Samhandlingsreformen og IKT

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samhandlingsreformen og IKT"

Elise Holmen
8 år siden
Visninger:

1 Samhandlingsreformen og IKT Kristian Skauli, DND frokostmøte Innhold 1. Om samhandlingsreformen 2. Utfordringer 3. IT-tiltak kort og lang sikt Samhandlingsreformen og IKT 2

2 Hva er retningen i samhandlingsreformen? 1. Sterkere forebygging og folkehelsearbeid 2. Flytte oppgaver til primærhelsetjenesten 3. Mer effektiv ressursutnyttelse Samhandlingsreformen og IKT 3 1. Forebygging; hva er de foreslåtte reformelementene Frisklivsentraler tilbud til alle Kommunal medfinansiering av sykehusopphold Statlige stimuleringsmidler Ny folkehelselov Samhandlingsreformen og IKT 4

3 2. Vekst i kommunehelsetjenesten; hva er reformforslagene? 1. Kommunene utvider tjenestetilbudet og tilbyr opphold i LMS Lokal Medisinske Sentre før, i stedet for, eller etter sykehusopphold 2. Mer helhetlige og koordinerte helsetjenester ved hjelp av definerte pasientforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak 3. Overføring av ressurser til kommunene og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 4. Fastlegene kan legge inn pasienter i sykehjem 5. Ny Lov om helse og omsorgstjenester i kommunen Samhandlingsreformen og IKT 5 3. Mer effektiv ressursutnyttelse Samhandlingsavtaler Kommunal medfinansiering Utskrivningsklare pasienter Lokalmedisinske sentre Samhandlingsreformen og IKT 6

Mer helhetlige og koordinerte helsetjenester ved hjelp av definerte pasientforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak 3.

4 Innhold 1. Om samhandlingsreformen 2. Utfordringer 3. IT-tiltak kort og lang sikt Samhandlingsreformen og IKT 7 Utfordring: For få pasientrettede tjenester, - manglende digitalt tilbud til brukere og pasienter Pasienten og brukeren er ikke utnyttet som ressurs Brukeren både ønsker og trenger tilgang til informasjon og dialog Med fullverdig elektronisk bank, selvangivelsen, togog flybilletter forventing om at også helsetjenesten utvikler digitale tjenester Mer velinformerte Eksempel: pasienter deltar på en Aftenposten 17. sept likeverdig måte i sin egen Internett, behandling foreslår Teknologirådet. Ap og Alle bør få tilgang til sin egen pasientjournal via Høyre støtter forslaget Samhandlingsreformen og IKT 8 bidrar til å øke

Brukeren både ønsker og trenger tilgang til informasjon og dialog Med fullverdig elektronisk bank, selvangivelsen, togog flybilletter forventing om at også helsetjenesten utvikler digitale

5 Utfordring: Dokumentasjon i dagens journal støtter ikke pasientforløp Journal er knyttet til den enkelte virksomheten og ikke ut fra pasientforløpet Manglende modernisering av klinisk informasjon Unødig administrativ tidsbruk fordi data ikke deles og gjenbrukes Dagens EPJ-systemer er i overveiende grad innrettet mot dokumentasjon på lik linje med de tidligere papirjournaler, innholdet er i liten grad strukturert og vanskelig gjenbrukbart Enkelte EPJ-system understøtter enkeltstående arbeidsoppgaver (bestilling av lab prøver, henvisninger osv) men systemene understøtter ikke den kliniske prosessen og arbeidsflyten i virksomheten (beslutnings- og prosesstøtte). Systemene understøtter heller ikke problembaserte eller diagnosebaserte forløp og telemedisinske konsultasjoner på tvers av forvaltningsnivåene Aftenposten tirsdag 25. oktober Ingen deling av journal på tvers, isteden 12 innkomstjournaler og 12 epikriser. Pasienten hadde første kontakt i februar 2011 og døde på høsten. Ble i perioden overflyttet Samhandlingsreformen og IKT 9 mellom 3 sykehus 5 ganger og utskrevet til hjemmet 7 ganger. Innhold 1. Om samhandlingsreformen 2. Utfordringer 3. IT-tiltak kort og lang sikt Samhandlingsreformen og IKT 10

liten grad strukturert og vanskelig gjenbrukbart Enkelte EPJ-system understøtter enkeltstående arbeidsoppgaver (bestilling av lab prøver, henvisninger osv) men systemene understøtter ikke den

6 Stortingsmelding om e-helse Samhandlingsreformen og IKT 11 IKT er nøkkelen til samhandling Samhandlingsreformen og IKT 12

7 Innsatsområder nasjonalt nivå Helsepolitiske mål Nasjonalt meldingsløft E-resept Kjernejournal Helseportal Helseregistre EPJ Velferds- og omsorgsteknologi Standardisering og sertifisering Personvern og Informasjonssikkerhet Samhandlingsarkitektur / Felleskomponenter Sikkert helsenett Samhandlingsreformen og IKT 13 Nasjonalt meldingsløft Hovedmål Elektronisk utveksling av epikriser, henvisninger, prøvesvar og pleie og omsorgsmeldinger Fra EPJ til EPJ uten papir Effektmål Høyere kvalitet i helsetjenesten Mer effektive tjenester Status Utviklet standarder - implementert i EPJ Stor andel meldingsutveksling De fleste benytter fremdeles papir i tillegg Pålitelige adresser for avsender og mottaker mangler Mange legekontorer følger ikke med på om meldingene har kommet frem risiko for at meldinger blir borte RHF ene bruker mange årsverk på å overvåke meldingsutvekslingen Effektene av investeringene er ikke oppnådd store kostnader og få gevinster Samhandlingsreformen og IKT 14

2011 Samhandlingsreformen og IKT 13 Nasjonalt meldingsløft Hovedmål Elektronisk utveksling av epikriser, henvisninger, prøvesvar og pleie og omsorgsmeldinger Fra EPJ til EPJ uten papir Effektmål

8 Tiltak i meldingsløftet Statsbudsjettet 2012 Videre satsning på elektronisk meldingsutveksling, kommuner i fokus Adresseregisteret sentralt Norsk helsenett får et oppfølgingsansvar Styrings- og forvaltningsmodell etableres Ledere må ta ansvar ikke delegere ansvaret til prosjekter og kompetansemiljøer RHF ene tar ansvar for samhandlingskjeden med legekontorer Helsedirektoratet bør eie sentrale komponenter som adresseregister og helseenhetsregister NHN bør forvalte og drifte registre og eventuelt andre komponenter samt infrastruktur Legekontorer og andre mindre aktører kan ikke for fremtiden velge driftsløsninger selv Det må fastsettes minstekrav f eks Normen. Kravene må implementeres. Det må etableres forvaltningsmodeller for teknisk og manuell overvåkning Samhandlingsreformen og IKT 15 E-resept for tryggere og enklere medisinering 1. Legen forskriver en resept til pasienten. Systemet gir støtte for riktig forskrivning. Resepten sendes til Reseptformidleren 4. Pasienter eller deres omsorgspersoner kan se oversikt over reseptene på Mine Resepter. Dette gir bedre oversikt 3. Når pasienten kommer til utleverer hentes informasjonen frem. Rett medisin/vare utleveres. Forfalskning av resepter er ikke mulig 2. Informasjonen om resepten lagres sentralt. Med pasientens samtykke får legen informasjon om utleveringer og om resepter pasienten har fra andre rekvirenter. Dette bedrer legens oversikt, og reduserer risiko for feilmedisinering 5. Ved elektronisk samhandling sikres kvaliteten gjennom hele kjeden. Felles datagrunnlag (FEST). Mindre registrering og Samhandlingsreformen og IKT bedre kontroll både på reseptinnhold og på oppgjør. 16 Elektronisk innsending av søknader til SLV og Helfo.

sentrale komponenter som adresseregister og helseenhetsregister NHN bør forvalte og drifte registre og eventuelt andre komponenter samt infrastruktur Legekontorer og andre mindre aktører kan ikke for

9 E-resept nasjonal innføring Nasjonal innføring høsten HORDALAND: Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad og Bømlo 2 HORDALAND: Askøy, Fjell, Sund og Øygarden 3 HORDALAND: Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam og Fusa 4 HORDALAND: Modalen, Meland, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje og Masfjorden 5 HORDALAND: Bergen, Samnanger, Austevoll, Vaksdal og Osterøy 6 VESTFOLD: Tønsberg, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Sandefjord, Re og Horten Oppstart Samhandlingsreformen og IKT 17 Innspill fra referansegrupper om utviklingsretning for helsenorge.no Målgruppen er borgere, pasienter og pårørende gjenbruksverdi for helsepersonell Tydelig og god veileder inn til helsetjenestene Tjenesteportal Ta styringen på pasientorientert informasjon Brukerorientering, brukerorientering, brukerorientering! Samhandlingsreformen og IKT 18

Tønsberg, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Sandefjord, Re og Horten Oppstart 06.06.2011 30.08.2011 06.09.2011 13.09.2011 18.10.2011 16.11.2011 29.11.2011 Samhandlingsreformen og IKT 17 Innspill fra referansegrupper om utviklingsretning for helsenorge.

10 Behovet for en kjernejournal Mangelfull informasjonsutveksling mellom helsetilbyderne 2/3 av innleggelsene i sykehus er uplanlagte. Meldingsutveksling egner seg ikke til informasjonsdeling i disse tilfellene. Endringer som skjer mellom henvisning og behandling er ikke tilgjengelig Spesielt utfordrende å vite hva pasienten bruker av legemidler Store avvik mellom medikasjonslistene hos fastlege, sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Betydelige ressurser brukes på å oppdatere lokale medikasjonslister manuelt 10-30% av sykehusinnleggelser kan knyttes til legemiddelrelaterte problemer. Dansk undersøkelse : Uheldig legemiddelbehandling fører til at 7 dansker dør hver dag En kjernejournal vil bedre (men ikke løse) situasjonen Samhandlingsreformen og IKT 19 Standardisering og sertifisering KITH i løpet av 2011 [ ] i sin helhet innlemmes i Helsedirektoratet for å styrke den nasjonale styringen på feltet Samhandlingsreformen og IKT 20

Endringer som skjer mellom henvisning og behandling er ikke tilgjengelig Spesielt utfordrende å vite hva pasienten bruker av legemidler Store avvik mellom medikasjonslistene hos fastlege, sykehus,

11 Velferds- og omsorgsteknologi Samhandlingsreformen og IKT 21 En nasjonal IT-løsning kan tilby felles tjenester som løser sektorens IT-utfordringer og danner grunnlaget for utbedringer av eksisterende IT-løsninger Samhandlingsplattform Distribuerte lokale løsninger Delsentralisert løsning Sentralisert løsning Samhandlingsreformen og IKT 22

løser sektorens IT-utfordringer og danner grunnlaget for utbedringer av eksisterende

12 Takk for oppmerksomheten Samhandlingsreformen og IKT 23

Like dokumenter

Status e-resept og videre arbeid. HelsIT 29.september 2011 Anne-Lise Härter, Avdelingsdirektør e-resept

Status e-resept og videre arbeid HelsIT 29.september 2011 Anne-Lise Härter, Avdelingsdirektør e-resept Bakgrunn for e-resept Effektiv samhandlingsløsning med formål om: Bedre, sikrere og raskere overføring