Bevaring og utnytting av genressurser i grønnsaker Av Åsmund Asdal, Planteforsk avdeling Landvik Innledning Historien om sortsutvikling i hagebruket er velkjent, og har entydig gått i retning av at få nye sorter fortrenger et stort mangfold av gamle. Selv om de ikke brukes lenger representerer gamle sorter en genressurs med stor potensiell verdi, og siden 1979 har Nordisk Genbank (NGB) arbeidet med bevaring av sorter og genetiske varianter av jord- og hagebruksvekstene (www.ngb.se). Fra 2001 har Norge også opprettet et Nasjonalt program for bruk og bevaring av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, styrt av Genressursutvalg for kulturplanter og med sekretariat i Planteforsk (www.genressurser.no/planter). Dette programmet utfyller NGB med oppgaver av nasjonal karakter. Aktiv bruk av sortene er den beste formen for bevaring, og et av formålene med denne artikkelen er å bidra til økt kunnskap og interesse for disse gamle sortene. Norsk grønnsakforedling er dessverre ikke så aktiv lenger, men kanskje kan gamle sorter komme i produksjon igjen ved at de har spesielt interessante egenskaper, eller de kan komme til heder og verdighet fordi privatpersoner eller foreninger av helsemessige eller kulturhistoriske årsaker vil dyrke dem. I andre land finnes foreninger av privatpersoner som oppformerer og tar vare på gamle grønnsaksorter. I Sverige finnes foreningen SESAM og i mange land finnes forgreininger av Seed Savers. Genressursutvalget vil gjerne bidra til at lignende foreninger etableres i Norge. Grønnsaksorter i frysebokser og klonsamlinger Sorter, landraser o.l. av grønnsakene våre tas vare på som frø når det gjelder de frøformerte artene, og som levende planter i klonarkiv eller feltgenbanker for arter som må formeres vegetativt som f.eks. sjalottløk og jordskokk. Kartlegging og innsamling i grønnsakslagene er stort sett gjennomført i regi av Arbeidsgruppe for grønnsaker i NGB. Hvor mange sorter som finnes bevart i samlinger, henholdsvis av frø eller kloner framgår av tabell 1 og 2. Tabell 1. Oversikt over antall sorter o.l. i ulike grønnsakarter lagret som frø i NGB. Grønnsak Latinsk navn Antall Kepaløk Allium cepa var. cepa 3 Purre Allium porrum 1 Kvann Angelica archangelica ssp. archangelica 1 Kålrot Brassica napus var. napobrassica 27 Hvitkål Brassica oleracea var. capitata f. alba 34 Rosenkål Brassica oleracea var. gemmifera 1 Nepe Brassica rapa ssp. rapa 17 Karve Carum carvi 6 Tomat Lycopersicon esculentum 1 Bønner Phaseolus vulgaris var. vulgaris 8 Erter Pisum sativum ssp. sativum 9 Sum 108 1
Tabell 2. Oversikt over kloner av vegetativt formerte grønnsaker i klonsamlinger i Norge. Grønnsak Latinsk navn Antall Sted for klonsamling Rabarbra Rheum rhaponticum 80 Ås/Kise/Landvik Sjalottløk Allium ascalonium 17 Landvik Pepperrot Armoracia rusticana 19 Landvik Jordskokk Heilanthus tuberosus 40 Landvik Humle Humulus lupulus 37 Kise Erter og Bønner ukjente sorter i fortsatt avl? Vi regner med at NGB nå har fått frø av de sortene som det er mulig å få tak i av flerårige grønnsakslag som kål- og løkvekster. Det er relativt krevende å dyrke frø av disse og derfor er sannsynligheten liten for at noen fortsatt holder ved like gamle sorter av slike i Norge uten at det er kjent av Genbanken. Annerledes er det imidlertid med de ettårige belgvekstene, og mulighetene for at privatpersoner gjennom lang tid har tatt vare på frø og sådd ut spesielle sorter av erter og bønner er så absolutt tilstede. Vi ønsker å komme i kontakt med slike med tanke på å få registrert sortene og bevart frø i lagrene til Nordisk Genbank. Tabell 3. Oversikt over sorter av erter og bønner fra Norge som er lagret i NGB Bønner Bergsgubben Grønnfold Klosterbønne Olsok Stella (Spritböna) Øijord Erter Aslaug Engelsk Sabel, Grimstad Grønn Sabel 1-16, Berle Kvithamar Brytsukkerert Lav Margsukkerert Margsukkerert, Bremer Tidlig Grønn Sabel Hvis noen har frø av erte- og/eller bønnesorter som ikke står på denne listen ber vi om at det tas kontakt. Klosterbønne fortsatt i bruk 135 år etter Georg Christian Sibbern som i 1861 hadde vært statsminister i den norske interimsregjeringen i Stockholm, tok med seg noen frø av en stangbønne fra Verdensutstillingen i Paris i 1869 til familiens eiendom på Værne Kloster i Rygge. Broren Karl fikk skilt ut en gård fra Værne Kloster som ble kalt Karlberg. Bønnene ble dyrket på disse to gårdene, og fikk etterhvert navnene Klosterbønne eller Karlbergbønne. 2
Tre frøprøver av klosterbønne innsamlet på ulike steder i Norge, blir lagret i Nordisk Genbank. Om de tre prøvene av Klosterbønne har endret seg genetisk og blitt til ulike genotyper i løpet av de over 100 årene de er blitt dyrket i Norge er ikke undersøkt. Figur 1. Klosterbønne dyrkes forsatt av etterkommerne til familien som hadde Værne Kloster tidlig på 1900-tallet. Foto: Wenche Hovden. Bønnene dyrkes imidlertid fortsatt innen familien Sibbern, og fulgte med til nye eiere da Værne Kloster ble solgt i 1905. Siden har bønnene vært overlevert fra mor til datter i flere generasjoner. I dag dyrkes bønnene fortsatt aktivt og er i følge familien kjøttfulle og svært velsmakende, og så gode at selv barna spiser grønnsakene først til middag. Rabarbra mektig kulturhistorie og økende interesse? Rabarbra hører til grønnsakene som har en lang og stolt historie, men som er mindre påaktet i dag. Rabarbra kan kalles 1700-tallets ginseng, det var stor etterspørsel i Europa og planten ble tillagt mange helsebringende egenskaper. Opprinnelig ble planten innført fra Kina. Handel med rabarbra var lukrativ butikk og den russiske tsaren kontrollerte all innførsel som skulle gå gjennom den kinsesiske grensebyen Kiachta og overvåkes av "Rabarbra-kommisjonen". Smugling medførte dødsstraff. I Sverige finnes fortsatt uttrykket "å legge rabarber" på noe, som betyr at saken blir strengt regulert. I dag er interessen for å dyrke rabarbra mindre, men den er en kulturhistorisk viktig vekst. Planten har vært lenge i Norge og det finnes mange varianter av den, varianter som er samlet inn og befinner seg i klonsamlinger i alle nordiske land. Klonene vil etter hvert bli sammenlignet og beskrevet og kanskje finnes varianter som kan gi økt interesse og bruk, f.eks. kloner med lavt innhold av oxalsyre. I Sverige er det økende etterspørsel etter den oxalsyrefattige sorten 'Elmblitz'. Bevaring gjennom aktiv bruk Både NGB og Genressursutvalg for kulturplanter ønsker at materialet som er tatt vare på skal brukes aktivt, enten direkte som en gammel sort med midlertidig glemte egenskaper eller som grunnlag for videre utvalg og foredling. Aktiv bruk er viktig for bevaring både fordi sortene tas vare på når de brukes og fordi interesse for bruk styrker begrunnelsen for å ta vare på genmaterialet. For tiden er det liten aktiv foredling av grønnsaker i Norge, og dermed lite behov for bevarte grønnsaksorter fra foredlere. Til gjengjeld er det økende interesse i befolkningen for mat og planter med kulturhistorie og egenskaper som for få år siden ikke var etterspurt. Et eksempel på det kan være Svartpotet fra Vegårshei og Målselvnepa. 3
Figur 2. Potetsorten Blå Congo også kjent som Svartpotet fra Vegårshei er med sin blålilla kjøttfarge i økende grad etterspurt i restaurantbransjen. (Foto: Even Bratberg) Etterspørselen etter den gamle sorten Målselvnepe er økende og nepa selges på torvet til god pris i mange nordnorske byer. Sorten har oppstått ved utvalg i Russernepe som ble innført østfra tidlig på 1800-tallet. Målselvnepe har velformede, flatrunde og gule røtter som kan lagres til vinterbruk. Sorten er svært sterk mot stokkløping og egner seg derfor godt i Nord- Norge (Bratberg 2003). Kål med krefthemmende effekt? Figur 3. Målselvnepe gammel sort med spesielle egenskaper og god etterspørsel i Nord-Norge. (Foto: Even Bratberg) Før å øke interesse og muligheter for bruk arbeider både NGB og Genressursutvalg for kulturplanter systematisk med å skaffe til veie informasjon om plantenes egenskaper og opphav. Dette er viktig både for at foredlere og andre brukere kan finne de rette sortene for sine behov. I regi av NGBs arbeidsgruppe for grønnsaker ble alle nordiske hvit- og rødkålsorter i 2002 dyrket og beskrevet morfologisk på felt i Danmark og i Norge. Kålhoder ble også analysert for innhold av glukosinolater og C-vitaminer ved laboratoriet til Svalöf Weibull AB i Skåne. Glukosinolater er svovelholdige stoff som finnes i alle kålvekster. Fordi enkelte av stoffene kan redusere kvaliteten på kålen har man tidligere selektert for lavt innhold av glukosinolater i kålforedlingen. Etter hvert har man avdekket at visse glukosinolater har helsefremmende effekter, f.eks. ved å hemme utviklingen av enkelte kreftformer. Glukoraphanin, glukoiberin og indolglukosinolater som f.eks. glukobrassicin er stoffer som antas å ha positiv helseeffekt. 4
Noen glukosinolater kan påvirke smak og aroma positivt, mens andre har negative sensoriske eller fysiologiske egenskaper. Glukonasturtin gir kålsmak til kål, mens sinigrin kan forårssake besk smak. Progoitrin og glukonapoleiferin er smakløse, men deres nedbrytningsprodukter er svært bitre. En del glukosinolater kan tiltrekke seg insekter, mens andre inngår i plantenes resistensmekanismer mot insekter, nematoder og mikroorganismer. Kunnskap om og vurdering av glukosinolatinnhold er et eksempel på at krav til kvalitet og egenskaper hos sorter endrer seg over tid, noe som gir grunn til å tro at frø av gamle sorter i Genbankens frysebokser vil komme til nytte. Tabell 4. Innhold av fem utvalgte glukosinolater i kålsorter fra Norge dyrket i Årslev, Danmark (DK) og i Grimstad, Norge (NO) i 2002. Sortsnamn Progoitrin Sinigrin Glukonapin Glukobrassicin Neoglukobrassicin DK NO DK NO DK NO DK NO DK NO Blåtopp Tidig Kvithamar 0,97 1,27 8,75 8,49 0,92 0,76 4,00 3,70 0,12 0,03 Blåtopp Kvithamar 1,63 4,07 2,19 10,30 1,05 2,69 4,01 3,85 0,10 0,05 Gomer 0,43 0,41 3,25 7,75 0,25 0,31 2,24 3,49 0,22 0,17 Håloygen 0,43 0,79 4,34 5,11 0,15 0,42 3,56 2,52 0,26 0,28 Kvislar 0,23 0,50 4,66 7,06 0,18 0,48 2,56 2,81 0,10 0,19 Ladi 0,10 0,42 1,70 3,02 0,02 0,02 1,96 2,58 0,18 0,14 Lahelle Amager 0,90 1,00 6,67 5,62 0,51 0,56 2,81 2,14 0,18 0,06 OMD 0,62 0,60 3,77 7,95 0,33 0,29 2,03 1,70 0,14 0,09 Rossebo 2,03 0,46 8,12 9,66 0,69 0,25 3,78 3,05 0,10 0,03 Toten Amager fodstad 0,60 2,79 3,87 9,34 0,27 1,18 2,83 2,42 0,23 0,14 Tronder Lunde 0,29 0,46 2,87 6,24 0,09 0,35 2,69 2,29 0,18 0,16 Garo 0,27 0,32 4,34 4,53 0,18 0,15 3,48 2,81 0,32 0,22 Aglo 1,69 1,70 9,07 8,14 1,17 1,20 2,36 1,22 0,07 0,04 Mikeli 0,90 1,61 6,94 8,74 0,60 1,22 1,59 2,93 0,07 0,25 Jåtunsalgets vinter 0,64 1,24 5,33 6,40 0,31 0,62 2,53 1,34 0,12 0,06 Jåtunsalgets sommer 0,12 0,22 2,23 5,16 0,04 0,10 1,47 1,31 0,08 0,05 Julikongen 0,38 0,69 3,86 5,21 0,20 0,38 1,31 0,63 0,16 0,03 Olsok 0,37 1,54 4,57 7,69 0,19 0,83 3,56 1,70 0,18 0,06 Prym 1,01 1,58 4,63 11,40 0,47 0,48 4,42 3,16 0,29 0,10 Respla 0,12 0,33 3,69 11,05 0,03 0,21 2,91 2,81 0,27 0,08 Toten Amager apold 0,51 1,05 3,54 4,84 0,26 0,51 2,54 1,89 0,20 0,08 Oyna 0,77 1,31 5,30 8,65 0,26 0,38 4,44 2,50 0,75 0,07 Faales 0,91 1,73 5,85 9,63 0,45 1,13 2,18 2,49 0,08 0,05 Fry 0,13 0,27 2,33 4,46 0,04 0,05 1,66 1,93 0,09 0,08 Moens kvitkål 1,66 1,41 12,47 15,40 1,49 1,49 3,11 1,85 0,11 0,09 Stavanger torg 0,42 0,64 4,20 7,25 0,17 0,28 3,29 3,92 0,19 0,14 Staup 0,57 0,47 3,22 12,07 0,24 0,44 4,71 4,69 0,19 0,14 Resista 0,31 0,29 2,63 2,02 0,14 0,11 5,09 2,66 0,22 0,10 Hinna Amager 1,10 2,12 11,26 13,18 0,90 1,43 2,74 3,31 0,12 0,21 Lodin 0,71 0,93 5,86 8,50 0,36 0,46 2,00 2,45 0,31 0,13 Olsok 0,43 1,25 3,96 8,36 0,30 0,79 1,93 1,27 0,25 0,03 Gjennomsnitt 0,69 1,08 5,02 7,85 0,40 0,63 2,90 2,50 0,19 0,11 Minimum 0,10 0,22 1,70 2,02 0,02 0,02 1,31 0,63 0,07 0,03 Maksimum 2,03 4,07 12,47 15,40 1,49 2,69 5,09 4,69 0,75 0,28 5
Det er mange forhold som påvirker innhold av glukosinolater i kål, f.eks. dyrkingsbetingelser, lagringsforhold og behandling av råvaren, og tallverdiene må tolkes deretter. Det er imidlertid store sortsforskjeller, noe som framgår av tabellen ovenfor. Når det gjelder innhold av det krefthemmende stoffet glukobrassicin er det f.eks. sorten Resista dyrket i Danmark som har hatt det høyeste innholdet. Resista ble laget på NLH og var resistent mot klumprot, men ble aldri brukt kommersielt på grunn av for dårlig kvalitet. Sorten Staup har hatt høyest innhold i det norske feltet. Gjennomsnittstallene har i dette forsøket antydet at innholdet av dette stoffet blir noe høyere når kål dyrkes i Danmark sammenlignet med i Norge. Når det gjelder det beske smaksstoffet sinigrin så har sortene i gjennomsnitt hatt over 50% mer av dette ved dyrking i Norge sammenlignet med dyrking i Danmark, og for noen av sortene er forskjellene svært store. Hvis vi ser på dyrkingen i Norge er det sortene Hinna Amager, Staup og Moens kvitkål som har hatt høyest innhold av sinigrin. Kunnskapen om virkning av glukosinolater er ennå mangelfull, men kanskje allerede nå kan analyser av glukosinolatinnhold i gamle og nye sorter benyttes både direkte ved at vi kan velge spesielt sunne sorter når vi dyrker kål og ved at foredlere velger foreldresorter med ønsket innhold av glukosinolater til å framstille nye helsebringende sorter av kål. Kålrot Nordens appelsin Foredling er arbeidskrevende og kostbart, og blant annet derfor er norsk foredlingsaktivitet mye lavere enn før. Nye foredlingsteknikker kombinert med gammelt sortsmateriale kan imidlertid gi nye sorter raskere og med mindre innsats enn ved vanlig krysningsforedling som ble drevet i Norge inntil for få år siden. Den nye kålrotsorten Vigod er et eksempel på det. Den er utviklet ved at det er framstilt såkalte doble haploider av utvalg i sorten Vige, hvor en av disse er blitt foreldrelinje til den nye sorten Vigod som representerer det beste fra Vige. En av de viktige fordelene med en slik sort er at alle planter er genetisk like, noe som gir jevnere og penere røtter som er raskere å vaske, pusse og pakke. Figur 4. Kålrotsorten Vigod er framstilt fra doble haploider og derfor genetisk ensartet. Den har derfor jevne røtter, og har ellers fin rødfarge og et bladverk som er passe stort. Sorten egner seg både til tidlig produksjon og til lagringsproduksjon. (Foto: Even Bratberg) I 2003 gjennomførte Arbeidsgruppe for grønnsaker en beskrivning av morforlogiske egenskaper ved 70 nordiske kålrotsorter. I tillegg ble kålrøtter analysert for innhold av vitamin C ved laboratoriet til Svalöf Weibull AB. 6
Tabell 5. Oversikt over 24 kålrotsorter fra Norge lagret i NGB som ble analysert for C- vitamininnhold i 2003. (To andre sorter fra Norge bevart i NGB ble ikke analysert; Trøndersk Hylla og Bangholm Wilby Øtofte II) Nr Sort Nr Sort 01 BRANDHAUG, MARKA STAMME 25 BANGHOLM GOKSTAD 02 SALTA 26 OLSGÅRD ELITE 09 BANGHOLM HAUKEBØ STAMME 27 RANAKÅLROT 11 STENHAUG 32 GØTA LEDAAL STAMME 14 BANGHOLM VEREIDE 33 TRØNDERSK BRANDHAUG 15 BANGHOLM SANDNES 34 REDY 16 TRØNDERSK KVITHAMAR 35 SIMONETTE KVANDE 17 BRANDHAUG 39 KVIMAR 18 BREDIK 40 GRY 19 STENHAUG 41 VALLDALSKÅLROT 20 VIGE 53 GRO 24 BRENDBERGLI 59 BANGHOLM ELITE 60 Innhold av C-vitamin i mg/100g råvekt 50 40 30 20 10 0 01 02 09 11 14 15 16 17 18 19 20 24 25 26 27 32 33 34 35 39 40 41 53 59 Sortsnumm er Figur 5. Innhold av C-vitamin i kålrotsorter fra Norge analysert i 2003.Gjennomsnitt av verdier for sortene dyrket henholdsvis i Danmark og i Norge. (Korresponderende sortsnavn i tabell 5.) I undersøkelsen varierer innholdet av C-vitamin fra sorten Vige som hadde lavest innhold med 35,0 mg/100 g kålrot til Olsgård Elite som hadde 48,2 mg/100 g. I gjennomsnitt hadde kålrotsortene 41,7 mg C-vitamin pr 100 gram frisk kålrot, noe som er om lag fire ganger så mye som i potet og dobbelt så mye som i nepe. Kålroten fortjener betegnelsen Nordens appelsin. I undersøkelsen var innholdet av Vitamin C i gjennomsnitt ca 5% høyere i kålrot dyrket på Landvik ved Grimstad sammenlignet med dyrking på Årslev på Fyn i Danmark. Høyest innhold av C-vitamin i undersøkelsen hadde likevel den danske sorten Sator Øtofte dyrket i Danmark med 55 mg/100 g kålrot (Olsson, K. 2002). 7
Jordskokk eller knollsolsikke Jordskokk må kunne sies å være en artig plante. Knollsolsikke ville ha vært et bedre navn til denne planten som kombinerer solsikkens høyde og vakre gule blomster med gode og spiselige karbohydratknoller. Jordskokk setter ikke modent frø i Norge og må formeres vegetativt med knoller. Genetisk materiale kan dermed heller ikke lagres som frø, men må tas vare på som levende planter i en klonsamling. På 90-tallet samlet Arbeidsgruppe for grønnsaker i NGB inn knoller av jordskokk fra flere nordiske land og en samling på 40 knoller fra Norge befinner seg på Landvik i Grimstad. Klonene i samlingen er blitt nærmere undersøkt, blant annet er egenskaper ved knoller, stengel, blad og blomst (ikke alle typer blomstrer under våre daglengder) beskrevet. Avling og knollstørrelse ble også registrert. Knoller av jordskokk er velsmakende, og spesielt om våren er jordskokk en av få grønnsaker som kan høstes og nytes friske. Jordskokk kan på grunn av karbohydratsammensetningen i knollene også ha spesiell interesse for diabetikere. Samlingen oppviser stor variasjon i knollform, - størrelse og -farge. Figur 6. Genetiske varianter av jordskokk oppviser stor variasjon i knollform og farge. Den lilla typen kalles Moskva.(Foto Åsmund Asdal) 8
AUEN BRETAGNE PLANCK ELVERUM SAINSBURY SLÅGEDAL TYSNES SUIESTAD HA GEB Y STRETLALI DØMMESMOEN ABILDSØ GRAM NAUST HEDDE GLASGOW HELSINKI TOFTE DREIER TEISEN NORDGÅRD KIRKEØY HVALER NESODDEN SATURN LAUDAL HA UGÅ KLAPPANE WUESTMAN MOSKVA BREKKE TØRDAL WÆRENSKJOLD SOLKROKEN KAPELL BERGLY SØM AMERIKA DAGNØYTRAL AVELLA 0,0 500,0 1000,0 1500,0 2000,0 2500,0 3000,0 Avling Figur 7. Avlinger av 40 kloner av jordskokk fordelt på tre størrelsesfraksjoner <4cm, 4-8 cm og > 8 cm. Avlingstall omregnet til kg råvekt pr dekar. Navnene som er oppgitt er en blanding av sortsnavn, lokale navn fra de som har hatt plantene og stedsnavn hvor typene er hentet fra. 9
Konklusjon Det finnes ca 300 sorter av 16 arter grønnsaker bevart, enten som frø i Nordisk Genbank eller som levende planter i klonarkiv. Det er grunn til å tro at mange av disse har egenskaper og bruksverdi som man i dag ikke fullt ut kjenner betydningen av. Økt interesse for bruk vil sikre fortsatt bevaring av sortene, og Genressursutvalg for kulturplanter vil gjerne samarbeide med både privatpersoner og ulike organisasjoner og brukergrupper om utnytting av ressursene. Det kan også tenkes at det finnes grønnsaksorter som ennå ikke er samlet inn og bevart. Genressursutvalget tar gjerne imot tips om slike. Litteratur Bratberg, Even. 2003. Målselvnepe. Artikkel i Ta plantearven i bruk. Bilag til Norsk Hagetidend februar 2003. Utgitt av Genressursutvalg for kulturplanter i samarbeid med Det norske Hageselskap. Olsson, Kerstin. 2002. Using plant breeding to optimise the content of bioactive compounds i vegetables. Foredrag på konferanse Health promoting compounds in vegetables and fruit. Karrebæksminde, Danmark. 6.-8. november 2002. 10