Reguleringsplan for Skurdalstølane. Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane. Utgave: 3 Dato: 2015-04-21

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane Utgave: 3 Dato: 2015-04-21

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane Utgave/dato: 3 / 2015-04-21 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 514222 Utarbeide privat detaljregulering Allan Hjort Jørgensen Plan Detaljplan (PBL) Magnus Skrindo Anders Yri/Allan Hjort Jørgensen www.asplanviak.no

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 5 2 Revidering av VA-planen... 5 3 Eksisterende forhold... 6 3.1 Eksisterende planer... 6 3.2 Eksisterende avløpsløsninger... 6 3.3 Eksisterende vannforsyning... 7 4 Naturgrunnlag / geologi... 9 4.1 Løsmasser... 9 4.2 Berggrunn...10 5 Grunnundersøkelser...10 6 Dimensjoneringsgrunnlag...11 6.1 Drikkevann og avløpsvann...11 6.2 Brannvann...11 7 Forurensingsbelastning og resipienter...12 8 Vannforsyning...14 8.1 Prinsippløsning...14 8.2 Bygg for vannforsyningsanlegg...15 8.3 Godkjenning av vannforsyningssystem...16 9 Avløpsløsninger...17 9.1 Aktuelle avløpsløsninger...17 9.2 Infiltrasjonsløsninger...17 9.3 Forbehandling før infiltrasjon i stedlige løsmasser...18 9.4 Filterbedanlegg/våtmarksfilter...20 9.5 Biofilter for gråvann...20 9.6 Biologisk/kjemisk renseanlegg...21 9.7 Forslag til løsninger for nye hytter...23 10 Utbygging- og driftsselskap for va-anlegg...33 11 Videre arbeid...33

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 4 VEDLEGG: Kornfordelingsanalyser TEGNINGER: Tegning HB100 rev 01, dat. 20.03.2015

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 5 1 ORIENTERING I forbindelse med revidering av er det gjort vurdering av vann- og avløpsløsning for planlagte tomter. Området består av spredt hyttebebyggelse. Innenfor planområdet er det i dag 46 hytter og 20 ubebygde tomter. I tillegg er det planlagt 100 nye tomter i planområdet. Totalt vil planområdet omfatte 166 hytter når alle tomter er bebygd. Det ble i 2007 utført befaringer i området av Asplan Viak med tanke på vurdering av plassering av nye tomter og vurdering av muligheten for etablering av renseanlegg i området (infiltrasjonsanlegg). Det er utarbeidet to notat fra disse befaringene, som m.a. danner grunnlaget for plassering av tomter i reguleringsplanen og denne VA-planen. Notatene er ikke lagt med som vedlegg. Det er i tillegg utført befaring i oktober 2014 for å vurdere plassering av renseanlegg/infiltrasjonsområder ut fra reguleringsplanforslaget. 2 REVIDERING AV VA-PLANEN Hol kommune har hatt VA-planen til gjennomsyn ifm. innsendt reguleringsplan til 1. gangs behandling. Hol kommune har kommet med en del innspill til VA-planen. Disse innspillene er hensyntatt ved justeringer som er foretatt av reguleringsplanen og revidering av VA-planen. De viktigste endringene i reguleringsplanen er: - Det er lagt inn hensynssoner der det skal etableres grunnvannsbrønner for drikkevannsuttak til felles vannforsyningsanlegg samt hensynssoner for de områdene hvor en forutsetter etablering av infiltrasjonsområder for avløpsvann, da enten som infiltrasjon som eneste renseløsning eller som etterrensing av avløpsvann fra biologisk/kjemisk renseanlegg. - Det er lagt inn egne formål på områdene hvor det skal etableres bygg for vannforsyningsanlegg og bygg for avløpsrenseanlegg. De viktigste endringene i VA-planen er i tillegg: - Justert plassering av vannuttak slik at disse ikke kan bli berørt av eksisterende utslipp - Justert plassering av noen forslåtte plasseringer av renseanlegg, slik at disse ikke påvirker eksisterende vannkilder - Konkretisert valg av renseløsning for hvert delområde. Tett tank for oppsamling av klosettvann er tatt ut som løsning. - Antall personekvivalenter pr. hytte er økt til 5.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 6 3 EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Eksisterende planer Det er ikke utarbeidet vann- og avløpsplan (VA-plan) for eksisterende reguleringsplan fra 2000. Det utarbeidet noen utslippssøknader og gitt tillatelse for separate renseanlegg for enkelthytter eller felles renseanlegg tilrettelagt for tilknytting 2-5 hytter. På plantegning HB100 er det avmerket eksisterende renseanlegg (infiltrasjonsanlegg) som er registrert på befaring eller en kjenner til har utslippstillatelse. Det er ikke undersøkt alle gjeldene utslippstillatelser i området for å fastsette plassering av alle infiltrasjonsanlegg. Det forutsettes at alle eksisterende avløpsanlegg beholdes. Det legges til rette for å kunne tilknytte eksisterende tomter som ikke er bebygd, til nye, planlagte vannforsynings- og avløpsrenseanlegg. Når det gjelder nye områder for etablering av grunnvannsbrønner og vannuttak, er disse plassert i god avstand fra eksisterende avløpsanlegg, slik at disse ikke kan bli påvirket. Alle slamavskillere som er registrert i Hol kommune sitt system for tømming av slamavskillere er avmerket på tegning HB100 (markert med grønn ring). 3.2 Eksisterende avløpsløsninger Det er registrert tre felles renseanlegg i området. Disse er markert på plantegning HB100. Renseanleggene er infiltrasjonsanlegg eller forfilteranlegg med infiltrasjon i etterkant. I tillegg er det avmerket tre anlegg for enkelthytter (gnr/bnr 47/46, 47 og 59). Hol kommune opplyser om at det er nylig er etablert felles renseanlegg på eiendom gnr/bnr 81/22, som er et fellesanlegg for tomtene gnr/bnr 81/21-24. Tabell 1 viser noen av resultatene fra grunnundersøkelser som er gjort i forbindelse med utarbeidelse av utslippssøknader for renseanleggene. Tabell 1. Oversikt over et utvalg av anlegg i området. Anlegg/Område Antall hytter Type anlegg Prøvested Massetype Infiltrasjontest Anlegg A1 5 Fellesanlegg, forfilteranlegg P1 Sandig/grusig 1 m/d med infiltrasjon i etterkant (alt avløpsvann) morene 47/46, 47 og 59 3 Enkeltanlegg, infiltrasjon i P2 Grusig morene 2,9 m/d grunnen (alt avløpsvann) (20 % silt) 47/61, 62 og 63 3 Enkeltanlegg, infiltrasjon i P3 Morene, dårlig 2 m/d grunnen (alt avløpsvann) sortert 47/70, 71 og 72 3 Fellesanlegg, infiltrasjon i P4 Morene, dårlig 5 m/d grunnen (alt avløpsvann) sortert 52/605-607 6 Fellesanlegg, infiltrasjon i grunnen (alt avløpsvann) P5 (3 prøver) Morene, grusig, siltig sand 3,1 og 4,7 m/d

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 7 3.3 Eksisterende vannforsyning Det er etablert en god del grunnvannsbrønner i fjell i reguleringsplanområdet. Figur 1 og 2 viser brønnene som er registrert i NGU sin database. På tegning HB100 er også disse brønnene vist, men noen plasseringer er justert til antatt plassering av brønner, siden det er noen feilregistreringer i NGU sin database. I tillegg er det en del brønner som ikke er registrert i NGU-basen. Disse må registreres når det skal lages utslippssøknader. Figur 1. Oversikt over registrerte grunnvannsbrønner i fjell i NGU sin database, område øst. 29844 31118 28077 48625 64038 64037 47289 28360 28632 48627 54049 28634 44407 25102 77170 41612 48626 49772 30321 I tabell 2 er det satt opp en del data for et utvalg av brønnene som er registrert i NGU sin database. Som en ser er det målt varierende vanngivermengder fra brønnene, men generelt er det meget god kapasitet til grunnvannsbrønnene i området. De aller fleste brønnene ligger på over 1000 liter/time, noe som er veldig god kapasitet. Enkelte brønner har noen hundre liter kapasitet, men de er i fåtall. To brønner er registeret med henholdsvis 10 000 og 20 000

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 8 liter/time, noe som er meget bra (dersom målingene stemmer). Vi har ikke gjennomført nærmere kartlegging berggrunn i området med viktige bruddsoner og sprekkesystemer, men ut fra oppgitte vanngiverevne i de eksiterende brønnene, tror vi at de fleste brønnene er boret mot godt utviklede bruddsoner/oppsprukne partier som gir større vannmengder enn det som er normalt for bergartene som finnes i området. Se kapittel 3,2 for beskrivelse av berggrunn i området. Tabell 2. Utvalg av grunnvannsbrønner i området Brønn id Dybde til fjell [m] Dybde av brønn [m] Oppgitt kapasitet [l/time] 29844 2,5 54 2000 31118 1 66 1000 64038 1 171 10000 64037 1 64 1800 48625-75 1000 28077 2 42 4800 25102 1,5 54 150 77170-78 3500 30321 1 60 400 49772 1,5 61 1000 44407 4 75 2000 48626 10,5 75 500 54049 0,5 81 1500 28364 2,5 51 4500 28360 3 39 6050 28362 1,3 90 300 48627 1 99 200 55611 0,3 81 1000 41612 2,5 63 500 47289 1,5 82 20000 33940 1,5 102-66176 1,5-5000 Figur 2. Oversikt over registrerte grunnvannsbrønner i fjell i NGU sin database, område vest. 66176 33940 47289

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 9 4 NATURGRUNNLAG / GEOLOGI 4.1 Løsmasser Løsmassene i området domineres av et «tynt» eller «tykt» morenedekke, se figur 3. I tillegg er det noe myrområder, spesielt i nordvestre området. Figur 3. Løsmassekart (NGU). Det synes å være 1-3 meter morenedekke i området ut i fra det som er observert på befaring. Området i nordvest synes å ha minst morenedekke, og det er myrområde videre mot nord. Ved Skurdalstølane er det et område med større løsmassemektighet, se avmerking på figur 3. I brønndatabasen til NGU er det oppført to brønner med henholdsvis 4 og 10 meter til fjell. Det er også tatt ut morenemasser i vegskjæring ovenfor adkomstveg, se bilde 1. Figur 4. Masseuttak ved Skurdalstølane.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 10 4.2 Berggrunn Berggrunnen i området består av metaryolitt og granitt, se figur 3. Dette er bergarter som vanligvis gir vannmengder mellom 0.1 og 0.5 l/s i et borehull. Ut fra oppgitte vanngiverevne, som er beskrevet i kapittel 2.3 for eksisterende er brønner i området, tror vi at mange av brønnene boret mot bruddsoner og oppsprukne partier, noe som gir større vannmengder enn det som er normalt for disse bergartene. Figur 5. Berggrunnskart (NGU). Metaryolitt Granitt Metaryolitt Granitt 5 GRUNNUNDERSØKELSER Det er ikke utført grunnundersøkelser i forbindelse med utarbeidelsen av VA-planen. Det er uført befaringer og kartlagt mulighetene for å etablere renseanlegg basert vurdering av terreng, vegskjæringer, etc. I tillegg er det vurdert grunnlagsdata fra tidligere utarbeidet utslippssøknader, jfr. kap. 2. Ut fra kornfordelingsanalysene utført i forbindelse med utslippssøknader i området, kan morenemassene i området defineres som sandig eller grusig morene, avhengig av hvor i området disse er tatt ut og dybde under terrengflate. Utførte infiltrasjonstester viser målt vannledningsevne til 1 5 meter pr. døgn. Resultatet av prøvene er også avhengig av hvor disse er utført og dybde under terreng. Ut fra disse kornfordlingsanalysene og vurdering av mektighet av løsmasser vegskjæringer, m.m., vurderes det til at det er mulig å få til infiltrasjonsløsninger i området. I denne VAplanen er det foreslått en del områder som kan benyttes til renseanlegg-/infiltrasjonsanlegg. Før det søkes om utslippstillatelse, må det gjennomføres grunnundersøkelser på hvert enkelt område for å kartlegge grunnforholdene og dokumentere egnethet for infiltrasjon i stedlige løsmasser. Ut i fra dette arbeidet vil en da avklare hvilken type renseløsning som er best egnet for hvert delområde.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 11 6 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 6.1 Drikkevann og avløpsvann Det foreslås at følgende enhetsdata legges til grunn ved dimensjonering av forurensingsbelastning i reguleringsplanområdet: Antall pe pr hytte: Spesifikt vannforbruk: Årlig bruksdøgn pr hytte: 5 pe 150 l/pe x døgn 50 døgn i gjennomsnitt Det er ikke tatt hensyn til lekkasjer, pga. begrenset ledningsnett. Det er ikke lagt inn maks. døgn/time faktor. Tabell 3. Dimensjoneringsgrunnlag Beskrivelse Antall Antall pe Sum Q dim pr. enhet pe [m3/døgn] Eksisterende hytter/tomter 66 5 330 50 Planlagte tomter 100 5 500 75 Sum totalt 166 830 125 Sum gjestedøgn pr år 49 800 6.2 Brannvann Når det gjelder brannvannforsyning, forutsettes det at dette ikke blir en del av drikkevannsforsyningen. Dvs. at det ikke blir tilgjengelig slokkevann i området. Bannvesenet må derfor ha egne tankbiler. Dette er bekreftet av Hol kommune er en akseptabel løsning. Nærmeste tappepunkt som er lett tilgjengelig er i kulvert i Geilo Fjellandsby, avstand ca 6 km.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 12 7 FORURENSINGSBELASTNING OG RESIPIENTER Eksisterende utslipp er basert på infiltrasjon i grunnen med videre utstrømming mot Skurdalsfjorden eller lokale bekker. Det samme blir det for de planlagte anleggene. Figur 6. Resipientområdet for planlagte renseanlegg. A10 A4 A5 A9 A3 Feilregistrert? A8 A7 A6 A2 A1 De røde pilene markerer resipientområdene for planlagte renseanlegg. De to østre anleggene A1 og A2, vil ha resipientområdet mot liten bekk langs adkomstveg, se også tegning HB100. Infiltrert avløpsvann vil ha god oppholdstid i morenemassene ned mot bekk. Anlegg A3 er plassert der det antas å være størst løsmassemektigheter nedstrøms. Men her er det grunnvannsbrønner på nedsiden som en må vurdere om kan bli påvirket. Avstanden fra A3 til nærmeste brønn er 300 meter, slik at det i utgangspunktet skal være tilfredsstillende oppholdstid i løsmassene før evt. renset avløpsvann kan nå frem til nærmeste grunnvannsbrønn.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 13 For å være sikker på at grunnvannsbrønn ikke forurenses, skal det tas ut vannprøver før anlegget etableres og når anlegget er tatt i bruk. Dersom det skulle vise seg at vannkilden blir påvirket, skal anleggseier av anlegg A3 gi ny vannforsyning til vedkommende med f.eks. tilknytting til felles vannforsyningsanlegg V3. Ved A4 og A5 vil infiltrert avløpsvann i løsmassene ledes til nedstrøms bekk/myrområde. Når det gjelder anleggene A6-A8, er det ikke her noen lokal bekk renset avløpsvann dreneres ut mot. Renset avløpsvann vil følge morenemassene ned mot bebyggelsen nedstrøms. Avstanden til nærmeste grunnvannsbrønn er over 500 meter. (Brønn på figur 4 i området mellom A8 og Pålgardhaug må være feilplassert/feil GPS-koordinat. Dette må kontrolleres ved utarbeidelse av utslippssøknad). Det er en grunnvannsbrønn til eiendom gnr/bnr 86/5. Denne vil ligge slik til at denne kan bli påvirket av både avløpsanlegg A7 og A8-1. Det er en forutsetning at gnr/bnr 86/5 blir tilknyttet nytt vannforsyningsanlegg V8. Utbyggere av anlegg A7 og A8-1 må koste denne tilknyttingen, og det må foreligge avtale om dette ved innsending av utslippssøknad. Utslipp fra A9 vil dreneres mot bekk i vest. I tabell 4 og 5 er det beregnet utslipp av næringsstoffer fra eksisterende hytter, godkjente tomter og planlagte tomter, totalt 166 hytter. Det beregnes belastning fra 114 pe basert på forutsetningen om bruk av hyttene 50 døgn pr. år. Tabell 4. Beregnet forurensningsproduksjon for 166 hytter med avrenning til Skurdalsfjorden. Forurensningsproduksjon Pe Døgn P kg/d P kg BOF5 kg/d BOF5 kg N kg/d Maks. ukesbel. 830 7 0,0016 9 0,06 349 0,012 70 Snitt pr år, 114 pe 114 365 0,0016 67 0,06 2497 0,012 499 N kg Tabell 5. Beregnet utslipp av næringsstoffer til Skurdalsfjorden. Basert på rensing av avløpsvann fra 166 hytter med forsterket infiltrasjonsanlegg eller biologisk kjemisk renseanlegg med etterpolering i infiltrasjonsanlegg. Utslipp fra RA til resipient Renseeffekt P P kg/år Renseeffekt BOF5 BOF5 kg/år Renseeffekt N N kg/år Snitt 91 pe/år 95 3,35 95 125 50 250

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 14 8 VANNFORSYNING 8.1 Prinsippløsning Det forutsettes at vannforsyningen for nye hytter baseres på forsyning fra grunnvannsbrønner som i dag. Det skal etableres brønner og vannforsyningsanlegg for mindre grupper av hytter. For å kunne etablere flere avløpsanlegg med lokale utslipp, er det en forutsetning at det etableres brønner for grupper av hytter, slik at en oppnår tilfredsstillende avstander mellom utslipp og borebrønnene. Dersom en får samlet avløpsvannet til større felles renseanlegg, står en friere til å etablere vannkilder innenfor delområdene. Det vil også være mer kostnadseffektivt å etablere vannbehandling for forsyningssystem der det er tilknyttet flere hytter. Typisk vannkvalitet til eksisterende grunnvannsbrønner i området er ikke undersøkt. Det er aktuelt å knytte noen eksisterende hytter som allerede har grunnvannsbrønner til felles vannforsyningsanlegg, dersom det er fare for forurensing av disse enkeltbrønnene. Dette gjelder brønn på gnr/bnr 86/5 (nedstrøms renseanlegg A8), eventuelt brønn på eiendom på gnr/bnr 47/10 (nedstrøms renseanlegg A3). Utbygger av avløpsanleggene må erstatte vannkildene, se kap. 7. Det ligger godt til rette for å etablere felles vannforsyningsanlegg for grupper av hytter, fordi det er god vanngiverevne til grunnvannsbrønnene i området. Det kan vurderes om av hyttene skal forsynes direkte fra brønn, eller om en må etablere et utjevningstank/basseng for å kunne forsyne ved toppbelastning. Det ligger også godt til rette for å tilknytte eksisterende tomter til de nye vannforsyningsanleggene, hvor det i dag ikke er etablert vannforsyning. Dette gjelder: - 3 tomter sør for nye tomter 41-43 (tilknyttes V8 eller kun V8-2) - 4 tuntomter gnr/bnr 47/67 (tilknyttes V8-1) - 4 tuntomter gnr/bnr 47/73-76 (tilknyttes V3, eller kun V3-3) På tegning HB100 er det vist aktuelle områder for nye brønner til felles vannforsyningsanlegg, da markert som skraverte områder. De samme områdene ligger også inne som hensynssoner i reguleringsplanen. Alle brønner som skal tilknyttes felles vannforsyningsanlegg plasseres innenfor angitte områder. Råvann fra brønnene ledes med egne vannledninger til felles vannbehandlings-/forsyningsanlegg. Det kan etableres vannkilder utenfor sonene. Etableres det brønner utenfor sonene, vil dette kun være for forsyning av enkelthytter. Disse må i såfall plasseres slik at de ikke blir påvirket av eksisterende eller planlagte avløpsrenseanlegg. Dette må være brønneiers ansvar. Tabell 6 er en oversikt over planlagte, felles vannforsyningsanlegg. Det vil være fullt mulig å slå sammen områder og lage større, felles forsyningsområder.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 15 Tabell 6. Planlagte vannforsyningsanlegg Vannforsynings- Plassering av brønner Forsyning av tomter Antall anlegg V1 V1 87-100 14 V3 V3-1 V3-3 69-80, 83-86, evt. 81-82 og eks. 16 (22) tomter gnr/bnr 47/73-76 V4 V4-1 og V4-2 54-61 og 81-82 10 V5 V5 62-68 7 V6* V6 48-53 6 V7 V7 44-47 4 V8-1** V8-1 25-35, og 4 eks. tomter gnr/bnr 47/67 15 V8-2** V8-2 og V8-3 36-43 og 3 eks. tomter gnr/bnr 47/57 12 V8-3** V8-4 13-24 11 V9 V9-1 og V9-2 3-12 10 *Tomtene 48-53 kan også tilknyttes annet felles vannverk, eksempel V8-1 eller V7. **V8 kan lages som ett felles vannforsyningsanlegg, siden det er forutsatt tilknytting til samme renseanlegg. Det forutsettes at tomt 1 og 2 etablerer egne brønner på tomtene. 8.2 Bygg for vannforsyningsanlegg Plassering av bygg for vannforsyningsanlegget med evt. utjevningsbasseng er vist på plantegning HB100, og områdene har eget formål i reguleringsplanen. I overbyggene som plasseres over ventilkum/plasstøpt ventilkammer monteres nødvendig vannbehandlingsutstyr. Ved behov for utjevningsvolum til vannforsyningsanlegget benyttes nedgravd glassfibertank som plasseres inntil overbygg. Trykkøkningspumper plasseres i ventilkum under overbygg. Som nevnt er det skravert områder hvor det etableres grunnvannsbrønner. Antall brønner som må etableres er avhengig av kapasiteten til disse.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 16 Figur 7. Figur viser eksempel på et lite vannverk med ventilkammer/vannbehandlingsanlegg med overbygg. 8.3 Godkjenning av vannforsyningssystem Iht. Forskrift om vannforsyning og drikkevann må godkjenningspliktige vannforsyningssystem sende søknad til Mattilsynet. Vannforsyningsanlegget er godkjenningspliktig når dette forsyner 50 personer eller mer (skal endres til 10 m 3 /døgn). Foreslåtte vannforsyningsanlegg er da i utgangspunktet godkjenningspliktig (ikke V5). Søknaden må opplyse om både vannkilde, vannbehandling og forsyningsområde. For nye vannforsyningssystem anvendes det to trinn frem til endelig godkjenning: godkjenning av planer tillatelse til driftsstart (oppstarttillatelse) I første fase er det godkjenning av vannkilde og prinsippvalg for vannforsyningssystemet som er aktuell. Det er videre viktig å kunne etablere en brønn i en tidlig fase for klarlegge kvalitet og kapasitet til denne. Dette danner grunnlag for utforming av vannbehandlingsanlegget. Det anbefales at det tas ut prøve for en relativt omfattende analyse ved start og avslutning av prøvepumpingsperioden.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 17 9 AVLØPSLØSNINGER 9.1 Aktuelle avløpsløsninger Følgende anleggstyper kan m.a. velges for hytteområdene: - Infiltrasjonsanlegg, herunder: o Vanlig infiltrasjonsanlegg o Infiltrasjonsanlegg med sandfilter o Jordhauganlegg - Filteranlegg, herunder: o Biofilter for gråvann o Forfilteranlegg med infiltrasjon i etterkant o Våtmarksfilter/filterbedanlegg - Minirenseanlegg: o Biologisk/kjemisk renseanlegg med etterpolering 9.2 Infiltrasjonsløsninger Denne løsningen baserer seg på den tradisjonelle renseløsningen med slamavskilling og fordeling av avløpsvannet i grøfter/basseng, gravd fortrinnsvis i liten dybde under terrengnivå, med fordelingslag av vaska pukk under infiltrasjonsrørene. Figur 8 viser aktuelle typer infiltrasjonsløsninger og prinsippet med oppbygging av disse. Figur 8. Infiltrasjonsløsninger Det er benyttet infiltrasjonsløsninger for de fleste anleggene som er etablert innenfor planområdet i dag. Infiltrasjon med innlagt sandfilter er samme løsning som for vanlig infiltrasjon, men det legges et sandlag under fordelingslaget, se figur 5. Denne løsningen øker sikkerheten da

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 18 fordrøyningsvolumet blir større. Samtidig antas levetiden å øke, fordi nedbrytning av organisk stoff vil forgå i sandlaget, og reduserer dermed gjentetting av infiltrasjonsflaten. Anlegget er beregnet der løsmassene har for dårlige egenskaper til at tradisjonelle infiltrasjonsanlegg kan benyttes (begrenset mektighet, lav infiltrasjonskapasitet). Figur 9. Etablert infiltrasjonsanlegg med sandfilter. 9.3 Forbehandling før infiltrasjon i stedlige løsmasser Forbehandlingsanlegg benyttes i kombinasjon med infiltrasjonsgrøfter eller basseng. Gjennom forbehandling reduseres den organiske belastningene på etterfølgende infiltrasjonsanlegg og den hydrauliske kapasiteten vil dermed øke. Anlegget er beregnet der løsmassene har for dårlige egenskaper til at tradisjonelle infiltrasjonsanlegg kan benyttes, alternativt der kvaliteten er tilfredsstillende, men tilgjengelig infiltrasjonsarealer er for lite. Den største fordelen med denne løsningen sammenlignet med sandfilter under fordelingslaget, er at forfilteret er tilgjengelig for utskifting/etterfyling. Anlegg A1 er bygd som et forfilteranlegg, siden det er lav vannledningsevne til løsmassene på lokaliteten.

Alarmføler Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 19 Figur 10. Eksisterende renseanlegg A1, forfilteranlegg Filterkummer Infiltrasjonsområde Slamavskiller Figur 11. Spredesystem i eksisterende filterkummer, anlegg A1. Figur 12. Figur viser en prinsippskisse av forbehandlingsanlegg for avløpsvann. Slamavskiller To-Veis pumpekum for slamavskiller Filterkum Innløp Pumpeledning til filterkum Pumpeledning til infiltrasjon Uttak for selvfall til infiltrasjonsgrøft

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 20 9.4 Filterbedanlegg/våtmarksfilter Filterbedanlegg/våtmarksfilter er beregnet for sårbare resipienter med høye krav til fjerning av fosfor, organisk materiale og sykdomsfremkallende bakterier. Slamavskilt avløpsvann pumpes over et forfilter, og ledes til et vannmettet filterbasseng. Figur 13. Figur viser prinsippskisse av et våtmarksfilter for avløpsvann. Slamavskiller Pumpekum Filterkum Innløp Filterbasseng Utløpskum Sikkerhetsoverløp Utløp 9.5 Biofilter for gråvann Det kan være aktuelt å benytte biofilter for gråvann der det er marginale infiltrasjonsforhold. Som toalettløsning kan det da benyttes vakuumtoalett og oppsamling i tett tank. Dette tillates ikke i Hol kommune iht. lokal forskrift, slik at det må forutsettes bruk av biologisk toalett eller tilsvarende løsning. Figur 14. Figur viser prinsippskisse av gråvannsfilter (tilsvarende forfilteranlegget).

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 21 9.6 Biologisk/kjemisk renseanlegg Denne renseanleggtypen er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg, der alt avløpsvann renses. Renset avløpsvann kan slippes ut til resipient, evt. via et etterpoleringsanlegg. Eller renset avløpsvann ledes til et infiltrasjonsanlegg for infiltrasjon i stedlige masser. Det er to prinsippløsninger: - Mekanisk/kjemisk renseanlegg - Biologisk/kjemisk renseanlegg De mekanisk/kjemiske renseanleggene har begrenset biologisk renseffekt, slik at det forutsettes kun bruk av biologisk/kjemisk renseanlegg i området. Figur 15. Eksempel på biologisk/kjemisk renseanlegg for nedgraving. Ved først rensing gjennom nevnte typer renseanlegg og infiltrasjon i grunnen i etterkant, oppnår en svært god renseeffekt. Renseanleggene krever mer tilsyn i forhold til infiltrasjonsanleggene og filteranleggene. Det må etableres serviceavtale med leverandør av anleggene. Det bør etableres overbygg på renseanleggene for å lette tilsyn og drift vinterstid. Minirenseanlegg for enkelthytter frarådes, pga. svært variabel tilførsel av avløpsvann og derav vanskelige driftsforhold for renseanlegget. Det vil være en stor fordel å samle avløpsvannet fra flere hytter til felles renseanlegg, både av hensyn til bedre driftsforhold, bedre renseeffekt og at dette vil medføre reduserte årlig driftskostnader pr. hytte. Renset avløpsvann skal ledet til etterpolering i tilkjørte og stedlige løsmasser (infiltrasjonsanlegg). Renseanlegg som benyttes skal være teknisk godkjent av SINTEF og renseanleggene skal ha en minimum renseeffekt på 90% av fosfor og BOF 5, slik at en kan oppnå en renseeffekt på 95 % ved infiltrasjon/etterpolering etterkant.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 22 Figur 16. Eksempel på overbygg til biologisk kjemisk renseanlegg for 17 hytter. Figur 17. Eksempel på infiltrasjonsanlegg etter et biologisk/kjemisk renseanlegg.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 23 9.7 Forslag til løsninger for nye hytter 9.7.1 Prinsippvalg På tegning HB100 er det angitt delområder som tilknyttes samme renseanlegg ut fra naturlig samling/grupper av hytter og registrerte løsmasseavsetninger ved befaring. Det er ikke vurdert muligheten for å samle avløpsvann fra alle hyttene i planområdet til ett felles renseanlegg innenfor planområdet eller felles renseanlegg for hytteområdet og bebyggelsen langs fylkesveg 40. Dette pga. at det allerede er etablert renseløsninger for bygde hytter i området, og ved å samle avløpsvann fra alle hytter i området, og evt. ytterligere bebyggelse, vil kreve overføringsledning ned til Skurdalsfjorden og utslipp til denne. Før en gjør endelig valg av avløpsløsning må det gjøres grunnundersøkelser for å kunne vurdere best egnet renseprosess og type renseanlegg som skal benyttes for hvert delområde. Det må også avklares organisering av utbygging av fellesanlegg, og om det bør etableres et utbyggings-/driftsselskap for hvert anlegg eller for flere anlegg. Det er viktig at grunneierne har en dialog i denne prosessen, slik at en får en god totalløsning for området. Se for øvrig kapittel 10 om Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 24 9.7.2 Anlegg A1 og A2 Det foreslås at eksisterende forfilteranlegg A1 utvides med at det sette ned egen slamavskiller for tomt 97-100, to ekstra filterkummer og at infiltrasjonsanlegget utvides. Vannkvalitet til brønnene på gnr/bnr 85/17 og 85/18 skal kontrolleres før og etter bygging av A1, selv om disse ligger i akseptabel avstand til renseanlegget. Dersom det skulle vise seg at vannkildene blir påvirket av dagens anlegg eller ved utvidelse, knyttes hyttene til forsyningsanlegg V1. Dersom påvirkningen av vannkildene kommer av utvidelse av renseanlegget, må utbygger av anlegg A1 ta alle kostnadene med å gi tomtene sikker vannforsyning. Alternativt kan tomtene 96-100 tilknyttes anlegg A2. Figur 18. Felles renseanlegg A1 og A2. For tomtene 87-95 foreslås det at det bygges infiltrasjonsanlegg som jordhauganlegg med innlagt sandfilter. Det er tilstrekkelig areal for å bygge infiltrasjonsanlegget i minimum 50 meters lengde. Den hydrauliske kapasiteten vil dermed ikke overskrides, selv om det er lav vannledningsevne til massene i området. Dersom grunnundersøkelsene viser at det er begrenset mulighet å etablere infiltrasjonsanlegg, skal det benyttes biologisk/kjemisk renseanlegg før infiltrasjon i grunnen. Område for overbygg til renseanlegg er avsatt i reguleringsplanen.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 25 Figur 19. Området hvor anlegg A2 kan plasseres. 9.7.3 Anlegg A3 Det er forholdvis gode løsmasseavsetninger nedstrøms området A3. Grunnundersøkelser vil avklare muligheten for å etablere infiltrasjonsanlegg som renseanlegg (sandfilteranlegg). Det er forutsatt tilknyttet 16 planlagte tomter (69-86). Og i tillegg ligger det til rette å tilknytte de 4 tomtene gnr/bnr 47/73-76. Slik at totalt kan det bli 20 hytter tilknyttet anlegget og i tillegg 2 ekstra hytter på tomtene 81-82. Grunnundersøkelsene vil klarlegge om en kan bygge vanlig infiltrasjonsanlegg, eller om det må benyttes biologisk/kjemisk renseanlegg før infiltrasjon. Figur 20. Området hvor anlegg A3 kan plasseres.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 26 Figur 21. Felles renseanlegg A3. Området som er skravert for anlegg A3 har en lengde på 140 meter med tanke på den hydrauliske belastning. Hyttene på tomtene 81/21-24 har etablert eget renseanlegg og det forutsettes at disse beholder dette anlegget. Vannforsyningsområdet V3-1 er justert for å tilstrekkelig avstand til dette utslippspunktet.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 27 9.7.4 Anlegg A4 og A5 I området som er skravert for anlegg A4 er det marginale grunnforhold for infiltrasjon. Her skal det etableres et biologisk/kjemisk renseanlegg med etterpolering/infiltrasjon etterkant, trolig med sandfilter for å få tilfredsstillende etterrensing. Et biologisk/kjemisk renseanlegg krever et lite overbygg over selve renseanlegget og område for dette er avsatt i reguleringsplanen. Som alternativ løsning kan det legges overføringsledning ned til anlegg A5 og bygge felles renseanlegg for området T62-68 eller med videreføring til anlegg A8-1 eller pumping til over til anlegg A3. Figur 22. Felles renseanlegg A4 og A5 Det er egne anlegg på eksisterende tomter gnr/bnr 81/14-20. Det forutsettes at disse beholder etablerte anlegg. Området for vannuttak V5 har god avstand til disse utslippspunktene.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 28 Figur 23. Område A4. Det forventes at det er akseptable grunnforhold for å etablere infiltrasjonsanlegg som anlegg A5. Det er forutsatt tilknyttet 7 hytter (T62-68). Evt. tilknytting av hytter fra anlegg A4 (10 hytter). Området virker godt drenert ut fra vegetasjonen i området. Figur 24. Område for anlegg A5. Som nevnt kan det også være en mulighet å knytte alle hyttene planlagt tilknyttet anleggene (områdene) A4 og A5 med pumping til anlegg A3 eller med selvfall til anlegg A8-1.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 29 9.7.5 Anlegg A6 og A7 Anlegg A6 og A7 er forutsatt bygd som infiltrasjonsanlegg, men det må gjøres kartlegging av grunnforhold før anleggstype velges. Det kan være aktuelt med annen anleggstype for A6 (biologisk kjemisk renseanlegg og etterpolering), da det kan være noe vått nedstrøms tomtene. For dette anlegget er det avsatt område for å sette opp bygg til et biologisk/kjemisk renseanlegg før infiltrasjon i grunnen. Figur 25. Vegskjæring ovenfor område A7. Figur 26. Felles renseanlegg A6 og A7.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 30 Det forutsettes at alle eksisterende hytter oppstrøms tomtene 44-53 med egne avløpsanlegg, beholder disse. Ved plassering av områdene for nye vannuttak er det tatt hensyn til disse utslippene. 9.7.6 Anlegg A8 Siden det er mange vannkilder nedstrøms planlagte tomtene 28-35 og tidligere godkjente områdene 25-27 samt eiendom 47/67 som inneholder 4 tomter, er det forutsatt at disse tilknyttes felles renseanlegg A8-1. Videre er det forutsatt at tomtene 13-21 pumper avløpsvann opp til anlegg A8-1 samt at det legges selvfallsledning fra tomtene 22-24 og 36-43. I tillegg kommer de eksisterende tomtene som er naturlig å knytte til anlegget. Anlegget vil da ta imot avløpsvann fra 38 hytter (55 hytter dersom anlegg A4 og A5 ikke bygges og det bygges overføringsledning ned til A8-1 i stedet). Det forutsettes at anlegg A8-1 bygges som et biologisk/kjemisk renseanlegg med full infiltrasjon i grunnen i etterkant. Dette for oppnå best mulig rensing med tanke på nedstrøms vannkilder langs fylkesveg 40. Området avsatt til renseanlegg/etter-rensing har en lengde på ca. 150 meter med tanke på infiltrasjon i grunnen av avløpsvann opp mot 55 hytter. Grunneier av 47/10 ønsker likevel at det blir vurdert om det kan etableres egne avløpsanlegg for tomtene på denne eiendommen. Det er derfor avsatt 2 alternativt områder for å etablere avløpsanlegg, A8-2 og A8-3. Avløpsrenseanlegg A8-2 vil eventuelt ta imot avløpsvann fra tomtene 13-24. Det er avsatt område for renseanlegg nedenfor tomtene 20 og 21. Området er befart og det kan være mulig å etablere et biologisk/kjemisk renseanlegg med infiltrasjon i etterkant. Grunnundersøkelser er nødvendig for kartlegge hvordan et renseanlegg kan bygges opp i dette området. Videre er det avsatt et ekstra område A8-3 for tomtene 25-35 samt 4 eksisterende tomter på 47/67. Det må gjøres nærmere grunnundersøkelser for å vurdere hvor egnet dette området er for å etablere renseanlegg, og hvordan et renseanlegg kan bygges opp. Det er også her avsatt område for å etablere et bygg for biologisk/kjemisk renseanlegg i tillegg til etterpolering i etterkant.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 31 Figur 27. Felles renseanlegg A8-1, alternativt A8-2 og A-8-3

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 32 9.7.7 Anlegg A9 Det er marginalt med løsmasser der A9 er forutsatt plassert. Det er også fuktig. Det forutsettes oppbygging av et biologisk/kjemisk renseanlegg med etterpolering i etterkant. Figur 28. Anlegg A9 For tomt 1 og 2 forutsettes bruk av forfilteranlegg med infiltrasjon i grunnen på egne tomter, alternativt kan eksisterende renseanlegg utvides for tilknytting av 2 ekstra hytter (anlegg A10). Figur 29. Område nedstrøms tomt 1 og 2.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 33 10 UTBYGGING- OG DRIFTSSELSKAP FOR VA-ANLEGG Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg forutsetter at nye VA-anlegg skal være eid av kommunen. Dette gjelder ikke for anlegg under 50 pe. Kommunen kan gi tillatelse til etablering av nye, private anlegg, dersom bebyggelsen ligger for langt fra eksisterende kommunale anlegg og kostnadene med å tilknytte kommunale anlegg vil bli uakseptabel høye. Loven forutsetter at nye private anlegg skal være eid av brukerne. Derfor vil det være viktig å avklare organisering av utbygging og drift av anleggene på et tidlig tidspunkt i videre planlegging. 11 VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplan og VA-plan er godkjent er: - Utførelse av grunnundersøkelser på de lokalitetene som er aktuelle for fellesanlegg - Avklare samarbeid om å etablere fellesanlegg, og etablere utbyggings- og driftsselskap, der dette er nødvendig. - Utarbeide utslippssøknad for hvert enkelt anlegg eller samlet for hele området - Detaljprosjektere vannforsynings- og avløpsanlegg. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for anleggene. Byggesøknad for veger kan med fordel omsøkes samtidig. - Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. - Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk.

Vann- og avløpsplan for Skurdalstølane 34 VEDLEGG

passert vektprosent 100 Kornfordelingsanalyse, Prøve 1 Utslippsøknad, Gnr./bnr. 47/2; Hol kommune Silt Sand Grus 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,01 0,1 1 10 100 kornstørrelse (mm) Kornfordeling Sikt 0,075 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 16 19 32 Passert i% 22,5 25,2 36,4 45,4 55,6 66,8 79,3 89,9 100,0 100,0 100,0 Passert vekt 220 246 355 443 543 652 774 877 956 976 987 Sortering Dyp D10 D50 D60 S0 Merknader Dato: 28.08.2003 0,4 0,02 0,70 1,35 67,5 Massene er usortert, sandig/grusig morene. Sign.:AMR

100 Kornfordelingsanalyse, Prøve 1 Utslippsøknad, Gnr./bnr. 47/46 og 47; Hol kommune Silt Sand Grus 90 80 70 passert vektprosent 60 50 40 30 20 10 0 0,01 0,1 1 10 100 kornstørrelse (mm) Kornfordeling Sikt 0,075 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 16 19 32 Passert i% 22,9 26,3 33,4 40,3 47,4 57,1 69,2 81,8 100,0 100,0 100,0 Passert vekt 113 130 165 199 234 282 342 404 474 494 549 Sortering Dyp D10 D50 D60 S0 Merknader Dato: 4.10.2005 0,4 0,03 1,25 2,50 83,3 Massene er usortert, grusig morene Sign.:ms