisjon IKS 17
6. KONKLUSJONER Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad kommunen har et tjenestetilbud innenfor psykiatrien, som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. I forhold til de tre problemstillingene har vi følgende konklusjoner: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? Kommunens forpliktelser har i denne forbindelse blitt gruppert som bolig og hjemmebaserte tjenester og tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap. Konklusjon for bolig og hjemmebaserte tjenester Det er ingen tiltak som sikrer at personer med psykiske lidelser gis tilrettelagte boliger. Konklusjon for tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Aktivitetstilbudet for mennesker med psykiske lidelser i kan bli bedre. Det er ulik oppfatning av om Knaggen er både et arbeids- og aktivitetssenter eller om det kun er et sted for arbeidstrening med for lite innslag av aktiviteter. Knaggen oppfattes som noe langt unna sentrum og av den grunn ikke tilgjengelig for alle. Det er gitt signaler om at det er en utfordring å få til transport som kan bringe tjenestemottakere til og fra Knaggen. Ingen tilbud om aktiviteter for tjenestemottakere av psykiatritjenester på ettermiddager, i helger og høytider. Mental Helse har forsøkt å etablere et brukerstyrt treffsted i Rognan sentrum men mangler et egnet lokale, men her er det opprettet en arbeidsgruppe for å finne en løsning. Det kan virke som om kulturtilbud for denne gruppen mennesker heller ikke blir prioritert i tilstrekkelig grad. 2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? Konklusjon for individuelt tilrettelagte tilbud har utarbeidet et godt system for etablering av individuelle planer. Det opplyses at det kan være en utfordring å få tjenestemottakerne til å forstå nytten av IP. har etablert brukermedvirkning i tråd med statlige føringer. Det er flere fora og arenaer hvor brukerne er representert, både gjennom Landsforeningen for pårørende og gjennom Mental Helse. Salten kommunerevisjon IKS 18
3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Konklusjon for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer Samarbeidet i psykiatritjenesten i fungerer bra. Det vurderes slik at et interkommunalt samarbeid som RKK er bra. Samarbeid med Nav bidrar til en positiv utvikling av tjenesten. Det etablerte samarbeidet mellom og SPS anses å være tilfredsstillende. Det er avdekket ulik oppfatning av hvordan ettervern etter utskriving fra institusjon blir gjennomført i kommunen. Det er etter vår oppfatning mange velfungerende samarbeidsforhold som er bra for tjenestemottakere av psykiatritjenester i kommunen, både gjennom Saltenpsykiatri, gjennom kommunalrådgiver hos Fylkesmannen, gjennom spesialisthelsetjenesten ved Nordlandssykehuset og ved samarbeid med Røsvik bo - og behandlingssenter. 7. ANBEFALINGER Bolig og hjemmebaserte tjenester: Kommunen bør utvikle tiltak for tildeling av bolig til tjenestemottakere av psykiske lidelser. Planlegging av boliger for denne gruppen bør være med i kommunens øvrige planverk Sosiale aktiviteter og fellesskap: Tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap bør etter vår mening tas opp til vurdering, både i forhold til hva Knaggen skal bidra med og i forhold til plassering av aktivitetssenter. Det bør etter vår mening vurderes tiltak som sikrer aktivitetstilbud på tidspunkter hvor andre aktiviteter er lite tilgjengelig. Et nært samarbeid med kultur- og fritidsenheten bør etableres. Individuelt tilrettelagte tilbud Det bør vurderes om brukerundersøkelsen som enheten hadde problemer med å få gjennomført i 2008 blir iverksatt. Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer: Brukerorganisasjonene bør etter vårt skjønn inkluderes mer i samarbeid mellom kommunen og SPS enn det som er tilfelle i dag. Salten kommunerevisjon IKS 19
8. RÅDMANNENS UTTALELSE Rådmannens kommentar er vedlagt jf. vedlegg 1. Spørsmål 1: I rådmannens kommentar pekes det på at det i rapporten er påpekt manglende tiltak som skal sikre tjenestemottakerne tilrettelagte boliger, og at det ikke er god nok planlegging for tildeling av boliger til denne målgruppen. Videre kommenterer rådmannen at det er gitt tilbakemelding fra om at samarbeidet med Boligstiftelsen er godt og at tildeling av bolig skjer i samarbeid med dem. Videre påpekes det at det er ingen i som er bostedsløse, men at det er 3-4 tjenestemottakere som kunne hatt en bedre tilrettelagt bolig. har beskrevet overfor oss at arbeidet med boliger er ei utfordring kommunen har og som det må arbeides videre med. I rådmannens kommentar står det at Boligstiftelsen har i denne forbindelse planer om bygging av flere boliger. De vurderinger som er gjort i rapportens avsnitt 5.1.2 Vurdering av bolig og hjemmebaserte tjenester, har vi tatt hensyn til de tjenestemottakere som kunne hatt en bedre tilrettelegging av sine boliger. Vi har ikke kunnet finne at det er noen skriftlige dokumenter som viser at kommunen har planer som sikrer tilrettelagte boliger til de som har behov for det. I vår kontakt med Boligstiftelsen, hvor vi ville vite om det var noen planer for bygging av flere boliger, fant vi at de var i gang med bygging av en to- manns bolig, og ut over det var det ingen planer om utvidelse av boligparken eller planer for tilrettelegging av boliger for tjenestemottakere av psykiatritjenester. Som følge av rådmannens uttalelse til spørsmål 1, har følgende blitt endret i vår vurdering og konklusjon: Det er ikke en god nok planlegging for tildeling i forhold til behov overfor mennesker med psykiske lidelser. Dette er endret til at vi vurderer at det ikke er god nok dimensjonering av boligtilbudet i forhold til behov for tilrettelagte boliger. Spørsmål 2: Som følge av rådmannens uttalelse er vurderingen av aktivitets- og kulturtilbud endret fra ikke tilfredsstillende til kan bli bedre. Dette begrunnes med at vi er enige med rådmannen i at dette var for negative vurderinger. Spørsmål 3: Rådmannens kommentar til vår vurdering av kommunens behandling av ettervern etter utskriving fra institusjon, endrer ikke vår vurdering og konklusjon for dette spørsmålet. Noe vi begrunner med at vår vurdering baserer seg på uttalelse fra brukere av tjenestene, slik de har opplevd dette, mens kommenterer hvordan de opplever ettervern, sett fra forholdet mellom SPS og kommunen selv. Salten kommunerevisjon IKS 20
REFERANSELISTE: IS-1253/2005 Veileder til forskrift om individuell plan. IS-1332/2005 Veileder til psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Rundskriv IS-7/2005. Sosial og helsedirektoratet. NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene 2007 Psykiatriplan for 2002 2006 Revidert plan for psykisk helse for 2005 Plan for psykisk helse 2007 2010 Vedtekter for Saltdal boligstiftelse Individuelle planer retningslinjer i 2008 http://saltdal.kommune.no/sosial-og-familie.html http://saltenpsyk.no/infobank/kommune_saltdal_psykisk.html Salten kommunerevisjon IKS 21
Vedlegg 1 Rådmannens kommentar Salten Kommunerevisjon IKS v. Regie Sjø Jodal Pb 429 8001 BODØ Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2007/1719 Finn-Obert Bentsen, tlf.: 75 68 22 42 26.02.2009 Rådmannens kommentar til forvaltningsrevisjon psykiatri Det vises til foreløpig rapport fra Salten kommunerevisjon. Vi synes rapporten ikke gjengir den faktiske situasjon helt korrekt. Det er stilt 3 hovedspørsmål, og disse har vært gjenstand for kontroll og evaluering fra Salten kommunerevisjon. Det er påpekt manglende tiltak som skal sikre brukerne tilrettelagte boliger, og det er heller ikke god nok planlegging for tildeling av boliger til denne målgruppen. har i tilbakemeldingene svart at samarbeidet med Boligstiftelsen er godt og at tildeling skjer i nært samarbeid med dem. Ingen i er bostedsløs. Videre har presisert at 3-4 brukere kunne hatt en bedre tilrettelagt bolig, rent fysisk, men alle bor i egnede boliger. har beskrevet arbeidet med boliger som ei utfordring kommunen har og som det må arbeides videre med. Boligstiftelsen har i denne forbindelse planer om bygging av flere boliger. Selv om presset er stort på boliger i Saltdal, erfarer vi at brukere tilknyttet denne målgruppen aldri må vente lenge på bolig. Vedtektene til Boligstiftelsen vektlegger prioritering av boliger til vanskeligstilte. I rapporten beskrives også aktivitets- og kulturtilbudet til mennesker med psykiske lidelser som ikke tilfredsstillende. Dette stiller seg undrende til. Fra vårt ståsted opplever vi at målgruppen har rikelig med tilrettelagte og ordinære tilbud å være med på. Knaggen gir ikke bare arbeidsrettede tilbud, men også aktivitetstilbud av variert karakter. Her tilbys det fysisk aktivitet, friluftstilbud og sosiale aktiviteter. vil understreke at brukere innen feltet psykisk helse/ psykiatri er ganske forskjellige. Mange av de brukerne psykiatritjenesten har kontakt med bruker først og fremst de ordinære tilbud i kommunen, de trenger ikke spesiell tilrettelegging. Side 2 av 2 De øvrige som trenger vesentlig mer hjelp og oppfølging fra oss, får tilrettelagte tilbud der de Salten kommunerevisjon IKS 22
trenger det. Disse brukere etterspør ikke slike tilbud om helgene. vil også kommentere oppfølging av brukere etter endt institusjonsopphold, ettervern. Kommunen har aldri fått tilbakemelding om at brukere ikke har fått tilfredsstillende oppfølging etter utskriving fra institusjon. får tvert imot tilbakemelding fra sykehuset (psykiatri) om at kommunen er god og lett å samarbeide med når det gjelder brukere som er innlagt. Vi tar tak i henvisninger umiddelbart. For øvrig opplever samarbeidet med brukerorganisasjonene som svært godt. Avslutningsvis vil vi presisere at vi hele tiden må utvikle oss og bestrebe oss på å bli enda bedre på flere ting, alt er selvsagt ikke perfekt. mener likevel at vurderingene og konklusjonene var for negativt framstilt, dvs. at det ikke er slik psykiatritjenesten opplever dette. Innholdet i rapporten/ faktadelen beskriver mange aktiviteter, gode rutiner og mye positivt i kommunen, mens en del konklusjoner gir det motsatte inntrykk. I tillegg kan det nevnes at psykiatritjenesten i jobber ut fra Plan for psykisk helse, K-sak 04/07. skal heller ikke glemme de mange positive tilbakemeldinger i rapporten. Med vennlig hilsen Anna Welle Rådmann Finn-Obert Bentsen enhetsleder Salten kommunerevisjon IKS 23