E-resept. Gevinstrealiseringsplan. November 2012

E-resept Gevinstrealiseringsplan November 2012 Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 Org. Nr. 983 544 622 postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sammendrag... 4 3 Om e-resept... 5 3.1 Om e-resept... 5 3.2 Verdikjeden i e-resept... 5 3.3 Aktører og systemer i e-resept-kjeden... 6 3.4 Status og plan for nasjonal innføring... 7 3.5 Avgrensninger... 8 3.5.1 Sykehus har ikke innført e-resept... 8 3.5.2 Multidose under utvikling... 8 3.5.3 Pleie- og omsorgssektoren... 8 3.5.4 Øvrige forhold... 8 3.6 Tidligere gjennomført arbeid knyttet til gevinstrealisering... 9 4 Identifiserte effekter av e-resept...10 4.1 Ansvar for å ta ut identifiserte gevinster ligger på den enkelte aktør...10 4.2 Videre oppfølging av gevinstrealiseringsarbeidet...10 4.3 Oppsummering av identifiserte effekter...11 4.4 Overordnede effekter...12 4.4.1 Økt pasientsikkerhet...12 4.4.2 Byggekloss for nasjonale e-helse initiativer...13 4.4.3 Kan ikke forfalske resepter...14 4.5 Effekter for pasient...14 4.6 Effekter for rekvirent...15 4.7 Effekter for apotek...16 4.8 Effekter for HELFO...17 5 Risikovurdering knyttet til realisering av gevinster...18 6 Plan og tiltak for å sikre realisering av gevinster...19 Vedlegg A Prosesskart over sentrale prosesser før/etter innføring av e-resept...23 Vedlegg B Risikoanalyse...29 Vedlegg C Oversikt over underlagsdokumentasjon...30 Dokumenthistorikk Versjon Dato Kapittel Endring Utført av 01-019 15.06 22.11. Alle Sluttført etter intern høring i EI Kari Jørgensen 2012 divisjonen. Lars Angell-Jørgensen Godkjent: Versjon: Dato: Godkjent av: 1.0 27.11.2012 Anne-Lise Härter, Avdelingsdirektør, Avdeling e-resept 1.1 05.12.2012 Christine Bergland, Divisjonsdirektør, Divisjon for e-helse og IT Side 2 av 30

1 Innledning E-resept er den første nasjonale løsningen som gir et viktig bidrag til å nå målene om økt pasientsikkerhet gjennom tryggere legemiddelbruk. Løsningen er en elektronisk samhandlingskjede for sikker overføring av reseptinformasjon, og den oppfyller strenge krav til sikkerhet og personvern. E-resept reduserer risikoen for feil i forskrivning og utlevering av legemidler. Feilmedisinering resulterer hvert år i skader og dødsfall. Undersøkelser tyder på at omfanget er svært høyt og det er iverksatt flere nasjonale satsninger for å redusere dette og hvor nasjonal innføring av e-resept bidrar som et sentralt tiltak: St. meld. nr. 18 (2004-2005), Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, gir en samlet gjennomgang av legemiddelområdet. En av hovedmålsettingene i meldingen er at pasienten skal ha sikker tilgang til effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne. Samspill 2.0 peker på nasjonal innføring av e-resept som et satsningsområde. E-resept bidrar overfor Samhandlingsreformen ved å sikre informasjonsutveksling på tvers av aktørene i helsetjenesten. E-resept er sentral for at den Nasjonale pasientsikkerhetskampanjen skal kunne lykkes med innsatsområdet om samstemming av legemiddellister. Denne gevinstrealiseringsplanen gir en oversikt over både forventet gevinstpotensial og negative effekter som kan fremkomme knyttet til innføring av e-resept hos de respektive aktører. Det er valgt å fokusere på effektene for de største aktørene i verdikjeden (pasient, rekvirent, apotek og HELFO). For bandasjistene vil flere av effektene for apotek være direkte overførbare. De forventede effektene er identifisert etter å ha detaljert arbeidsprosessene før og etter innføringen av e-resept. Gevinstrealiseringsplanen viser videre til en rekke tiltak for å sikre realisering av gevinster, samt å redusere negative effekter. Gevinstrealiseringsplanen er første del av et større gevinstrealiseringsarbeid knyttet til e- resept. Det vil i det videre arbeidet bli gjennomført nærmere undersøkelser/analyser av et utvalg av forventede effekter. Målet er å verifisere om de forventede effektene stemmer med de reelle effektene av e-resept. Dette vil basere seg på feltundersøkelser for måling av arbeidsprosesser, gjennomføring av spørreundersøkelser for apotekansatte, rekvirenter og pasienter samt analyser knyttet til datafangst. Konsept for gevinstrealiseringsarbeidet Gevinstrealiseringsplan Effektmålinger Analyser Samfunnsøkonomisk analyse Figur 1.1 Konsept for gevinstrealiseringsarbeidet Med bakgrunn i resultatene fra analysene skal det utarbeides en revidert samfunnsøkonomisk analyse for innføringen av e-resept. Denne vil etter planen ferdigstilles høsten 2013. Side 3 av 30

2 Sammendrag Gevinstrealiseringsplanen bygger på kunnskap om arbeidsprosesser før og etter innføringen av e-resept. Ved hjelp av interne og eksterne fagpersoner, er de viktigste arbeidsprosessene detaljert (vedlegg A) med utgangspunkt i erfaringsgrunnlaget etter innføringen av e-resept. Endringer av arbeidsprosesser etter innføringen av e-resept gir en indikasjon på områder som kan gi effekter. Potensielle effekter for e-resept er gruppert i hovedgrupperinger. Effekter som er overgripende og nasjonale er gruppert sammen, og detaljert grundig, og ellers følger grupperingen hovedaktørene i e-resept sin verdikjede (pasient, rekvirent, apotek og HELFO). Det er identifisert en rekke effekter som er gradert i forhold til viktighet og størrelse. De positive effektene er å forstå som gevinster og de viktigste er: Økt pasientsikkerhet ved sikrere og bedre kvalitet knyttet til legemiddelhåndtering. Dette fremkommer som et resultat av flere gevinster knyttet til aktørene i verdikjeden av e-resept. Bruk av FEST (Forskrivning og ekspedisjonsstøtte) samt at fastlegene får utleveringsmeldinger fra apotek ifm. pasienters uttak av legemidler, er med på å gi et sikrere grunnlag for riktig forskrivning. E-resept som en byggekloss for nasjonale e-helse initiativ som bl.a. Nasjonal kjernejournal E-resepter kan ikke forfalskes. Rekvirenten får en mer komplett oversikt over legemidler i bruk (LIB). Videre åpner e- resept muligheten for effektivisering av arbeidsprosessene for kontortjenesten. Dette da en ikke må møte opp på legekontoret for fornying av resepter. For apotek er effektene knyttet til virksomhetseffekter som et resultat av enklere arbeidsprosesser, bortfall av papirarkivering samt enklere kontroll og oppgjør for e- resepter. HELFO har fått raskere saksbehandling for individuelle søknader, enklere oppgjørsog kontrollprosesser samt mer korrekt utbetaling av refusjon. Pasienten får økt informasjon ved bruk av publikumstjenesten Mine resepter, enklere fornying av resepter da dette ikke krever oppmøte på legekontor samt at e-resept sikrer fritt valg av apotek De viktigste negative effektene er: Pasienter kan miste oversikten over sine resepter. Dette kan skje om de ikke får utlevert oppdatert legemiddelliste fra lege (LIB), samt ikke har tilgang til internetttjenesten Mine resepter Økte innføringskostnader samt vedlikeholdskostnader for aktørene. Ansvaret for å realisere gevinstene og redusere de negative effektene ligger på den enkelte aktør. Gevinstrealiseringsplanen viser til hvilke risikoer som kan medføre at gevinstene ikke kan realiseres. Deretter viser planen til en rekke tiltak som er nødvendige for å sikre gevinstpotensialet. Dette er i hovedsak tiltak knyttet til å sikre en god forvaltning av e-resept, sikre optimal anvendelse og kvalitet i hele e-reseptkjeden, sikre virksomhetseffekter, sikre økt bruk av e-resept samt sikre at pasienten har oversikt over sine aktuelle resepter. Side 4 av 30

3 Om e-resept 3.1 Om e-resept I brev fra Helse- og omsorgsdepartementet 4.2.2005 ble Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) gitt ansvar for gjennomføring og organisering av arbeidet med å utvikle samt innføre en løsning for elektroniske resepter. Bakgrunnen for dette oppdraget var i hovedsak knyttet til trygdeetatens regnskap for 2001, hvor Riksrevisjonen påpekte at en vesentlig del av oppgjørene for refusjon av utgifter etter blåreseptforskriften skjedde uten at det var foretatt kontroll mot grunnlagsdokumentasjonen. Det offentliges utgifter var omfattende og i vekst, og utvikling og bruk av e-resept ble fremlagt som et tiltak for å få oversikt og kontroll på utgiftene. Etter et gjennomført forprosjekt for e-resept i 2004, ble det også vist til flere målsettinger. St. meld. nr. 18 (2004-2005), Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, er sentral, og ble sammen med Samspill 2.0 førende for målsettingen i e-reseptprogrammet om riktig bruk og sikker tilgang til legemidler. E-resept har i tillegg som mål å være en effektiv samhandlingsløsning gjennom: - Bedre, sikrere og raskere overføring av reseptinformasjon mellom aktørene - Et felles informasjonsgrunnlag for forskrivning og utlevering gjennom FEST - Å gi rekvirent bedre kunnskap om utleverte varer - Forenkle og forbedre rutiner for oppgjør med apotekene/ bandasjistene - Bedre praktisering og etterlevelse av regelverket for refusjon (blåresepter) Utviklingen av e-resept ble i perioden frem til 31.12.2010 organisert som et program basert på en samarbeidsavtale med sentrale interessenter/aktører i verdikjeden av e-resept. Styringen av e-reseptprogrammet ble ivaretatt av Helsedirektoratet. De øvrige deltakerne var Statens legemiddelverk, Den norske legeforening, Apotekforeningen, Bandasjistenes næringspolitiske utvalg, NAV (nå HELFO) samt de regionale helseforetakene. Fra 2011 har e-resept vært organisert som et prosjekt i en egen prosjektavdeling i Divisjon for e-helse og IT. Et av hovedmålene i inneværende planperioden er å innføre e-resept i alle kommuner innen utgangen av 1. kvartal 2013. Dette omfatter innføring hos fastleger, avtalespesialister, legevakter, apotek og bandasjister. Helsedirektoratet har etablert overordnet forvaltning av e-reseptkjeden i Divisjon for Spesialisthelsetjeneste, avdeling Medisinsk utstyr og legemidler. I tillegg har Helsedirektoratet ansvar for Reseptformidleren, tjenesten Mine resepter og forskrivningsmodulen. Forskrivningsmodulen tilbys vederlagsfritt til de EPJ leverandører som ikke har e-reseptfunksjonalitet i sine løsninger. 3.2 Verdikjeden i e-resept E-resept er en løsning for håndtering av elektroniske resepter som knytter de ulike aktørene i verdikjeden sammen i et helhetlig forløp, fra forskrivning via utlevering til økonomisk oppgjør. E-reseptkjeden består av mange aktører og systemer som alle må samspille. Figur 1.2.1 viser e-reseptkjeden og samhandlingen mellom de ulike aktører og pasienten som sluttbruker. Side 5 av 30

Figur 1.2.1 Samhandling i e-reseptkjeden 3.3 Aktører og systemer i e-resept-kjeden E-resept er en verdikjede med mange berørte parter. Noen av partene er direkte involvert i verdikjeden andre er mer indirekte involvert. Løsningen består av en rekke løsningskomponenter og flere IT-systemer, spesielt på legesiden hvor det er mange ulike systemer. I figur 1.3.1 er de viktigste aktørene, løsningskomponentene og IT-systemene illustrert. Mine resepter Internett Fastlegeregister LEGEKONTOR Bandasjist EPJ Ardis FarmaPro5 FM Reseptformidler APOTEK Oppgjør og kontroll FarmaPro5 Apoteknett Søknadsmottak FEST Adresseregister Søknadsmottak PKI Helsepersonell register Figur 1.3.1 E-resept - aktører og systemer Side 6 av 30

3.4 Status og plan for nasjonal innføring I perioden mai 2010 til mars 2011 ble en pilot av e-resept gjennomført i Os og Larvik kommune. Piloten gav verdifull informasjon og erfaringsgrunnlag knyttet til funksjonalitet for den enkelte bruker, behov for informasjon og opplæring samt krav til teknisk oppkobling. Videre ga sluttrapporten anbefaling om nasjonal innføring. I rapporten konkluderes følgende: «Basert på sluttbrukernes (pasientene/kundene i apotek) og brukernes (legekontor, apotek, legemiddelverket og HELFO) erfaringer fra piloteringen av e-resept, er oppsummeringen at e-reseptkjeden har fungert godt og kan danne grunnlag for en nasjonal utbredelse» Den nasjonale innføringen av e-resept startet i juni 2011. I løpet av høsten startet innføringen i Hordaland og deler av Vestfold, og fra begynnelsen av 2012 iverksattes en fylkesvis innføring. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med aktørene i e-reseptkjeden. Planen er samkjørt med migreringsplanen for FarmaPro5, for å sikre at alle apotek i et innføringsområde er klare for oppstart til rett tid. Målet er at e-resept skal være i bruk i alle kommuner tidlig i 2013. Dette omfatter innføring hos fastleger, avtalespesialister, legevakter, apotek og bandasjister. Nasjonal innføring 2012 2013 Tidsperiode Status Hordaland og deler av Vestfold Telemark og Rogaland Aust Agder, Vest Agder, Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag og Sør Trøndelag Oslo, Akershus og Møre og Romsdal Buskerud, Østfold, Oppland, Hedmark og Sogn og Fjordane, samt resterende kommuner i Vestfold og Telemark 06.06.11-15.11.11 15.01.12-20.03.12 15.04.12-15.06.12 30.08.12-15.11.12 15.01.13-20.03.13 Sluttført Sluttført Sluttført Sluttført Pågår Figur 1.4.2 Nasjonal innføring Akershus startet 14. november 2012. Per 15. november 2012 er det sendt over 5,2 millioner e-resepter siden pilotstart. Av samtlige fastlegekontor har 89 % teknisk mulighet for å benytte e-resept. Med teknisk mulighet menes et EPJ-system med e-reseptfunksjonalitet samt tilkobling til Norsk Helsenett. Tabell 1.4.1 viser antall apotek, bandasjister og fastlegekontor i Norge med tilhørende dekningsgrad per 15.11.2012. Beskrivelse, per 15.11.2012 Antall totalt Antall som benytter e- resept Dekningsgrad totalt Antall fastlegekontorer (m/teknisk mulighet) 1304 767 59 % Antall apotek 720 570 79 % Antall bandasjister 83 51 61 % Figur 1.4.1 Sentrale nøkkeltall Side 7 av 30

3.5 Avgrensninger I dette kapittelet beskrives kort noen viktige avgrensninger for gevinstbildet og konsekvenser for det videre gevinstarbeidet. 3.5.1 Sykehus har ikke innført e-resept I journalsystemene for sykehus er ikke funksjonalitet for e-resept ferdig utviklet, og det er ikke etablert infrastruktur i sykehusene for autentisering (PKI), slik e-reseptløsningen krever. Helse Vest har startet en e-reseptpilot på Haukeland sykehus, basert på Helsedirektoratets forskrivningsmodul integrert i pasientjournalsystemet (DIPS). Resultatene fra piloten er så langt positive, men det foreligger ikke noen sluttrapport fra piloten per dato. De øvrige RHF forventer innføring av e-resept først fra 2014 og 2015. Forventede effekter ved innføring av e-resept ved sykehus vil derfor ikke inngå i denne gevinstrealiseringsplanen. 3.5.2 Multidose under utvikling Løsning for multidose i e-resept er spesifisert, men ikke ferdig utviklet. Det pågår et samarbeid med aktørene om dette utviklingsarbeidet. Forventet pilotering av løsningen er ved årsskifte 2013/2014. Effekter av multidose vil derfor ikke inngå i denne planen. 3.5.3 Pleie- og omsorgssektoren Høsten 2012 startet et utredningsarbeid for å skissere behov og alternativ for e-resept i pleie og omsorgssektoren (PLO). En spesifisering og utvikling av løsning vil være avhengig av hvilke løsning som besluttes utviklet og kan tidligst startes i Q3 2013. Effekter av dette vil derfor ikke inngå i denne planen. 3.5.4 Øvrige forhold For å kunne ta e-resept i bruk, må rekvirentene ha tekniske forutsetninger for dette. Med tekniske forutsetninger menes at en er tilknyttet Norsk Helsenett og at en har et EPJ-system (elektronisk pasientjournal) med e-resept funksjonalitet Det finnes flere mindre leverandører av EPJ-systemer som ikke har utviklet e-resept funksjonalitet. Disse får tilbud om å bruke Helsedirektoratets forskrivningsmodul for e-resept, noe som vil medføre at gradvis flere rekvirenter kan ta løsningen i bruk. Dette vil gi gevinster i økt omfang (dvs. for flere rekvirenter), men vil ikke endre de grunnleggende forhold som gevinstrealiseringsplanen beskriver for de øvrige aktører. Side 8 av 30

3.6 Tidligere gjennomført arbeid knyttet til gevinstrealisering Det har i perioden 2006 til 2010 vært gjennomført ulike arbeider for å kartlegge potensielle gevinster ved innføring av e-resept. Dette for å belyse helsemessige, virksomhetsrelaterte og samfunnsøkonomiske effekter. Vi vil kort beskrive disse: Samfunnsøkonomisk analyse 2006 Den samfunnsøkonomiske analysen gjennomført i 2006 konkluderte med at e-resept vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men det var knyttet stor usikkerhet til en del av effektene pga. at den endelige løsningens funksjonalitet ikke var kjent, og at de endelige arbeidsprosessene ikke var klare. Hovedarbeid (2006-2008) I 2006 ble det igangsatt et arbeid ledet av NSEP (Nasjonalt senter for elektronisk pasientjournal) og flere underleverandører. Hovedarbeidet dokumenterer et bilde av nåsituasjonen innen temaområdene helse, virksomhet og samfunnsøkonomi. Potensielle effekter av e-resept på disse områdene ble beskrevet og det ble gjort en vurdering av gevinstmuligheter og risikoer for ulike aktører i e-reseptkjeden. Et metodedokument for effektmålinger ble også utarbeidet. Påbyggingsarbeid (2009/2010) Det ble i 2009/2010 gjennomført et påbyggingsarbeid for HELFO og Bandasjist for å kartlegge forventede gevinstområdene for disse aktørene Sammendrag og faglig vurdering (2010) Våren 2010 ble det utarbeidet en ny rapport som sammenfattet innholdet i de tidligere evalueringsarbeidene. Denne rapporten viser til at de viktigste potensielle effekter av e-resept er økt pasientsikkerhet samt bedre arbeidsflyt og organisering hos rekvirenter og utleverer. Rapporten peker videre på enklere og mer korrekte oppgjørs- og kontrollprosesser. Side 9 av 30

4 Identifiserte effekter av e-resept Ordet gevinst gir forventninger om positiv måloppnåelse. Det er likevel ikke slik at gevinster kommer av seg selv, ofte kreves iverksettelse av tiltak for realisering. Gevinstrealisering er sånn sett mye mer enn evaluering i etterkant av et prosjekt. Gevinstrealisering er en ledelsesoppgave og en prosess som løper fra prosjektidé til man har realisert de ønskede gevinstene. Dette dokumentet beskriver hvordan de positive gevinstene kan hentes ut og hvordan de negative effektene kan reduseres. 4.1 Ansvar for å ta ut identifiserte gevinster ligger på den enkelte aktør Innføring av e-resept gir bedret pasientsikkerhet med tilhørende helseeffekter og gir mulighet for rasjonaliseringseffekter knyttet til effektivisering av arbeidsprosesser og andre virksomhetseffekter hos rekvirent, apotek, bandasjist og HELFO. Effekter av IKT må sees i sammenheng med grad av prosessinnovasjon og organisatoriske endringer hos de ulike aktørene i verdikjeden. Ansvaret for å hente ut positive effekter samt begrense risiko for negative, ligger hos ledelsen for de respektive aktører i kjeden. De overordnede tiltakene spesifisert i denne gevinstrealiseringsplanen er førende for valg av tiltak for den enkelte aktør. Når e-reseptprosjektet avsluttes og e-resept er over i ordinær drift og forvaltning, er det viktig at de respektive aktører fortsetter å utvise engasjement, interesse og forventinger til investeringene, ved å realisere det potensialet som er påpekt. Dette visualiseres i figur 2.2.1 Prosjektfasen Identifisere og fremlegge tiltak for gevinstrealisering Drift- og forvaltningsfase Følge opp og realisere gevinster E-reseptprogrammet / E-reseptprosjektet Helsedirektoratet / E-reseptforvaltningen Rekvirent Apotek Bandasjist HELFO Statens legemiddelverk (FEST) Figur 2.2.1: Aktørenes ansvar 4.2 Videre oppfølging av gevinstrealiseringsarbeidet Det foreslås at Helsedirektoratet tar ansvaret for å koordinere det videre gevinstrealiseringsarbeidet med utgangspunkt i denne planen. Aktørene skal jevnlig rapportere på gjennomføring og resultater av de tiltak som iverksettes. Dette bør samles i en helhetlig rapport. Side 10 av 30

4.3 Oppsummering av identifiserte effekter Som beskrevet i kapittel 3.6, er det over flere år lagt ned mye arbeid i å identifisere effektene av e-resept. I dette dokumentet er tidligere arbeid kvalitetssikret og effekter revurdert med de erfaringer man har med e-resept så langt. I tillegg er noen nye effekter identifisert. Effektene er gruppert i hht. aktørbildet beskrevet i kapittel 3.3, og er gjennomgått og kvalitetssikret med en bred gruppe representanter fra aktørene og relevante fagmiljøer. Dette dokumentet beskriver både positive gevinstene skal hentes ut, og hvordan de negative effektene kan reduseres. Effekter av e-resept Overordnede effekter Pasient Rekvirent Utleverer HELFO Økt pasientsikkerhet Byggekloss for nasjonale e-helse initiativer Kan ikke forfalske resepter Innføringsaktiviteter og kostnader Forvaltningsaktiviteter og kostnader Økt teknisk kompleksitet Økt pasientsikkerhet ved tilgang til oppdatert LIB fra rekvirent Enklere fornying av resept ved redusert oppmøte hos lege Kan ikke miste resepter Får bedre kontroll og oversikt ved bruk av publikumstjenester Sikrer fritt valg av apotek reduserer binding til enkeltapotek Mister oversikten Bedre forskrivningsstøtte (FEST) og færre feil i resepter Mere komplett oversikt over legemidler i bruk (LIB) Oversikt over aktive e-resepter og alle utleveringer Effektivisering av kontortjenesten Mulighet for å tilbakekalle resepter Elektronisk søknad til HELFO og SLV Overgang til strukturert legemiddelinformasjon krever rydding Ressursbruk til innføring og opplæring Færre feil Mindre avklaringsbehov til rekvirent o.l. Bedre oversikt over aktive resepter og mulige interaksjoner Redusert manuelt reseptarkiv Enklere og hyppigere oppgjør med HELFO Færre manuelle oppgaver Elektronisk Flere henvendelser fra pasienter som etterspør informasjon Parallelle arbeidsprosesser Økte investeringskostnader og økt ressursbruk Færre manuelle oppgaver og fysiske dokumenter Raskere saksbehandling og individuelle søknader Enklere oppgjørs- og kontrollprosesser Mere korrekt utbetaling av refusjon Bedre datagrunnlag for refusjon Figur 2.3.1: Viktige effekter av e-resept gruppert pr. aktør Den videre beskrivelsen av effektene angir en størrelse og retning på effekten, uten at dette blir kvantifisert. Det samme gjelder for effekter knyttet til kvalitet. Dette vil først fremkomme i den samfunnsøkonomiske analysen som er planlagt ferdigstilt i 2013. Den samfunnsøkonomiske analysen vil være basert på effektmålinger. Graden av effekter er vurdert isolert per område. Side 11 av 30

I den videre beskrivelsen av effekter for de enkelte aktører har vi i tilknytning til hver tabell valgt å gi utdypende informasjon der vi mener det er nødvendig. 4.4 Overordnede effekter De tre viktigste effektene er beskrevet nærmere nedenfor. 4.4.1 Økt pasientsikkerhet Fastlegeforskriftens 25 gir føringer for at fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen til innbyggerne på fastlegelisten ved å oppdatere legemiddellisten til den enkelte pasient. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «i trygge hender» anbefaler at alle fastleger printer ut oppdaterte medisinlister (LIB: legemidler i bruk) til pasientene for å sikre riktig tilgang til oppdatert medisininformasjon ved annen kontakt i helsetjenesten. E- resept bidrar til å sikre kvaliteten i LIB. 4.4.1.1 Økt kvalitet i hele e-reseptkjeden Forskrivende lege vil ved oppslag i Reseptformidleren få oversikt over alle legemidler som er skrevet ut til den enkelte pasient, også av andre leger (krever samtykke fra pasienten). Hvis legen oppdager feil eller ser at medisinering må endres, kan vedkommende trekke tilbake resepter uavhengig av hvem som har forskrevet disse. Utleveringsmeldingene fra Reseptformidleren vil gi forskrivende lege oppdatert legemiddelinformasjon på utleverte reseptvarer. Fastlegene vil i tillegg, med pasientens samtykke, få utleveringsmeldinger ved utlevering av varer på resepter forskrevet av andre leger. Utleveringsmeldingene legges strukturert inn i legens elektroniske pasientjournal og oppdateres i LIB (legemidler i bruk). Det sendes også utleveringsmeldinger ved utlevering etter papirresepter. Gjennom e-resept får legen enklere etablert og ajourført en bedre LIB, som deretter kan formidles videre til pasient og andre med tjenstlig behov. Side 12 av 30

4.4.1.2 Riktigere forskrivning og færre feilutleveringer Bruk av FEST (forskrivning og ekspedisjonsstøtte) er en sentral komponent i forskrivningsprosessen som skal bidra til at resepten blir mer komplett og korrekt. Statens legemiddelverk oppdaterer innholdsdata til FEST to ganger i måneden. FEST inneholder opplysninger om varer som kan forskrives på resept i Norge. Med varer forståes legemidler, næringsmidler eller medisinsk forbruksmateriell. FEST gir omfattende preparatomtale, informasjon om pris, bytte mellom likeverdige produkter, interaksjoner, refusjonskoder og vilkår for refusjon. Alt dette er med på å gi økt kvalitet i forskrivning av e-resept, mottak av e- resepter og i kontroll og utlevering av legemidler. Forutsetningen for optimal effekt av FEST er at EPJ leverandørene til enhver tid har siste versjon av FEST installert (v. 2.4), samt at legekontorene har faste rutiner for lokal oppdatering av innholdsdata. Forskrivning basert på FEST, vil gi bedret kvalitet på forskrivningen ved at resepten blir fullstendig utfylt basert på oppdatert vareinformasjon og oppdatert informasjon om gjeldene regelverk. Dette vil gi mindre rom for misforståelser og redusert risiko for feilutleveringer. 4.4.1.3 Publikumstjenesten Mine resepter Et helsepolitisk mål er å etablere IKT tjenester rettet mot brukere og pasienter. I Samspill 2.0 Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008 2013, pekes det på at pasienten og brukeren skal ha tilgang til relevante informasjonstjenester og interaktive tjenester gjennom hele sitt pasientforløp. Det er forventet at pasienters tilgang til egne helseopplysninger vil styrke pasientrollen samt være med på å gi sterkere eierskap og involvering i egen behandling. Regjeringens Digitaliseringsprogram (På nett med innbyggerne, Regjeringens digitaliseringsprogram, april 2012) uttrykker at digital kommunikasjon skal være den foretrukne måten å kommunisere på mellom det offentlige og innbyggerne. E-reseptløsningen har en publikumstjeneste, Mine resepter, hvor pasienten kan få oversikt over sine egne gyldige resepter. Tjenesten er tilgjengeliggjort for publikum/pasienter via selvbetjeningsløsningen i den offentlige helseportalen www.helsenorge.no 4.4.2 Byggekloss for nasjonale e-helse initiativer Mangelfull samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren er en av de største utfordringene sektoren står overfor. Det er et stort behov for fellestjenester basert på felles standarder som kan inngå som sentrale komponenter for samhandlingen. E-reseptløsningen er utviklet over flere år og fungerer i dag som en samhandlingsløsning mellom aktørene i e-reseptkjeden. Reseptformidleren er en nasjonal elektronisk database for behandling av reseptopplysninger og er den sentrale komponenten i e-reseptløsningen. Reseptformidlerforskriftens 1-2. beskriver formålet: «å sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helsetjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjister, som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon, for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Formidlingen skal ivareta hensynet til pasientens personvern og frie apotek- og bandasjistvalg» Ved at reseptinformasjonen tilgjengelig gjøres mellom aktørene spiller e- resept en viktig rolle som en byggekloss for samhandling. I arbeidet med opprettelsen av nasjonal kjernejournal har det kommet en endring av helseregisterloven Prop. 89 L (2011 2012). Denne åpner for at opplysninger om rekvirerte og utleverte legemidler utleveres fra Reseptformidleren til kjernejournalen og lagres der. Dette er en forutsetning for kjernejournal og e-resept gir også på denne måten et viktig bidrag til bedre samhandling i sektoren. Side 13 av 30

Adresseregisteret er helse og omsorgssektorens verktøy for presis adressering av elektroniske meldinger. Ved registrering i adresseregisteret, blir den enkelte virksomhet og rekvirent knyttet til en unik identifikator som kalles HER-id. HER-id brukes til å identifisere avsendere og mottakere av alle elektroniske meldinger. Alle rekvirenter har ved innføringen av e-resept måttet kvalitetssikre sin HER-id samt sikre at riktig informasjon om den enkelte rekvirent/rekvirentkontor er registrert i adresseregisteret. Den nasjonale innføringen av e- resept har bidratt til økt kvalitet i adresseregisteret og på denne måten bygget opp under felles løsning for samhandling. 4.4.3 Kan ikke forfalske resepter Kravet til at resepten signeres elektronisk med høyeste sikkerhetsnivå (nivå 4) av rekvirent, samt øvrige sikkerhetskrav, bidrar til at forsøk fra brukerne på å lage falske e-resepter i praksis forhindres. Innføringen av e-resept forventes å medføre en nedgang i andelen falske resepter. Det er videre grunn til å tro at utleverere vil bli mer oppmerksomme på forsøk på forfalskning av papirresepter, da det vil være færre papirresepter i omløp. Følgen er at det forventes at færre av disse forsøkene på forfalskning vil lykkes. En nedgang i ekspederinger basert på falske resepter vil medføre redusert legemiddelmisbruk. Apotekene har en egen bransjestandard for håndtering av falske resepter som peker på at alle forfalskningsforsøk skal politianmeldes, registreres i Apotekforeningens reseptfalskdatabase og varsles til nærliggende apotek ved behov. Redusert antall falske resepter vil derfor føre til redusert tidsbruk for både apotek, politi og påtalemyndigheter. 4.5 Effekter for pasient E-resept gir økt pasientsikkerhet og er trygt og enkelt for pasienten. Løsningen oppfyller alle nasjonale krav til sikkerhet og personvern. Samlet sett er det forventet at innføringen av e- resept vil medføre mindre reisetid og gi bedre kvalitet i tjenestetilbudet for pasient i form av bedret pasientsikkerhet. Side 14 av 30

4.6 Effekter for rekvirent Tilgang til FEST og tilhørende funksjoner i EPJ for forskrivningsstøtte er med på å sikre korrekt forskrivning av resepter. Det tilbys data for interaksjonskontroll, doseringsforslag, bruksområde, refusjonsregler og søknadsbehov For rekvirent vil e-resept gi bedre oversikt og kontroll med den enkelte pasients legemiddelbruk. Legen kan, med pasientens samtykke, slå opp i Reseptformidleren og se andre legers forskrivninger og ta disse inn i LIB. Rekvirerende lege vil få informasjon om legemidler er utlevert på apotek. Fastlegene vil med pasientens samtykke, få informasjon om alle utleverte legemidler, rekvirert av andre leger. Enhver lege kan tilbakekalle resepter pasienten ikke lenger skal bruke. Oppdatert legemiddelinformasjon (LIB) gir trygghet og grunnlag for riktigere forskrivning- og legemiddelbruk. Ved siden av enklere søkeprosesser til HELFO 1 og SLV 2 er det forventet at e-resept gir virksomhetseffekter i form av enklere administrasjon ved at håndtering av papir- telefon- og fax- resepter bortfaller. Det blir færre personlige oppmøter knyttet til fornyelse samt enklere faktureringsrutiner som følge av takst 1i. Dette innebærer at at kontortjenesten ved de enkelte legekontorer vil få tidsgevinster i form av forenklede arbeidsprosesser. 1 Individuell søknad om refusjon i hht blåreseptforskriften 2 Unntak fra kravet om markedsføringstillatelse Side 15 av 30

4.7 Effekter for apotek Overgangen til e-resept med strukturert legemiddelinformasjon fra FEST, forventes å redusere antall feil i resepter. Tidligere undersøkelser viser at det oppdages feil ved 2 prosent av alle papirreseptene som leveres til apotek. E-resept gir endringer i de administrative prosessene hos apotek. Reseptekspedering, avvikshåndtering, arkivering, samt kontroll og oppgjør med HELFO er prosessene som påvirkes mest. Mange apotek tilbyr i dag reseptarkivering til sine brukere samt at store mengder av papirresepter oppbevares som følge av krav om innsendelse av bilag til HELFO, for oppgjør. Det er forventet at bortfall av arkivering vil gi virksomhetseffekter i form av tidsbesparelser. Enklere og raskere oppgjør med HELFO vil gi tidsbesparelser og bedre likviditet for apotek Innføring av e-resept forutsetter at apoteket har oppgradert til FarmaPro5. Dette er et systemskifte som medfører endringer i form av nye funksjoner og arbeidsprosesser. Kartleggingen av effekter ved apotek må skille mellom hvilke effekter som er relatert til e- resept og hvilke som er relatert til FarmaPro5. Side 16 av 30

4.8 Effekter for HELFO Det forventes samfunnsøkonomiske gevinster som følge av effektene e-resept har på viktige prosesser hos HELFO. Bruk av forskrivningsstøtte gir korrekt refusjonsgrunnlag i resepten. Elektroniske bilag ved utbetaling oppfyller bilagskravet i henhold til Reglementet for økonomistyring i staten. Utbetaling vil være basert på originalresept og ikke på bakgrunn av apotekets registrering av opplysninger fra resepten. Dette gir HELFO et fullverdig strukturert elektronisk grunnlag for sin kontroll. Oppdatert informasjon fra FEST og automatisert søknadsprosess gir en sikrere og bedre håndtering av søknad om individuell refusjon. I evalueringsarbeidet i 2010, ble det estimert en samlet besparelse på mellom 7 og 14 årsverk hos HELFO. Disse besparelsene knytter seg til automatisert utbetaling til utleverer, bruk av elektronisk reseptinformasjon ved apotekkontroll og blåreseptkontroll, og økt kvalitet på opplysninger i søknader. Side 17 av 30

5 Risikovurdering knyttet til realisering av gevinster Dette kapitlet beskriver identifiserte risikofaktorer for realisering av gevinster. Kapittel 4 beskriver tiltak for å redusere risiko og for å realisere gevinster. 1. Risiko knyttet til forvaltning av e-resept E-resept er en kompleks kjede med systemer og infrastruktur som håndterer flyt av meldinger mellom de ulike aktørene. Risikobilde for forvaltning er knyttet til: - Risiko knyttet til manglende robusthet i sentrale komponenter og sentral infrastruktur. For å få gevinstuttak av e-resept må det være høy oppetid og god ytelse hos Reseptformidleren, EVRYs infrastruktur, Norsk Helsenett og andre sentrale komponenter. - Risiko for feil eller driftsproblemer hos enkeltaktører i e-reseptkjeden. Det er flere aktører med eierskap til enkeltsystemer eller infrastruktur i e-reseptkjeden. Feil i systemene eller nøkkelkomponenter hos den enkelte aktør kan hindre at reseptinformasjon går som forventet. Dette kan påvirke muligheten til å hente ut gevinster - Risiko i forbindelse med manglende koordinering og informasjonsflyt knyttet til feilretting. Feil hos en aktør kan påvirke mulighet til å hente ut gevinst også hos en annen aktør i kjeden. Siden alle aktører i større eller mindre grad er avhengige av hverandre vil manglende koordinering og prioritering av feilretting hos andre aktører kunne påvirke gevinstuttaket. Tiltak nr. 2 2. Risiko knyttet til at rekvirenter ikke tar e-resept i bruk For å få full effekt av e-resept må alle rekvirenter inkludert sykehus innføre og bruke løsningen Den nasjonale innføringen omfatter ikke sykehus og de rekvirenter som per i dag ikke har tekniske forutsetninger for å koble seg på e-reseptløsningen. Tiltak nr. 1 og 3 3. Risiko knyttet til feil bruk av e-resept Da e-resept er en kjede av ulike systemer, løsninger og aktører er riktig bruk avgjørende for at aktørene kan ta ut sine identifiserte gevinster. Dersom f.eks en lege ikke bruker funksjonaliteten i løsningen på en god måte, kan dette medføre avvik og unødvendig tidsbruk hos apotek. Tiltak nr. 5 og 8 4. Risiko knyttet til at aktører ikke tar ut gevinstpotensialet av e-resept E-reseptkjeden omfatter mange autonome aktører og det er opp til hver enkelt aktør å ta ut gevinstpotensialet. Det betyr at hver enkelt aktør må tilpasse sine arbeidsprosesser for å få fullt utbytte av e-resept. Tiltak nr. 7,9,11 og 12 5. Risiko knyttet til at pasienten mister oversikten over forskrevne legemidler Pasienten vil ikke lenger ha papirresepten som referanse til forskrevet legemiddel. Pasienten er avhengig av å få riktig og tilstrekkelig informasjon fra rekvirent og apotek, eller bruke internettjenesten Mine resepter. Tiltak nr. 4,6 og 10 6. Risiko knyttet til funksjonelle mangler i enkeltsystemer som inngår i kjeden. Ikke alle systemer som inngår i e-resept har fullt ut implementert den funksjonalitet det er lagt til rette for. Enkelte aktører får dermed ikke realisert hele gevinstpotensialet. Tiltak nr. 13 LAV RISIKO MIDDELS RISIKO HØY RISIKO Side 18 av 30

6 Plan og tiltak for å sikre realisering av gevinster Nedenfor oppsummeres planen for realisering av de identifiserte gevinstene: Ansvarlig Tiltak Forventet resultat av tiltaket Tidspunkt 1 Helse og omsorgsdepartementet Risiko: 2 Lovpålagt bruk av e-resept Forskriftsfeste at e-resept skal brukes i fastlegepraksis Vil sikre at alle rekvirenter med teknisk forutsetning tar i bruk e-resept. Resultatet blir økt pasientsikkerhet Fra 1.1.2014 2 Helsedirektoratet Sikre robust E-resept forvaltning Dette innebærer ansvar for: Risiko: 1 - Drift av Reseptformidleren (RF) med SLA på 99,99 % - Vedlikehold av Forskrivningsmodulen (FM) - Drift av Mine resepter (MR) med SLA på 99,95 % - Å sørge for en samlet vurdering og prioritering av endringer gjennom rutine for endringshåndtering og faste Endringsrådsmøter - Å sørge for koordinering på tvers av aktørene knyttet til feilretting, test og deploy gjennom faste Driftsmøter (alle aktører) - Test og godkjenningsrutiner inkludert ansvar for godkjenning av nye versjoner og nye systemer. Ytelses og kapasitetstester for sentrale komponenter. - Feilrettings- og varslingsrutiner, koordinert feilanalyse, prioritering og iverksetting av aktuelle tiltak inkl. varsling ved sentrale feilsituasjoner - Ad-hoc samarbeidsmøter ved behov (alle aktører) Tiltaket skal - gi sikker og stabil drift for sentrale komponenter - sikre god informasjonsflyt og forankring på tvers av aktørene i e- reseptkjeden ved alle endringer og feilsituasjoner - sikre at systemer som kobles opp mot Reseptformidleren tilfredsstiller e-resepts krav - sikre at den samlede løsningen fungerer godt selv om rammebetingelser og krav endres Fra oppstart av pilot av e-resept og så lenge e- reseptløsningen er i drift 3 Helsedirektoratet Risiko: Redusere mengden papirresepter økt bruk av e-resept Sikre videre utbredelse etter at e-reseptprosjektet avsluttes. Forvaltningen (SPML) i Helsedirektoratet tar over ansvaret med å bistå flere EPJ 2 leverandører med å koble seg på e-resept, slik at flere rekvirenter kan bruke løsningen. Videre skal direktoratet understøtte sykehusene i deres arbeid med å innføre e-resept Alle EPJ har e-resept funksjonalitet. Alle rekvirenter bruker e-resept som standard og papirresept kun ved unntak. Pasientene drar nytte av økt kvalitet ved e- resept og resultatet blir økt pasientsikkerhet. Løpende etter 1Q 2013 Side 19 av 30

4 Helsedirektoratet Økt bruk av tjenesten Mine resepter Risiko: 5 Fra november 2012 ble BankID godkjent som leverandør til ID-porten. Dette gjør tjenesten lettere tilgjengelig for flere, da BankID har 2,8 mill. brukere. Det må sikres god informasjon både om tjenesten og lettere tilgang gjennom pålogging med BankID for å oppnå økt bruk av internettjenesten Mine resepter. 5 Rekvirent Gjennom opplæring sikre god kvalitet ved riktig bruk Aktørene har selv ansvar for egen opplæring for å sikre riktig bruk av e- Risiko: 3 resept og FEST(forskrivning og ekspedisjonsstøtte) gjennom: - Generell opplæring fra Helsedirektoratet og bruk av opplæringsmateriellet som er tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no (videoer, e-læring, råd om rutiner og generell informasjon) - Informasjon og opplæring fra EPJ leverandører i bruk av ny funksjonalitet og rutiner for e-resept. - Riktig bruk av e-resept bør bli tema på ulike fagsamlinger for leger. Dette vil sikre tilgjengelig reseptinformasjon til flere pasienter. Riktig bruk vil gi bedre kvalitet i forskrivningen, noe som sikrer riktig medikament og riktig dose til pasienten. Dvs. økt pasientsikkerhet. Økningen i kvalitet på selve forskrivningen vil også gi positive effekter videre i verdikjeden for e-resept. Dvs. mindre feil og avvik i kontroller hos apotek og dermed færre forespørsler på telefon tilbake til rekvirent. 2013 Løpende etter innføring av e-resept 6 Rekvirent Etablere en fast rutine for utskrift av LIB til pasient. Jfr. Fastlegeforskriftens 25 - Fastlegen skal koordinere Risiko: 5 legemiddelbehandlingen til innbyggerne på listen. Når fastlegen endrer eller får informasjon om at legemiddelbehandlingen er endret, skal legemiddellisten oppdateres. Listeinnbyggeren skal få oppdatert legemiddelliste etter hver konsultasjon hos fastlegen hvis legemiddelbruken er endret. Dette samstemmer også med tiltak skissert i den Nasjonal sikkerhetskampanjen «i trygge hender»: - Fastlegen gir alle pasienter oppdatert medisinlister/lib. - LIB danner utgangspunktet for «faste medisiner» i sykehusjournalen - Endringer i legemiddellisten ved sykehuset skal begrunnes og journalføres - Utskrivende sykehuslege tar utgangspunkt i LIB ved innkomst, og samstemmer mot faste medisiner ved utreise Pasienten får oversikt over egne legemidler i bruk. Pasienten kan gi andre forskrivere som ikke har tilgang til Reseptformidleren en liste over legemidler i bruk. Dette vil gi økt pasientsikkerhet da tilgang til oppdatert legemiddelinformasjon vil redusere feil i nye forskrivninger. Løpende etter innføring av e-resept Side 20 av 30

7 Rekvirent Optimalisering av arbeidsprosesser for kontoransatte Gjennomgå og optimalisere rutinene etter innføring av e-resept. Dette Risiko: 4 pga. at arbeidsprosesser frafaller ved innføringen av e-resept (print/fax/telefonresepter, færre personlige oppmøter for reseptfornyelse og endrede faktureringsrutiner ved fornyelse). Innføring av e-resept gir positive virksomhetseffekter i form av tidsgevinster for kontoransatte ved legekontorene. Målet er at nye arbeidsprosesser tilrettelegges for at tidsgevinsten realiseres. Bedre arbeidsprosesser hos rekvirent forventes å gi positive effekter videre i verdikjeden for e- resept. Dvs. færre feil og avvik som må håndteres hos apotek og dermed færre forespørsler på telefon tilbake til rekvirent Ved innføring av e-resept 8 Apotek Gjennom opplæring sikre god kvalitet ved riktig bruk Aktørene har selv ansvar for egen opplæring for å sikre riktig bruk av e- Risiko: 3 resept og FEST gjennom: - Generell opplæring fra Helsedirektoratet og bruk av opplæringsmateriellet som er tilgjengelig på www.helsedirektoratet.no - Bruk av tilrettelagt opplæringsmateriell fra Apotekforeningen/kjeder - Intern gjennomgang av rutiner, og opplæring ved det enkelte apotek. - Jevnlig revisjon på riktig bruk (kontroll av et utvalg apotek) Riktig bruk vil sikre kvaliteten for e-resept i apotek dvs. å ha kontroll på prosessene knyttet til mottak, farmasøytkontroll, utlevering og oppgjør med tilhørende kontroll Riktig bruk sikrer at resepten ikke bindes til enkeltapotek og gir dermed pasienten fritt apotekvalg. Ved innføring av e-resept 9 Apotek Optimalisering av arbeidsprosesser Gjennomgang av arbeidsprosesser for å optimalisere disse i forbindelse Risiko: 4 med innføring av e-resept (utlevering, arkivering, oppgjør og kontroll) Innføring av e-resept gir mulige positive virksomhetseffekter i form av tidsgevinster ved noen av arbeidsprosessene ved apotek. Dette da noen arbeidsprosesser frafaller (arkivering) samt at andre prosesser går raskere/enklere (oppgjør og kontroll). Muliggjør tidsgevinster gjennom optimaliserte arbeidsprosesser Ved innføring av e-resept Side 21 av 30

10 Apotek Reseptinformasjon Risiko: 5 Samtidig som det gis muntlig informasjon til pasienten om det utleverte legemidlet får pasienten et tilbud om å få skrevet ut en oppdatert reseptliste. Dette vil sikre at pasienten til enhver tid har oppdatert status på sine resepter Ved innføring av e-resept 11 HELFO Automatisering av hele oppgjørsprosessen Risiko: 4 HELFO har ikke automatisert den videre oppgjørsprosessen etter elektronisk mottak av billag m. m Muliggjør ytterligere effektiviseringsgevinster ut over de 7-14 stillingene de så langt har hentet ut med bakgrunn i e-resept. 2013-12 SLV (Statens legemiddelverk) Risiko: 4 Forvalte og videreutvikle FEST Dette innebærer: - Sikre en robust forvaltningsorganisasjon som kan håndtere drift og videreutvikling, inkl. kvalitetssikre og profesjonalisere prosesser og data som følge av beslutninger fattet i endringsrådet - Videreutvikle løsningen (utvide datagrunnlaget) FEST skal til enhver tid forsyne alle deler av reseptkjeden med kvalitetssikret og oppdatert legemiddelinformasjon i tråd med den funksjonaliteten e-reseptkjeden til enhver tid har Løpende 13 Alle systemeiere Risiko: 6 Sikre en struktur for videreutvikling og endring av respektive system Den enkelte systemeier må sikre at eget system kan videreutvikles og endres i tråd med det som besluttes i endringsrådet basert på prioriteringer i NUIT (Nasjonalt utvalg for koordinering og prioritering av IT-tiltak i helse- og omsorgssektoren) Sikre alle brukere mulighet for optimalt gevinstuttak Løpende Side 22 av 30

Vedlegg A Prosesskart over sentrale prosesser før/etter innføring av e-resept Side 23 av 30

Side 24 av 30

Side 25 av 30

Side 26 av 30

Side 27 av 30

Side 28 av 30

Vedlegg B Risikoanalyse Risikoelementer (detaljert i kapittel 3, samt at tiltakene er beskrevet i kapittel 4): 1. Risiko knyttet til forvaltning av e-resept 2. Risiko knyttet til at rekvirenter ikke tar e-resept i bruk 3. Risiko knyttet til feil bruk av e-resept 4. Risiko knyttet til at aktørene ikke tar ut gevinstpotensialet av e-resept 5. Risiko knyttet til at pasienten mister oversikten over forskrevne legemidler 6. Risiko knyttet til funksjonelle mangler i enkeltsystemer som inngår i kjeden 3 4 2 6 5 1 Side 29 av 30

Vedlegg C Oversikt over underlagsdokumentasjon Nr. Beskrivelse Dokumentnavn 1 Programdirektiv for eresept i Norge (2006) Programdirektiv for eresept i Norge 2 3 4 5 6 Prosjektbeskrivelse Videreføring av e-resept (2011 2013) eresept nytteverdi og effekter av elektroniske resepter - Etablering av referansepunkter og vurdering av potensielle effekter og samfunnsøkonomisk betydning (2008) eresept plan for nytterealisering. Potensielle effekter, risiko og tiltak (2008) Forventede effekter for helserefusjonsområdet ved innføring av ereseptløsningen i HELFO (2009) eresept effekter av elektroniske resepter og gevinstrealisering. Metodebeskrivelse (2007) Prosjektbeskrivelse versjon 1.0 (2011) Delleveranse 2 og 3 - siste versjon - oktober 2008.pdf og Delleveranse 2 og 3 v101.doc Delleveranse 4 Nytterealiseringsplan erespt v6.pdf Effektrealisering_eResept_v1 0.doc - HELFO Endelig.doc Delleveranse 1 Metodedokument - Endelig versjon 081207.doc 7 Samfunnsøkonomisk analyse av e-resept (2006) 2006-04-21 eresept Samfunnsøkonomisk analyse.pdf 8 9 e-resept. Sammendrag og vurdering av evalueringsarbeid (2010) Forstudie fra FEST til BEST. Vurdering av effekter av FEST - Statens Legemiddelverk. (2010) Endelig rapport - sammendrag og vurdering av evalueringsarbeid eresept.doc Forstudie fra FEST til BEST 0 9.pptx 10 Rapport evaluering av e-resept i pilot (2011) Rapport - evaluering av e-resept i pilot 11 10 11 12 Kvalitetssikringsrapport utarbeidet av Helsedirektoratet (2010) Sluttrapport - Påbyggingsarbeider til tidligere evaluering av eresept prosjekt bandasjist (2010) Helsedirektoratet eresept Forvaltningsstrategi 2011-2013 Veileder Gevinstrealisering En innføring i planlegging og oppfølging av gevinster Effektrealisering av eresept innen helserefusjonsområdet Dagens situasjon, forventede effekter og forslag til tiltak. Påbygningsarbeid knyttet til delleveranse 2 og 3 (2008) eresept Forvaltningsstrategi v1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Veileder i gevinstrealisering Side 30 av 30