Prosjekt organisert kriminalitet

Transkript

1 Prosjekt organisert kriminalitet

2 Politidirektoratet 2005 Seksjon for analyse og forebygging Publikasjon nr. 6/2005 ISBN

3 Prosjekt organisert kriminalitet 3

4 4

5 Innhold INNLEDNING... 6 Bakgrunn for prosjektet... 6 Hva er organisert kriminalitet?... 6 Gjennomføring av prosjektet... 7 Metodeavklaringer... 8 ANALYSE AV INNRAPPORTERTE OBJEKTER... 9 Antall forbindelser, registrerte aktører og sentrale aktører... 9 Nettverkene Hvem er de og hvilken rolle har de? Hvor lenge har de vært i politiets søkelys? Hvilke straffbare forhold er de mistenkt for? Antall straffedømte Fødeland og etnisk bakgrunn Hvor er de aktive i forhold til bosted? Hvor er de rekruttert? OPPSUMMERING

6 Innledning Bakgrunn for prosjektet Politidirektoratet tok i september 2004 initiativ til prosjekt Organisert kriminalitet. Målet med prosjektet er å samle og systematisere informasjon om organisert kriminalitet helt ned på individ nivå. Dette kunnskapsgrunnlaget kan danne basis for en mer effektiv strategi for å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet. Prosjektet er et samarbeid mellom Politidirektoratet, Riksadvokaten, alle landets politidistrikt, Økokrim, Nye Kripos og Catch. Den primære målgruppen for prosjektet er politiet. Den sekundære målgruppen er samarbeidende etater og publikum for øvrig. I denne rapporten vil vi gjøre rede for et utdrag av funnene og metoden som er benyttet. I tillegg til den konkrete kunnskapsbasen prosjektet gir, fører det med seg andre positive elementer. For det første en bevisstgjøring i forhold til organisert kriminalitet, både i forhold til innholdet i begrepet og fokus for arbeidet. En annen positiv faktor er økt motivasjon for prosjektdeltakerne som sammen skaper en forståelsesplattform og jobber mot et felles mål. Et tredje element er bedret samarbeid og økt forståelse for ulike arbeidsmetoder mellom alle involverte parter i prosjektet. Hva er organisert kriminalitet? Definisjon av organisert kriminalitet er omdiskutert. I dette prosjektet har vi lagt EU-definisjonen til grunn. Denne definisjonen består av elleve punkter, der minst seks av punktene må oppfylles blant dem en, tre, fem og elleve: 1. Samarbeid mellom flere enn to personer 2. Hver med egne tildelte oppgaver 3. Over lang eller ubegrenset tidsperiode 4. Gjennom bruk av en form for disiplin og kontroll 5. Mistanke om gjennomførte alvorlige kriminelle handlinger 6. Virksomhet på internasjonalt nivå 7. Bruk av vold eller annen form for trussel 8. Bruk av kommersielle eller forretningsmessige strukturer 9. Deltakelse i hvitvasking 10. Utøve innflytelse på politikk, media, offentlig forvaltning, rettsmyndigheter eller økonomi 11. Styrt av målsetning om vinning og/eller makt Definisjonen er systematisk og synes praktisk innrettet. Når det kommer til konkret bruk, viser den seg likevel å være så generell at det i praksis er omfattende rom for tolkning og egenvurdering av hva som skal inngå. Dette medfører utfordringer i forhold til bruken av definisjonen. 6

7 Organisert kriminalitet ble regulert i straffeloven 60a fra 2003: Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, forhøyes maksimumsstraffen i straffebudet til det dobbelte, likevel ikke med mer enn 5 års fengsel. Med organisert kriminell gruppe menes: - en organisert gruppe - på tre eller flere personer - som har som hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger Forhøyelse av maksimumsstraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, hvis ikke annet er bestemt. I likhet med EU-definisjonen er det også i straffelovens 60a rom for tolkning av hva man legger i begrepet organisert kriminell gruppe. Loven er konkret på at det skal være tre eller flere personer. Den er også relativt konkret på at hovedformålet eller en vesentlig del av virksomheten må være å begå en handling med strafferamme på minimum tre års fengsel. Loven er imidlertid ikke konkret i forhold til hva som legges i en organisert gruppe. Heller ikke forarbeidene er særlig klare på dette feltet. Det er vanskelig å skille mellom organisert kriminalitet og tradisjonell kriminalitet som utøves på en systematisk måte. Sistnevnte kan betegnes som nettverkskriminalitet, og forekommer i mer eller mindre organisert form. Slik kriminalitet oppfyller imidlertid ikke alltid ovennevnte kriterier for organisert kriminalitet. De uklare grensene medfører en risiko for å tillegge de kriminelle aktørene høyere grad av profesjonalitet enn realiteten tilsier. Gjennomføring av prosjektet For å sikre felles forståelse for prosjektet, ble det arrangert fire regionsvise dagsmøter mellom prosjektgruppen og politidistrikter/særorgan. Der ble formålet med prosjektet, relevante begreper og praktisk gjennomføring drøftet. På disse informasjonsmøtene deltok den ansvarlige for datainnsamlingen i politidistriktet/særorganet, samt hans overordnede. Et sentralt tema var å sikre en felles forståelse for prosjektet i forhold til hvem som skulle defineres som organiserte kriminelle. Deltakerne ble bedt om å fokusere på antatte sentrale personer og to ledd ut dvs. hvem de sentrale personene samarbeidet med, og hvem disse igjen samarbeider med i årene 2003 og EU-definisjonen og straffelovens 60a ble drøftet opp mot praktiske eksempler. Avslutningsvis i prosjektet ble de samme deltakerne som var på dagsmøtene ved prosjektets oppstart, invitert til nye møter der prosjektgruppen ga tilbake bearbeidet operativ informasjonen til politidistriktene/særorganene. 7

8 Metodeavklaringer Datamaterialet bygger på etterretnings- og saksinformasjon, med andre ord informasjon som allerede er kjent for politiet. All organisert kriminalitet politiet ikke har kjennskap til - eller ikke har tradisjon for å lete etter - vil ikke finnes i vårt datamateriale. Dette er en klar svakhet med rapporten, og betyr at mørketallene er store. Når politiets kunnskap om organisert kriminalitet er systematisert i prosjektarbeidet, gir dette imidlertid en unik mulighet til å peke ut områder det er viktig å få mer kunnskap om. Informasjonen i prosjektet er samlet i en database basert på en indikatormal. Databasen er bygget opp av en rekke forhåndsdefinerte indikatorer, i tillegg til et åpent felt for aktuell kvalitativ tilleggsinformasjon. Politidistriktene er bedt om å klassifisere kilden og materialet. Klassifisering av etterretningsinformasjonen er svært viktig for at informasjonen skal kunne benyttes som kunnskapsfundament. For at en analyse skal kunne gi et nyansert bilde, er det viktig å kunne vurdere kvaliteten på informasjonen hva vet vi, hva antar vi og hva er rykter vi har hørt. Slik klassifisering mangler i ca 15 prosent av de rapporterte forbindelsene 1, noe som betyr at innholdet i denne informasjonen ikke kan verifiseres. I praksis betyr dette at informasjon, som i utgangspunktet ikke har blitt klassifisert av politidistriktene/særorganene, i denne analysen er klassifisert som usikker informasjon både i forhold til kilde og innhold. I tillegg er ca 5 prosent innrapportert som usikker informasjon fra politidistriktene/særorganene. Dette betyr at det totalt i datamaterialet er ca 20 prosent usikker informasjon. Det vil alltid være en grad av usikkerhet ved innhenting av informasjon og i særlig grad etterretningsinformasjon, likevel ser vi at datamaterialet i all hovedsak er basert på verifisert informasjon. Alle politidistrikter, Økokrim, Nye Kripos og Catch har rapportert til prosjektet. Det betyr at vi for første gang har en nasjonal oversikt over det politiet definerer som organisert kriminalitet. I et hvert datamateriale er det mulighet for både over- og underrapportering, så også for dette materialet. Et stort antall forbindelser kan være et uttrykk for at det drives omfattende organisert kriminalitet i det aktuelle distriktet og at politiet har kjennskap til den, men det kan også være et uttrykk for en vid tolkning av hva som er definert som organisert kriminalitet. På samme måte kan et lite antall forbindelser bety at det bare i liten grad drives organisert kriminalitet i distriktet, eller at politiet har liten kunnskap om den organiserte kriminaliteten. Det kan også skyldes at den som har lagt inn informasjonen har gjort en snever vurdering av hva som er rapportert inn som organisert kriminalitet, og at det dermed kun er svært alvorlig kriminalitet som er rapportert inn fra dette distriktet sammenliknet med andre distrikter. I det videre arbeidet velger vi likevel å behandle datamaterialet som sammenlignbart, basert på den felles plattformen vi søkte å danne på dagsmøtene ved prosjektstart, nettopp med hensyn til å skape en mest mulig enhetlig fortolkning. Vi gjør likevel oppmerksom på den aktuelle problemstillingen. Det er imidlertid også andre rammefaktorer som kan påvirke innrapporteringen. Blant annet at arbeidet med organisert kriminalitet er ressurskrevende, samtidig som det gir liten uttelling i forhold 1 I denne rapporten bruker vi begrepet forbindelser for å beskrive samarbeid mellom to personer mistenkt for organisert kriminalitet. 8

9 til de nåværende måleparametrene i politiet. Dette kan naturlig føre til at politiet har liten oversikt over den organiserte kriminaliteten eller ønsker å fremstille dette som et lite problem i distriktet. Overrapportering kan være tilfelle ettersom arbeidet mot denne formen for kriminalitet i visse tilfeller har vært forbundet med økte ressurser og status. Til tross for svakheter i datamaterialet vil prosjektet gi styrke for det videre arbeidet mot organisert kriminalitet, ettersom alle politidistriktene, samt Økokrim, og Nye Kripos og Catch nå har samlet og systematisert informasjon innen området. Den videre analysen vil styrke arbeidet ytterligere ved at den sammenstiller politiets kjente informasjon på en systematisk måte, slik at aktuelle mønstre og kunnskapshull blir synliggjort og dokumentert. Det betyr at lokal informasjon blir satt inn i en nasjonal helhet, noe som igjen kan føre til at nye forbindelser kommer til syne. Analyse av innrapporterte objekter Antall forbindelser, registrerte aktører og sentrale aktører Totalt er det innrapportert 4230 forbindelser mellom personer, fordelt på 2763 personer, definert som organiserte kriminelle i henhold til EU-definisjonen. I denne rapporten bruker vi begrepet forbindelser for å beskrive samarbeid mellom to personer mistenkt for organisert kriminalitet. Av de 2763 personene er 786 registrert med tre eller flere forbindelser. Av de 786 er 280 definert med leder roller. Av de 280 har vi på bakgrunn av antall forbindelser, samt hvilket nettverk de tilhører, alvorlighet og geografisk spredning i forhold til nettverk, definert 103 sentrale personer. Disse personene kan inneha viktige roller som organisatorer eller bindeledd i flere nettverk. Vi har valgt å sammenligne disse med de totalt innrapporterte, for å kunne analysere hva som kjennetegner de sentrale personene. 2 Det er rapportert inn 146 personer med leder roller, som har en eller to forbindelser til andre aktører. 75 av disse 146 har direkte forbindelse til de definerte sentrale aktørene som er nevnt ovenfor. Lederpersonene som er rapportert inn med en eller to forbindelser, som har kontakt med andre sentrale aktører, kan være bakmenn. Vi har imidlertid relativt lite informasjon om disse, siden de har få forbindelser og dermed inngår perifert i nettverkene. Det er viktig at det arbeides for å samle mer informasjon om denne gruppen i det videre arbeidet med organisert kriminalitet. Det er i enkelte tilfeller vanskelig å skille personer og nettverk, fordi de går i hverandre. En rekke enkeltpersoner går igjen i ulike nettverk, og mange nettverk er så tett sammenvevet at det er vanskelig å trekke skillelinjer. 2 Vi gjør oppmerksom på at sentrale personer inngår i gruppen alle registrerte. Dette utgjør imidlertid en så liten andel av populasjonen at det ikke påvirker sluttresultatene. 9

10 Nettverkene Det er rapportert inn en rekke nettverk av mer eller mindre organisert karakter. Mange av nettverksnavnene fremstår som avarter av hverandre, der gjerne den innrapporterte skrivemåten er det eneste som skiller. Disse er forsøkt samlet under en paraply der det fremstår som naturlig. Totalt ser vi konturene av ca 125 definerte nettverk, der det inngår ca 2160 personer. De øvrige nettverkene fremstår løsere i formen, ofte med kun 2-3 personer. Vi har gått i dybden på sentrale nettverk der de forannevnte sentrale personene helt eller delvis inngår. De fleste av de sentrale personene er registrert med 10 eller flere personlige relasjoner til andre som er mistenkt for organisert kriminalitet. Dersom vi går tre ledd 3 ut fra kjernepersonen, varierer spredningen fra 50 til 400 relasjoner. Personen som er registrert med flest egne relasjoner har et spredningsnettverk som går over hele Norge og en rekke land i Europa. Analysen viser at denne personens kontakter i fjerde ledd gir en kontaktflate på over 700 personer mistenkt for organisert kriminalitet, fordelt på 129 geografiske steder. Sentrale nettverk har store deler av Norge som nedslagsfelt, og ca 30 prosent av dem jobber internasjonalt. Det er i hovedsak i land/områder som Sverige, Finland, Danmark, Litauen, Estland, Polen, Balkan, Ukraina, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Spania, Tyrkia, Sør-Afrika, Thailand og Hong Kong. Hvem er de og hvilken rolle har de? Av de registrerte personene er kvinneandelen 6,4 prosent. Gjennomsnittsalderen er 34 år, mens den for de sentrale aktørene er 35 år. Tabell 1. Roller og antall personer Roller Antall personer Leder/bakmann 426 Organisator/planlegger 61 Selger/underselger/omsetter 907 Mellommann 103 Utøver 263 Løpegutt 69 Transportør/kurer 236 Utstyrleverandør 23 Depotmann 38 Torpedo 45 Klubbmedlem/organisasjonsmedlem 197 Finansiell funksjon 62 Annet (udefinert, slekt, implisert, medhjelper osv.) 233 Ukjent/ikke anført 466 Totalt 3129 En rekke personer er rapportert inn med flere roller, derfor det høye total antallet. 3 I denne rapporten brukes betegnelsen ledd for å beskrive nærheten i forbindelse mellom kjernepersonens direkte kontakter (1. ledd) og deres videre kontakter (2. ledd) osv. 10

11 Personene definert som mest sentrale er registrert som bakmann, hovedmann, organisator og lignende. Vi har satt fokus på de bakmennene som har tre eller flere forbindelser. Det betyr at mulige bakmenn som vi har liten kunnskap om, og som er innrapportert med få forbindelser, kan skjule seg i det øvrige datamaterialet. Hvor lenge har de vært i politiets søkelys? Vi har informasjon om 90 prosent av alle de innrapporterte personene i forhold til hvor lenge de har vært i politiets søkelys. Ved utgangen av 2004 var det gjennomsnittlig 9 år. For de resterende var dette ukjent eller ikke oppgitt. Vi har ikke undersøkt hvor lenge personene har bodd i Norge, men mye tyder på at noen nyinnflyttede aktører trekker gjennomsnittstiden ned. De definerte sentrale personene har i snitt vært 10 år i politiets søkelys. Også når det gjelder disse, er det mye som tyder på at nyinnflyttede aktører trekker gjennomsnittstiden ned. Dersom vi tar gjennomsnittiden i politiets søkelys i betraktning, synliggjøres behovet for å arbeide mer systematisk overfor denne gruppen i tiden fremover. Hvilke straffbare forhold er de mistenkt for? Vi har sett på hvilke lovhjemler de registrerte personene er mistenkt for å ha brutt, og sammenlignet dette med lovbrudd de sentrale personene er mistenkt for. Dette synliggjør fordelingen av lovbruddstyper i forhold til roller. Figurene er basert på mistanke om handling (etterretningsinformasjon) og ikke dommer. For lettere å synliggjøre de ulike grupper lovbrudd, har vi slått sammen enkelte lovhjemler til større samlekategorier. Dette gjelder trusler og vold (str.l. 127, 132a, 222, 223, 224, 227, 228, 229, 231, 232, 233), seksualforbrytelser (str.l. 192, 193, 195, 196, 202, 204), tyverier (str.l. 257, 258, 260), utpressing og ran (str.l. 266, 267, 268) og bedrageri, utroskap og korrupsjon (str.l. 270, 271, 272, 274, 275, 281). I figurene over har vi sammenlignet hvilke lovbrudd alle de registrerte organiserte kriminelle er mistenkt for, med de sentrale aktørene. Sammenlikningen viser at alle mistenkes for relativt lik 11

12 kriminell aktivitet. Mistanke om narkotikaforbrytelser dominerer, særlig for det totale antallet registrerte personer (46 prosent), men også i forhold til de sentrale personene (36 prosent). Vold og trusler er også en stor kategori for begge gruppene, med henholdsvis 24 prosent for alle aktørene og 33 prosent for de sentrale personene. Utpressing og ran utgjør en relativt stor andel for begge gruppene, med henholdsvis 7 og 10 prosent. Andelen tyverier er 9 prosent for alle, men er ikke så utbredt i forhold til de sentrale personene (4 prosent). Bedrageri, utroskap og korrupsjon utgjør 3 prosent av lovbruddene alle de registrerte er mistenkt for, og 4 prosent av de sentrale personenes forhold. Heleri er på tilsvarende nivå, med 4 prosent for alle og 3 prosent for de sentrale aktørene. Seksualforbrytelser skiller litt mellom de to gruppene, med 1 prosent for alle de registrerte og 4 prosent for de sentrale aktørene 4. Brudd på våpenloven, alkoholloven og tolloven er registrert med 1 og 2 prosent, både når det gjelder alle de registrerte aktørene og de sentrale personene. Figurene kan gjenspeile politiets satsningsområder i forhold til organisert kriminalitet, der narkotikaforbrytelser, vold og trusler, samt utpressing og ran til sammen utgjør i underkant av 80 prosent. Dette synliggjør hvilke områder det ikke har vært særlig i fokus, som for eksempel økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Vi har sammenlignet anmeldt kriminalitet for 2004 registrert i STRASAK med lovbruddene de som er registrert i datamaterialet er mistenkt for. Dette er ikke direkte sammenlignbare størrelser siden vi viser til anmeldelser versus mistanke om lovbrudd. Det kan likevel vise et grovt bilde av den organiserte kriminaliteten i forhold til anmeldt kriminalitet. 4 De fleste av mistankene om seksuallovbrudd er rettet mot str.l. 202 som omhandler å fremme andres prostitusjon eller leie ut lokaler som brukes til prostitusjon. 12

13 Når vi sammenligner anmeldte forbrytelser i Norge (figur 3) med de lovbruddene de totalt innrapporterte (figur 1) og de sentrale aktørene (figur 2) er mistenkt for, fremkommer klare forskjeller. Av totalt anmeldte lovbrudd dominerer vinning med 66 prosent, mens dette utgjør henholdsvis 16 og 14 prosent (tyverier og utpressing/ran) av forholdene de totalt innrapporterte/sentrale aktørene er mistenkt for. Narkotika utgjør 13 prosent av det totale antallet anmeldte lovbrudd, mens det utgjør 46 prosent for alle innrapporterte, og 36 prosent for de sentrale aktørene. Vold og trusler utgjør 9 prosent av det totale antallet anmeldt kriminalitet, mens slike saker representerer 24 prosent av kriminaliteten alle organiserte kriminelle er mistenkt for, og 33 prosent for de sentrale. Økonomiforbrytelser utgjør 2 prosent av alle anmeldelser. Det er ikke så ulikt hva de organiserte kriminelle er mistenkt for, der økonomiske forbrytelser (bedrageri, utroskap og korrupsjon) utgjør henholdsvis 3 og 4 prosent. Det er anmeldt 1 prosent seksualforbrytelser, som er det samme som for alle de registrerte organiserte kriminelle, mens den utgjør 4 prosent av forholdene de sentrale aktører er mistenkt for 5. Vi ser klare forskjeller mellom hvilke forhold som blir anmeldt i Norge og hvilken aktivitet de rapporterte mistenkes for å begå. Særlig knytter dette seg opp mot vinningskriminalitet versus narkotika og voldskriminalitet. Antall straffedømte Det er innrapportert at 33 prosent av de totalt 2763 organiserte kriminelle er domfelt. Tilsvarende er 32 prosent av de sentrale personene domfelt. Vi har ikke bedt om informasjon om hva de registrerte aktørene er dømt for, men antar at domfellelser ligger til grunn for en del av mistankene om brudd på ulike lovhjemler, jf forrige kapittel. Fødeland og etnisk bakgrunn Politidistriktene/særorganene har rapportert aktørenes etniske bakgrunn og fødeland. Med etnisk bakgrunn sikter vi i denne rapporten til kulturell tilhørighet knyttet opp mot land, mens fødeland er landet aktøren er født i. Vi har skilt mellom disse indikatorene for å kunne synliggjøre eventuell tilhørighet ut over hvilket land aktørene er født i. Dette er en aktuell problemstilling i forhold til andregenerasjons innvandrere. Begrepet etnisk bakgrunn er diffust. Dette innebærer også usikkerhet i forhold til denne delen av datamaterialet. 5 Som tidligere nevnt er de fleste av disse mistankene om seksualforbrytelser rettet mot str.l. 202 som omhandler å fremme andres prostitusjon eller leie ut lokaler som brukes til prostitusjon. 13

14 Vi har sammenlignet fødeland for alle innrapporterte aktører (figur 4) med fødeland for de sentrale aktørene (figur 5). Aktører født i Norge skiller seg ut som en hovedkategori med 52 prosent av alle de rapporterte, og nesten tilsvarende er 49 prosent av de sentrale aktørene født i Norge. Den nest største kategorien på 27 prosent av alle innrapporterte er oppgitt med ukjent fødeland. Den tredje største kategorien er aktører født i tidligere Jugoslavia/Albania 6 og utgjør 5 prosent av alle registrerte, og 11 prosent av de sentrale aktørene. Det innebærer at aktører fra det tidligere Jugoslavia/Albania utgjør en relativt liten del av det samlede innrapporterte datamaterialet, men at de er overrepresentert blant de sentrale aktørene. Andre fødeland som er representert i figur 4 er registrert med 2 prosent eller mindre. Når det gjelder sentrale aktører, er bildet mer differensiert. Her er Irak representert med 8 prosent, Estland med 7 prosent, Litauen med 6 prosent og Tyrkia med 5 prosent. Aktører fra andre land er registrert med 2 prosent eller mindre. 6 Tidligere Jugoslavia og Albania er en samlebetegnelse på aktører rapportert inn fra Slovenia, Kroatia, Makedonia, Serbia og Montenegro, Bosnia & Hercegovina, Kosovo og Albania. 14

15 Vi har sammenliknet etnisk bakgrunn for alle innrapporterte aktører (figur 6) med etnisk bakgrunn for de sentrale aktørene (figur 7). Andelen aktører med etnisk bakgrunn fra Norge dominerer med 44 prosent av alle de registrerte. Dette gjenspeiler seg blant de sentrale aktørene, der norsk etnisk bakgrunn utgjør 37 prosent. Kategorien ukjent utgjør den nest største gruppen med 33 prosent av alle registrerte aktører. Igjen er det aktører med etnisk bakgrunn fra tidligere Jugoslavia/Albania som utgjør den tredje største gruppen med 5 prosent, tett fulgt av Pakistan/India med 4 prosent. Disse gruppene utgjør også de nest største prosentvise andelene blant de sentrale aktørene, begge med 12 prosent, og er således overrepresentert blant de sentrale aktørene. Annen etnisitet som er representert i figur 6 er registrert med 2 prosent eller mindre. Hva angår sentrale aktører er det igjen et mer nyansert bilde. Her er de med etnisk bakgrunn fra Estland registrert med 7 prosent, mens de med litauisk, irakisk og tyrkisk etnisk bakgrunn alle har en andel på 6 prosent. Aktører med annen etnisk bakgrunn er registrert med 3 prosent eller mindre. Figurene over viser at uttrekket av de sentrale aktørene i stor grad gjenspeiler fordelingen med hensyn til etnisk bakgrunn og fødeland av det som er registrert for alle aktører. Figurene som viser fordelingen av alle registrerte aktører (figur 4 og 6) tilkjennegir en stor prosentvis andel ukjent. Dette gjenspeiles ikke i figurene for de sentrale aktørene, sannsynligvis fordi det her finnes et bedre informasjonsgrunnlag. Kategoriene fødeland/etnisk bakgrunn fra Norge er relativt konstante i alle fire figurene, noe som kan tolkes som om kategoriene ukjent i stor grad skjuler aktører med ikke-norsk bakgrunn. Vi har skilt mellom indikatorene fødeland og etnisk tilhørighet for å kunne synliggjøre eventuell etnisk tilhørighet ut over hvilket land aktørene er født i 7. Dette er en særlig aktuell problemstilling i forhold til andregenerasjons innvandrere. Det er imidlertid verdt å merke seg at begrepet etnisk bakgrunn er diffust i forhold til innhold, noe som medfører usikkerhet i forhold til denne delen av datamaterialet. 7 Med etnisitet sikter vi i denne rapporten til kulturell tilhørighet knyttet opp mot land. 15

16 Ved å sammenligne fødeland og etnisk bakgrunn for alle registrerte aktører, ser vi at 8 prosent er født i Norge, men har en annen etnisk tilhørighet 8. Dette synliggjør at denne gruppen er aktiv innen organisert kriminalitet. Når vi ser på de sentrale aktørene er 12 prosent født i Norge, men har annen etnisk bakgrunn 9. Dette innebærer at denne gruppen utgjør en forholdsmessig større andel av de registrerte sentrale aktørene. Hvor er de aktive i forhold til bosted? Tabellen under viser en sammenstilling av prosjektets indikatorer om hvor de rapporterte aktørene er aktive i forhold til bosted, for å kunne se potensiell spredning av kriminaliteten. Tabell 2. Kriminell aktivitet i forhold til bosted Hvor er de aktive i forhold til eget bosted Alle rapporterte aktører Sentrale aktører Aktive kun i eget distrikt 45 % 20 % Aktive på bosted, samt deler av Norge 21 % 44 % Aktive i utlandet, samt bosted, samt deler av Norge 11 % 34 % Aktive kun i utlandet 1 % 2 % Ikke aktive i eget land/distrikt 4 % Ukjent aktivitetsfelt i forhold til bopel 18 % Totalt 100 % 100 % Når vi ser på alle aktørene som er rapportert inn i forhold til organisert kriminalitet, viser tabellen at de er mest aktive i distriktet de bor (45 prosent), mens en relativt stor andel (21 prosent) i tillegg har andre deler av Norge som nedslagsfelt. 11 prosent utøver aktivitet i utlandet, i tillegg til eget distrikt og Norge for øvrig. 4 prosent er oppgitt å ikke ha noen aktivitet innen eget distrikt, mens 1 prosent er rapportert inn som kun aktive i utlandet. I 18 prosent av tilfellene vet vi ikke hvor de er aktive i forhold til hvor de bor. Når vi ser på de sentrale aktørene, er bildet litt annerledes. Denne gruppen er hovedsakelig aktive både på bosted og i andre deler av Norge (44 prosent). En stor andel har i tillegg til eget distrikt og andre deler av Norge, også utlandet som nedslagsfelt (33 prosent). Bare 2 prosent er oppgitt kun å ha utlandet som aktivitetsarena. 21 prosent av de sentrale aktørene er kun aktive i eget distrikt. Kort summert kan vi si at alle de rapporterte aktørene sett under ett i hovedsak opererer ut fra eget distrikt og noe utover i Norge, mens de sentrale aktørene har hele Norge og til dels utlandet som nedslagsfelt. At mange av aktørene er aktive innen eget distrikt viser nødvendigheten av at lokalt politi aktivt sikrer og analyserer kunnskap om anmeldt og ikke-anmeldt kriminalitet. Ved lokal oversikt vil det også bli lettere å samarbeide på tvers av politidistriktene prosent oppgitt født i Norge (figur 4) minus 44 prosent oppgitt med etnisk norsk bakgrunn (figur 6), gir 8 prosent født i Norge med en annen etnisk bakgrunn prosent oppgitt født i Norge (figur 5) minus 37 prosent oppgitt med etnisk norsk bakgrunn (figur 7), gir 12 prosent født i Norge med en annen etnisk bakgrunn. 16

17 Hvor er de rekruttert? Med bakgrunn i det innrapporterte materialet har vi liten kunnskap om hvor de er rekruttert. Dette omfatter både gruppen som helhet, og for de sentrale personene som er mistenkt som organiserte kriminelle. Tabell 3. Rekruttering - hele gruppen og sentrale personer Rekruttering Hele gruppen Sentrale personer Etnisk miljø 1 % 3 % I nærmiljø/bekjentskapskrets 9 % 9 % I fengsel 1 % 4 % På mc-fest 0 % I mc-miljø 1 % På arbeidsplassen 0 % På fest 0 % Slekt 1 % Brukermiljø narkotika 1 % Skole 0 % Annet (prostitusjon/trening/spill) 0 % Ukjente omstendigheter 57 % 85 % Ikke ført opp 28 % Totalt 99 % 101 % Årsaken til de høye totaltallene er at det i noen tilfeller er oppgitt flere alternative svarkategorier. I gruppen som helhet dominerer kategoriene ukjente omstendigheter og ikke ført opp med 85 prosent av totalen. Det er samme prosentvise fordeling gjelder for de sentrale personene. Der vi har kunnskap om rekrutteringen, foregår dette hovedsakelig i bekjentskapskrets/nærmiljø, både for gruppen som helhet og de sentrale personene. For å ha mulighet til å iverksette målrettede tiltak i forhold til rekruttering, bør politiet aktivt søke mer kunnskap om rekrutteringsarenaer for å kunne forebygge vekst av organisert kriminalitet i fremtiden. 17

18 Oppsummering Målet med prosjektet er å samle og systematisere informasjon om organisert kriminalitet på individnivå, for å opparbeide et kunnskapsgrunnlag som basis for mer effektive strategier for å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet. Prosjektet har både en strategisk og operativ nytteverdi. Til grunn for dette prosjektet ligger EU-definisjonen av organisert kriminalitet. Det innsamlede datamaterialet bygger på etterretnings- og saksinformasjon. Alle politidistrikt, i tillegg til Økokrim, Nye Kripos og Catch har rapportert inn. Det er totalt registrert 4230 forbindelser mellom aktører, fordelt på 2763 personer. På bakgrunn av antall forbindelser, hvilke nettverk aktørene tilhører, alvorlighet og geografisk spredning i forhold til nettverk, har vi definert sentrale personer som antas å inneha viktige roller som bindeledd og organisatorer i flere nettverk. Totalt ser vi konturene av ca 125 definerte nettverk. I tillegg fremstår en del mindre løsere nettverk, ofte med kun 2-3 personer. Vi har sammenliknet de sentrale aktørene med alle de rapporterte aktørene i forhold til hvem de er og hvilken rolle de har, hvor lenge de har vært i politiets søkelys, hvilke straffbare forhold de er mistenkt for, hvor mange som er domfelt, hvor de er født og hvilken etnisk bakgrunn de har, hvor de er kriminelt aktive i forhold til bosted, samt hvor de er rekruttert. Prosjektarbeidet viser at det er nødvendig å fortsette med denne type arbeid, for å skape en kunnskapsplattform for videre satsning og læring i forhold til forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet. 18

19 19

20 Politidirektoratet 2005 Seksjon for analyse og forebygging Publikasjon nr. 6/2005 ISBN Layout: RM Grafika Trykk: Stens trykkeri