Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Like dokumenter
Klima, miljø og livsstil

Miljø, forbruk og klima

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september Signy. R. Overbye

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaproblemene fra plan til handling. Signy R. Overbye Meldal, 27. april 2011

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling

Framtiden er elektrisk

Helse, miljø og klima

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Klima og energi i Trondheim kommune

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Tilbudspakke fra prosjekt Klima, Miljø og Livsstil

Skog som biomasseressurs

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Nittedal kommune

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Landbrukets klimautfordringer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Klima- og energiplan Mål og tiltak

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Myter og fakta om biodrivstoff

Globale utslipp av klimagasser

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Trenger verdens fattige norsk olje?

Tankesmie om forbruk og livsstil

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Veien til et klimavennlig samfunn

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Melhus Kommune Grønn kommune på mer enn en måte

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Klima og skog de store linjene

NVE s VINDKRAFTSEMINAR

Miljø. MATERIAL EN1 Materialforbruk Enhet

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Pågående klimaforskning - som kan være både nyttig og viktig at saksbehandlere og lokalt folkevalgte er kjent med

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

LOs prioriteringer på energi og klima

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

Klimaundersøkelsen 2019

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Transkript:

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015

Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden.

Prosjektets visjon Framtidshåp Trygghet gjennom økt kunnskap Optimisme og engasjement gjennom konkrete handlingsalternativ Aktivitet og synlige resultat

Tilbudspakke 2014-2015

Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter som påvirker dyr og menneskers helse Økende avfallsmengder Foto: Torbjørn Røberg

Mer! Raskere! 1936

Kjøpefesten fra 1990-2009 Klesforbruket har økt med 72 % Flyreiser utenlands har økt med 222 % Bilreiser har økt med 18 % og møbelforbruket har økt med 220 % Kilde: Jon Hille 2010/SSB 2010

Vekstøkonomiens paradokser!

Økonomi og livsstil Stressa!! Tidsklemme! Mindre kroppsarbeid Stillesittende! Usunt!

Forbruk og avfallsvekst 1950: 25 kg 1974: 174 kg 2001: 334 kg 2005: 378 kg 2007: 429 kg 2008: 434 kg 2009: 420 kg 2010: 424 kg 2012: 430 kg 2013: 441 kg Kilde: SSB

Skjev fordeling Bilde fra Hytteliv Illustrasjon fra Grønn hverdag Barn i slum. Bilde fra FN sambandet Kongo, 2008. Bilde fra NRK.

Elektrisitetsforbruk pr. innbygger Kilde: SSB

Mtoe Verdens energiforbruk vil øke (IEA 2006) 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 Other renewables Nuclear Biomass Gas 8 000 Coal 6 000 4 000 2 000 Oil 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

Hovedårsak Økende forbrenning av fossile drivstoff på toppen av naturlige utslipp av klimagasser i kretsløpet Innhold av Co2 i luften har økt med 30 % siden før -industriell tid

Større utslipp av CO2 enn det jordas grønne planter tar opp

Klima i endring

Klima i endring NASA: Temperature Data 1880-2011

Ulikt forbruk og ulike utslipp

Utslippskilder Bilsalget frigitt i 1960 Fra en til to biler i husstanden på 40 år Stadig mer pendlertrafikk Om lag 70 % av kjøreturer under 5 km Veitrafikk utgjør 25 % av norske CO2-utslipp

FNs klimapanels hovedrapport -07 Arter vil forsvinne Fremmede arter vil spre seg Flere rammes av flom og tørke De fattige rammes hardest Mindre mat Vannsystemer bryter sammen Effekter på helse Spredning av sykdommer Over 2 C økning farlig klimaendring

POTENTIELL SKADE

Ekstremnedbør

Hva gjør vi med klimaproblemet? Erkjenne problemet Fakta globalt og lokalt Kjenne årsakene Kjenne konsekvensene Klimatilpasning Løsninger på samfunnsnivå Løsninger på individnivå Individ og samfunn Framtidshåp!

Fra ord til handling Folkeopplysning Redusere direkte energiforbruk Redusere indirekte energiforbruk Fornybar energi Illustrasjon fra Grønn hverdag

Klimamål Klimameldingen: Norge skal redusere utslippet av klimagasser med 30 % innen 2020 i forhold til 1990 Nytt klimamål fra regjeringen: Norge skal innen 2030 kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent i forhold til 1990 I felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene 2009-2012, er målet å redusere de samlede utslippene med 30 % innen 2020 Hva så med kommunene?

Fornybardirektivet Fornybardirektivet en del av EØS-avtalen EØS-komiteen innlemmet fornybardirektivet i EØSavtalen 19. des. 2011 Norge har undertegnet avtalen om fornybardirektivet i EU Målet som er etablert i avtalen er å oppnå en fornybarandel på 67,5 pst. i 2020. I 2010 var andelen om lag 61 pst. Fornybardirektivet pålegger også Norge å oppfylle et delmål om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren i 2020.

Melhus kommunes mål Visjon Klima- og fattigdomsproblemene er de største utfordringene verden står overfor. Melhus kommune ønsker som samfunnsutvikler og planmyndighet å ta sin del av ansvaret for å løse problemene. Hovedmål Reduksjon i utslippene på 30 % innen 2020 i forhold til utslippene i 1991.

Redusere direkte energiforbruk

Redusere indirekte energiforbruk

Klimasteg Hvis hver nordmann resirkulerer to plastposer om dagen, reduseres klimagassutslippene med 16.000 tonn hvert år (Klimaløftet) Hvis 500.000 nordmenn sykler til og fra jobb, i stedet for å ta bilen 100 dager i året, vil man sammen bidra til å redusere klimagassutslippene med 150.000 tonn (Klimaløftet) Hvis 50.000 jobbreiser (med avstand 500 km, dvs. avstand Oslo Trondheim/Bergen/Stavanger) med fly byttes til tog reduseres klimagassutslippene med 15.400 tonn (Klimaløftet)

Fornybar energi og ny teknologi Solenergi Vannkraft Biogass Bioenergi Vindkraft Transportteknologi Bygningsteknologi Produksjonsteknologi

Realisme og framtidshåp

Alt vi gjør påvirker økosystemet

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Debatt om verdivalg Kunnskapsbygging Generasjonsperspektivet Økologiske hensyn Sosiale hensyn Praktisk handling Bred deltagelse

Tanke, ord og gjerning Den verden vi har formet med vår måte å tenke på har alvorlige problemer som ikke kan løses ved å fortsette å tenke på samme måte Albert Einstein

Lykke til! Illustrasjon fra Grønn hverdag