Politidirektoratet Mai 2010 Design: RMgrafika POD publikasjon 2010/05 Seksjon for analyse og forebygging ISBN 978-82-92524-96-1 08170_PODtendenser.indd 28
Tendenser i kriminaliteten Utfordringer i Norge i 2010-2012 08170_PODtendenser.indd 1
08170_PODtendenser.indd 2
FORORD Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 er en videreføring av tilsvarende rapporter som ble utgitt av Politidirektoratet i 2003 og 2007. Rapporten er utarbeidet av Politidirektoratet i nært samarbeid med Kripos og Oslo politidistrikt, og med bidrag fra øvrige politidistrikter og særorganer. Det er benyttet et bredt kildegrunnlag i utarbeidelsen av rapporten, hvor politiets registrering av anmeldt kriminalitet og etterretningsinformasjon utgjør hovedtyngden. Vurderingene og anbefalingene bygger både på informasjon fra politiets egne kilder og nasjonal og internasjonal forskning. Rapporten beskriver kriminalitetens utvikling og omfang innenfor særlig utvalgte områder hvor det er tendenser som politidistriktene må ta hensyn til i sin virksomhetsplanlegging. tiltak mot særlige utfordringer innenfor de kriminalitetsformene som er omtalt i rapporten. Det er særlig viktig at politidistriktene samarbeider og utarbeider felles innsatsplaner mot den mobile og grenseoverskridende kriminaliteten, spesielt de utfordringene de kriminelle gruppenes profesjonalitet utgjør. Dette er et særtrekk som beskrives i rapporten, og som er en av de tendensene som utgjør den største utfordringen for politiet i de nærmeste årene. Jeg vil takke alle som har bidratt med innspill, erfaringer og kunnskap i arbeidet med rapporten. Politidirektoratet april 2010 Ingelin Killengreen Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 er et supplement til de formelle styringsdokumentene, og er ment å være et viktig grunnlag for utarbeidelse av lokale strategier og 08170_PODtendenser.indd 3
1. Innledning Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 tar for seg trender og utviklingstrekk i et framtidsperspektiv og er et bidrag til å målrette politiets innsats mot kriminalitetsområder som er eller forventes å bli særlig utfordrende. iteten påvirker kriminalitetsbildet i Norge på flere måter. Det er spesielt registrert en klar økning av kriminelle fra Øst-Europa. Imidlertid har utvidelsen også medført mulighet for et tettere politisamarbeid over grensene. Det er en sammenheng mellom den generelle samfunnsutviklingen og kriminalitetsutviklingen. Endringer i befolkning, økonomi, teknologi og infrastruktur endrer premissene for kriminalitet. Dette påvirker politiets strategier. I forhold til tredjelands borgere (ikke EU/Schengenborgere) har det også skjedd betydelige endringer de siste fem årene. Integrert grensekontroll på Schengen-områdets ytre grenser og felles visumpolitikk er viktige tiltak for å høyne sikkerheten på medlemslandenes territorium, herunder hindre illegal immigrasjon. Europeiske land opplever stadig større press mot sine ytre grenser. Strømmen av ulovlige innvandrere er voksende, samtidig som det er et viktig hensyn å ivareta reelle asylsøkeres rettigheter i henhold til internasjonale konvensjoner. Disse forholdene er drøftet inngående i Stockholmprogrammet - EUs femårsprogram for justis- og innenriksfeltet, som ble vedtatt i desember 2009. Programmet peker på den videre utviklingen av Frontex (EUs yttergrensebyrå) som essensiell i dette arbeidet. Videre understrekes behovet for å videreføre arbeidet med Eurosur (European Border I tillegg til at befolkningen vokser, endres sammensetningen. I de senere årene registreres en klar tendens til sentralisering. I følge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil denne utviklingen fortsette i de kommende årene, noe som betyr et høyere antall ungdommer og unge voksne konsentrert i bysamfunn. Utvidelsen av EU i 2007 til å omfatte Bulgaria og Romania samt utvidelsen av Schengen-samarbeidet med ni nye medlemsland i desember samme år, har åpnet for betydelig større mobilitet innenfor EU/ EØS/Schengen-området enn tidligere. Denne mobil- Innhold s 4 1. 1.1 s 6 2. Innledning Metode Kriminalitetsbildet i Norge s 7 3. Organisert kriminalitet 3.1 Aktører og kriminelle gjengstrukturer 3.2 Vurdering 3.3 Anbefalinger s 9 4. 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 Voldskriminalitet Vold i nære relasjoner Utelivsrelatert vold Hatkriminalitet Vurdering Anbefalinger s 11 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 Menneskehandel og menneskesmugling Menneskehandel Menneskesmugling Vurdering Anbefalinger s 12 6. Seksuallovbrudd 6.1 Voldtekt 6.2 Seksualforbrytelser mot barn 6.3 Internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn 6.4 Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester 6.5 Vurdering 6.6 Anbefalinger s 15 7. Vinningskriminalitet 7.1 Tyverier 7.1.1 Grovt tyveri fra villa og leilighet 4 08170_PODtendenser.indd 4
Surveillance System) for å etablere interoperabilitet og felles standarder for grenseovervåking. Norge deltar både i Frontex- og Eurosur-arbeidet. Stockholm-programmet tar videre opp behovet for å etablere partnerskap med tredjeland, blant annet for å inngå avtaler om repatriering av ulovlige innvandrere og for å sikre at arbeidsinnvandring til de europeiske land skjer i ønskede former. Den teknologiske utviklingen har ført til at tradisjonell kriminalitet kan utføres på nye måter, blant annet ved bruk av internett og ny teknologi som verktøy. Også dette gir spesielle utfordringer. Bruk av internett som kommunikasjonskanal utfordrer politiets bekjempelse av en rekke former for kriminalitet, som narkotikakriminalitet, seksuelle overgrep, og bedragerier med mer. også. Anmeldte lovbrudd gir ikke et helhetlig bilde av kriminaliteten i Norge. Kriminalstatistikk har metodiske begrensninger og forklaringskraften må tolkes i forhold til dette. Slike begrensninger fører nnet til til mørketall og kan være knyttet blant a anmeldelsestilbøyelighet, politiets registrerings praksis, omfanget av myndighets kontroll og tilstedeværelse av lovendringer. Nasjonal og internasjonal forskning gir derfor nyttig kunnskap på kriminalitetsområder som kriminalstatistikken ikke dekker på en adekvat måte. Både kvalitative og kvantitative kilder underbygges med etterretningsinformasjon, analyser fra egen og andre etater, og informasjon om internasjonale trender. 1.1 Metode Rapporten bygger både på kvantitativ og kvalitativ metode. I de fleste kapitler som beskriver kriminalitetsutviklingen, tas det utgangspunkt i statistikk fra STRASAK. Statistikk fra SSB benyttes 7.1.2 Mobile vinningskriminelle 7.1.3 Grovt tyveri fra person på offentlig sted 7.2 Ran 7.2.1 Grove ran 7.2.2 Skattelister 7.3 Vurdering 7.4 Anbefalinger s 19 8. 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 Narkotikakriminalitet Narkotikamarkedet Bruk i befolkningen Narkotika via internett Vurdering Anbefalinger s 22 9. Økonomisk kriminalitet 9.1 Korrupsjon 9.2 Bedragerier 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 Bedrageri med ID-tyveri Nigeriabedragerier Skimming Sammenblanding legal illegal virksomhet Hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger Vurdering Anbefalinger s 25 10. Miljøkriminalitet 10.1 Naturkriminalitet 10.2 Forurensningskriminalitet 10.3 Kunst- og kulturminne kriminalitet 10.4 Arbeidsmiljøkriminalitet 10.5 Vurdering 10.6 Anbefalinger s 26 11. Avslutning 5 08170_PODtendenser.indd 5
2. Kriminalitetsbildet i Norge Figur 2: Anmeldte lovbrudd, etter kriminalitetstype, pr. 1 000 innbyggere, 1996-2009 Det gir ytterligere informasjon om kriminalitetsbildet å se lovbruddsmengden i forhold til befolkningsmengden og -endringer. I 1996 var det 88 anmeldte lovbrudd pr. 1 000 innbyggere, mens det i 2009 var 82,9 anmeldte lovbrudd pr. 1 000 innbyggere. Periodens laveste punkt var i 2008, da det ble anmeldt 81,4 lovbrudd pr. 1 000 innbyggere. Figur 2 viser at det er kraftig nedgang i vinnings kriminaliteten sett i forhold til befolkningsmengden i perioden fra 1996 til 2009. Nedgangen er så stor at den preger helhets inntrykket av utviklingen for alle registrerte lovbrudd. De andre kriminalitets typene 60 50 40 30 20 Vinning Trafikk Annen Narkotika Vold Skadeverk Økonomi Seksual Miljø Arbeidsmiljø Kilde: JUS 068 Figur 1 viser at omfanget av den anmeldte kriminaliteten ligger på mellom 400 000 og 450 000 anmeldte lovbrudd (forbrytelser og forseelser) pr. år fra 1999 til 2009. Trenden viser at mengden anmeldte lovbrudd har gått noe ned, men siden 2004 har det skjedd en utflating av den nedadgående tendensen. Det blir i gjennomsnitt anmeldt mer enn dobbelt så mange forbrytelser som forseelser pr. år. Fra tidlig på 1990-tallet var det en oppadgående trend i antall anmeldte lovbrudd. Det har imidlertid vært omfattende endringer av registreringspraksis i STRASAK i denne perioden. Dette er blant annet beskrevet i forrige tendensrapport. 10 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 anmeldte lovbrudd var 47,2 prosent vinningskriminalitet. Den nest største gruppen var trafikk med 15,4 prosent anmeldte lovbrudd, narkotika stod for 9,8 prosent, mens vold utgjorde 6,6 prosent og skadeverk 6,2 prosent av alle anmeldte lovbrudd. viser en forholdsvis stabil utvikling sett i forhold til befolknings økningen. Videre illustrerer diagrammene 1 og 2 (på neste side) hvordan kriminalitetstypene har endret seg i forhold til hverandre fra 1999 til 2009. De tydeligste forskjellene er at vinningskriminalitet har gått ned og voldskriminalitet har gått noe opp. De andre kriminalitetstypene har en stabil prosentandel av totalen i de to årene. Diagram 2 viser at det var små prosentvise endringer i fordelingen mellom alle anmeldte lovbrudd i 1999 og i 2009. Størst var som nevnt nedgangen i andelen vinningskriminalitet, fra 53 prosent av alle anmeldte lovbrudd i 1999 til 47 prosent i 2009. Diagram 1 viser at vinning var den klart største kriminalitetstypen i 2009. Av alle Figur 1: Melde lovbrot, med trendlinje, 1999-2009 Diagram 1: Anmeldte lovbrudd, etter kriminalitetestype i prosent, 2009 (N=397 727) 500 000 400 000 Økonomi 2% Annen 11% 300 000 Trafikk 15% 200 000 Miljø 1% Skadeverk 6% 100 000 Narkotika 10% 0 1999 2000 2001 Kilde: JUS 068 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Vinning 47% Seksual 1% Vold 7% Kilde: JUS 068 6 08170_PODtendenser.indd 6
3. Organisert kriminalitet Kriminaliteten som begås i organiserte former er gjennomgående alvorlig; menneskehandel og -smugling, narkotika, vinning, vold, og grov økonomisk kriminalitet. I Norge er det i hovedsak to parametere som har blitt benyttet for å definere organisert kriminalitet. Disse er EU-definisjonen1 og straffelovens 60a2. En gjennomgang av de rettskraftige dommene etter straffelovens 60a viser at straffebestemmelsen er benyttet innenfor seks kriminalitetsområder: Grove ran, bedrageri, menneskehandel/ hallikvirksomhet, narkotika, smugling (tolloven) og vinningskriminalitet. 3.1 Aktører og kriminelle gjengstrukturer I 2009 publiserte Politidirektorat rapporten Organisert kriminalitet i Norge Trusselbildet, utfordringer og anbefalte tiltak, 2008/2009 3. Hovedtyngden av rapporten var en analyse av fem områder innenfor den organiserte kriminaliteten som ble vurdert som spesielt utfordrende: En helhetlig narkotikainnsats, med særlig fokus mot kokain, forebygge og bekjempe kriminelle gjenger, innsats mot vinningskriminalitet med særlig fokus på helerne, avdekke bakmennene i menneskehandel og menneskesmugling, og avdekke hvitvasking og inndra utbytte fra straffbare handlinger. Kriminelle gjenger har de senere årene utvidet sine geografiske områder, og er spesielt aktive innenfor grove narkotikaforbrytelser, grov vold, trusler, grove ran, kidnapping, torpedovirksomhet, drapsforsøk og drap. Den særskilte satsningen fra politiets side i Oslo-området har ført til et betydelig antall pågripelser. I perioden 2006-2009 er det beslaglagt betydelige verdier, store mengder narkotika, over hundre skytevåpen, og i overkant av 32 millioner kroner i kontanter hos gjengmedlemmer og personer som samarbeider med de etablerte gjengene. Flere medlemmer er involvert i organisert Det er fortsatt en trend at den organiserte kriminaliteten i økende grad omfatter internasjonale aktører. Det er en klar sammenheng mellom slike aktører og kriminelle nettverk som opererer på norsk territorium, med norske deltagere. Eksempler på nettverk er kriminelle MC-klubber ( 1% -klubbene), narkotikanettverk og ransnettverk. Hovedmennene synes i stor grad å være personer som kan karakteriseres som multikriminelle og driver med de formene for kriminalitet som til enhver tid gir mest inntekter. kriminalitet, hovedsakelig innførsel og omsetning av narkotika. Mobile kriminelle som begår grove tyverier kjennetegnes ved at de er godt organisert, og at tyveriene begås med stor grad av profesjonalitet. Dette omtales nærmere under kapittel 7 om vinningskriminalitet. Grunnet intern rivalisering og politiets innsats mot miljøet, er enkelte gjenger betydelig redusert pr. i dag. B-gjengen i Oslo er den mest dominerende av de eldre etablerte gjengene. Imidlertid er det registrert flere nye gjengdannelser. Det er både gjenger med bakgrunn fra samme kultur, og gjenger der medlemmene har ulik etnisk bakgrunn. Den omtalte territoriale maktkampen i de kriminelle MC gjengene omfatter Bandidos, Hells Angels og Outlaws, og knyttes til en generell ekspansjon i de kriminelle MC gjengene både i Norge og i en rekke land i Europa. Flere klubber har opprettet/ knyttet kontakt med andre kriminelle gjenger, blant annet med såkalte street crew, som skal støtte MC gjengen ved eventuelle konfrontasjoner. Politiet har også registrert en aktiv rekruttering til de Diagram 2: Anmeldte lovbrudd, etter kriminalitetestype i prosent, 1999 (N=436 317) Annen 9% Økonomi 2% Trafikk 13% Miljø 1% Skadeverk 7% Narkotika 9% Seksual 1% Vold 5% Vinning 53% Kilde: JUS 068 7 08170_PODtendenser.indd 7
kriminelle MC-miljøene i Norge. Rekrutteringen synes å være en konsekvens av en pågående territorial maktkamp mellom de store og internasjonale klubbene. Tendensen er registrert i en nordisk sammenheng og er ikke et særnorsk fenomen. I Norden registrerer politiet at andre kriminelle gjengstrukturer samarbeider med det kriminelle MC-miljøet når dette er økonomisk hensiktsmessig for optimal kontroll og fortjeneste av kriminelle handlinger. I Danmark har det i lengre tid versert en alvorlig konflikt mellom etniske gjenger og Hells Angels. Denne konflikten synes pr. i dag ikke å ha spredd seg til tilsvarende norske gjengmiljøer. Gjengmedlemmers bruk og trusler om bruk av vold er i hovedsak rettet mot andre rivaliserende kriminelle nettverk eller personer, men benyttes også som avstraffelsesmetode innad i klubbene. To av tre med direkte tilknytning til de såkalte 1% -klubbene er straffedømte. Imidlertid ser det ut til at klubbene oftere enn før rekrutterer personer som er ukjente i politiets registre. Antall personer indirekte knyttet til det kriminelle MC-miljøet gjennom støttegrupperinger (såkalte support crews/teams) har økt. Det samme har antallet nye avdelinger med fullverdige medlemmer og prøveavdelinger direkte underlagt de internasjonale 1% - klubbene. 3.2 Vurdering Det er grunn til å anta at den organiserte kriminaliteten i økende grad vil omfatte internasjonale aktører, og at de etablerte gjengstrukturene fortsatt vil utgjøre en betydelig utfordring. Nasjonale og internasjonale trender tyder på at organiserte kriminelle grupper etablerer seg i viktige posisjoner for å bedre muligheten til å utføre kriminalitet, og for å gjøre det vanskelig for politiet å avdekke kriminaliteten. Det er ikke noe som tilsier at det vil bli konfrontasjoner mellom de kriminelle MC-gjengene den nærmeste tiden. Hvis utviklingen med økende rekruttering til støttegrupperinger fortsetter, kan det imidlertid ikke utelukkes at det kan utløse konfrontasjoner mellom rivaliserende grupperinger. Det er gode erfaringer med å involvere eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med å bekjempe de kriminelle MCmiljøene. Aktører som er aktuelle er forsikringsbransjen, skattemyndigheter, sosialkontorer, kommuner m.v. 3.3 Anbefalinger / Internasjonalt politisamarbeid er helt nødvendig for å demme opp mot organisert kriminalitet. Alle politidistrikter er berørt, og skal derfor ha tilstrekkelig kompetanse på hvordan en deltar i og nyttiggjør seg det internasjonale politisamarbeidet. / Kriminaliteten som begås av organiserte kriminelle er som oftest distriktsovergripende. Der analyser viser at organiserte kriminelle begår kriminalitet i flere distrikter, skal det etableres et forpliktende samarbeid med berørte distrikter for å løse felles utfordringer. / Det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet skal styrkes og formaliseres for å skape en mer helhetlig innsats mot organisert kriminalitet. / Det er viktig at det er tett samhandling og samarbeid mellom politidistriktene og Kripos i bekjempelsen av organisert kriminalitet. / God etterretning, informasjonsutveksling og effektiv utnyttelse av verktøy, som Indicia, er viktig, og skal gis høy prioritet i politidistriktene. / Alle politidistrikter skal ha en tydelig mediestrategi der organisert kriminalitet omtales. 8 08170_PODtendenser.indd 8
4. Voldskriminalitet Det har vært en økning i voldsanmeldelsene. Figur 3 viser at det har vært en økning på 21,3 prosent, fra 21 425 i 1999 til 25 979 i 2009. I perioden har undergruppen forbrytelser mot liv, legeme og helbred økt med 12,6 prosent, og undergruppen forbrytelser mot den personlige friheten har økt med fem prosent. Vold i nære relasjoner har også økt kraftig etter innføringen av nytt straffebud i 2006. Sett i forhold til befolkningen har det vært en økning pr. 1 000 innbyggere fra 4,8 anmeldelser for voldsforbrytelser i 1999 til 5,4 anmeldelser pr. 1 000 innbyggere i 2009. Denne relative økningen er større enn for andre kriminalitetsområder. Beregninger fra Levekårsundersøkelsen4 anslår at det forekommer ca 165 000 voldsepisoder i året i Norge, noe som tilsvarer 450 episoder hver dag. Dette er et betydelig høyere antall enn antall anmeldte tilfeller. Politiets innbyggerundersøkelse fra 2009 viser også at det er mange voldsepisoder som politiet ikke får kjennskap til. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold siste år, hadde ikke anmeldt dette til politiet. Levekårsundersøkelsen fra SSB viser videre at gjerningspersoner under 25 år samlet sett står bak over 40 prosent av alle voldstilfellene, og at voldsepisoder oftest skjer mellom to personer innenfor samme generasjon. I 2009 ble det registrert 26 saker innenfor kategorien drap, med 29 registrert ofre, mens det i 2000 var 42 saker og 43 ofre. Som figur 4 illustrerer, er det en tendens til en svak nedgang i perioden. Videre viser figuren antallet ofre som er kvinner drept av partner eller tidligere partner i samme periode. Andelen varierer mellom 17 og 28 prosent av alle drap i Norge hvert år. I alt er 79 kvinner drept av partner eller tidligere partner i perioden fra 2000 til 2009. 4.1 Vold i nære relasjoner I begrepet vold i nære relasjoner inngår både familievold, vold mellom kjærester, samt vold som kan relateres til et kjæresteforhold. Statistikken viser en kraftig økning i anmeldelser fra 956 anmeldelser i 2006 til 2 739 i 2009. Det er mishandling med legemskrenkelse som utgjør den klart største gruppen, og som i hovedsak står for økningen. Når omfanget og utviklingen innenfor vold i nære relasjoner skal vurderes, er det spesielt tre indikatorer som er sentrale; anmeldelser etter Straffelovens 219, antallet utleverte mobile voldsalarmer og antall brudd på besøksforbud. På alle disse områdene har det vært en markant økning de siste årene (se tabell 1). Økningen behøver ikke nødvendigvis å være reell. Antallet kvinner som oppsøker krisesentrene er relativt stabilt og siste voldsmåling (levekårsundersøkelsen) viser ikke en tilsvarende sterk økning. Det kan tyde på at flere går til anmeldelse enn tidligere. I så fall er det en positiv utvikling jf. de tiltak som er iverksatt for å løfte denne volden ut av privatsfæren og gjøre den til et offentlig anliggende. Flere saker kommer til politiets kjennskap og politiet benytter seg i økende grad av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. Tabell 1: Vold i nære relasjoner 2006-2009, utvikling i enkelte indikatorer 2006 2007 2008 2009 Prosent vis Prosentvis endring fra endring fra 2008-2009 2006-2009 219 487 948 1 457 2 144 47,2 340,2 876 940 1 059 1 249 17,9 42,6 Anmeldte brudd på besøksforbud Antall mobile 1 307 1 370 1 636 1 803 10,2 37,9 voldsalarmer Kilde: JUS 065 50 000 Figur 4: Antall registrerte drapsofre og antall kvinner drept av partner/tidligere partner, med trendlinjer, 2000-2009 50 40 000 40 30 000 30 20 000 20 10 000 10 Figur 3: Anmeldelser for voldsforbrytelser, med trendlinje, 1999-2009 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: JUS 068 0 Antall registrerte drapsofre Antall kvinner drept av partner/tidligere partner 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Kripos 9 08170_PODtendenser.indd 9
4.2 Utelivsrelatert vold I flere norske byer har det i de siste årene vært en negativ utvikling når det gjelder vold knyttet til uteliv og alkohol. Sammenhengen mellom skjenketider og alkoholrelaterte skader er dokumentert, og det er sannsynliggjort at utvidede skjenketider gir mer vold5. Som et eksempel kan nevnes at Trondheim kommune innførte én times innskjerping av skjenketiden (fra 03:00 til 02:00) i oktober 2008. Det antas at dette, i tillegg til andre tiltak, bidro til at antallet anmeldte legemskrenkelser i Trondheim sentrum sank med 27 prosent de påfølgende 12 månedene. Utelivsrelatert vold kjennetegnes først og fremst av at den skjer i helgene og innenfor et relativt kort tidsrom om natten. En stor del av de registrerte gjerningspersonene i disse sakene er unge menn, og flere er tidligere anmeldt for vold en eller flere ganger. Utestedenes plassering og tetthet i det urbane miljøet, gjestenes alderssammensetning, omkringliggende matserveringssteder, transportsystem inn og ut av bykjernene, og utelivsbransjens egne ordens- og kontrolltiltak, er alle faktorer som påvirker voldstendensen. 4.3 Hatkriminalitet Kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige, homofobiske eller lignende motiver, eller som på en eller annen måte har bakgrunn i fordommer mot en person eller gruppe av personer på grunnlag av personens/gruppens faktiske eller antatte kjennetegn, regnes under fellesbetegnelsen hatkriminalitet. I rapporten Hatkriminalitet fra Politidirektoratet6 ble alle anmeldelser som var registrert med et hatkriminelt motiv i 2007, gjennomgått for å evaluere registreringsrutinene. Gjennomgangen indikerte at omfanget av hatkriminalitet er relativt lite i Norge. Samtidig må man regne med at det på dette området finnes betydelige mørketall. Det ble registrert 257 anmeldelser i Norge i 2007 med et motiv knyttet til hatkriminalitet. Av disse var 209 registrert med motiv rase/etnisk tilhørighet, 19 med motiv religion og 29 med motiv seksuell legning. Lovbrudd med hatkriminelt motiv skjer hyppigst på natten, med offer og gjerningsperson(er) som ikke kjenner hverandre. Ulikheter i kultur, religion, verdi- og levesett skaper store utfordringer når det gjelder evne til gjensidig toleranse og samhandling. Hvis motsetninger og konflikter øker i et kulturelt sammensatt samfunn, som deler av Norge nå er (særlig Oslo-området), kan det føre til økning i ære krenkelser, diskriminering, trusler og vold. 4.4 Vurdering Innsatsen mot vold i nære relasjoner er styrket og organisert på en mer effektiv måte, noe som har bidratt til at denne formen for vold i større grad enn før er blitt et offentlig anliggende. Det kan forventes at registrert vold i nære relasjoner fortsatt vil øke som følge av dette. Et utfordrende trekk ved voldskriminaliteten er den store andel voldshandlinger som forekommer i sentrumsområder eller i nær tilknytning til skjenkesteder. I de nordiske landene er 70-80 prosent av voldstilfellene alkoholrelaterte7 d.v.s. at gjerningspersonen eller begge involverte er alkoholpåvirket. Dette særtrekket ved volden gir mulighet til å utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltak som vil virke forebyggende. Det er en økende bevissthet både i kommuner og i utelivsbransjen rundt disse sammenhengene. Det er grunn til å anta at dette kan bidra til en reduksjon i denne formen for vold. Den registrerte hatmotiverte kriminaliteten har ikke stort omfang i Norge, men med et tydeligere fokus og høy prioritet er det grunn til å anta at mer av den hatmotiverte volden vil bli avdekket i de nærmeste årene. 4.5 Anbefalinger / Politidistriktene skal fortsatt prioritere vold i nære relasjoner høyt, og det må videreutvikles metoder og samarbeidsrutiner med andre aktører for bedre å forebygge denne formen for alvorlig kriminalitet. Det er også viktig å avdekke og iretteføre flere saker slik at en på sikt kan oppnå faktisk reduksjon i vold i nære relasjoner. / Alkoholrelatert vold i sentrumsområder i eller i tilknytning til skjenkesteder skal analyseres i alle politidistrikter. / Politidistriktene skal innlede et nært samarbeid med kommunenes administrasjon, og bidra til at kommunene utvikler en rusmiddelpolitisk handlingsplan som ivaretar befolkningens trygghet og sikkerhet. Økt satsing på tverretatlige skjenkekontroller vil bidra til å redusere vold i tilknytning til skjenkesteder. / Vold med hatmotiv skal vies større oppmerksomhet, og politidistriktene må bli bedre til å registrere denne formen for kriminalitet med riktig motiv. 10 08170_PODtendenser.indd 10
5. Menneskehandel og menneskesmugling 5.1 Menneskehandel Siden straffeloven 224 ble vedtatt i 2003 og fram til utløpet av 2009 har det vært et stigende antall anmeldelser av denne type saker - fra 9 anmeldelser i 2004 til 38 i 2009. Flertallet av disse dreier seg om menneskehandel til prostitusjon. I perioden 2007 til 2009 har antall personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel økt fra 203 til 291. Et økende antall anmeldelser og identifiserte ofre henger nært sammen med skarpere fokus på problemet og større kunnskap i politiet og de etater og organisasjoner som arbeider mot menneskehandel. Etablering av et stadig bredere tilbud om bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel har også bidratt til økningen i registrert kriminalitet på dette området. Ved utgangen av 2009 var det 11 saker med rettskraftig dom etter straffelovens 224 i Norge. I disse sakene ble til sammen 17 personer dømt, og 2 frifunnet, for menneskehandel8. Det er flere mulige forklaringsforhold på spriket mellom antall anmeldelser og antall rettskraftige dommer. Å ivareta ofrenes sikkerhet og livskvalitet må alltid være første prioritet for politiet når saker om menneskehandel etterforskes. Ofrene vil i noen tilfeller opp- leve det som bedre at bakmenn straffeforfølges for andre ulovlige forhold enn for menneskehandel, som for eksempel narkotika og hvitvasking, da dette er forhold som ikke krever deres vitnemål i retten9. Flertallet av ofre og bakmenn i straffesaker som angår utnyttelse til prostitusjon har opprinnelse fra Nigeria. Det samme gjelder identifiserte mulige ofre det er blitt rapportert om, men denne form for menneskehandel er ellers kjennetegnet av en bred forekomst av ulike nasjonaliteter. I 2009 var det hele 45 nasjonaliteter blant personer som ble identifisert som mulige ofre. Etter innføringen av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester ses klare tendenser til økt mobilitet innad i Norge blant prostituerte, blant annet flytting fra by til by, men også en dreining fra gatemarkedet mot puber og utesteder. Videre ses det en utvikling av sterkere bånd mellom menneskehandel for prostitusjon og annen type kriminalitet, blant annet innføring og salg av narkotika. Land som Litauen, Romania og Bulgaria er også betydelige aktører på det norske prostitusjonsmarkedet, både med hensyn til bakmenn og ofre10. Utøverne av menneskehandel benytter metoder som kan gi ofrene en oppfatning av å være medskyldige, og det forekommer bruk av psykologiske og religiøse kontrollmetoder i kombinasjon med nær knytning mellom bakmann og offer. Dette innebærer at det blir stadig mer utfordrende å avdekke menneskehandel, og at ofrene i mindre grad er motivert til samarbeid med politiet. Mange byer og tettsteder i Norge har hatt en økning av antall tiggere de siste årene. De fleste av disse er romfolk fra Romania og Bulgaria. Tiggingen er ofte organisert. Bruk av mindreårige til tigging og narkotikasalg er økende. Det vil være en utfordring for politiet i årene fremover å avklare om de mindreårige kan være utsatt for menneskehandel. 5.2 Menneskesmugling Omfanget av menneskesmugling til Schengen-området er meget stort. I alt søkte 238 365 personer om asyl i et EU-land i 200811. I Norge var det 14 430 i 2008, i 2009 økte antallet som søkte om asyl i Norge til 17 22612. Europeiske vurderinger går ut på at det store flertall av dem er smuglet inn i Schengen-området, og helt frem til det landet der de søker asyl. I tillegg til asylsøkerne, bistås store grup- 11 08170_PODtendenser.indd 11
6. Seksuallovbrudd per av ulovlige innvandrere av menneskesmuglere. Smuglingen gir store gevinster, og mange ulovlige innvandrere må betale gjeld til smuglerne i årevis. Kriminalitet som begås i forbindelse med menneske smugling er ulovlig grensekryssing, bruk av falske reisedokumenter, diverse brudd på utlendingslovgivningen og økonomisk kriminalitet. Innen bygg og anlegg, renhold og restaurant, samt sesongarbeid i landbruket, har det vært en stor økning i bruk av utenlandsk arbeidskraft. Papirløse innvandrere (uregistrerte innvandrere eller innvandrere med endelig avslag på asylsøknad) utgjør en gruppe som kan være sårbar for utnytting av andre i form av tvangsarbeid eller tvangstjenester som for eksempel narkotika- eller vinningskriminalitet. Hvor tabubelagt og krenkende et overgrep oppleves, og hvor belastende det er å anmelde og straffeforfølge forholdet, kan ha betydning for om lovbruddet anmeldes. Det ser imidlertid ut til at anmeldelsestilbøyeligheten for seksual forbrytelser har økt13. Figur 5 viser at antall anmeldelser for seksualforbrytelser har økt med 38,2 prosent i perioden, fra 2 979 i 1999 til 4 118 i 2009. Et skarpere fokus på seksualforbrytelser i samfunnet kan ha bidratt til at antallet anmeldelser stiger. mindreårige til tigging, narkotikasalg og vinningskriminalitet, og det vil være en utfordring for politiet i årene fremover å avdekke hvorvidt disse kan være utsatt for menneskehandel eller andre former for tvang. Innvandringspresset mot Schengenområdet må forventes å fortsette, og det er grunn til å tro at menneskesmugling vil utgjøre et økende problem. Det har vært en liten økning også i forhold til antall innbyggere, fra 0,7 anmeldelser for seksualforbrytelser pr. 1 000 i 1999 til 0,9 pr. 1 000 i 2009. 6.1 Voldtekt Det er vanskelig å tallfeste det reelle omfanget av voldtekter. Nær relasjon til overgriperen, rusmiddelpåvirkning og frykt for represalier kan være årsaker til at offeret ikke anmelder voldtekt14, slik at det oppstår betydelige mørketall. Politiets bedrede mottaksprosedyrer for voldtektsofre kan imidlertid ha medført at flere anmelder voldtekt. 5.3 Vurdering Avdekking, etterforskning og iretteføring av saker om menneskehandel krever god kunnskap om fenomenet i politiet og påtalemyndigheten, samt et godt utbygd samarbeid med øvrige etater og frivillige organisasjoner som skal ivareta behovet for bistand til og beskyttelse av ofrene. Det er en tendens til økt bruk av 5.4 Anbefalinger / Politidistriktene skal øke kunnskapen om menneskehandel og menneskesmugling til Norge for å kunne avdekke bakmennene. / Politidistriktene skal foreta skjerpet kontroll av utlendinger på territoriet, og grensekontroll på Schengen yttergrense i samsvar med fastsatte regler og standarder. / Effektiv etterforskning og iretteføring av straffesaker mot smuglerne må som en følge av dette gis høy prioritet. Figur 5: Anmeldelser for seksualforbrytelser, med trendlinje, 1999-2009 15 000 12 000 9 000 6 000 3 000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: JUS 068 12 08170_PODtendenser.indd 12
Figur 6 illustrerer omfanget anmeldelser av overtredelser av de ulike straffebudene for voldtekt. Totalomfanget økte med 105 prosent, fra 549 anmeldelser i 1999 til 1 288 i 2009. Økningen kommer av flere anmeldelser etter 192, 1. og 2. ledd. For de andre straffebudene er anmeldelsestallene stabile. I et estimat anslås det at 0,5 til én prosent av kvinner mellom 16 og 70 år har opplevd å bli truet eller tvunget til sex, utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk i løpet av de siste 12 måneder15. Sett i forhold til antall innbyggere i hele landet, begås det ut fra estimatet mellom 8 000 og 16 000 voldtekter og voldtektsforsøk pr. år. Flere kilder viser en økning i andelen gjerningsmenn som var ruspåvirket da de begikk overgrepet, og at flertallet av de anmeldte voldtektene skjer mellom bekjente/venner16. Begrepet overfallsvoldtekt har fått mye mediefokus de siste årene. Den store oppmerksomheten kan gi et overdrevent inntrykk av omfanget av slike voldtekter. Særtrekkene (modus) ved overfallsvoldtekter er at de er særlig brutale overfall der ofrene er alene utendørs på kvelds- og nattetid. De blir forfulgt, overfalt og voldtatt. Det er ingen relasjon mellom gjerningsmann og offer. Flere politidistrikter har registrert voldtekter med dette modus, og i noen tilfeller er det grunn til å anta at samme gjernings person har stått bak flere av voldtektene. 6.2 Seksualforbrytelser mot barn Antall saker der barn er involvert som offer har økt fra 1999 til 2009. Figur 7 viser utviklingen i antall anmeldelser for de fire straffebudene for perioden 1999 til 2009. Totalt er økning på 75 prosent, fra 669 anmeldelser i 1999 til 1 172 anmeldelser i 2009. Det er straffebudet seksuell handling med barn under 16 år som er den største av disse, med 381 anmeldelser i 2009. Omfangstall fra norske undersøkelser viser at mellom åtte og 19 prosent jenter har vært utsatt for seksuelle overgrep, mens andelen gutter varierer fra én til 14 prosent17. Det foreligger lite kunnskap for Norge om hvilke grupper av barn som rammes eller hvilke barn som er spesielt utsatt for slike overgrep. Det er avdekket flere saker hvor nordmenn reiser til utlandet for å misbruke mindreårige seksuelt. Dette er et internasjonalt problem og det antas at det er betydelige mørketall her. Internett representerer et ideelt verktøy for kriminelle som distribuerer filer som viser seksuelle overgrep mot barn. Nettets opplevde anonymitet, utbredelse og billige tilgang, sammen med utbredelsen av digitale muligheter for bilder og film, gjør at produksjonen og tilgjengeligheten av overgrepsbilder øker raskt, både nasjonalt og internasjonalt. Identifisering av barn, samt muligheten for å nyttegjøre seg bevisverdien i beslagene, er politiets hovedutfordring knyttet til internettrelaterte overgrep mot barn. Kripos har så langt identifisert 94 barn fra overgrepsmateriale. De aller fleste er norske barn. Noen barn stammer fra saker hvor nordmenn er etterforsket for overgrep mot barn i andre land. Det er også identifisert 20 gjerningsmenn knyttet til disse sakene. Økningen i beslagene, lagringsmedier og nettets hastighet gjør at denne utfordringen vokser i takt med teknologiske fremskritt. Ett år etter lanseringen av tiltaket Politiets røde knapp på internett, var det mottatt 3 245 tips, av disse var 1 836 omkring temaet seksuell utnyttelse av barn (pr. september 2009)18. Figur 7: Anmeldelser for seksualforbrytelser mot barn, 1999-2009 Figur 6: Anmeldelser for voldtekt, 1999-2009 1 200 500 1 000 400 800 Seksuell handling med barn under 16 år Seksuell omgang med barn under 14 år Seksuell omgang med barn under 16 år Seksuell omgang med barn under 10 år 300 600 Voldtekt, 192, 1. og 2. ledd Forsøk på voldtekt Voldtekt, 192, 3. ledd Grov uaktsom voldtekt 400 200 0 6.3 Internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: JUS 065 200 100 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: JUS 065 13 08170_PODtendenser.indd 13
Straffesaker synliggjør at mange barn og unge har andre grenser for hva de foretar seg på internett enn for hva de ville foretatt seg i den virkelige verden. Den opplevde anonymiteten gjør at de lettere snakker om følelser, om seksualitet, samt søker anerkjennelse og respons fra andre. Åpenheten på internett gjør barn sårbare for mennesker som ønsker å utnytte dem. For barn og unge er den virtuelle verden på mange måter likestilt med den virkelige verden. Internett og mobilteknologi er en del av deres hverdag, og venner på nettet kan være like gode venner som virkelige venner. Internett gjør det enkelt for personer å opptre med flere identiteter, og på denne måten etablere et forhold som setter barnet i en sårbar situasjon. Gjerningspersoner som forsøker å manipulere barn inn i et slikt forhold, benytter alle kilder for å hente informasjon om barnet. I det øyeblikk barnet har innlatt seg på samtaler om skole, hvilke andre steder på nettet det har profiler, på hvilke online-spill og i hvilke virtuelle verdener det ferdes, kan gjerningspersonene lett oppsøke stedene under andre identiteter og fortsette prosessen med å bearbeide barnet til å medvirke til det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep. Grooming-paragrafen (strl. 201a), som ble innført våren 2007, er tenkt benyttet for å hindre denne ulovlige bearbeidelsen av barn. Paragrafen viser seg i første rekke å være egnet for å hindre eller gripe inn tidlig i prosessen, samt gi politiet mandat til å utføre polititjeneste på internett. Erfaring viser at gjerningsmennene ofte bryter andre straffebud før kravene til 201a er oppfylt. Dette skjer ved at gjerningsmannen sender barnet overgrepsbilder, viser seg selv onanerende eller naken, eller at samtalen er så eksplisitt seksuell at det må gripes inn før møtet foreslås. I takt med utviklingen i samfunnet, blant annet barns åpenhet om seksualitet, er det vanskelig for politiet å fremprovosere bevis for grooming, idet samtalene mellom gjerningsmenn og unge ofte er relativt billedlige og vanskelig forenlig med kravene til grunnvilkårene for provokasjon. I takt med barns økende tilstedeværelse på internett, samt muligheten til å interaktivere fra forskjellige kommunikasjonsplattformer, som telefon, spillkonsoller med mer, vil politiet hele tiden ha utfordringer med å følge gjerningsmennene. Det vil også være utfordrende for politiet å overta barns roller på nettet for å fremprovosere bevis. 6.4 Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester Straffebudet trådte i kraft 1.1.2009. I det politiske forarbeidet legges det vekt på at kriminaliseringen av sexkjøp skal være et virkemiddel for blant annet å bekjempe menneskehandel. Det var 334 anmeldelser på landsbasis i 2009. I første halvår var det 68 anmeldelser, mens det i andre halvår ble mangedoblet, til 266 anmeldelser. Det kan se ut til å ha vært en reduksjon i etterspørselen på prostitusjonsmarkedet i 2009. I følge Pro Senteret er antall kvinner på gata i Oslo halvert fra 2008 til 2009, og de ser også en nedgang på innemarkedet i Oslo19. Samtidig er det fremdeles en betydelig etterspørsel etter seksuelle tjenester. Kontaktetablering og salg av seksuelle tjenester skjer antagelig i økende grad gjennom annonsering via internett og av omreisende prostituerte som benytter bobil, hotell, campingplasser eller liknende. Politiets målrettede arbeid virker avskrekkende på enkelte kjøpere, men mange er fremdeles aktive. I tillegg kan det se ut til at politiets fokus virker avskrekkende på kjøperne kun for en periode. 6.6 Anbefalinger / Det må utvikles et bedre samarbeid med det kommunale støtteapparatet (skole, barnevern mfl) for å ivareta ofrene for seksuallovbrudd slik at de får den hjelp og bistand de har krav på, og for å øke anmeldelsestilbøyeligheten i slike saker. / Omstendighetene rundt de typiske overfallsvoldtektene skal kartlegges og analyseres for å finne mønster og fellestrekk, både når det gjelder gjerningsmannsprofil og situasjon (tid, sted og lignende), slik at politiet kan bli bedre både til å oppklare og forebygge denne formen for kriminalitet. / De lokale erfaringene med forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester skal evalueres for å få mer kunnskap om hvordan forbudet best kan håndheves, og for å bedre forebyggingen av denne formen for lovbrudd. En viktig del av politiets arbeid i forhold til å håndheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester er å kommunisere til befolkningen og være synlige i media. 14 08170_PODtendenser.indd 14
7. Vinningskriminalitet 6.5 Vurdering Voldtekt og seksuelle overgrep mot barn er svært alvorlige former for kriminalitet. Den registrerte kriminaliteten viser en økning i antall voldtekter over tid. Gjennom sterkere fokus og en mer samordnet innsats mot seksuelle overgrep, kan det fortsatt forventes en økning i anmeldelser av disse formene for kriminalitet. Internetts opplevde anonymitet, utbredelse og billige tilgang, sammen med utbredelsen av digitale muligheter for bilder og film, gjør at produksjonen og tilgjengeligheten av overgrepsbilder øker raskt, både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder straffebudet mot sexkjøp, er det tydeliggjort at kontinuerlig oppfølging og kontroller med jevne mellomrom er avgjørende. Politiets arbeid for å forebygge og bekjempe kjøp av seksuelle tjenester krever fokus over tid, og på flere arenaer. Vinning utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte lovbrudd og rammer alle grupper i samfunnet. Det er også den kriminalitetsformen hvor politiet har dårligst oppklaringsprosent. Det er grunn til å anta at mørketallene er store. Figur 8 viser at antall anmeldte vinningsforbrytelser har hatt en nedadgående trend, fra 211 235 anmeldelser i 1999 til 169 846 i 2009, en nedgang på nesten 20 prosent. Det er likevel verd å merke seg at det har vært en økning på 6,6 prosent fra 2008 til 2009. Det ble anmeldt 47,5 vinningsforbrytelser pr. 1 000 innbyggere i 1999, mens det i 2009 ble anmeldt 35,5 pr. 1 000 innbyggere. Dette er en stor nedgang, og utviklingen er svært ulik de andre kriminalitetsområdene. Det har spesielt vært en nedgang i grovt tyveri fra motorkjøretøy og brukstyveri av motorkjøretøy, noe som kan skyldes mer tyverisikre kjøretøy. Videre kan noe av nedgangen skyldes liten tiltro til at politiet vil etterforske saker. Dette kommer fram av politiets innbyggerundersøkelse20 som den klart viktigste grunnen til å ikke anmelde vinningsforbrytelser. Simple tyverier er den største tyverigruppen. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er den største gruppen av grove tyverier. Kategorien ran og utpressing har hatt en markant oppgang fra 2007 til 2009. Noe av vinningskriminaliteten er organisert, spesielt grove ran. 7.1 Tyverier Et karakteristisk trekk ved samfunnsutviklingen er at mengden av verdifulle gjenstander har økt. Masseproduksjon gjør at gjenstandene anonymiseres, størrelse og vekt har krympet og gått fra å være fastmontert utstyr til bærbare utgaver21. I det offentlige rom er en rekke verdigjenstander lett omsettelige. Dette gjelder både pc er, mp3-spillere, mobiltelefoner, digitale kamera og andre dyre merkevarer. Den internasjonale økonomiske situasjonen med økte nasjonale og internasjonale inntektsforskjeller, samt økt mobilitet blant vinningskriminelle fra Øst-Europa, ser ut til å ha en vesentlig påvirkning på statistikken for kategoriene grovt tyveri fra person på offentlig sted og grovt tyveri fra villa. Reisemønstre og rykter om hvor lett det er å stjele i Norge og hvor lav risikoen er, har også betydning. Norge er et velstandssamfunn i europeisk sammenheng, med mye kapitalvarer. Det er også kjent at kriminelle fra Øst-Europa ofte ikke anser soningforhold og strafferammer i Norge som særlig avskrekkende. Figur 8: Anmeldelser for vinningsforbrytelser, med trendlinje, 1999-2009 250 000 200 000 150 000 100 000 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: JUS 068 15 08170_PODtendenser.indd 15
Oppklarte grove tyverier kunne tidligere svært ofte knyttes til personer med rusmiddelproblemer. Normalt er det enklere å oppklare saker med slike gjerningsmenn enn tyverier begått av mer profesjonelle vinningskriminelle. Det synes å være en utvikling at mobile vinningskriminelle står bak et økende antall saker sammenlignet med rusmiddelmisbrukerne. Det kan indikere at det blir vanskelig å øke oppklaringsprosenten for grove tyverier. I følge levekårsundersøkelsen22 blir halvparten (53 prosent) av alle tyverier og skadeverk anmeldt. Andelen ser ut til å være nedadgående. 7.1.1 Grovt tyveri fra villa og leilighet Figur 9 viser at antall anmeldelser for grovt tyveri fra bolig (villa og leilighet) i hele landet har gått ned i perioden, fra 7 549 i 1999 til 6 129 i 2009. Fra 1999 til 2009 har antall anmeldelser pr. 1 000 innbyggere gått ned fra 1,7 til 1,3. Figuren viser imidlertid et økende antall fra 2007 til 2009, på 30 prosent. Videre viser figuren at antall anmeldelser for grovt tyveri fra bolig har vært forholdsvis stabilt i Oslo, mens svingningene i anmeldelser i resten av landet preget statistikken for hele landet. Økningen i 2007 ses imidlertid både i Oslo og i resten av landet. 7.1.2 Mobile vinningskriminelle En betydelig andel av de oppklarte grove tyveriene fra villa viser at gjerningspersonene er omreisende kriminelle av utenlandsk opprinnelse. Nasjonaliteter som utpeker seg er polakker, litauere, albanere, rumenere og chilenere. De grove tyveriene bærer preg av raid, de er godt organisert og utføres med høy grad av profesjonalitet. Gjerningspersonene etterlater seg få spor. Tyveriene begås ofte nær hovedfartsårer, og godset transporteres raskt ut av landet. Det kan forventes at utkantstrøk også rammes i større grad i tiden framover. Det er avdekket at noe stjålet gods omsettes i Norge. Mobile vinningskriminelle fra Balkan (særlig Albania, Kosovo og Serbia) viser større profesjonalitet enn vinningskriminelle fra Litauen, Polen, Romania og Norge. Gruppene, spesielt fra Balkan, har stor kompetanse innen kartlegging og utvelgelse av objekt, teknikk og elektronikk, låser og alarmsystemer, overvåkning og spaning. På grunn av profesjonaliteten fra de kriminelle, stilles politiet overfor store utfordringer, spesielt til undersøkelsene av åsteder. Kriminalteknikeres kompetanse ved åstedsundersøkelse anses å være særlig viktig. I tillegg vil koordinering og informasjons- Figur 9: Anmeldelser for grovt tyveri fra bolig (villa og leilighet), for hele landet, for Oslo spesielt og for hele landet minus Oslo, 1999-2009 10 000 Hele landet Oslo Hele landet minus Oslo 8 000 utveksling i stor grad påvirke etterforskningens omfang og resultater. Aktørene vil representere en trussel innen vinningskriminalitet og ran de nærmeste årene. Selv om levestandarden vil bedres noe i de østeuropeiske land, og norske forretninger og private vil sikre seg bedre, vil de kriminelle gruppene søke nye objekter/ofre hvor mulighetene for å oppnå gevinst vil være størst. Det kan forventes økt tilstedeværelse av utenlandske kriminelle grupper, særlig fra grupper med tilhørighet på Balkan og i Baltikum. Disse gruppene viser meget stor mobilitet, og ser på Europa som ett marked. Gruppene samarbeider og utnytter hverandres spisskompetanse. Utviklingen viser at aktører innen mobil vinningskriminalitet også ufører alvorlig voldskriminalitet. Terskelen fra å utføre tyverier til å utføre væpnede ran ser ut til å bli lavere. Dette gjelder særlig for personer fra Litauen og Balkan. Denne eskaleringen vil medføre økt konsekvens/ risiko for ofrene, samt at det vil skape større utrygghet i befolkningen. Tyverier og ran vil i økende grad rettes mot mindre forretninger som gullsmed-, urmaker- og optikerforretninger. Figur 10: Anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted, for hele landet, for Oslo spesielt og for hele landet minus Oslo, 1999-2009 20 000 15 000 Hele landet Oslo Hele landet minus Oslo 6 000 10 000 4 000 5 000 2 000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: JUS 065 og 063 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: JUS 065 og 063 16 08170_PODtendenser.indd 16
På bakgrunn av internasjonale trender og flere hendelser i Norge, kan det forventes en økning av såkalte hjemmeran, blant annet innen lukkede etniske miljøer, kidnapping/utpressing, ran og tyveri av/ fra godstransport. Nøkkelpersoner med tilgang til verdier vil i denne forbindelsen være mer utsatt for vold og trusler. Kriminalitet mot godstransport er et kjent problem i Europa. Parkerte kjøretøy som er lastet med gods for frakt, blir utsatt for grovt tyveri ved innbrudd, eller hele kjøretøyet/tilhenger/slep blir stjålet. I Sverige er sakene ofte knyttet til organiserte kriminelle MC-gjenger og kriminelle fra Balkan. Godset som stjeles er i hovedsak hjemmeelektronikk, PC-er, vaskemidler, alkohol og klær. Varehusene og lagrene til de store kjedene blir stadig sikrere, mens det ikke har vært tilsvarende utvikling for sikring under transport. Det kan derfor være grunn til å anta at vi vil få et økt antall anslag mot det svakeste ledd. 7.1.3 Grovt tyveri fra person på offentlig sted Figur 10 viser at det var en økning på 184 prosent i antall anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted, fra 5 333 i 1999 til 15 155 i 2009. Det er økning i hele perioden, bortsett fra et fall i 2005. Økningen har imidlertid ikke vært like stor etter 2005 som fra 1999 til 2004. Det har også vært en forholdsvis stor økning sett i forhold til befolkningen, fra 1,2 anmeldelser pr. 1 000 innbyggere i 1999 til 3,2 anmeldelser pr. 1 000 i 2009. Grovt tyveri fra person på offentlig sted skjer som oftest i byer og større tettsteder. Oslo har det største antall saker, 10 418 anmeldelser i 2009 (69 prosent av landet som helhet). Figur 10 viser hvordan svingningene i antall anmeldelser i Oslo preger statistikken for hele landet. Utviklingen i landet minus Oslo har vært jevnt stigende i perioden fra 1999 til 2009, men med under halvparten av mengden anmeldelser som for Oslo alene. En relativt høy andel av tyveriene skjer om natten i helgene og kan relateres til uteliv og rus. Det er også indikasjoner på at det foregår organiserte lommetyverier i et visst omfang23. 7.2 Ran Etter flere år med et stabilt antall anmeldelser for ran, har antallet grove ran økt hele 28,4 prosent fra 2008 til 2009. En betydelig andel av gateranene skjer i Oslo. En gjennomgang av disse sakene viser at ranene ofte er begått av unge menn som allerede har et kriminelt rulleblad og som ofte er rusmiddel avhengige. En annen kategori er såkalte ungdoms-ran, der ungdom raner andre ungdommer. Det er ofte mobiltelefoner, bankkort og kontanter som blir tatt. 7.2.1 Grove ran De siste fem årene har det vært få ran mot post, bank og verditransporter. Siden de kjente organiserte norske ransnettverkene i stor grad ble stanset i 2004/2005, har politiet valgt en forebyggende strategi. Man følger med på tidligere kjente nettverk, og tar høyde for at det kan dannes nye nettverk, for eksempel i forbindelse med soning av ransdommer, eller at gamle nettverk får nye kontakter i innog utland. Ransutviklingen i Sverige og Danmark følges nøye som indikator på hvorvidt man kan forvente en tilsvarende tendens i Norge24. Statistikken fra Sverige viser at det har vært en betydelig nedgang i ran 17 08170_PODtendenser.indd 17