Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil



Like dokumenter
Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen

En helhetlig fagprofil med samarbeid for mer FoU og innovasjon

EVENSTAD Hva kan Høgskolen i Hedmark tilby?

Regional medfinansiering- forprosjekt Evenstad Innovasjonssenter

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Høgskolen i Hedmark. En presentasjon på UHRs representantskapsmøte

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Om økosystemer og økosystemtjenester

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) - Strategisk plan

Hva har vi høstet - hvor vil vi - hva sår vi?

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Kjente ressurser uante muligheter

Institutt for Naturforvaltning (INA)

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Hvordan kan man best sikre et robust landbruksfaglig (skogbruk, jordbruk, og utmark) miljø på lang sikt i Høgskolen i Innlandet?

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Agronomutdanning for voksne Hvam videregående skole

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk

Naturressurser - vern versus bruk

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift - landbruksfag

HØGSKOLEN I INNLANDET. STUDIESPESIFIKKE MINSTEKRAV FOR SØKERE PÅ REALKOMPETANSE gjelder for opptak Versjon

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Hva er naturmangfold?

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Høringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Landbrukspolitiske veivalg

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

Forslag til saksliste:

En klimaversting eller redningen! Finansiering av offentlig velferd basert på fornybare biologiske resurser

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold % i 2020

Evenstad vilt- og næringssenter

Landbruket i Ringerike. Strategiseminar Thorbjørnrud

Studieplan 2011/2012

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Naturmangfoldloven er viktig

Studieplan 2019/2020

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

REISELIVSKONFERANSEN Gaute Svensson

Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR VG 3 LANDBRUK.

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

Framtidens universitet

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Det nye klimaforskningsprogrammet

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Rekruttering og kompetanse i landbruket

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Bli agrotekniker fagskolen-innlandet.no

Maten i systemet Kommunens rolle. Reidar Kaabbel Ordfører i Våler kommune og styreleder i vannområde Morsa

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Hvordan utdanne de riktige hodene som skal hjelpe bonden?

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Norsk matproduksjon i fremtiden Hvem - Hva Hvor? Hilde Bjørkhaug Seniorforsker Norsk senter for bygdeforskning Hurtigruten Bodø-Tromsø 23-24/

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Taredyrking som klimatiltak

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen,

Transkript:

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil Harry P. Andreassen dekan Østerdalskonferansen 05.03.2015

Campus Evenstad

Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Campus Blæstad 343 studenter 70 ansatte Høsten 2014

Årsstudier Bachelor Master PhD Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (Blæstad og Evenstad) År 8 7 Anvendt økologi 6 5 4 Anvendt økologi Bærekraft. landbruk 3 2 1 Skogbruk Utmarks- Forvaltn. Agronomi Landbruksteknikk Spring term in English Fall term in English Skogbruk Jakt, fiske og naturveiledn Agronomi Landbruksteknikk Practice in applied ecology International Økologisk landbruk Bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer

Skape innovative studenter med entreprenørskapsånd som vil bli bedre forvaltere av naturen både når det gjelder vern av biologisk mangfold og en kommersialisering av biologiske ressurser Bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer

Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal. I 1782 belønnet med Det kgl. Danske Landhuusholdnings-selskabs annen gullmedalje Ole Olsen Evenstad (1739-1806) Skogeier, gårdbruker, lensmann og tømmermerker. Fikk bl.a. barna Ole Olsen Evenstad II og III som ble stortingsmenn og en Eidsvollmann - stor vekt på å hjelpe bøndene til lønnsomhetsberegning ved produksjonen. Jernblestring skulle være en lønnsom bigeskjeft for bonden Beskrivelse over (den efter Ostlavning overblevne) Valle, paa norsk Myse, og dens Indkogning til Myssmør-Ost og (den efter suur Melk overblevne) Valles Anvendelse til Drikke. I 1806 ble Ole Evenstad belønnet med Landhusholdnings-selskabets annen sølvmedalje Etablerte enighetsfabrikken i Stor-Elvdal spinne og veveskole og fabrikk. Kompetanse herifra ble bl.a. brukt for å etablere tekstilfirmaet Devold.

Anvendt økologi Bruke økologisk teori for å optimalisere bruken av biologiske ressurser på en bærekraftig måte Biologiske ressurser: Vilt, fisk, skog, kulturplanter og husdyr Anvendt økologi høres bra ut

Anvendt økologi Økologisk og økonomisk bærekraft? Biologisk mangfold (Bio)økonomi Anvendt økologi høres bra ut

Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON

Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system 6. masseutryddelse (miste > 75% av artene) Siste gang dinosaurene I dag flere arter enn noen gang før, men vi mister dem raskere enn noen gang før BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON

Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON Regulerende tjenester karbonbinding, pollinering, biologisk kontroll etc Forsynende tjenester Biologiske ressurser (produkter fra jordbruk, skogbruk, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester

Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER MENNESKETS VELVÆRE Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter

Det økososiale systemet EU mister 3 % av BNP årlig på grunn av tap av biologisk mangfold - 3 800 milliarder kroner OECD forventer seg en tidobling av økonomien basert på fiber fra skogen innen 2030 Innovasjon av produkter fra arter som ikke er kjente og beskrevet i dag Innovasjon knyttet til økosystemtjenester har et globalt forretningspotensial på rundt 12-36 billioner kroner innen 2050 BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester Økologisk system 12 36 000 000 000 000.-

Det økososiale systemet Samfunnssystem Økologisk system BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER MENNESKETS VELVÆRE Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter

Samfunnssystem Det økososiale systemet DIREKTE DRIVERE Arealbruksendringer Overbeskatter bestander Introduksjon av fremmede arter Spredning av sykdommer Forurensning og klimaendringer Økologisk system INDIREKTE DRIVERE Befolkningsvekst Økonomisk vekst Kulturelle drivere Teknologiske drivere Politikk MENNESKETS VELVÆRE BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter

Samfunnssystem Det økososiale systemet DIREKTE DRIVERE Arealbruksendringer Overbeskatter bestander Introduksjon av fremmede arter Spredning av sykdommer Forurensning og klimaendringer Økologisk system INDIREKTE DRIVERE Befolkningsvekst Økonomisk vekst Kulturelle drivere Teknologiske drivere Politikk MENNESKERS VELVÆRE BIOLOGISK MANGFOLD ØKOSYSTEM- FUNKSJON ØKOSYSTEMTJENESTER Regulerende tjenester Forsynende tjenester Kulturelle tjenester ØKONOMI BASERT PÅ Skogbruk Jordbruk Vilt og fisk Naturturisme / kulturelle aktiviteter

Det økososiale systemet Samfunnsutvikling Økosystemfunksjonen Menneskets velvære Økosystemtjenester Regulerende tjenester karbonbinding, pollinering, biologisk kontroll etc Forsynende tjenester Biologiske ressurser (f.eks. jordbruksprodukter, skog, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon Tradisjonell landbruk i bygdenorge Men om ressursen er fornybar er ikke nødvendigvis produksjonen bærekraftig

Det økososiale systemet ØKOLOGI Økosystemfunksjonen balanse / avveining Optimalisere økologisk og økonomisk bærekraft ØKONOMI Forsynende tjenester Biologiske ressurser f.eks. jordbruksprodukter, skog, vilt, fisk) Kulturelle tjenester Naturbasert turisme Rekreasjon

Economic gain / ecologic pain raten Økonomisk fortjeneste (economic gain) Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon

Economic gain / ecologic pain raten Økonomisk fortjeneste (economic gain) Economic gain / ecologic pain raten Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon EIC Faglig bakgrunn

Economic gain / ecologic pain raten Endret skjøtsel og forvaltning av ressursene Økonomisk fortjeneste (economic gain) Economic gain / ecologic pain raten Tap av økosystemfunksjon (ecologic pain) Intensivert produksjon

Economic gain / ecologic pain raten Optimal sustainable business

Anvendt økologi Optimalisere economic gain / ecologic pain Optimalisere avkastning per arealenhet og ikke per (bio)næring - flerbruk Naturgrunnlaget bestemmende for hvordan man kan optimaliserer flerbruken Optimaliseringen må beregnes i stor skala regioner (områder satt av til økosystemfunksjoner, andre til økonomisk optimalisering?) Klimaverdi og miljøgevinst gir en komparativ fordel Hva er fremtidens behov for råvarer kvalitet og kvantum av fiber, kjøtt, korn, turisme etc.