Svar på uønskete handlinger



Like dokumenter
Innhold. Forord GRMAT ABC i alminnelig strafferett indb :58

Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt

Strafferettspsykiatri

6 forord. Oslo, mars 2016 Thomas Frøberg

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET

1. Straff er ofte definert som et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at lovbryteren skal føle det som et onde.

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011

STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

Strafferett for ikke-jurister

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Straff og utilregnelighet

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

JUROFF 1500 KURSDAG 3 Tema: Andre vilkår for å straffe Uskyldspresumsjonen Reaksjonslæren dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen

Kapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register.

Kontrollspørsmål til bruk på kurs i strafferett for ikke jurister JUROFF1500

Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser

Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist

Strafferett for ikke-jurister

Lovendringer med ikrafttredelse i 2017

I den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell

Innf0ring i alminnelig strafferett

Strafferett for ikke-jurister

Trøndelag statsadvokatembeter. Anvendelse av straffeloven 56 c i forhold til utviklingshemmede * Statsadvokat Per Morten Schjetne

Forord...5. KAPITTEL 1 NOEN UTGANGSPUNKTER Oversikt over spørsmålene som tas opp i boken...19

Tilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

Politiets fellesforbund

B. GENERELT OM STRAFF OG STRAFFELOVGIVNINGEN

Rettspsykiatri i praksis

Innst. 179 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 122 L ( )

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forord Del 1 Rettspsykiatri og sakkyndighet

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Svar på oversendelse av bekymringsmelding vedrørende personer med alvorlig atferds- og/eller voldsproblematikk

ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

AUTISMESPEKTERET (ASD) RETTSLIGE DILLEMMA VED AUTISMESPKTERFORSTYRRELSER

Statlig kontroll: Politiet. Jenny Maria Lundgaard, februar 2013

UNGDOMSOPPFØLGING OG UNGDOMSSTRAFF. JaneHeggheim Ungdomskoordinator Konfliktrådet Sogn og Fjordane

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Nye særreaksjoner mindre brukt

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: X50 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

alminnelig strafferett

Faglige og etiske problemstillinger når den påklagede handling hos en lettere psykisk utviklingshemmet vil kunne kvalifisere for forvaring

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167

Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam

Når tilregnelighet går "under radaren hvem er skyldig? Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved spørsmål om utilregnelighet. Pål Grøndahl, ph.d.

Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

Samtykke- og beslutningskompetanse

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Intensjonsavtaler kommuner konfliktrådet 1Sør-Trøndelag

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer

KROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse

Behov for en ny type helseins0tusjon- «sikkerhetshjem» Randi Rosenqvist Ila fengsel og OUS

Melding til barneverntjenesten

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

lovbrudd, skyld og straff

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?

DEN RETTSMEDISINSKE KOMMISJON Gruppe for psykiatri. Nyhetsbrev nr. 22 Februar 2016

Forelesninger alminnelig strafferett oktober Forelesninger i alminnelig strafferett. Forholdet til spesiell strafferett

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Tvungent psykisk helsevern. En teoretisk oppgave. BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen Kand.nr: 240 Antall ord: 6452

Straffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder

Forord 1. Les dette først! fet semibold kusiv 2. Domstolene

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

1 Sentrale resultat i årets rapport

Om Mælandutvalgets funn og bakgrunnen for opprettelsen av en nasjonal koordineringsenhet

Innhold. KAPITTEL 1 KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID 20 Hva er kriminalitetsforebygging? 21 Politiets kriminalitetsforebygging 22

«MEN DE ER JO SÅ SØTE»

NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Pål Grøndahl, Ph.d. Eksperter og ekspertise og sånn. Etterrettelig og vitenskapelig eller?

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Transkript:

Svar på uønskete handlinger

Nils Christie: Sosial kontroll: Av ordet contra-roll noe som ruller i motsatt retning

Flemming Balvig: Preventiv kontroll: Alle foranstaltninger og forholdsregler som hindrer eller forsøker å hindre at avvikende atferd og konflikter oppstår Reaktiv kontroll: Sikter på tilbakeføring av avvikende atferd og konflikter til atferd som er i overensstemmelse med verdi- og normsystemer

DA KLOKKA KLANG Tekst: Margrethe Munthe Da klokken klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, men glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett. Vi sto som perler på en snor, og ingen av oss sa et ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen, to og to.

Reaktiv sosial kontroll:

Primær kontroll: Kontroll utøvet av de nærmeste, familien, annen primærgruppe Sekundær kontroll: Kontroll utøvet av noen som står fjernere, gjerne organisasjoner el.l.

Primærkontroll:

Sekundære kontrollører:

Uformell kontroll: Kontroll utøvet som en naturlig, integrert del av daglig samvær Formell kontroll: Kontroll utøvet av noen som har det som en del av sin yrkesrolle

Formell kontroll skal kjennetegnes ved: Universalisme alle skal behandles likt Regelstyring regler for hvordan virksomheten skal drives er fastlagt og skal følges Følelsesnøytralitet den formelle kontrollør skal ikke gi etter for følelser i jobben

Viktige dimensjoner i politiets arbeid: Sivilt versus militært politi Desentralisert versus sentralisert politi Politibetjenten som generalist versus spesialist Et bredt rekruttert versus et smalt politi Lokal forankring versus grenseoverskridende politiarbeid Politi versus private sikkerhetsfirmaer

Hva gjør politiet? Reagerer på meldinger fra publikum og andre Egne politiinitiativer

Henvendelse fra publikum:

Stopp og sjekk Basert på politiblikket Kan ta feil, virke diskriminerende og ramme uskyldige Kan være treffsikkert, bidra til utstøting, skape en kjenning

Å få gjerningsperson stilt for retten et godt resultat?

Risikerer gatestraff:

Straffbarhetsvilkår:Legalitetsprinsippet

Nødrett Nødverge Samtykke Straffbarhetsvilkår: Ingen straffrihetsgrunn

Straffbarhetsvilkår: Skyld Forsett Uaktsomhet

Straffbarhetsvilkår: Tilregnelighet Under kriminell lavalder (15 år) Psykisk utviklingshemming Psykotisk Bevisstløs

Konfliktråd:

Konfliktråd:

Samfunnsstraff: Trafikkofre krevde samfunnsstraff for Giske da sjåføren hans kjørte i 140 km i timen

Ringerike fengsel:

Strafferettslige særreaksjoner: Individualprevensjon tilpasse reaksjonen til lovbryterens egenart. Eksempel: Arbeidsskolen for unge lovbrytere Samfunnsforsvar beskytte samfunnet mot (farlige) lovbrytere. Eksempel: Sikring

Dagens særreaksjoner (fra 2002): For utilregnelige som ikke kan straffes: - Tvungen overføring til psykisk helsevern - Tvungen omsorg For tilregnelige som kan straffes: - Forvaring

Fra Ila fengsel og forvaringsanstalt:

Bergen fengsel, avdeling med høy sikkerhet

Bergen fengsel, avdeling med lav sikkerhet (Osterøy)

På en gjennomsnittsdag i Norge i 2007 satt dette antallet personer i fengsel: I alt: 3420 personer Av dem: - 2594 på fengselsdom - 78 på forvaring - 84 bøtesonere - 664 i varetekt

Begrunnelser for fengsel (Mathiesen): Rehabilitering Allmennprevensjon Uskadeliggjøring (inkapasitering) - kollektiv - selektiv Rettferdighet

Fengslets ikke- offisielle funksjoner (Mathiesen): Renovasjonsfunksjonen Avmektiggjøringsfunksjonen Den avledende funksjonen

Tradisjonelle lovbrytere:

Hvitsnippforbrytere:

Psykiatri: Dikemark sykehus

Både fengsel og psykiatriske institusjoner er Totale institusjoner med noen felles kjennetegn: - Krenkelsesprosessen - Privilegiesystemet

Jane Dullum i 2007: Tvangspasientene er en svært sårbar og fattig gruppe. De står betydelig svakere stilt enn befolkningen for øvrig, og også svakere enn de øvrige (frivillig innlagte) institusjonspasientene. De stiller svakt med hensyn til bolig, utdanning og sosial situasjon for øvrig. Tvangsbruk ser dermed ut til å henge sammen med fattigdom.