Fra studier til jobb i Bergensregionen - Kandidatundersøkelsen 211 En kartlegging av karriereløp etter endt utdannelse for kandidater ved HiB, og UiB, uteksaminert i 29 Rapport, september 211
2
Forord TNS Gallup har bistått Karrieresenteret ved Studentsamskipnaden i Bergen med kandidatundersøkelsen 211. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 28.3 9.5. Formålet med undersøkelsen er å informere og veilede studenter om jobb- og karrieremuligheter. Utdanningsinstitusjonene bruker Kandidatundersøkelsen for å kunne kvalitetssikre studiene i forhold til arbeidslivet. Kandidatundersøkelsen fokuserer på følgende hovedområder; forhold knyttet til studiet, nåværende arbeidssituasjon, overgangen mellom studier og jobb, og utdanningens relevans. Det er femte gang Karrieresenteret i Bergen gjør denne undersøkelsen. Karrieresenteret samarbeider med, og Norges Handelshøyskole. Målgruppen for undersøkelsen var alle studenter som hadde gått ut fra disse tre læringsinstitusjonene i 29, i alt 424 kandidater. Kandidatene ble påvasket adresser etter opplysninger om navn og fødselsdato. I alt ble det oppnådd match på 3563 kandidater som ble godkjent til undersøkelsen. Kandidatene ble kontaktet postalt med informasjon om webadresse for undersøkelsen. De som ikke svarte innen frist ble påminnet en gang postalt. I tillegg ble de som hadde mobiltelefon påminnet en gang per SMS. Kandidater med e-postadresse ble i tillegg påminnet en gang via e-post. Undersøkelsen oppnådde en samlet svarandel før retur på 37,4 prosent. Dette inkluderer personer som fortsatt er under studier, men som ble screenet ut av undersøkelsen da de ikke er i målgruppen. Endelig svarprosent fratrukket retur (159 skjema) ble 39,2 prosent. Kontaktperson ved Karrieresenteret har vært Idar Nestaas. Prosjektleder og prosjektansvarlig fra TNS Gallup har vært Roar Hind som også har hatt hovedansvaret for utforming av rapporten. TNS Gallup vil takke Karrieresenteret i SiB og spesielt Idar Nestaas for et meget godt samarbeid om design av undersøkelsen, gjennomføringen og i forbindelse med utforming av rapporten. Oslo, 4.9.11 Roar Hind Avdelingsleder Politikk, samfunn, offentlig sektor 3
Innholdsfortegnelse Forord... 3 1 Bakgrunn og formål... 6 2 Om undersøkelsen... 6 2.1 Organisering og tilrettelegging... 6 2.2 Metode og gjennomføring... 6 2.3 Utvalg og svarprosent... 7 2.4 Spørreskjema undersøkelsens innhold... 11 2.5 Omgivelsene da kandidatene avsluttet sine studier... 11 2.6 Om rapporteringen... 12 2.7 Om feilmarginer og statistisk usikkerhet... 12 3 Oppsummering av viktigste funn... 15 3.1 Kandidatenes arbeidslivstilknytning... 15 3.2 Fra studier til arbeid... 18 3.3 Vurdering av studietilbudet... 19 3.4 En sammenligning mellom master- og bachelorstudiet... 21 3.5 En sammenligning med andre kandidatundersøkelser... 25 3.6 En sammenligning med tidligere undersøkelser i Bergen... 27 4. Kandidatenes arbeidslivstilknytning... 33 4.1. Hovedbeskjeftigelse... 33 4.2. Hvor lang tid det gikk for å få tilbud om relevant jobb... 34 4.3. Andel som jobber heltid... 35 4.4. Kandidatenes viktigste funksjoner/oppgaver... 35 4.5. Sammenheng mellom utdanning og nåværende jobb... 37 4.6. Arbeidssted i dag... 39 Fylke... 39 Kommune... 4 4.7. Kandidatenes hjemstedsfylke... 42 4.8. Årslønn... 44 4.9. Ansettelsestid i første stilling... 45 4.1. Årsaker til å slutte i første stilling... 46 4.11. Grunner for selv å si opp... 46 4.12. Sektor- og bransjetilknytning... 47 Sektor... 47 Bransjetilknytning... 48 4.13. Jobbens relevans... 5 4
5 Fra studier til jobb søkeprosessen... 54 5.1. Når kandidatene begynte å søke... 54 5.2. Antall jobbsøknader... 55 5.3. Antall jobber... 56 5.4. Viktige faktorer i jobbsøkingsprosessen... 57 5.5. Kanaler benyttet... 58 5.6. Forhold som har betydning for at man ikke har relevant jobb... 59 6 Vurdering av studiet... 6 6.1 Vurdering av hvilke ferdigheter studiet har gitt... 6 6.2 Vurdering av arbeidsgivers vektlegging av ferdighetene... 61 6.3 Sammenligning med arbeidsgivernes vurderinger... 62 6.4 Aktiviteter ved siden av studiene... 63 6.5 Utbyttet av utdanningen... 7 Sammenhengen mellom utdanning og forventninger til jobb... 7 Forbedring av studiet... 71 Om man ville valgt utdanningen om igjen?... 72 Vedlegg: Viktige faktorer i jobbsøkingsprosessen... 74 Vedlegg: Forhold som har betydning for ikke å ha fått relevant jobb... 79 Vedlegg: Vurdering av ferdigheter studiet har gitt... 84 Vedlegg: Vurdering av arbeidsgiveres vektlegging av ferdigheter... 91 Vedlegg: Spørreskjema... 98 5
1 Bakgrunn og formål Hovedformålet med Kandidatundersøkelsen er å informere og veilede studenter om jobb- og karrieremuligheter. Videre bruker utdanningsinstitusjonene Kandidatundersøkelsen for å kunne kvalitetssikre studiene i forhold til arbeidslivet. Kandidatundersøkelsen fokuserer på følgende hovedområder; forhold knyttet til studiet, nåværende arbeidssituasjon, overgangen mellom studier og jobb, og utdanningens relevans. 2 Om undersøkelsen Det er femte gang Karrieresenteret i Bergen gjør denne undersøkelsen. Karrieresenteret samarbeider med, og Norges Handelshøyskole. Målgruppen for undersøkelsen var alle studenter som hadde gått ut fra disse tre læringsinstitusjonene i 29, i alt 424 kandidater. Kandidatene ble påvasket adresser etter opplysninger om navn og fødselsdato. I alt ble det oppnådd match på 3563 kandidater som ble godkjent til undersøkelsen. 2.1 Organisering og tilrettelegging Kontaktperson ved Karrieresenteret har vært Idar Nestaas. Følgende inngikk i prosjektgruppen for undersøkelsen: Idar Nestaas, Prosjektleder, Karriereveileder, Karrieresenteret SiB Rønnaug Tveit, Daglig leder, Karrieresenteret SiB Ingvild Greve, Underdirektør, Studieadministrativ avdeling UIB Anne Gro Dalland, Seniorkonsulent, Seksjon for utdanning og kvalitet HiB Liv Mari Bakke, Førstekonsulent, Studieadministrasjonen Prosjektleder fra TNS Gallup har vært Roar Hind som også har hatt hovedansvaret for utforming av rapporten. 2.2 Metode og gjennomføring Kandidatundersøkelsen 211 ble gjennomført som en ren webundersøkelse hvor kandidatene ble kontaktet postalt med informasjon om webadresse for undersøkelsen. De som ikke svarte innen frist ble påminnet en gang postalt. I tillegg ble de som hadde mobiltelefon påminnet en gang per SMS. Kandidater med e-postadresse ble også påminnet en gang via e-post. Kandidater med både mobiltelefon og e-post tilgjengelig i adresselisten ble dermed påminnet tre ganger. Kandidatundersøkelsen fulgte følgende fremdriftsplan: Prosess for utforming av skjema: Januar mars 211 Skjema klart til programmering: 8.3. Oversendelse av adresselister fra lærestedene: 17.3. Tilrettelegging og testing av webskjema: 8.3-23.3 Adresseliste med oppdaterte adresser, påført brukernavn, passord og webadresse: 23.3. Følgebrev klart: 23.3. 6
Fletting av følgebrev og pakking: 24.3. 26.3. Utsendelse av invitasjonsbrev: 28.3 Påminnelse per e-post (): 6.4. Påminnelse postalt: 11.4. Påminnelse per SMS: 18.4. Lukking av undersøkelsen: 16.5. Tilrettelegging av spss-fil med bakgrunnsvariabler og tabeller: 2.5. Utkast til PowerPoint-rapport: 3.5. Utkast til Word-rapport: 14.6. Endelig rapporter: 17.6. 2.3 Utvalg og svarprosent Adresselister fra de tre lærerstedene med navn og fødselsdag (dag, måned og år) på kandidatene (i alt 424 kandidater) ble sendt til Lindorff Match for påsetting / oppgradering av adresser. Av disse var det 3564 kandidater som ble matchet og tilsendt undersøkelsen. Kandidatene som mottok undersøkelsen representerte i alt 21 studieprogram. Kandidater fra 173 studieprogram gikk inn på undersøkelsen, i alt 1334 kandidater. Av disse var 272 fortsatt i studier. Studentene ble screenet ut av undersøkelsen og svarte kun på spørsmål om de hadde avsluttet sine studier eller om de fortsatt studerte. Undersøkelsen oppnådde en samlet svarandel før retur på 37,4 prosent. Dette inkluderer gruppen som fortsatt studerer. Endelig svarprosent fratrukket retur (159 skjema) ble 39,2 prosent. Kandidatene fra har en betydelig høyere svarprosent enn fra UiB og HiB, hhv 57% mot 35 og 34%. Figur: Brutto og nettoutvalg etter læresteder Bruttoutvalget Nettoutvalget Lærersted Antall Prosent Antall Prosent Avvik Svarprosent 192 3,6 37 27,7-2,9 33,9 418 11,7 24 18, 6,3 57,4 254 57,6 724 54,3-3,4 35,2 Total 3564 1, 1334 1,, 37,4 Menn har svart i noe større grad enn kvinner, hhv 39 mot 36%. Da kjønn ikke var påsatt adresselistene fra alle lærestedene, er det tatt utgangspunkt i kjønn påsatt fra Lindorff Match. I alt var det 26 kandidater (navn) som ikke matchet på kjønn. Figur: Brutto og nettoutvalg etter kjønn Bruttoutvalget Nettoutvalget Kjønn Antall Prosent Antall Prosent Avvik Svarprosent 1526 42,8 59 44,2 1,4 38,7 212 56,5 732 54,9-1,6 36,4 Ikke match 26,7 12,9,2 46,2 Total 3564 1, 1334 1,, 37,4 7
I oversikten under og på de to neste sidene viser vi svarprosent på alle studieprogram (i alt 128) hvor 5 eller flere kandidater mottok undersøkelsen. Svarprosenten blant disse varierer mellom 83 prosent og prosent. Store programmer som trekker svarprosenten opp er MØA og MRR. Store programmer som trekker svarprosenten ned er førskolelærer, allmennlærer, sykepleie, administrasjon og økonomi og praktisk-pedagogisk utdanning. Figur: Brutto og nettoutvalg etter studieprogram (program mellom 83 og 41 prosent svar) Bruttoutv alget Nettoutv alget Studieprogramnav n Antall Prosent Frequency Percent Av v ik Sv arprosent program i f y sikk - Hy droakustikk 6,2 5,4,2 83,3 Førskolelærer med v ekt på kunstf ag 14,4 1,7,4 71,4 program i religionsv itenskap 9,3 6,4,2 66,7 program i geograf i 14,4 9,7,3 64,3 program i geograf i 21,6 13 1,,4 61,9 MØA 289 8,1 174 13, 4,9 6,2 program i allmenn litteraturv itenskap 1,3 6,4,2 6, Integrert lektorutdanning med master i nordisk 5,1 3,2,1 6, program i administrasjon og organisasjonsv itenskap 23,6 13 1,,3 56,5 program i moleky lærbiologi 9,3 5,4,1 55,6 Prof esjonsstudium i f iskehelse 11,3 6,4,1 54,5 program i helsef ag - Logopedi 13,4 7,5,2 53,8 program i journalistikk 17,5 9,7,2 52,9 Integrert masterprogram i f armasi 17,5 9,7,2 52,9 MRR 129 3,6 66 4,9 1,3 51,2 program i sammenliknende politikk 2,6 1,7,2 5, program i inf ormasjonsv itenskap 18,5 9,7,2 5, Produksjonsteknikk 16,4 8,6,2 5, program i helsef ag - Sy kepleiev itenskap 14,4 7,5,1 5, program i sosialantropologi 14,4 7,5,1 5, Prof esjonsstudium i samf unnsøkonomi 8,2 4,3,1 5, program i barnev ern 6,2 3,2,1 5, program i helsef ag - Fy sioterapiv itenskap 6,2 3,2,1 5, program i utøv ende musikk eller komposisjon 6,2 3,2,1 5, Automatiseringsingeniør 29,8 14 1,,2 48,3 Kommunikasjonsingeniør 15,4 7,5,1 46,7 Landmåling og eiendomsdesign 22,6 1,7,1 45,5 program i geof y sikk 11,3 5,4,1 45,5 program i matematiske f ag 11,3 5,4,1 45,5 program i mediev itenskap 2,6 9,7,1 45, Elkraf tingeniør 18,5 8,6,1 44,4 program i v isuell kultur 9,3 4,3, 44,4 By ggingeniør 69 1,9 3 2,2,3 43,5 Inf ormasjonsteknologi 14,4 6,4,1 42,9 program i f olkehelse og helsef remmende arbeid 7,2 3,2, 42,9 i anv endt og beregningsorientert matematikk - reserv oarmekanikk 7,2 3,2, 42,9 program i region og regionalisering 7,2 3,2, 42,9 i tegnspråk og tolkning 12,3 5,4, 41,7 program i petroleumsteknologi - Reserv oarf y sikk 12,3 5,4, 41,7 program i kjemi 17,5 7,5, 41,2 Bioingeniør 22,6 9,7,1 4,9 Medisinstudiet 137 3,8 56 4,2,4 4,9 8
Figur: Brutto og nettoutvalg etter studieprogram (program mellom 4 og 31 prosent svar) Bruttoutv alget Nettoutv alget Studieprogramnav n Antall Prosent Frequency Percent Av v ik Sv arprosent Dataingeniør 3,8 12,9,1 4, Allmennlærer med musikk 15,4 6,4, 4, program i moleky lærbiologi 15,4 6,4, 4, program i tannpleie 1,3 4,3, 4, program i human ernæring 5,1 2,1, 4, Erf aringsbasert master i demokratiby gging 5,1 2,1, 4, program i f y sikk - Målev itenskap og instrumentering 5,1 2,1, 4, program i pedagogikk 5,1 2,1, 4, Integrert masterprogram i rettsv itenskap 238 6,7 95 7,1,4 39,9 program i sosialantropologi 28,8 11,8, 39,3 program i mediev itenskap 23,6 9,7, 39,1 Energiingeniør 23,6 9,7, 39,1 program i nordisk språk og litteratur 18,5 7,5, 38,9 program i helsef ag - Helsef remmende arbeid og helsepsy kologi 13,4 5,4, 38,5 Førskolelærer med v ekt på natur og f riluf tsliv 21,6 8,6, 38,1 program i kognitiv v itenskap 8,2 3,2, 37,5 program i statistikk - Finansteori og f orsikringsmatematikk 8,2 3,2, 37,5 Fy sioterapi 44 1,2 16 1,2, 36,4 program i humanbiologiske f ag - Medisinsk cellebiologi 11,3 4,3, 36,4 program i f ilm- og TV-produksjon 14,4 5,4, 35,7 Prof esjonsstudiet i psy kologi 66 1,9 23 1,7 -,1 34,8 program i samf unnsøkonomi 44 1,2 15 1,1 -,1 34,1 program i historie- og kulturf ag 57 1,6 19 1,4 -,2 33,3 Integrert mastergrad i odontologi 45 1,3 15 1,1 -,1 33,3 Mariningeniør 27,8 9,7 -,1 33,3 program i europastudier 15,4 5,4, 33,3 program i prosessteknologi 12,3 4,3, 33,3 Folkehelsearbeid 12,3 4,3, 33,3 program i litteraturstudier 9,3 3,2, 33,3 program i geov itenskap - Petroleumsgeof ag 9,3 3,2, 33,3 program i kunsthistorie 9,3 3,2, 33,3 studiet i rettsv itenskap - start v år 9,3 3,2, 33,3 program i engelsk 6,2 2,1, 33,3 program i prosessteknologi - Separasjon 6,2 2,1, 33,3 Praktisk-pedagogisk utdanning 95 2,6 31 2,3 -,3 32,6 Økonomi og administrasjon 85 2,4 27 2, -,4 31,8 Radiograf i 16,4 5,4 -,1 31,3 Sy kepleie 148 4,2 46 3,4 -,7 31,1 9
Figur: Brutto og nettoutvalg etter studieprogram (program mellom 3 og prosent svar) Bruttoutvalget Nettoutvalget Studieprogramnavn Antall Prosent Frequency Percent Avvik Svarprosent program i nye medier 1,3 3,2 -,1 3, Allmennlærer 135 3,8 4 3, -,8 29,6 program i informasjonsvitenskap 17,5 5,4 -,1 29,4 Maskiningeniør 24,7 7,5 -,1 29,2 program i historie 38 1,1 11,8 -,2 28,9 program i pedagogikk, IKT-basert 14,4 4,3 -,1 28,6 program i biologi - Biodiversitet, evolusjon og økologi 7,2 2,1, 28,6 program i spansk språk og latinamerikastudier 7,2 2,1, 28,6 program i fysikk 18,5 5,4 -,1 27,8 program i meteorologi og oseanografi 18,5 5,4 -,1 27,8 program i estetiske fag 29,8 8,6 -,2 27,6 program i sammenliknende politikk 4 1,1 11,8 -,3 27,5 program i generell psykologi 11,3 3,2 -,1 27,3 program i retorikk 11,3 3,2 -,1 27,3 Førskolelærer 93 2,6 25 1,9 -,7 26,9 Sosialt arbeid 45 1,3 12,9 -,4 26,7 program i administrasjon og organisasjonsvitenskap 23,6 6,4 -,2 26,1 Vernepleie 76 2,1 19 1,4 -,7 25, program i utøvende musikk eller komposisjon 16,4 4,3 -,1 25, program i samfunnsøkonomi 16,4 4,3 -,1 25, program i antikke studier 8,2 2,1 -,1 25, program i marinbiologi - Marin biodiversitet 8,2 2,1 -,1 25, program i språk 54 1,5 13 1, -,5 24,1 program i utviklingsstudier 25,7 6,4 -,3 24, program i sosiologi 14,4 3,2 -,2 21,4 program i arbeids- og organisasjonspsykol ogi 19,5 4,3 -,2 21,1 program i sosiologi 2,6 4,3 -,3 2, Ergoterapi 2,6 4,3 -,3 2, program i biologi - Mikrobiologi 5,1 1,1 -,1 2, program i petroleumsteknol ogi 22,6 4,3 -,3 18,2 program i biologi 28,8 5,4 -,4 17,9 program i havbruksbiol ogi 6,2 1,1 -,1 16,7 program i kulturvitenskap 6,2 1,1 -,1 16,7 program i arkeologi 13,4 2,1 -,2 15,4 Kjemiingeniør 21,6 3,2 -,4 14,3 program i pedagogikk 14,4 2,1 -,2 14,3 program i ernæring - Human ernæring 7,2 1,1 -,1 14,3 program i geovitenskap - Marin geologi og geofysikk 7,2 1,1 -,1 14,3 program i geologi 36 1, 5,4 -,6 13,9 program i informatikk - Programutvikling 8,2 1,1 -,1 12,5 program i latinamerikastudier 1,3 1,1 -,2 1, Elektronikkingeniør 16,4, -,4, program i informasjons- og kommunikasjonsteknol ogi (IKT) 6,2, -,2, program i informatikk 6,2, -,2, program i offentlig organisering og ledelse 5,1, -,1, program i farmasi for reseptarer 5,1, -,1, program i prosessteknologi - Sikkerhetsteknol ogi 5,1, -,1, studiet i rettsvitenskap - start høst 5,1, -,1, Total 3564 1, 1334 1,, 37,4 1
2.4 Spørreskjema undersøkelsens innhold Kandidatundersøkelsen fokuserer på følgende hovedområder; forhold knyttet til studiet, nåværende arbeidssituasjon, overgangen mellom studier og jobb, og utdanningens relevans. Studiesituasjonen. Kartlegger kandidatenes hjemstedsfylke før studiet, høyeste akademiske grad, hvor man tok utdanningen (/avdeling), om man jobbet eller deltok i ulike aktiviteter ved siden av studiene, nytten av aktivitetene, om man tok deler av utdannelsen i utlandet, nytten av utenlandsoppholdet, om man samarbeidet med virksomhet utenfor egen institusjon i fbm bachelor- eller masteroppgave, nytten av et slik samarbeid, om man hadde praksis som en del av studiet og nytten av praksis. Nåværende arbeidssituasjon. Kartlegger kandidatenes hovedbeskjeftigelse, hvor relevant nåværende jobb er i forhold til studiet og hva som er årsaker til at man ikke har fått relevant jobb for de som ikke har fått dette, om man jobber heltid eller deltid, om man jobber frivillig eller ufrivillig deltid, brutto lønn i nåværende stilling, hvor man arbeider (fylke og kommune), om man har fått jobb på det geografiske stedet man ønsker, hvis ikke, hvor man helst vil jobbe, sektor man jobber i, område/bransje man jobber i og viktigste funksjoner i dagens jobb. Overgangen mellom studier og jobb. Kartlegger når man begynte å søke jobb, hvor mange søknader kandidatene har sendt, hva som er viktig faktorer når man søker jobb, hvilke kanaler kandidatene bruker for å finne første jobb, hvor mange jobber man har hatt så langt etter avsluttet studie, hvor lenge man var ansatt i en første stilling og årsaker til at man sluttet. Utdanningens relevans. Kartlegge hvilke ferdigheter studiet har gitt (vurdering av ferdigheter man har fått gjennom studiet), hvilke ferdigheter man opplever som viktige eller mindre viktige ved ansettelser (vurdering av arbeidsgiveres vektlegging av ferdigheter), i hvilken grad utdanningen har gitt tilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter til å mestre jobben, hva man skulle hatt mer av i studiet, om man ville valgt samme studium dersom man skulle begynne å studere i dag. 2.5 Omgivelsene da kandidatene avsluttet sine studier Det kan være interessant å se nærmere på arbeidsledighetstall i 29 når kandidatene gikk ut i arbeid, som var finanskrisens toppår. Mens ledighetstallene i 28 lå mellom 2,4 2,9 prosent, lå den i 29 på mellom 3, 3,3 prosent. I 21 gikk ledigheten videre noe opp, og lå mellom 3,4 og 3,6 prosent, for så å falle i 211 til 3,3 per dags dato 1. Arbeidsledige etter prosent av arbeidsstyrken varierer etter bostedsfylke. Per mai 211 ligger den på 1,8 2,1 prosent i Hordaland, mens den er høyest i Østfold, Telemark og Finnmark (mellom 2,9 3,2 prosent), SSB, mai 211. Med andre ord, ledigheten i Norge økte i liten som følge av finanskrisen. De små justeringene av arbeidsledige i Norge vil derfor i relativt liten grad kunne påvirke svarene fra årets kandidatundersøkelse sammenlignet med tidligere. 1 SSB: Sysselsetjing og arbeidsløyse for personar 16-74 år. Sesongjusterte tal, tremånadars glidande gjennomsnitt. Absolutte tal i 1 og arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken. 11
2.6 Om rapporteringen Denne rapporten viser resultater etter: - Kjønn - Alder: o o o - Grad: o o Allmennlærer (4 år) o o Profesjonsutdanning (psykologi/med) av minst 6 års varighet - Fakultet/avdeling, i alt 11 stykker fordelt på de tre studiestedene. I rapporten benyttes en del forkortninger som går igjen uten at de er nærmere forklart. To forkortninger på to avdelinger nevner vi her. Begge under. Dette er MØA som står for studie i økonomi og administrasjon og MRR som står for studie i regnskap og revisjon. 2.7 Om feilmarginer og statistisk usikkerhet Resultatene fra en intervjuundersøkelse vil alltid innebære en viss usikkerhet og kan dessuten være beheftet med feil. Feilkildene kan oppstå både ved planlegging og ved innsamling av data og databearbeiding. Feilene kan inndeles i forskjellige typer: - Utvalgsskjevhet - Innsamlings- og bearbeidingsfeil - Skrivebordsintervju - Frafall I tillegg til disse feilkildene vil utvalgsundersøkelser eller undersøkelser hvor ikke alle svarer alltid innebære en viss usikkerhet. Ved postale undersøkelser (webundersøkelser) har man følgende feilkilder: Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og bestemt adferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan skje enten ved trekking av selve utvalget, eller ved at uttrukne personer i bestemte grupper har særlig høyt frafall. I denne undersøkelsen, skal alle aktuelle kandidater være inkludert, slik at vi i utgangspunktet ikke skal ha problemer med utvalgsskjevhet. Innsamlings- og bearbeidingsfeil Målingsfeil oppstår ved at intervjupersonen på grunn av misforståelser av spørsmålet, minnefeil e.l. gir feil svar. Minnefeil må en anta forekommer i forbindelse med spørsmål om hendelser over en lengre tidsperiode. Målingsfeil kan også oppstå ved at intervjusituasjonen påvirker respondentens svar, eller ved at respondenten krysser av i feil rubrikk på spørreskjemaet. Bearbeidingsfeil er i dette tilfellet feil som oppstår ved overføring av opplysningene til maskinlesbar form. Når det benyttes et webskjema, skal slike bearbeidingsfeil i stor grad kunne elimineres. 12
Frafall Frafall kan oppstå av mange grunner, som oftest fordi intervjuobjektet ikke i stor nok grad opplever undersøkelsen relevant eller ikke føler seg forpliktet til å svare. Frafallet kan reduseres ved purring, ulike motivasjonstiltak inkludert bruk av incentiver. Utvalgsundersøkelser og frafall gir usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av målgruppen (kandidatene), enten vi trekker et utvalg eller vi står igjen med et nettoutvalg grunnet frafall når alle inkluderes i studien. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 1 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 1 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen (blant kandidatene) ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. I uendelighetsunivers uttrykkes feilmarginer i standard tabeller, men vi kan også beregne feilmarginer eksakt med kjennskap til universets størrelse og antall intervju. I figurene under viser vi eksakte feilmarginer for Kandidatundersøkelsen i Bergen 211 totalt, for Høyskolen i Bergen og for Avdeling for helse- og sosialfag for kandidatene med avsluttet studier. Figur 1: Feilmarginer totalt UNIVERS (plott) 3 653 UTVALG, antallet vi spør (plott) 1 62 vi måler svar på 5 % 25 % 1 % 5 % +/- svaret som er gitt 2,6 % 2,2 % 1,6 % 1,1 % Gir nedre grense i konfidensintervall 47,4 % 22,8 % 8,4 % 3,9 % Gir øvre grense i konfidensintervall 52,6 % 27,2 % 11,6 % 6,1 % Figur 2: Feilmarginer HiB UNIVERS (plott) 1 92 UTVALG, antallet vi spør (plott) 36 vi måler svar på 5 % 25 % 1 % 5 % +/- svaret som er gitt 4,9 % 4,2 % 2,9 % 2,1 % Gir nedre grense i konfidensintervall 45,1 % 2,8 % 7,1 % 2,9 % Gir øvre grense i konfidensintervall 54,9 % 29,2 % 12,9 % 7,1 % Figur 3: Feilmarginer avd. for helse- og sosialfag UNIVERS (plott) 349 UTVALG, antallet vi spør (plott) 13 vi måler svar på 5 % 25 % 1 % 5 % +/- svaret som er gitt 8,3 % 7,2 % 5, % 3,6 % Gir nedre grense i konfidensintervall 41,7 % 17,8 % 5, % 1,4 % Gir øvre grense i konfidensintervall 58,3 % 32,2 % 15, % 8,6 % Feilmargin Feilmargin Feilmargin I figur 2 på side 12 vil (den sanne verdi) for en oppslutning på 1% med 36 observasjoner (intervju), ligge mellom 7,1 12,9% gitt et univers på 192 kandidater. Feilmarginen er her på +/- 2,9 prosentpoeng. Dersom utgangspunktet er kun 13 observasjoner og universet er 349 kandidater (figur 3), vil den sanne verdi med en oppslutning på 1% ligge på mellom 5 15% (+/- 5, prosentpoeng). Feilmarginene øker jo mindre utvalget er (antall obs.), og jo nærmere prosentresultatet er 5 %. Feilmarginene er på hele +/- 8,3 prosentpoeng i siste figur, dersom nettoutvalget (de som har svart) deler seg på midten. 13
Alle spørreundersøkelser er som sagt beheftet med feilmarginer. Derfor må man være svært forsiktig med å tolke tallene når antall intervju er få og feilmarginene er store. Et, to eller tre nye intervju, vil kunne endre resultatet betydelig. Tiltro til at nettoutvalget ikke er skjevt blir desto viktigere. 14
3 Oppsummering av viktigste funn 3.1 Kandidatenes arbeidslivstilknytning Hovedbeskjeftigelse 65 prosent av kandidatene som hadde avsluttet sine studier var fast ansatt i april 211, etter omlag 1 2 år etter at de var uteksaminert. 25 prosent var enten ansatt i et vikariat, i et engasjement eller i et stipendiat. I tillegg kom 2 prosent som oppgav å være selvstendig næringsdrivene, og 2 prosent som var i permisjon fra jobb. Kun 2 prosent av de ferdig uteksaminerte kandidatene oppgav å være arbeidsledig. Den største andelen i fast stilling finner vi blant kandidatene fra (92 prosent). Andelen med fast stilling er betydelig lavere blant kandidatene fra HiB og UiB, hhv (65 og 54 prosent). Andelen i fast stilling er aller lavest blant kandidatene fra det humanistiske et (33 prosent) og blant kandidatene fra det medisinsk odontologiske et (35 prosent). De to ene/avdelingene ved NNH har flest i fast stilling med 9 og 98 prosent for hhv MØA og MRR. Tid for å komme i relevant arbeid 57 prosent av kandidatene som har relevant jobb, fikk sin første jobb før de var ferdig med eksamen. 28 prosent fikk jobb -3 måneder etter eksamen, mens 8 prosent brukte 4-6 måneder. En mindre andel på 5 prosent brukte 7-12 måneder, mens 2 prosent brukte mer enn 1 år. Kandidatene fra (MRR) fikk raskest relevant jobb. Så mange som 9 prosent av disse fikk jobb før de var ferdige med eksamen. Kandidatene fra det samfunnsvitenskaplige et synes å bruke lengst tid. Kun 36 prosent hadde fått jobb før de var ferdige med eksamen, og 17 prosent bruke mer enn 7 måneder for å få relevant jobb. Andel i heltid 94 prosent av kandidatene oppgir at de har heltidsstilling. Alle uteksaminerte fra oppgir å ha heltidsstilling. Færrest i heltidsstilling finner vi blant kandidatene fra det humanistiske et (72 prosent), avdeling for helse og sosialfag ved HiB (82 prosent) og avdeling for lærerutdanning ved HiB (87 prosent). Kandidatenes viktigste funksjoner/arbeidsoppgaver Rådgivning/veiledning er den oppgaven som flest utfører når vi ser alle kandidatene sett under ett. Så mange som 35 prosent har denne funksjonen i jobben. Dernest kommer prosjektarbeid (28 prosent), undervisning/opplæring/pedagogisk arbeid (22 prosent), økonomi/regnskap (21 prosent), pleie/pasientkontakt (2 prosent) og saksbehandling (19 prosent). Det er naturligvis betydelige variasjoner mellom lærerstedene. Kandidatene fra er mest spesialiserte. Så mange som 78 prosent av disse oppgir økonomi/regnskap som en av sine 15
viktigste hovedoppgaver. Deretter kommer rådgivning/veiledning (41 prosent) og prosjektarbeid (4 prosent). Kandidatene fra HiB er mest spredd på ulike oppgaver. Flest oppgir undervisning/opplæring/ pedagogisk arbeid (34 prosent). Dernest kommer pleie-/pasientarbeid (31 prosent), prosjektarbeid (26 arbeid), rådgivning/veiledning (25 prosent), teknisk utvikling/prosjektarbeid (21 prosent) og ledelse 821 prosent). Kandidatene fra UiB har i hovedsak ansvar for rådgivning/veiledning (39 prosent), saksbehandling (26 prosent), prosjektarbeid (24 prosent), undervisning/opplæring/pedagogisk arbeid (24 prosent) og pleie/pasientkontakt (23 prosent). Arbeidssted i dag og kandidatenes hjemstedsfylke 5 prosent av kandidatene har i dag arbeid i Hordaland, hvor av flere kvinner enn menn (55 mot 46 prosent). Det er store forskjeller etter lærersteder. Mens så mange som 72 prosent og 51 prosent av kandidatene fra hhv HiB og UiB arbeider i Hordaland, har kun 22 prosent av kandidatene fra blitt værende i fylket. Så mange som halvparten av kandidatene har fått arbeid i Oslo etter studiene. 39 prosent av kandidatene ved de tre lærestedene hadde Hordaland som hjemstedsfylke før studiene. Flest fra Hordaland finner vi blant kandidatene fra HiB med 58 prosent, færrest fra med kun 17 prosent. Andel fra Hordaland uteksaminert fra UiB var på 38 prosent. Nettotilgang på 11 prosentpoeng Når vi holder antallet kandidater som kommer fra Hordaland (39 prosent) opp mot antallet som arbeider i Hordaland etter endt utdannelse (5 prosent), ser vi at de tre lærerstedene produserer en nettotilgang av kandidater til Hordaland på 11 prosentpoeng. Nettobidraget brutt ned på de tre lærestedene er 14 prosent fra HiB, 13 prosent fra UiB og 5 prosent fra. Lønn Det er som vi kan forvente betydelige forskjeller i lønn etter læresteder. Mens 59 prosent av kandidatene fra tjener over kr 42,- er andelen med en tilsvarende høy lønn på 38 og 17 prosent for kandidatene fra UiB og HiB. Sektortilknytning Når vi ser studiestedene under ett, er kandidatene delt om lag likt mellom offentlig og privat sektor (51 mot 47 prosent). Bare 2 prosent jobber i ideelle organisasjoner. Flest i privat sektor finner vi blant kandidatene fra (81 prosent). Kandidater fra HiB fordeles med 6 prosent i offentlig sektor og 4 prosent i privat. Kandidatene fra UiB har på sin side kun 35 prosent som jobber i privat sektor. Bransjetilknytning Kandidatenes er spredd på en lang rekke bransjer når alle kandidater sees under ett. Nedbrytning på læresteder viser at HiB og UiB har en klar overvekt innenfor helse-, sosial- og omsorgstjenester (36 prosent og 26 prosent), mens har en klar overvekt på revisjon (4 prosent). 16
Det er også store forskjeller etter kjønn, som naturlig nok også gjenspeiler kjønnsforskjeller mellom lærerstedene. Mens menn har flest ansatt innenfor olje/gass/energi (14 prosent) og revisjon (14 prosent), har kvinner en klar overvekt innenfor helse, sosial og omsorg (32 prosent). Mest konsentrert til en bransje er kandidatene fra avdeling for helse og sosialfag. Hele 97 prosent av disse oppgir at de jobber innenfor helse, sosial og omsorg. Dermed kan man trekke den slutning at kandidatene får jobber innenfor den sektor de uteksamineres til, og at de fleste likeså velger å jobbe innfor denne sektoren. Det samfunnsvitenskaplige et er det et som sprer sine kandidater mest med størst andel til offentlig administrasjon (16 prosent), media og kultur (12 prosent) og høyere utdanning/forskning (12 prosent). Sammenheng mellom utdanning og nåværende jobb 6 prosent av kandidatene opplever at arbeidsoppgavene de har krever den fagkunnskapen de tilegnet seg gjennom utdanningen. 3 prosent svarer at arbeidsoppgavene kun krever generelle kvalifikasjoner fra utdanningen. 1 prosent mener at arbeidsoppgaven de har ikke krever utdanning på det nivået det har, men at det kan være en fordel å ha det. Kandidatene fra oppgir i noe mindre grad enn øvrige at arbeidsoppgavene krever den fagkunnskap de har fått gjennom utdanningen, 54 prosent mot 62 og 63 prosent blant de fra HiB og UiB. Jobbens relevans Det ble benyttet fire spørsmål for å kartlegge kandidatenes opplevelse av jobbrelevans. Nær 8 prosent opplever at den jobben de har er relevant i forhold til utdanningen når det gjelder arbeidsgiver. Det er ubetydelige forskjeller mellom kjønn og alder. 76 prosent opplever at den jobben de har er relevant i forhold til utdanningen når det gjelder arbeidsoppgaver. Her er det en noe større andel blant kvinnene enn blant menn som er fornøyd, 78 mot 73 prosent. 77 prosent opplever at den jobben de har er relevant i forhold til utdanningen når det gjelder stillingsnivå. Det er her ingen vesentlig forskjell mellom kjønn. Ser vi på læresteder, finner vi at kandidatene fra UiB i noe mindre grad enn de to øvrige opplever at de ulike forholdene er relevant i forhold til utdanningen. Avslutningsvis til denne delen fikk kandidatene et spørsmål om jobbens relevans alt i alt. 9 prosent mente at jobben var relevant (svarte 4 og 5). Fordelingen var lik mellom kvinner og menn. Som for de tre delaspektene, opplever færre av kandidatene fra det humanistiske og fra det samfunnsvitenskaplige et at jobben er relevant. 17
3.2 Fra studier til arbeid Når kandidatene begynte å søke jobb og antall søknader 64 prosent av kandidatene hadde begynt å søke jobber i løpet av siste semester eller før siste semester. 16 prosent hadde fått jobb uten å søke. Blant øvrige søkte 12 prosent -3 måneder etter avsluttet grad, mens 5 prosent økte mer enn 4 måneder etter avsluttet grad. Størst andel som fikk jobb uten å søke finner vi blant de med profesjonsutdanning (5 prosent). Brutt ned på er finner vi at kandidatene fra det medisinsk odontologiske et i størst grad har fått jobb uten å søke (52 prosent). Antall jobbsøknader 5 prosent av kandidatene har levert mellom 1 5 jobbsøknader. En større andel (18 prosent) har levert 6-1 søknader, mens 12 prosent har levert 11-2 søknader. Ytterligere 8 prosent av kandidatene har levert gele 21-5 søknader, mens 3 prosent oppgav å ha levert over 5 søknader. Kandidatene fra profesjonsutdanningen skiller seg litt ut ved at så mange som 35 prosent ikke har levert jobbsøknad. Dette kan forklares med at så mange som 5 prosent av disse fikk jobb uten å søke. Allmennlærer skiller seg ut i den andre enden ved at så mange som 26 prosent hadde sendt mellom 21-5 søknader, og ytterligere 7 prosent over 5 søknader. Antall jobber Vel 6 prosent av kandidatene har hatt en jobb etter endt utdanning. 3 prosent har hatt to jobber, og 1 prosent 3 eller flere. Kandidatene fra har i større grad beholdt den ene jobben enn øvrige. De som har hatt flest jobber etter studiene kommer fra det humanistiske et. Forhold som vektlegges i søkeprosessen Godt arbeidsmiljø er det forhold som rangeres helt på topp blant kandidatene når de søker jobb. Like viktig oppleves at jobben er faglig utfordrende. Dernest kommer hvor arbeidsplassen er plassert geografisk, at det er en stabil og trygg arbeidsplass og gode karrieremuligheter. Lønnsnivå rangeres som nummer 6 av de 9 forholdene kandidatene ble bedt om å ta stilling til. Klart minst viktig oppleves internasjonale karrieremuligheter. 52 prosent mener dette er lite viktig. På den annen side, 21 prosent mener dette forholdet er viktig og det kan i mange sammenhenger være en stor prosentandel. Største forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene finner vi for vurdering av samfunnsnyttig jobb og gode karrieremuligheter, hvor kandidatene skårer det første forholdet klart lavere enn kandidater fra de to andre institusjonene, og det andre forholdet klart høyere. kandidatene legger også klart mest vekt på lønnsnivå, mens kandidatene fra HiB i klart størst grad vektlegger stabil og trygg arbeidsplass. Kanaler benyttet i søkeprosessen Den mest benyttete kanalen for å finne arbeid er stillingsutlysninger i trykte medier og internett (63 prosent). Deretter benyttes personlige nettverk (36 prosent), direkte kontakt med arbeidsgiver (35 prosent), jobbdatabaser (25 prosent), bedriftspresentasjoner (16 prosent), 18
vikar-/bemanningsbyråer (13 prosent) og NAV (12 prosent). Kun 3 prosent har benyttet ulike sosiale medier for å finne informasjon om ledige stillinger. Forhold som har betydning for ikke å få relevant jobb 16 av kandidatene (1 prosent) hadde ikke relevant jobb i nåværende arbeidssituasjon. Disse fordeler seg med 86 fra UiB, 8 fra og 12 fra HiB, og disse fikk spørsmål om hvilken betydning ulike forhold hadde hatt for at man ikke hadde en relevant jobb. Det forhold som oppleves å ha minst betydning er egne (for dårlige) karakterer. Kun 7 prosent mener dette hadde en betydning. Noen flere mener at fagkombinasjon kan ha hatt betydning (23 prosent) og at man selv er for dårlig til å formidle egen kompetanse (22 prosent). Klart størst betydning oppleves at det er for få relevante stillinger å søke på (59 prosent) og at man har for lite relevant yrkeserfaring (52 prosent). Hvilke forhold som har betydning synes å oppleves noe ulikt mellom kandidatene etter utdanningsinstitusjonene, men antallet som har svart fra og HiB er så lite at disse svarene må tolkes med stor varsomhet. 3.3 Vurdering av studietilbudet Kvalifikasjoner studiet har gitt Av 12 egenskaper ble evne til å tilegne seg ny kunnskap vurdert aller best. Dernest rangeres faglig og teoretisk kunnskap, evne til å tenke selvstendig og kritisk, evne til å benytte sine kunnskaper på nye områder og analytiske ferdigheter. Alle disse forholdene oppnår en snittskår på 3,9 eller bedre. Forhold som vurderes svakest er evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner (skår 3,1) og evne til å administrere og koordinere oppgaver (skår 3,3). I midtsjiktet kommer metodiske ferdigheter, formidlingsevne, evne til å arbeide under press, evne til å bruke teoretiske kunnskaper i praktiske sammenhenger og evne til å samarbeide (skår mellom 3,8 og 3,5) På enkelte kvalifikasjoner er det relativt store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene. Kandidatene fra HiB vurderer sine studier best relativt sett når det gjelder evne til å samarbeide, men ellers svakere på flere av forholdene som er vurdert. Kandidatene fra UiB skårer egne studier lavt når det gjelder evne til å knytte kontakter, men høyt når det gjelder evne til å bruke teoretisk kunnskap, formidlingsevne og evne til å tenke selvstendig og kritisk. Kandidatene fra vurderer sine studier klart best relativt sett når det gjelder analytiske ferdigheter, metodiske ferdigheter, evne til å arbeide under press og evne til å administrere og koordinere oppgaver. Vurdering av arbeidsgivers vektlegging av ferdigheter Av de 12 egenskaper vurderes evne til å samarbeide som viktigst sett fra arbeidslivet ved ansettelser. Deretter vurderes evne til å tilegne seg ny kunnskap, formidlingsevne, evne til å arbeide under press, evne til å tenke selvstendig og kritisk, evne til å bruke teoretisk kunnskap i praktiske sammenhenger og evne til å benytte kunnskap på nye områder. Alle forhold oppnår en snittskår på 4,2 poeng eller mer. 19
Minst viktig oppleves metodiske ferdigheter og analytiske ferdigheter, men så mange som 58 og 67 prosent mener likevel at dette er viktig eller svært viktige ferdigheter ved ansettelser. Det er også her noe forskjell mellom kandidatene i hvordan de vurderer ferdighetene etter hvilke utdanningsinstitusjoner de kommer fra. Kandidatene fra mener arbeidsgivere ved ansettelser i større grad vektlegger evne til å tilegne seg ny kunnskap, evne til å knytte kontakter, faglig og teoretisk kunnskap og analytiske ferdigheter. Kandidatene fra HiB mener det ved ansettelser i mindre grad blir vektlagt analytiske ferdigheter. Aktiviteter ved siden av studiet I alt 8 prosent av kandidatene hadde jobbet under studiene. Mens 9 av 1 psykologistudenter jobbet (flest), jobbet noe færre av kandidatene fra MRR (6 av 1). 34 prosent av kandidatene hadde hatt verv under studietiden. Betydelig flere blant kandidatene fra (5 prosent) enn blant øvrige, og da er det spesielt kandidatene fra MØA som oppgir at de hadde verv under studiene (6 prosent). 2 av 1 kandidater hadde drevet med frivillig arbeid under studiene. Klart flest fra det samfunnsvitenskaplige et, hvor så mange som 44 prosent hadde drevet med dette. Årsaker til ikke å ta høyere grad I alt 375 kandidater som hadde avsluttet studier som bachelor eller allmennlærer fikk spørsmål om hva som var de viktigste grunnene til at de ikke hadde tatt en høyere grad. Viktigste årsak er at man ønsker en pause før man går videre med utdanningen (36 prosent). Noen flere blant HiB kandidatene (37 prosent) gir denne forklaringen enn blant de fra UiB (3 prosent). Deretter oppgis at man ikke har planlagt høyere grad (24 prosent), og at man fikk den jobben man ønsket med lavere grad (23 prosent). Det er mindre forskjeller mellom kandidatene etter om de er uteksaminert fra HiB eller UiB. Svært liten betydning har det at det ikke finnes noen høyere grad innenfor den utdanningen man har valgt (2 prosent), eller at man ikke kom inn på master (2 prosent), men til den siste forklaringen er det noe variasjon mellom de to utdanningsinstitusjonene. Mens kun 1 prosent oppgir at de ikke kom inn på master blant de fra HiB, er det hele 7 prosent som oppgir dette blant de fra UiB. Sammenheng mellom utdanning og jobb Nær 75 prosent av kandidatene opplever at utdanningen i stor eller svært stor grad har gitt kunnskaper/ferdigheter til å mestre den jobben de har. Det er ingen vesentlige forskjeller etter kjønn og alder, men de med allmennlærerutdanning synes å oppleve dette i mindre grad enn øvrige. Mens kun 4 prosent blant disse oppgir at utdanningen i stor/svært stor grad har gitt kunnskaper til å mestre jobben, er denne andelen 66, 8 og 87 prosent blant hhv de med bachelor, master og profesjonsutdanning. Kandidatene fra gir sin utdanning en høyere skår enn kandidatene fra de to andre utdanningsinstitusjonene. 2
Forbedring av studiet Mer praksis kommer på topp når kandidatene vurderer hva de skulle hatt mer av. Så mange som 65 prosent oppgir dette ønsket. Deretter kommer mer prosjektarbeid, oppgitt av 21 prosent, mer utveksling (19 prosent) og mer teori (1 prosent). 17 prosent har ikke savnet noe. De som gjerne skulle hatt mer teori kommer fra HiB (23 prosent), mens tilsvarende færre blant disse ønsker mer utveksling og prosjektarbeid sammenlignet med de to andre utdanningsinstitusjonene. Andel som ville valgt utdanningen om igjen Kandidatene fikk spørsmål om de ville ha valgt den samme utdanningen om igjen, dersom de skulle velge på nytt. 54 prosent ville valgt dette og samme studium som i dag, flest blant de med profesjonsutdanning (vel 7 prosent), og flere menn enn kvinner, hhv 58 mot 51 prosent. Det er også flere som ville valgt samme studium igjen blant de fra (66 prosent) enn HiB (55 prosent) og UiB (48 prosent). Færrest som ville valgt samme studium med samme fagkombinasjon kommer fra det samfunnsvitenskaplige et (29 prosent), det humanistiske et (35 prosent) og det matematisk naturvitenskaplige et (41 prosent). I tillegg ville 13 prosent valgt samme studium, men med en annen fagkombinasjon. Særlig ville mange samfunnsvitere (27 prosent), humanister (23 prosent) og realister (23 prosent) valgt å endre fagkombinasjon innenfor samme studium. 3.4 En sammenligning mellom master- og bachelorstudiet Under gis en sammenligning av kandidatene fra master- og bachelorstudiet, blant annet når det gjelder jobbsituasjonens relevans i forhold til studiet, tid for å få jobb, andelen som har fått heltidsjobb, andel som har fått jobb på ønsker geografisk sted, i hvilken grad studiet har gitt tilstrekkelige kunnskaper til å meste jobben, samt i hvilken grad kandidatene opplever at de har fått relevante ferdigheter gjennom studiet. Kapitlet vil gi en oversikt over forskjeller mellom bachelor- og mastergrad innenfor UiB og bachelorkandidatene fra HiB på sentrale parametre. Jobbens relevans i forhold til studiet Tabellen på neste side viser at bachelorkandidatene fra UiB (BUiB) i mindre grad enn øvrige opplever at jobbsituasjonen er ganske eller svært relevant med hensyn på de arbeidsoppgaver de har, stillingsansvar og arbeidsgiver. Fire til fem av ti kandidater (4 48 prosent) oppgir at de er fornøyd med jobbens relevans på disse tre aspektene. Mest fornøyd er bachelorkandidatene fra HiB (BHiB). Blant disse er det 8 av 1 som mener at jobbsituasjonen de nå har, både arbeidsgiver, stillingsansvar og arbeidsgiver, er ganske eller svært relevant i forhold til studiet (varierer mellom 8 81 prosent). Andelen fornøyde blant masterkandidatene fra UiB (MUIB) ligger på mellom 7 77 prosent. 21
Andel som har svart 4 eller 5 (ganske eller svært relevant) Hvor relevant vurderer du din nåværende jobbsituasjon i forhold til utdanningen? Når det gjelder: Arbeidsoppgaver 7 42 8 Stillingsansvar 73 4 81 Arbeidsgiver 77 48 81 MUiB BUiB BHiB. N=334 N=81 N=26 Andel med relevant jobb Bachlorkandidatene fra HiB er også de som i størst grad opplever at de har en relevant jobb (95 prosent). Dette er 9 prosentpoeng høyere enn masterkandidatene UiB. Blant de med bachelor fra UiB er det så mange som 42 prosent som oppgir at de ikke har relevant jobb. Andel med relevant jobb MUiB BUiB BHiB. 335 81 261 1 1 1 Alt i alt, hvordan opplever du din nåværende jobbsituasjon? Har ikke relevant jobb 14 42 5 Har relevant jobb 86 58 95 Tid det tok for å få relevant jobb kandidatene fra HiB kommer noe raskere i jobb enn kandidatene fra UiB, med høyere andel som får jobb før de er ferdige med eksamen. Kun 6 prosent blant disse bruker mer enn 6 måneder på å få en relevant jobb. En større andel av masterkandidatene fra UiB får også jobb før de er ferdig med eksamen enn bachelorkandidatene fra UiB, 47 mot 38 prosent. Tid det tok for å få relevant jobb MUiB BUiB BHiB. 285 47 248 1 1 1 For deg som har relevant arbeid Hvor lang tid tok det fra du avla din siste eksamen til du fikk tilbud om din første relevante jobb? Fikk jobb før jeg var ferdig med eksamen 47 38 55-3 mnd 32 38 31 4-6 mnd 11 13 8 7-12 mnd 7 11 4 Mer enn 1 år 4 2 Sektorer Det er mindre forskjeller mellom kandidatene når det gjelder i hvilken sektor de jobber. kandidatene fra HiB synes imidlertid i svært liten eller ingen grad å jobbe i organisasjonssektoren (fagforeninger, ideelle organisasjoner, partipolitiske organisasjoner eller annet). Sektorer MUiB BUiB BHiB. 288 47 249 1 1 1 Innen hvilken sektor er din nåværende stilling? Offentlig sektor 56 51 53 Privat sektor 41 45 47 Organisasjon (LO, Røde Kors, partipolitisk org eller annet) 3 4 22
Andel med jobb på ønsket geografisk sted Andel som har fått jobb på ønsket geografisk sted er noe lavere blant bachelorkandidatene fra UiB (77 prosent) sammenlignet med mastergradskandidatene fra UiB og de med bachelor fra HiB, hvor hhv 9 og 91 prosent har fått jobb på ønsket geografisk sted. Andel med jobb på ønsket geografisk sted MUiB BUiB BHiB. 287 47 249 1 1 1 Har du fått arbeid på det geografiske stedet du ønsket? Ja 9 77 91 Nei 1 23 9 Andel med heltidsjobb En noe mindre andel blant de med bachelor fra UiB har fått heltidsjobb sammenlignet med øvrige grupper. Størst forskjell er det i forhold til de med mastergrad fra samme universitet, hhv 83 mot 95 prosent. Andel med heltidsjobb fra HiB er 92 prosent. Andel med heltidsjobb MUiB BUiB BHiB. 288 47 249 1 1 1 Jobber du heltid eller deltid: Heltid 95 83 92 Deltid 5 17 8 Sammenheng mellom utdanning og jobb Færre bachelorkandidater fra UiB oppgir at arbeidsoppgavene krever fagkunnskapen de har fått gjennom utdanningen sammenlignet med de med master ved UiB, 36 mot 57 prosent, og de med bachelor ved HiB (58 prosent). En større andel blant de med bachelor fra UiB oppgir også at arbeidsoppgavene ikke krever utdanning på det nivået de har fått (3 prosent), mens andelen her ligger på 13 og 7 prosent fra hhv masterstudiet ved UiB og blant bachelorkandidatene ved HiB. Sammenheng mellom utdanning og jobb MUiB BUiB BHiB. 288 47 249 1 1 1 Hvordan opplever du sammenhengen mellom utdanningen din og din nåværende jobb? Arbeidsoppgavene krever den fagkunnskapen jeg tilegnet meg gjennom utdanningen min 57 36 58 Arbeidsoppgavene krever generelle kvalifikasjoner fra utdanningen 3 34 35 Arbeidsoppgavene krever ikke utdanning på det nivået jeg har, men det er en fordel å ha det 13 3 7 Tilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter til å mestre jobben Klart færre blant de med bachelor fra UiB opplever at utdanningen i noen eller stor grad (svart 4 eller 5) har gitt de tilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter til å mestre jobben sammenlignet med de som har master fra UiB, hhv 41 mot 76 prosent. Andelen som mener utdanningen har gitt tilstrekkelig kunnskaper/ferdigheter til å mestre jobben er 64 prosent blant de med bachelor fra HiB. 23
Tilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter til å mestre jobben MUiB BUiB BHiB. 335 81 261 1 1 1 I hvilken grad opplever du at utdanningen din har gitt deg tilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter til å mestre jobben du har? Sum 4 og 5 - I svært stor grad 76 41 64 Ferdigheter studiet har gitt (vurdering av 12 egenskaper) Kandidatene har svart på i hvilken grad studiene har gitt ulike ferdigheter, i alt 12 forhold. Under viser vi andel som har svart 4 og 5, det vil si de som har svart at studiet har gitt dem ganske gode eller svært gode ferdigheter. Skalaen gikk her fra 1 5, hvor kun verdiene ytterst var betegnet (1 = I svært liten grad og 5 = I svært stor grad). Tabellen under viser at bachelorkandidatene fra UiB gjennomgående med et par unntak vurderer sine ferdigheter svakere enn de med mastergrad fra samme universitet. Størst gap finner vi for metodiske ferdigheter med 28 prosentpoeng. På to områder skårer bachelorkandidatene sine ferdigheter sterkere enn kandidatene fra master, og det er evne til å samarbeide og spesielt evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner, med 9 prosentpoeng avvik i favør av de med bachelorgrad. Vi finner også at bachelorkandidatene fra de to lærestedene i stor grad vurderer sine ferdigheter relativt likt. Størst avvik finner vi for analytiske ferdigheter og evne til å tenke selvstendig og kritisk, hvor bachelorkandidatene fra UiB skårer sine utdanninger best, og for evne til å samarbeide og evne til å bruke teoretisk kunnskap i praktiske situasjoner hvor bachelorkandidatene fra HiB skårer sine utdanninger best. Ferdigheter studiet har gitt (vurdering av 12 egenskaper) MUiB BUiB BHiB. (andel svart 4 og 5 = I svært stor grad) 332 86 246 Faglig og teoretisk kunnskap 89 75 72 Evne til å tilegne seg ny kunnskap 9 8 77 Evne til å benytte sin kunnskap på nye områder 78 63 63 Formidlingsevne, skriftlig og muntlig 78 57 56 Analytiske ferdigheter 82 6 49 Metodiske ferdigheter 79 51 47 Evne til å samarbeide 41 42 64 Evne til å arbeide under press 63 44 47 Evne til å knytte kontakter og bygge relasjoner 29 38 41 Evne til å administrere og koordinere oppgaver 44 43 41 Evne til å tenke selvstendig og kritisk 85 75 57 Evne til å bruke teoretisk kunnskap i praktiske situasjoner 67 43 53 Andel som ville valgt studiet på nytt Tabellen på neste side viser at en større andel blant de med bachelor fra UIB ikke ville valgt samme studium i dag (31 prosent), signifikant flere enn fra de tre øvrige gruppene i tabellen. Samtidig finner vi at det er signifikant færre fra bachelor ved UiB som ville valgt nøyaktig samme studium igjen (3 prosent), sammenlignet med masterkandidatene (48 prosent) og kandidatene fra HiB (55 prosent). 24