Vervehåndbok Utgitt av Nei til EU mars 2002 Heftet er skrevet av Jan Terje Kristiansen, organisasjons- og informasjonssekretær i Nei til EU.
Vervehåndbok Nei til EUs landsmøte i 2001 vedtok at medlemsverving skal være et av satsingsområdene. Mange er usikre på hva som skal til for å gjennomføre en vervekampanje. Det er et sørgelig faktum at alt for få av Nei til EUs fylkes- og lokallag driver et målrettet vervearbeid. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og derfor er dette heftet om verving laget. Verving av nye medlemmer vil alltid være en viktig forutsetning for aktiviteten i lagene. Det er mange lag som har et stort potensiale for nye medlemmer. Selv der det er høyt medlemstall fra før, kan det være mer å hente ved f.eks. å få inn husstandsmedlemmer. Vervearbeidet må bli en fast arbeidsoppgave i alle lag. Det må lages planer, det må settes av folk, og det må skaffes økonomi. Vi må når vi planlegger huske på at det å verve kan sammenlignes med å selge et produkt. Ververen er selgeren, og den som skal verves er kunden. Sammenlikningen må likevel ikke trekkes for langt, kundene skal jo selv bli en del av produktet. Når noen melder seg inn i Nei til EU, handler det om mye mer enn å kjøpe noe. Vi vil her komme med forslag til hvordan en verveplan kan settes opp, og hva det er viktig å huske på i planlegging og gjennomføring av tiltak. Dette må ikke sees på som en fasit, men som tips til hvordan ting kan gjøres. Den må selvfølgelig tilpasses de lokale forhold i kommuner og fylker. For det erfarne organisasjonsmennesket (vi har heldigvis en del av dem!) vil deler av denne håndboken være kjent stoff. Vi håper alikevel at mange vil ha nytte av den. Laget må sette seg klare mål for vervinga. Selv om ansvaret for informasjonsog vervearbeidet i mange lag er tillagt en person eller et bestemt styreverv, er det viktig å understreke at verving må sees på som en naturlig del av alle tillitsvalgtes oppgaver. Verving er en naturlig del av den informasjonsvirksomheten som styret har ansvar for. Verving er aktivitet. Når laget skal i gang med verveaktivitet, er det grunnleggende å ha en plan som inneholder klare målsettinger og tiltak. Planen må også inneholde en oversikt over hvem som skal ha ansvar for hva. Det er mye lettere for styret i laget å forholde seg til en skriftlig, konkret plan. Kartlegging I kartleggingsfasen av forholdene innenfor lagets geografiske organisasjonsområde er det viktig å forsøke få svar på følgende spørsmål: > hvilke rutiner har laget for å møte nye og potensielle medlemmer? > hvordan presenteres det lokale Nei til EU for nye medlemmer? > hvordan blir denne måten å presentere seg på oppfattet av medlemmer og andre? > hvor mange medlemmer har vi nå? > hvem er medlemmene våre? 2 Vervehåndbok 2002 Nei til EU
Det kan også være nyttig å se på lagets medlemsutvikling de to, tre siste år > hvorfor har utviklingen vært slik? > hvorfor har medlemmer meldt seg inn? > hvorfor har medlemmer meldt seg ut? Det er ikke nok å verve nye medlemmer det er også viktig å beholde de gamle. Hvert fylkeslag bør legge en plan for å pleie eksisterende medlemmer. Det foregår mye bra arbeid rundt om i laga, men det er ingen tvil om at mange steder kunne medlemspleien og tilgjengeligheten til de tillitsvalgte vært bedre. Vervemateriell kan bestilles fra Nei til EU sentralt. Folkestyreheftet svarer på de fleste spørsmål om hvorfor Nei til EU er mot norsk EUmedlemskap. Du kan bestille heftet til under kostpris. Planlegging Etter at laget har dannet seg et bilde av situasjonen, går den over til neste trinn utarbeiding av en konkret plan for verveaktiviteten. Det er viktig å sette seg konkrete mål for hva laget ønsker å oppnå med det arbeidet de planlegger å sette i gang. Fastsett gjerne en avgrenset periode for satsingen. Ta gjerne utgangspunkt i spesielle dager når dere planlegger. 8. mars, 1. mai, markeringsdagene for nei-avstemningene (28. november og 25. september), sentrale aksjonsdager, f.eks. miljømarkeringen 5. juni 2002 er dager som peker seg ut. Laget må finne ut hva som vil gi best effekt utfra den aktuelle situasjonen som kartleggingen avdekket. Noen gode råd : > ikke gap over for mye > velg gjerne ut visse målgrupper > finn ut hvor målgruppene befinner seg, og målrett aktviteten > lag en oversiktlig og klar aktivitetsplan > lag gode systemer for oppfølging I planleggingsfasen er det viktig å huske på at fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar blir gjort på en slik måte at alle de involverte både har tid og ressurser til rådighet for oppgavene som skal gjøres. Opprett gjerne en vervegruppe som har ansvaret for gjennomføring av planen. Det er ikke med dette sagt at det er den eller de som skal gjøre hele jobben, men det er viktig at det er noen som har ansvar for å koordinere de forskjellige oppgavene, som det kan rapporteres tilbake til, og som eventuelt kan justere kursen underveis. Et annet område det er viktig å ha klart for seg, er de ressursene laget har til Nei til EU Vervehåndbok 2002 3
rådighet. Det er bortkastet tid å bruke en masse tid på å planlegge aktiviteter som ikke lar seg gjennomføre på grunn av mangel på menneskelige eller økonomiske ressurser. Tips- og huskeliste i planleggingsfasen > skal laget gå i gang med et generelt vervearbeid, eller > skal aktiviteten rettes mot spesielle målgrupper? > hvem/hvilke grupper av potensielle medlemmer skal laget henvende seg til? > hva er disse gruppene opptatt av, og hvilke argumenter har laget i forhold til dette? > hvordan skal laget profilere seg? > hvilket produkt skal presenteres (argumenter, f.eks. EØS, Schengen etc)? > hvilken argumentasjon skal brukes? > skal det drives oppsøkende virksomhet? > hvilke virkemidler brukes? (f.eks. medlemsavis, brosjyrer, løpesedler, internett, personlig kontakt, stands) > andre virkemidler medlemsmøter og temakvelder arrangementer av sosial karakter konkurranse om å verve flest brev og leserinnlegg i lokalaviser profilering av Nei til EU i media, samtidig som vervekampanjen settes i gang > fordeling av arbeidsoppgaver > undersøk om de økonomiske ressursene er til stede > planen for aktivitetene må tidsavgrenses > lag klare målsettinger Målsetting Laget må så tidlig som mulig sette seg konkrete og realistiske mål for hva de ønsker å oppnå. For at en plan skal være fullstendig, er det viktig å ha klare mål for tiltakene man planlegger å sette ut i livet. Målene må være så konkrete som mulig, og kan for eksempel se slik ut: Vi (laget) skal: > nå samtlige ansatte på en arbeidsplass > nå samtlige på en skole. > verve XX antall medlemmer innenfor den/de bestemte målgruppene > å gjennomføre et bestemt antall stands, møter og temakvelder > å lage og distribuere et bestemt antall vervebrosjyrer > å lage løpesedler og vervebrosjyrer spesielt rettet mot bestemte målgrupper Gjennomføring Når planen er vedtatt og det eventuelt er opprettet en vervegruppe, står gjennomføringen av aktivitetene for tur. Vær hele tida oppmerksom på eventuelle 4 Vervehåndbok 2002 Nei til EU
endringer, det kan hende planen må justeres underveis. Det ikke alltid kartet stemmer med terrenget. Det kan oppstå situasjoner hvor det viser seg at planlagte tiltak ikke lar seg gjennomføre. Hold jevnlige møter for å motivere og oppdatere hverandre. Evaluering Ikke glem denne viktige fasen i vervearbeidet. Etter å ha gjennomført konkrete planer som det på forhånd er satt mål for, må vi ta oss tid til å finne ut om målene er nådd. De konkrete målene settes opp mot resultatene som er oppnådd. Etter å ha foretatt en vurdering og analyse av arbeidet kan laget lære av eventuelle feil som er blitt gjort, og justere dette til neste gang de setter i gang en vervekampanje! Still spørsmål som: > hva gikk bra? > hva gikk dårlig? > hva må justeres? > nådde vi våre oppsatte mål? > hvorfor gjorde vi det? > hvorfor gjorde vi ikke det? Uansett resultat kan lag som har utarbeidet og iverksatt en verveplan, være stolte av arbeidet de har gjort. Uten en plan med påfølgende aktiviteter ville resultatet garantert vært dårligere. Laget har helt sikkert høstet erfaringer som vil være nyttige å ta med seg i det videre arbeidet, og satsingen kan ha virket positivt på miljøet og samholdet. Kanskje har det til og med vært morsomt og spennende å ta initiativ overfor mennesker man ikke kjenner så godt? I kampanjeperioden har laget antakeligvis vært mer synlig og aktivt, og det er slik vi ønsker at Nei til EUs lokallag skal gjenkjennes i kommunene rundt om i landet. Vervesjekken > har laget kartlagt forholdene? > har laget valgt ut riktige målgrupper? > har laget nedsatt en styringsgruppe for vervearbeidet? > har laget en aktivitetsplan? > har laget satt av tid og ressurser til gjennomføring og oppfølging? Del erfaringene Send inn planer og resultater til oss! Det kan være mye i deres plan som kan være gode tips til andre lag. Det er ikke nødvendig at alle finner opp det samme kruttet. > Hvilke tiltak/aktiviteter gjennomførte dere? > Hva ble resulatet for det enkelte tiltak/aktivitet? > Hva er det viktig å vite om tiltaket/aktiviteten? Nei til EU Vervehåndbok 2002 5
Aktiviteter Lagets egne medlemmer er naturligvis de viktigste kilder for ideer til aktiviteter. Like fullt vil vi nevne og gå igjennom noen tiltak som vi vet fungerer i de fleste miljøer. Stand Stand er en av de mest brukte aksjonsformene. Grovt sett kan en si at standen er en plakatbukk og noen få mennesker som deler ut løpesedler (også kalt flyveblader). Men som du vil se kan en variere ubegrenset over dette temaet. Hvorfor stand? Hensikten med en stand er å gjøre andre mennesker oppmerksom på vår eksistens og noe vi er opptatt av. Ikke alle kjenner til at Nei til EU har lokallag i din kommune, og enda færre vet hvem vi er. Hvordan ser en stand ut? I sin enkleste form er en stand to-tre mennesker som stiller seg opp på torget eller en annen sentral plass og deler ut materiell. Det er lettere å bli lagt merke til om en har med et bord og en «bukk» som er «dekorert» med merker, plakater, informasjonsbrosjyrer. Materiell på utstilling er bra, men det kan også stikkes i hånda på forbipasserende. Skal en oppnå noe med standen må den se slik ut at folk blir interessert i å stoppe. Det må gå klart fram hvem sin stand det er ved lett gjenkjennelig logo, og inntrykket bør være ryddig og innbydende. De som deltar på standen må bære Nei til EU-merke godt synlig, slik at de blir gjenkjent. Velg gjerne å fokusere på en eller to saker og ha ikke for mange typer materiell. Det kan virke forvirrende. NB: Tenk også på været! Vær kledd for anledningen og ta med noe å dekke over utdelingsmateriellet og oppslagene slik at det ikke blir ødelagt. Aktiv eller passiv stand? Det er mulig å holde seg i ro på en stand, men langt flere vil bli oppmerksom på oss om vi legger opp til litt aktivitet. Her er noen ideer: > Tilbud om gratis kaffe. Enda mer populært vil det være om vi også kan servere vafler... > Ballonger, kjærlighet på pinne, klistremerker eller andre artikler til utdeling for barn. Sjekk hva Nei til EU sentralt har. > Gratis lodd til trekning hver time. En kan naturligvis også ha loddsalg, men da kreves tillatelse fra politiet. > En eller annen form for konkurranse hvor deltakerne skriver opp navn og adresse. Tippelapper (kunnskapskonkurranse eller gjettekonkurranse om 6 Vervehåndbok 2002 Nei til EU
Bestill gjerne plakater og løpesedler til stands-aksjonen. Det er viktig å være synlig. en mengde av en eller annen vare). > Smaksprøver på landbruksprodukter (norske!). > Musikk eller annen underholdning med lokale krefter eller medlemmer i egen forening. > Appell: ta med mikrofon/høyttaler og skjøteledning. Sjekk at dere får strøm, enten fra kommunen, nærmeste butikk e.l. Hvor lang tid? Som regel har vi best tid til å stå på stand i helgene og fortrinnsvis på lørdag formiddag da mange mennesker er ute i gatene. En stand bør helst være på plass kl. 10.00 og kan gjerne avsluttes i 13.00-14.00-tiden, avhengig av lokale åpningstider og handlevaner. Det er lurt å ta med en stol, slik at det er mulig å hvile av og til. Hvem kan stå på stand? Så godt som alle kan stå på stand. Det er en fordel om vi har spredning i aldersgrupper og kjønn, men det er ikke nødvendig. Har vi med folk som er godt kjent, vil de fungere som «trekkplastre», men det skal ikke hindre andre i å delta. Hvor mange bør vi være? En stand organiseres enklest hvis én person har ansvaret for å samordne og knytter til seg hjelpere som får nærmere angitte oppgaver i forberedelsene. Det kan være nok med to personer til å bemanne en enkel stand. Det er enklere å ha tre-fire personer dersom vi regner med at mange mennesker vil komme innom standen. Hvis vi velger en aktiv stand, bør oppgave-delingen være klar; De som skal snakke med folk eller dele ut materiell, kan ikke samtidig være opptatt med å koke kaffe eller steke vafler. Melder det seg seks-sju til å være med, kan det være bedre å ha to eller flere stands. Hvor skal vi være? Det er vanlig å legge en stand til et torg eller til et kjøpesenter (ute eller inne). Som regel er det her vi treffer folk en lørdag formiddag. Nei til EU Vervehåndbok 2002 7
Noen lokal- og fylkeslag har egne lokaler så sentralt plassert at de kan ha stand utenfor eget lokale og kan kombinere dette med «åpent hus», slik at vi plasserer standen rett utenfor døra og inviterer forbipasserende til kaffe eller liknende i lokalet. Slike opplegg bør annonseres på forhånd. Ha gjerne stand når det er torgdager, julemesser, lokale kulturmønstringer eller lignende. Det kan være nyttig å lage et eget flygeblad for laget, fortell hva står for, hvem som sitter i styret o.l. Dette kan brukes til verving, deles ut ved arrangementer o.l. Skriftserien er gratis for medlemmer i Nei til EU og uvurderlig for å holde seg oppdatert på de viktigste sakene vi arbeider med. Ta kontakt med oss dersom du ikke får skriftserien i posten. Hvordan får vi tillatelse? Dersom vi holder oss på egen eiendom, trengs det selvsagt ingen særskilt tillatelse. Skal vi ha stand på åpne plasser, torg eller offentlige gater, må vi ha tillatelsen i orden. Skal vi bruke torget, er det torgadministrasjonen i kommunen som gir tillatelse og anviser plass. Noen steder må en i tillegg ha tillatelse fra politiet. Jo tidligere vi er ute, jo større er sjansen for å få en god plass. Skal vi bruker offentlige steder, bør vi undersøke med politiet og/eller kommunen om det er nødvendig med særskilt tillatelse. Andre steder er det den lokale handelsstandsforening som råder grunnen. Vil vi ha stand ved butikksentra og plassen der er i privat eie, må vi ha tillatelse fra eieren av senteret. Det kan være et eget selskap med egen disponent. Vær oppmerksom på at slike steder i blant kan stille mer nærgående spørsmål om hva vi vil med standen. Sjekk med din kommune hvilke regler som gjelder. Hvem kan vi spørre om råd? Politiske partier har lang erfaring med stand. Hvis noen i foreningen kjenner folk som har vært med på slike aktiviteter, bør de spørre om råd og tips. Kanskje kan vi også få låne noen av deres utstyr for oppsetting av stands. Det kan også være verdifullt å søke råd hos folk som har vært med på liknende for fotballklubben eller musikkorpset. 8 Vervehåndbok 2002 Nei til EU
Vil vi bli lagt merke til? Helt sikkert! Mange vil bli overrasket over hvor trivelig det er å stå på stand og hvor positive andre faktisk er til folk som står på stand eller til det vi er opptatt av. Noen forteller at de er glade for at vi er på banen. Andre forteller oss hvor viktig arbeidet vårt er osv. Det er blant disse vi kan rekruttere medlemmer! Får dere spørsmål dere ikke kan svare på, noter navn og telefon på den dere snakker med og lov å gi svar så snart dere har undersøkt saken. Dette må følges opp! Husk: Hensikten med å stå på stand er å gjøre andre oppmerksomme på at vi er til og å fortelle om hva vi står for og er opptatt av. Klarer vi det, er det lettere å verve, og da har vi gjort en god jobb for Nei til EU. Vervebrosjyrer Generelle vervebrosjyrer skal finnes på Nei til EU sentralt. Ønsker dere å lage egne brosjyrer, må dere ta kontakt med Nei til EU sentralt, for å få mal. Egen tekst og egne bilder kan deretter settes inn i denne malen. Husk at teksten bør være kortfattet og lett forståelig. Unngå, om mulig, fremmedord. Konsentrer dere om et tema, dersom ikke brosjyren skal være en oppramsing av f.eks. «duste-direktiver» eller virkninger av EØS-avtalen. Man kan dele ut verveløpesedler på arbeidsplassen, skolen, utenfor butikksenteret, kinoen, idrettsplassen o.l. Postkasseutdeling er også et alternativ, dersom man har folk til å gå. Annonser Annonser er det som oftest ikke god respons på. Det er det personlige møtet som er mest effektivt. Annonser kan likevel prøves dersom laga får en god pris (helst gratis) på annonse i lokalavisa. Et annet alternativ er å få samarbeidsorganisasjoner til å sponse en annonse. 8 gode tips ved dør-til-dør verving 1. Vær positiv og ha godt humør når du går rundt. 2. Vær godt forberedt med argumenter, brosjyrer, postgiroer og verveblokk. 3. Presenter deg selv og vær høflig mot alle. 4. Bruk kort tid i hvert hus. Ikke gå inn på kaffe. Unngå diskusjon med ja-folk. Gi brosjyrer og korte argumenter til tvilerne. 5. Konsentrer deg om nei-folk som ikke er medlemmer. Bruk organisatoriske argumenter: Ikke nok å stemme nei, økonomisk viktig å ha medlemmer. 6. Vær engasjert, men ikke for pågående. Lytt til den andre, føl deg fram. 7. Bli aldri sur eller negativ! Avslutt samtalen høflig før noe dumt blir sagt. 8. Legg igjen brosjyrer og postgiro til folk som ikke er hjemme. Telefonverving Dette er en vervemetode andre organisasjoner har gode erfaringer med. Metoden bør prøves ut, særlig i byer og tettbygde strøk der det er vanskelig å gå på dørene. Nei til EU Vervehåndbok 2002 9
Ungdom mot EU produserer også materiell og vil være interessert i å hjelpe dere med å verve ungdommer. Ring dem på 23 35 45 90 eller send epost til umeu@umeu.no Også her er det viktig å være flere sammen. Prøv å låne et kontor med flere telefoner. Dersom dere ikke vil ringe på måfå, kan det være lurt å lage lister over folk dere tror/vet er nei-folk uten medlemsskap. Da må første kveld gå med til å sette opp lister med navn, adresse og telefonnummer til disse. Vær godt forberedt med argumenter, se under dør-til-dør-verving. Presenter dere, og si at dere kommer fra XXX Nei til EU. Vær høflig uansett hva den dere snakker med sier. Ikke begynn å diskutere om dere treffer ja-folk. Dette er bortkastet tid. Avslutt samtalen høflig og ring til neste på lista. Husk at de som sier ja til medlemsskap som regel har en de er gift/ samboer med. Tilby husstandsmeddlemskap til disse! I tillegg til telefonsamtalen må dere skrive navn og adresse på konvolutt og og legge i et giro + eventuelt velkomstbrev. Det kan også føres nøyaktig liste som sendes til Nei til EU sentralt, slik at de sender ut giro/velkomstpakke. (Merk listene slik at det tydelig framgår at de ikke har betalt). Ring gjerne til kjente! Vet du om folk i din bekjentskapskrets som bør være medlemmer i Nei til EU, så la dem ikke slippe unna. Også her gjelder det å trå litt varsomt. Det vil være leit om et godt vennskap går fløyten fordi man ikke visste at vennen var et ja-menneske. Våre allierte Blant våre allierte i EU-kampen finnes det mye upløyd mark. I alle kommuner finnes det organisasjoner og partier med nei-standpunkt. Ta kontakt med disse, og få tak i adressene til alle medlemmene deres. Deretter kan dere sende et brev med tilbud om medlemskap i Nei til EU. Kontakt Nei til EU for å få en mal på et slikt brev. Aktuelt vervemateriell fra Nei til EU > Vervebrosjyre m/giro > Verveblokk > Standpunkt > Skriftseriehefte > Klistremerker > Folkestyrehefte > T-skjorter (sommerstid) > Jakkemerke (Buttons) 10 Vervehåndbok 2002 Nei til EU
Egne notater: Nei til EU Vervehåndbok 2002 11
Egne notater: Nei til EU Arbeidersamfunnets plass 1 0181 Oslo Tlf: 23 35 45 80, fax: 23 35 45 85 E-post: neitileu@neitileu.no http://www.neitileu.no 12 Vervehåndbok 2002 Nei til EU